Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

En ting jeg har tenkt over er at jeg synes det virker som om veldig mange eiere som er over snittet interessert i å trene hund ender opp med hunder som har problemer i forbipasseringer (ift andre hunder eller andre ting). Det er jo en utfordring mange har, så gjelder selvsagt ikke kun de veldig treningsfokuserte, men etter mitt inntrykk virker det spesielt utbredt blant der av en eller annen grunn. Kjenner noen seg litt igjen i dette?

Det er liksom alle slags raser/blandinger, vet ikke om min erfaring og det jeg ser er helt tilfeldig eller ikke altså, men tenkt over det mange ganger og synes det liksom er litt rart at så mange som egentlig er svært flinke til å trene hund ender opp med store utfordringer på det punktet, samtidig som så mange med samme raser som ikke er treningsfokuserte ikke sliter med den utfordringen.

(Igjen snakker jeg bare om mitt inntrykk, og enkelte raser har jeg også aldri møtt som ikke har dette problemet uavhengig av eiere.)

Skrevet
11 timer siden, Stjerneskinn skrev:

En ting jeg har tenkt over er at jeg synes det virker som om veldig mange eiere som er over snittet interessert i å trene hund ender opp med hunder som har problemer i forbipasseringer (ift andre hunder eller andre ting). Det er jo en utfordring mange har, så gjelder selvsagt ikke kun de veldig treningsfokuserte, men etter mitt inntrykk virker det spesielt utbredt blant der av en eller annen grunn. Kjenner noen seg litt igjen i dette?

Det er liksom alle slags raser/blandinger, vet ikke om min erfaring og det jeg ser er helt tilfeldig eller ikke altså, men tenkt over det mange ganger og synes det liksom er litt rart at så mange som egentlig er svært flinke til å trene hund ender opp med store utfordringer på det punktet, samtidig som så mange med samme raser som ikke er treningsfokuserte ikke sliter med den utfordringen.

(Igjen snakker jeg bare om mitt inntrykk, og enkelte raser har jeg også aldri møtt som ikke har dette problemet uavhengig av eiere.)

Hehe, jeg vet ikke om du har rett eller ikke. Husker bare at da jeg ble aktiv med min første hund, så la jeg merke til at lydighetshunder som gikk så perfekt FVF dro eieren hit og dit når de gikk tur i bånd ? Nå tror jeg det er fordi man mener at på tur kan hundene få være litt «umulige» siden de må være så veldig lydige når de trener/konkurrerer.

Når jeg leste det du skrev, lurte jeg på om at de som er veldig interessert i å trene hund velger å kjøpe hunder som har mer intensitet, (=mer stress?). Men når andre (uerfarent hundefolk) velger å kjøpe en søt blandingshund av rottweiler/groendal eller BC/ flatcoated retriever, så skulle man tro at de ville få problemer. Men nei da. Hundene tasler i bånd på turer i nabolaget og det fungerer bra det.

På en annen side så vet jeg at det er folk her jeg bor som kun går tur om natta med hunden sin. Fordi bikkja er så klin kokos, og om natten er det færre hunder å treffe. Og dette er ikke «hundetreningsfolket».
Jeg er ikke sikker på om jeg er enig med dine observasjoner ? Men jeg kommer nok til å følge mer med nå ?

  • Like 2
Skrevet

Jeg synes ikke det virker mer eller mindre utbredt blant noen grupper egentlig. Jeg tenker det har mer med individ og type hund å gjøre. Og der har kanskje erfarne hundetrenere litt mer krevende hunder?

(håper det er greit at jeg skilte ut i egen tråd, tenker det er et eget diskusjonstema)

Skrevet

Min erfaring fra turen i dag er at det var små hunder i fleksi-line som bråkte mest under passering ? Jeg tror ikke folk som er over gjennomsnitt interessert i hundetrening bruker fleksiline på hundene sine,.... eller tar jeg feil?

Min hund bråker også da med passeringer (selv om han blir flinkere og flinkere) Og jeg er over gjennomsnitt interessert i trening av hund, så... ?

Skrevet
Just now, Rufs said:

Min erfaring fra turen i dag er at det var små hunder i fleksi-line som bråkte mest under passering ? Jeg tror ikke folk som er over gjennomsnitt interessert i hundetrening bruker fleksiline på hundene sine,.... eller tar jeg feil?

Tja, jeg vet ikke om jeg kan skryte på meg over gjennomsnittet interesse i hundetrening (hva er kriteriene for det?), men jeg bruker utelukkende fleksi. Ikke bråker min hund i passeringer heller (eller i andre situasjoner for den saks skyld :P). Og min erfaring er vel det motsatte av det som diskuteres over her - i periode der vi trente mye fotgåing ble det absolutt ikke mer trekking i båndet på tur, tvert imot gikk hun irriterende mye fot da også.

Skrevet

Synes bare det er interessant og samtidig litt triste observasjoner når folk jeg kjenner/kjenner til har lagt ned mye trening på «alt» fra starten av og som altså får store utfordringer på akkurat det punktet der. Har tenkt at det er mulig at det kan bli «for mye av det gode», at dersom man legger mye fokus på å trene på det før det er noe problem, at det faktisk kan ha motsatt effekt for noen hunder? 

(Jeg mener ikke å legge all skyld på eierene her, for hunder får utfordringer uansett, og det er jo litt av poenget at eierene i de tilfellene jeg snakker om egentlig nettopp er flinke på å være opptatt av å trene sin hund.)

 

Skrevet
Akkurat nå, Stjerneskinn skrev:

Synes bare det er interessant og samtidig litt triste observasjoner når folk jeg kjenner/kjenner til har lagt ned mye trening på «alt» fra starten av og som altså får store utfordringer på akkurat det punktet der. Har tenkt at det er mulig at det kan bli «for mye av det gode», at dersom man legger mye fokus på å trene på det før det er noe problem, at det faktisk kan ha motsatt effekt for noen hunder? 

Jeg har faktisk også tenkt mer og mer på dette. Hvor dyktige hundefolk skal trene på absolutt alt, og gjør ett nummer av alt. Maren Teien på «valpeskolen» gjorde jo valpeierene oppmerksom på at man ikke trengte å gjøre ett nummer av alt. Det gikk igjen flere ganger. Og det var ett veldig godt råd syns jeg.

Når man etter å ha trent iherdig i 5 år på å få hunden i bilen (for det liker ikke hunden), mens hundepasser aldri har problemer med det. Hundepasser bare tar hunden i bilen, lukker buret, ferdig!

I dag skal man trene på passeringer av hunder, på å gå fint forbi folk, ikke jage katter/fugler i åresvis. Mens de som ikke vet at hunden «skal» trenes på dette, bare tar hunden sin forbi andre hunder, katter, folk. Og det blir ingen problem, kanskje fordi eierene ikke gjør ett nummer av dette.

Jeg ser også at «første-hund» er mer velfungerende enn hunder som kommer etterhvert. Når man faktisk blir flinkere med hund og trening. Og det til tross at hundene som kommer etter «første-hunden» har fått mer korrekt oppdragelse i følge dagens norm.

  • Like 1
Skrevet

Det er nok litt mer nyansert enn som så. Jeg opplever at mange erfarne hundetrenere har havnet der nettopp fordi de startet med å gå kurs pga. problemhund. Meg selv inkludert. Og så tenker jeg det er mye man ikke ser. Man legger kanskje merke til den enkle hunden som alltid går løs i nærheten av eier - og noen hunder, og eiere, får det bare til å funke. Men veldig mange gjør det ikke. Og kanskje går de ikke tur når du ser dem, nettopp på grunn av det. Jeg kan også love deg at om du kontakter eierene til de fire andre hundene i samme kull, så er ikke alle slik, og minst en av dem kan ikke gå løs overhodet.

Men nå er det jo slik at mange førstegangseiere faktisk gjør litt forarbeid, og er både flinke og heldige med oppdretter og hund. Det er ikke slik at man er dømt til å mislykkes med sin første hund. MEN om man insisterer på en rase som er mer krevende enn gjennomsnittet, eller ikke er klar over hvilke egenskaper hunden har, er det lett å trå feil. Hvis matchen er der mellom hund og eier trenger det ikke å bli noe problem, eller noe eier ser på som et problem.

Mer erfarne hundeeiere gjør kanskje enda mer forarbeide, men vil også gjerne ha mer av hunden, og velger kanskje ikke de enkleste. Skal du drive med hundesport må du ha en hund med litt tak i. Noen er kanskje litt for ambisiøse, noen hunder har drivet i "feil retning". Og noen gidder ikke å jobbe med hverdagslydigheten, for dem er hundesportstreningen viktigst. Selv om de nok er et fåtall.

Og så har jeg selv konkludert med at det er individforskjeller både på hund og eier. Hundetekke er faktisk en greie, og noen folk vil få til en hvilken som helst hund (hva enn man velger å legge i "få til"), mens andre vil slite uansett. På samme måte som noen hunder bare er enkle, mens andre vil være utfordrende uansett hvor mye erfaring og kunnskap du har.

Skrevet
1 hour ago, simira said:

Hundetekke er faktisk en greie, og noen folk vil få til en hvilken som helst hund (hva enn man velger å legge i "få til"), mens andre vil slite uansett. På samme måte som noen hunder bare er enkle, mens andre vil være utfordrende uansett hvor mye erfaring og kunnskap du har.

Helt klart, men mitt poeng er altså at jeg kjenner til en del som nettopp har dette såkalt hundetekke og noen som også har som yrke å jobbe med trening av hund, men som altså selv sliter med akkurat dette. Men jeg snakker som nevnt bare om mine erfaringer og observasjoner og sitter ikke på noen fasit her, et utbredt problem er det nok okke som. 

Skrevet (endret)

Lurer på om det kan ha noe å gjøre med skillet mellom hverdagslydighet og konkuranserettet trening? De som driver med sistnevnte, og som kanskje er de som oppfattes som "erfarne hundetrenere", er veldig fokusert på de momenter og øvelser de skal lære inn, og bruker antageligvis mer tid på det enn hverdagslydighet. Mens for Ola Norman og Passopp er det revnende likegyldig om hunden kan neseprøve, søke etter savnede i en snøstorm eller dekk under marsj, de er for det meste ute å rusler, og dermed blir passering/gå fint i bånd en viktig ferdighet. 

 

Endret av MarieR
Skrevet

Jeg tror også dt er mer ting som ligger bak. Du ser ikke de verste hundene på søndagstur der det er masse folk og hunder, de går rett og slett andre tider/plasser. 

Jeg tipper også at mange som liker å trene hund trener med belønningsbaserte metoder, da pleier man ikke å straffe vekk symptomer med utagering. Mens Herr Olsen som går med schæferen sin forbi alt og alle, rykker ganske hardt i kjettingstrupen om Kaiser ikke går som han vil(vi har en slik en her). 

  • Like 1
Skrevet

I mitt tilfelle er det omvendt ? min første hund som jeg fikk for 15 år siden hadde jeg store utfallsproblemer med, som vi jobbet konstant med. Jeg har etter det blitt mer og mer interessert i både lydighet, hvordan gjøre hverdagslydigheten best og enklest mulig, og skal nå begynne med IGP. Har ikke hatt noe utfallsproblemer med noen av de andre hundene jeg har hatt etter hun første. Men i mitt tilfelle er det mye at jeg vet hva jeg gjorde feil første gangen, og at jeg for all del vil unngå samme problemet en gang til. Så jeg jobber hele tiden bevisst for å forebygge fra de er små valper. 

Men jeg kan ikke si at jeg har samme erfaringa, at de som konkurrerer eller driver aktivt med hundetrening har mer problemer med utfall.  

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi hadde en elghund som stod og ulte ved døra hvis det var løpetisper innen en mils radius (satt på spissen), og en annen elghund som ikke brydde seg i det hele tatt, så det er nok i alle fall til en viss grad individbetinget. Ellers har jeg bare hatt relativt små hunder (6-8 kg), men det har kun vært tisper, og de har vært veldig enkle mtp. løpetid (lite blod, ikke noe særlig hormonpåvirking mentalt utover at det skal markeres hver 5. meter på tur). simira nevner livmorbetennelse, jeg vet ikke om det er mer vanlig på småraser, men min forrige hund fikk i alle fall det. Men skal man ikke drive med avl eller andre raserelaterte aktiviteter er det jo ikke verre enn at man kastrerer.
    • Hvordan er rasene hunden er blanding av? Og ikke minst foreldrene? Det er jo ulempen med blanding, det er vanskelig å gjøre grundig research, men foreldrene og evt. tidligere kull kan jo gi indikasjoner. Hvis det er bevisst blandingsavl så ville jeg uansett håpet at de ikke ville avlet på en hannhund som er slik, men samtidig så ville de da kanskje ikke avlet på blanding heller, om de var opptatte av genetikk. Jeg kan ikke veldig mye om miniatyrhunder, jeg har kjent et par hannhunder som var slik du beskriver, og et par som er helt greie. Når det er sagt er jo tispene også "kjent" for mer gneldring og innbilte svangerskap og livmorbetennelse, så man velger jo litt sine onder. 
    • Hei! Jeg er helt ny i liten-hund-verden. Har tidligere hatt springer spaniel, boxer og schæfer, men skal nå få en liten blandingsrase.  Jeg er så usikker på valget av hannhund eller tispe! Personlig har jeg ikke en sterk preferanse, har hatt to tisper og en hannhund, og heller nok kanskje mer mot hannhunder. Men jeg hører fra mange med små hunder at hanner kan være veldig vanskelig å få stuerene, at de markerer inne og at de er så stressa rundt løpetid i nabolaget feks at de står og uler ved døra osv. Dette er ikke noe jeg har vært borti med store raser, verken min egen eller venner sine (vært aktiv i NRH og NBF-miljø i 15 år, så vært borti en del forskjellige raser) i det hele tatt, så er det en typisk type atferd for små hunder, eller er det mer individbetinget? Vi legger så klart til rette for rotrening og passe aktivitetsnivå osv osv.  Hadde vært fint å høre noe annet enn skrekkhistorier om små hunder, for akkurat nå lener jeg veldig mot tispe.
    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...