Gå til innhold
Hundesonen.no

Erfarne hundetrenere med passeringsproblemer


Stjerneskinn
 Share

Recommended Posts

En ting jeg har tenkt over er at jeg synes det virker som om veldig mange eiere som er over snittet interessert i å trene hund ender opp med hunder som har problemer i forbipasseringer (ift andre hunder eller andre ting). Det er jo en utfordring mange har, så gjelder selvsagt ikke kun de veldig treningsfokuserte, men etter mitt inntrykk virker det spesielt utbredt blant der av en eller annen grunn. Kjenner noen seg litt igjen i dette?

Det er liksom alle slags raser/blandinger, vet ikke om min erfaring og det jeg ser er helt tilfeldig eller ikke altså, men tenkt over det mange ganger og synes det liksom er litt rart at så mange som egentlig er svært flinke til å trene hund ender opp med store utfordringer på det punktet, samtidig som så mange med samme raser som ikke er treningsfokuserte ikke sliter med den utfordringen.

(Igjen snakker jeg bare om mitt inntrykk, og enkelte raser har jeg også aldri møtt som ikke har dette problemet uavhengig av eiere.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 timer siden, Stjerneskinn skrev:

En ting jeg har tenkt over er at jeg synes det virker som om veldig mange eiere som er over snittet interessert i å trene hund ender opp med hunder som har problemer i forbipasseringer (ift andre hunder eller andre ting). Det er jo en utfordring mange har, så gjelder selvsagt ikke kun de veldig treningsfokuserte, men etter mitt inntrykk virker det spesielt utbredt blant der av en eller annen grunn. Kjenner noen seg litt igjen i dette?

Det er liksom alle slags raser/blandinger, vet ikke om min erfaring og det jeg ser er helt tilfeldig eller ikke altså, men tenkt over det mange ganger og synes det liksom er litt rart at så mange som egentlig er svært flinke til å trene hund ender opp med store utfordringer på det punktet, samtidig som så mange med samme raser som ikke er treningsfokuserte ikke sliter med den utfordringen.

(Igjen snakker jeg bare om mitt inntrykk, og enkelte raser har jeg også aldri møtt som ikke har dette problemet uavhengig av eiere.)

Hehe, jeg vet ikke om du har rett eller ikke. Husker bare at da jeg ble aktiv med min første hund, så la jeg merke til at lydighetshunder som gikk så perfekt FVF dro eieren hit og dit når de gikk tur i bånd ? Nå tror jeg det er fordi man mener at på tur kan hundene få være litt «umulige» siden de må være så veldig lydige når de trener/konkurrerer.

Når jeg leste det du skrev, lurte jeg på om at de som er veldig interessert i å trene hund velger å kjøpe hunder som har mer intensitet, (=mer stress?). Men når andre (uerfarent hundefolk) velger å kjøpe en søt blandingshund av rottweiler/groendal eller BC/ flatcoated retriever, så skulle man tro at de ville få problemer. Men nei da. Hundene tasler i bånd på turer i nabolaget og det fungerer bra det.

På en annen side så vet jeg at det er folk her jeg bor som kun går tur om natta med hunden sin. Fordi bikkja er så klin kokos, og om natten er det færre hunder å treffe. Og dette er ikke «hundetreningsfolket».
Jeg er ikke sikker på om jeg er enig med dine observasjoner ? Men jeg kommer nok til å følge mer med nå ?

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes ikke det virker mer eller mindre utbredt blant noen grupper egentlig. Jeg tenker det har mer med individ og type hund å gjøre. Og der har kanskje erfarne hundetrenere litt mer krevende hunder?

(håper det er greit at jeg skilte ut i egen tråd, tenker det er et eget diskusjonstema)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min erfaring fra turen i dag er at det var små hunder i fleksi-line som bråkte mest under passering ? Jeg tror ikke folk som er over gjennomsnitt interessert i hundetrening bruker fleksiline på hundene sine,.... eller tar jeg feil?

Min hund bråker også da med passeringer (selv om han blir flinkere og flinkere) Og jeg er over gjennomsnitt interessert i trening av hund, så... ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Rufs said:

Min erfaring fra turen i dag er at det var små hunder i fleksi-line som bråkte mest under passering ? Jeg tror ikke folk som er over gjennomsnitt interessert i hundetrening bruker fleksiline på hundene sine,.... eller tar jeg feil?

Tja, jeg vet ikke om jeg kan skryte på meg over gjennomsnittet interesse i hundetrening (hva er kriteriene for det?), men jeg bruker utelukkende fleksi. Ikke bråker min hund i passeringer heller (eller i andre situasjoner for den saks skyld :P). Og min erfaring er vel det motsatte av det som diskuteres over her - i periode der vi trente mye fotgåing ble det absolutt ikke mer trekking i båndet på tur, tvert imot gikk hun irriterende mye fot da også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes bare det er interessant og samtidig litt triste observasjoner når folk jeg kjenner/kjenner til har lagt ned mye trening på «alt» fra starten av og som altså får store utfordringer på akkurat det punktet der. Har tenkt at det er mulig at det kan bli «for mye av det gode», at dersom man legger mye fokus på å trene på det før det er noe problem, at det faktisk kan ha motsatt effekt for noen hunder? 

(Jeg mener ikke å legge all skyld på eierene her, for hunder får utfordringer uansett, og det er jo litt av poenget at eierene i de tilfellene jeg snakker om egentlig nettopp er flinke på å være opptatt av å trene sin hund.)

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Stjerneskinn skrev:

Synes bare det er interessant og samtidig litt triste observasjoner når folk jeg kjenner/kjenner til har lagt ned mye trening på «alt» fra starten av og som altså får store utfordringer på akkurat det punktet der. Har tenkt at det er mulig at det kan bli «for mye av det gode», at dersom man legger mye fokus på å trene på det før det er noe problem, at det faktisk kan ha motsatt effekt for noen hunder? 

Jeg har faktisk også tenkt mer og mer på dette. Hvor dyktige hundefolk skal trene på absolutt alt, og gjør ett nummer av alt. Maren Teien på «valpeskolen» gjorde jo valpeierene oppmerksom på at man ikke trengte å gjøre ett nummer av alt. Det gikk igjen flere ganger. Og det var ett veldig godt råd syns jeg.

Når man etter å ha trent iherdig i 5 år på å få hunden i bilen (for det liker ikke hunden), mens hundepasser aldri har problemer med det. Hundepasser bare tar hunden i bilen, lukker buret, ferdig!

I dag skal man trene på passeringer av hunder, på å gå fint forbi folk, ikke jage katter/fugler i åresvis. Mens de som ikke vet at hunden «skal» trenes på dette, bare tar hunden sin forbi andre hunder, katter, folk. Og det blir ingen problem, kanskje fordi eierene ikke gjør ett nummer av dette.

Jeg ser også at «første-hund» er mer velfungerende enn hunder som kommer etterhvert. Når man faktisk blir flinkere med hund og trening. Og det til tross at hundene som kommer etter «første-hunden» har fått mer korrekt oppdragelse i følge dagens norm.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er nok litt mer nyansert enn som så. Jeg opplever at mange erfarne hundetrenere har havnet der nettopp fordi de startet med å gå kurs pga. problemhund. Meg selv inkludert. Og så tenker jeg det er mye man ikke ser. Man legger kanskje merke til den enkle hunden som alltid går løs i nærheten av eier - og noen hunder, og eiere, får det bare til å funke. Men veldig mange gjør det ikke. Og kanskje går de ikke tur når du ser dem, nettopp på grunn av det. Jeg kan også love deg at om du kontakter eierene til de fire andre hundene i samme kull, så er ikke alle slik, og minst en av dem kan ikke gå løs overhodet.

Men nå er det jo slik at mange førstegangseiere faktisk gjør litt forarbeid, og er både flinke og heldige med oppdretter og hund. Det er ikke slik at man er dømt til å mislykkes med sin første hund. MEN om man insisterer på en rase som er mer krevende enn gjennomsnittet, eller ikke er klar over hvilke egenskaper hunden har, er det lett å trå feil. Hvis matchen er der mellom hund og eier trenger det ikke å bli noe problem, eller noe eier ser på som et problem.

Mer erfarne hundeeiere gjør kanskje enda mer forarbeide, men vil også gjerne ha mer av hunden, og velger kanskje ikke de enkleste. Skal du drive med hundesport må du ha en hund med litt tak i. Noen er kanskje litt for ambisiøse, noen hunder har drivet i "feil retning". Og noen gidder ikke å jobbe med hverdagslydigheten, for dem er hundesportstreningen viktigst. Selv om de nok er et fåtall.

Og så har jeg selv konkludert med at det er individforskjeller både på hund og eier. Hundetekke er faktisk en greie, og noen folk vil få til en hvilken som helst hund (hva enn man velger å legge i "få til"), mens andre vil slite uansett. På samme måte som noen hunder bare er enkle, mens andre vil være utfordrende uansett hvor mye erfaring og kunnskap du har.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 hour ago, simira said:

Hundetekke er faktisk en greie, og noen folk vil få til en hvilken som helst hund (hva enn man velger å legge i "få til"), mens andre vil slite uansett. På samme måte som noen hunder bare er enkle, mens andre vil være utfordrende uansett hvor mye erfaring og kunnskap du har.

Helt klart, men mitt poeng er altså at jeg kjenner til en del som nettopp har dette såkalt hundetekke og noen som også har som yrke å jobbe med trening av hund, men som altså selv sliter med akkurat dette. Men jeg snakker som nevnt bare om mine erfaringer og observasjoner og sitter ikke på noen fasit her, et utbredt problem er det nok okke som. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lurer på om det kan ha noe å gjøre med skillet mellom hverdagslydighet og konkuranserettet trening? De som driver med sistnevnte, og som kanskje er de som oppfattes som "erfarne hundetrenere", er veldig fokusert på de momenter og øvelser de skal lære inn, og bruker antageligvis mer tid på det enn hverdagslydighet. Mens for Ola Norman og Passopp er det revnende likegyldig om hunden kan neseprøve, søke etter savnede i en snøstorm eller dekk under marsj, de er for det meste ute å rusler, og dermed blir passering/gå fint i bånd en viktig ferdighet. 

 

Endret av MarieR
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror også dt er mer ting som ligger bak. Du ser ikke de verste hundene på søndagstur der det er masse folk og hunder, de går rett og slett andre tider/plasser. 

Jeg tipper også at mange som liker å trene hund trener med belønningsbaserte metoder, da pleier man ikke å straffe vekk symptomer med utagering. Mens Herr Olsen som går med schæferen sin forbi alt og alle, rykker ganske hardt i kjettingstrupen om Kaiser ikke går som han vil(vi har en slik en her). 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

I mitt tilfelle er det omvendt ? min første hund som jeg fikk for 15 år siden hadde jeg store utfallsproblemer med, som vi jobbet konstant med. Jeg har etter det blitt mer og mer interessert i både lydighet, hvordan gjøre hverdagslydigheten best og enklest mulig, og skal nå begynne med IGP. Har ikke hatt noe utfallsproblemer med noen av de andre hundene jeg har hatt etter hun første. Men i mitt tilfelle er det mye at jeg vet hva jeg gjorde feil første gangen, og at jeg for all del vil unngå samme problemet en gang til. Så jeg jobber hele tiden bevisst for å forebygge fra de er små valper. 

Men jeg kan ikke si at jeg har samme erfaringa, at de som konkurrerer eller driver aktivt med hundetrening har mer problemer med utfall.  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...