Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg var innom hunden.no som har fjernet en kolonne for hvor mange minusgrader som var skadelig for liten hund. Nelson er en ung liten blandingshund, som er veldig liten med litt lodden pels. Burde han være inne dersom gradestokken viser 4-? Det sto noe lignende i tabellen som ikke er på nettsiden nå. Takk for svar på forhånd.

Skrevet

@Elena Weasly

Var det denne?

charthundvii.thumb.jpg.7cb64ac7cd503005bea83dbab5e4bd78.jpg

Jeg tenker man kommer like langt med sunn fornuft. Den er sikkert grei som en pekepinn, men jeg har for eksempel aldri opplevd at det skulle være livstruende å være ute i vått vær og 4 plussgrader.

Men lurt å følge med på hunden og tilrettelegge for at den har det bra. Det er ikke all pels som isolerer mot kulde, det er kaldere å stå i ro enn å være i bevegelse, og små hunder blir gjerne fortere kalde. Men ville heller kledd på hunden enn å holdt den inne. 

Jeg har en kleinspitz på 4,5 kg med masse underull. Hun klarer seg fint uten dekken på tur ned til -10, men om hun skal være ute i mange timer eller sitte stille så kan det være greit med dekken.

Skrevet

Den tabellen der ville jeg avskrevet. Det ser ut som den også er skrevet i USA, hvor jo ikke alle hunder "trenger" å gå ut en gang...

Mine på 8 og 40 kg har vært ute hver dag i vinter uansett. Hadde det tippet under -15 hadde jeg nok kortet ned turen, men de går fint lengre turer i -10. Da er det ullgenser under og vinterdekken over, siden de er glatthårede. På en hund med ligg pels tenker jeg at et godt vinterdekken holder, for å isolere varmen litt.

Nå er jo kjørehunder både større og avlet for kulde, men om de greier -40 så greier vel våre kosehunder -10-15 tenker jeg. Og så må man se an hunden, såklart.

  • Like 1
Skrevet

Skulle vi fulgt den tabellen der kunnen vi knapt vært ute på en god nordnorsk sommerdag :teehe:Vi er ute hver dag uansett temperatur (hunden må jo gå på do), men blir det kaldere enn -10 går vi ikke veldig langt. Min fryser lett og bruker stort sett både dress og dekken.

  • Like 3
Skrevet

Tror ikke den tabellen der sier stort?

Min lille fluffy blanding på 10kg bruker sjelden dekken. I dag var det -6 ute ifølge gradestokken og hun sitter eller legger seg ned i snøen. Ikke antydning til skjelving eller løfting av labber eller noe. Blir derimot dritsur om jeg tvinger på henne dekken for a tjeg fryser og ikke vil at hun skal fryse?

Samme med mynden på 24kg. Kunne sikkert fint gått naken han og da han aldri ser ut til å fryse - men siden han er tynn så nekter jeg at han skal ut naken om vi går tur? Han er da den mest hardbarka mynden jeg har møtt - men så har jeg en liten teori om at han ikke har noen smerteterskel, og da sikkert ikke kuldeterskel heller?

Skrevet

Jeg er enig i at tabellen virker overdrevet, og at man må bruke sunn fornuft. Men jeg tror det er viktig å tenke på størrelsen på hunden, eller enda mer overflaten på hunden i forhold til vekten. Jo mindre hunden er jo fortere blir den nedkjølt, det har jo også betydning hvor nært bakken den er.

Her hvor jeg bor saltes det mye, og da føles det nok mye kaldere for hunden ( mange har sikkert sett videoer om hvordan kjøle ned drikke i full fart ved hjelp av salt og vann, så salting gjør nok at det blir enda kaldere på potene)

Minien er godt under 2 kilo, og i disse dager fryser han veldig. Har faktisk aldri sett sånn skjelving noensinne. Så han går så lenge det er greit og blir båret hjem under jakken når det blir for kaldt. Folk ser rart på meg, men det får  jeg tåle, heller det enn at hunden får frostskader.

Skrevet

Jeg har en liten «varm» hund, hun ligger alltid i gangen der det er kaldest, men nå når gradestokken ligger på -10 så går hun bare ut på do og vil inn igjen, selv med dekken og potesokker. Så jeg synes det er greit å lære seg å lese hundens signaler, man trenger ikke se på en tabell for å skjønne det. Men jeg har alltid latt henne styre turene når vi lufter, så hun er nok vant til å også sette sine egne grenser. Dette gjelder lufteturer i nabolaget, ikke de «ordentlige» turene der hun bare må være med ?.

Skrevet

Idag har jeg vært ute med mine i -14 grader. På med dekken og potesokker i aktivitet, har ikke sett at de har rynket på så mye som et øyenbryn engang. Ikke engang min eldste, som er korthårs uten underull. Og han er en frysepinne! Men om valget er å være med eller være hjemme, så er alltid svaret å være med?

  • 3 weeks later...
Skrevet

Hele januar og halve februar var det under -10 her. Ofte under -20. Gamlemor på snart 11 år og 5,3 kg har fått kortere turer med dekken og potesokker. Han på 4 år og 4,5 kg, har jeg ikke begrensa turmengden på. På med dekken og potesokker, og så har vi gått så langt som jeg har orket i kulda.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...