Gå til innhold
Hundesonen.no

Selvstendighet i whippet vs terrier


PerH
 Share

Recommended Posts

Hei! Jeg skal om noen uker overta min første whippetvalp, og har begynt å få et inntrykk av valpene det står mellom. Særlig er det én av dem som er flere hakk mer frempå, trygg og selvstendig nå ved 5 ukers alder.  Om dette også kommer av høyere aktivitetsnivå synes jeg foreløpig er vanskelig å si. 

Mitt spørsmål er nå hva dere tenker om en veldig selvstendig whippet sammenliknet med en veldig selvstendig terrier? Min forrige var en terrier og i sitt kull var han den som var mest selvstendig og trygg. Første natten hjemme brydde han seg svært lite om å skulle sove i nærheten av sin nye familie, og han var alltid veldig frempå og uredd. Uinteressert i kos, men sosial og leken, så treningen gikk greit. Lekte mye gjemsel på tur som ung, og tror dette hjalp på å holde hans radius ok. Kunne stort sett gå løs som voksen. Skikkelig terrier-terrier. Nå lurer jeg på om en veldig selvstendig whippet sannsynligvis vil bli mer krevende enn hva min forrige var. Det kan hende jeg får et ord med i laget når valpene skal fordeles, og da vil jeg ha tenkt igjennom hvilken valp jeg har best forutsetninger for å gi et godt hjem.

Ps. Jeg er uansett forberedt på større radius på tur, hehe. 

Endret av monolita
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke whippet, men nær familie har. Jeg har en selvstendig og uredd JRT. 
 

Mitt inntrykk, helt subjektiv, er at terriere likevel har mye høyere trenbarhet enn mynter, selv om de ikke kan kalles førerorientert på samme måte som gjetere eller retrievere. En selvstendig mynde tror jeg bryr seg mindre enn en selvstendig terrier.

Jeg har god innkalling på min JRT, men han er sta og terrier, og iblant har han egne meninger og ønsker ikke høre på meg. Men han vet hva jeg vil , han gjør det bare når det passer HAN.

Whippeten på den annen side bryr seg ikke så mye om hva som forventes av den, den lever mer i sin egen boble. Den er mye roligere enn JRT, men også mye vanskelige å nå inn til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg tenker at her snakker vi om to helt forskjellige raser. Terrierene er stri og selvstendige på sin måte, mens myndene er ikke så stri, de er bare selvstendige og ikke så opptatt av hva som er rundt seg. Jeg ville nok sett etter hvem som er mest kontaktsøkende heller enn nødvendigvis selvstendig, akkurat på whippet.

Nå er ikke ridgeback og whippet det samme, men vi prøvde også gjemsel-metoden med vår hund. Han gikk motsatt vei, han. Det krevde noen år med ganske intens jobbing for å få ham til å interessere seg for oss og hva vi ønsket... mynder kan fort være litt i samme gata der.

  • Haha 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takker for input. Har møtt en god del whippetoppdrettere og -flokker, og synes særlig hundene til oppdretter er veldig behagelige og sosiale. De skulle helst opp på fanget mitt, noe min forrige hund aldri ville ha funnet på, selv som gammel. Så er det litt vanskeligere å vurdere dem på tur, synes jeg. 

Helt enig i at kontaktsøkende som egenskap er vel så viktig! Synes bare det er vanskeligere å se ut fra film, særlig fordi alle valpene virker svært sosiale og kommer løpende opp i fanget til oppdretter hvis han setter seg ned. Hvis jeg hadde fått besøkt dem igjen før overlevering hadde det nok vært enklere, men det lar seg dessverre ikke gjøre nå. Flere tips blir med glede mottatt! 

Har noen tanker om i hvor stor grad "naturlig" radius er en funksjon av selvstendighet? 

Endret av monolita
Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 timer siden, simira skrev:

Ja, jeg tenker at her snakker vi om to helt forskjellige raser. Terrierene er stri og selvstendige på sin måte, mens myndene er ikke så stri, de er bare selvstendige og ikke så opptatt av hva som er rundt seg. Jeg ville nok sett etter hvem som er mest kontaktsøkende heller enn nødvendigvis selvstendig, akkurat på whippet.

Nå er ikke ridgeback og whippet det samme, men vi prøvde også gjemsel-metoden med vår hund. Han gikk motsatt vei, han. Det krevde noen år med ganske intens jobbing for å få ham til å interessere seg for oss og hva vi ønsket... mynder kan fort være litt i samme gata der.

Edit: fjernet tekst da jeg innså at jeg vil være mer anonym.

Endret av monolita
Lenke til kommentar
Del på andre sider

50 minutes ago, monolita said:

Har noen tanker om i hvor stor grad "naturlig" radius er en funksjon av selvstendighet? 

Jeg tenker at skal man bedømme radius, må man se på rasens opprinnelige bruksegenskaper. Radius er mer en konsekvens av hundens jaktinstinkt og jaktegenskaper, enn av det litt mer diffuse begrepet selvstendighet. Hiterriere – JRT, PRT, border, fox terrierne – har generelt liten radius, det er ikke naturlig for disse å stikke langt av gårde til tross for at de er strie hunder som sjeldent forguder eier. Til sammenligning er mange drivende hunder myke hunder som bryr seg mer om hva eier mener, men de søker naturlig langt ut og bort fra eier når de er løse.

Endret av Tyttebæra
  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Tyttebæra skrev:

Jeg tenker at skal man bedømme radius, må man se på rasens opprinnelige bruksegenskaper. Radius er mer en konsekvens av hundens jaktinstinkt og jaktegenskaper, enn av det litt mer diffuse begrepet selvstendighet. Hiterriere – JRT, PRT, border, fox terrierne – har generelt liten radius, det er ikke naturlig for disse å stikke langt av gårde til tross for at de er strie hunder som sjeldent forguder eier. Til sammenligning er mange drivende hunder myke hunder som bryr seg mer om hva eier mener, men de søker naturlig langt ut og bort fra eier når de er løse.

Enig det. Tenker mer på personlighet innenfor rasen. Det er jo stor variasjon, der også. Hva ville du sett på da?

Endret av monolita
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For å svare på det opprinnelige spørsmålet ditt først, så vil jeg si at whippet og det man forbinder med en "tradisjonell" terrier ikke er sammenlignbart. En selvstendig whippet er en veldig mye enklere hund uansett, fordi du ikke får den hardheten, temperamentet, striheten og samme type jaktinstinkt som mange forbinder med terriere. Whippets er også ganske hundete, de er ikke så sære og spesielle som mange andre mynderaser er.

20 hours ago, monolita said:

Enig det. Tenker mer på personlighet innenfor rasen. Det er jo stor variasjon, der også. Hva ville du sett på da?

Jeg har aldri vært særlig opptatt av personlighet, det er ikke særlig viktig for meg. Av samme rase har jeg hatt den roligste og mest diltete fra et kull og jeg har hatt den mest selvstendige og tøffeste fra et annet, når det gjelder lydighet, trening og å kunne gå løs er de like i stor grad. Forskjellene går mer på hvor mye nærkontakt de liker, hvor raskt de respekterer husregler og hvor lett de finner seg i ting de ikke vil (som f.eks kloklipp). Det er likevel ikke utfordrende hunder på noen måte, fordi dette er en enkel rase.

Det eneste jeg ser etter når jeg ser på en valp, er tegn på usikkerhet og redsler, jeg vil ikke ha en valp som viser slike tendenser. Jeg vurderer også hvordan mor er, da mine valper har vært ganske like moren på flere områder og spesielt på det sosiale.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

On 12/31/2020 at 4:47 PM, monolita said:

 

Har noen tanker om i hvor stor grad "naturlig" radius er en funksjon av selvstendighet? 

Min erfaring med whippet er at de ikke har spesielt stor radius med mindre de faktisk ser et dyr eller kommer over et ferskt spor, da løper de! Settere og andre jakthunder har det jeg vil kalle stor radius, whippeten er ikke der altså.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

20 timer siden, Tyttebæra skrev:

For å svare på det opprinnelige spørsmålet ditt først, så vil jeg si at whippet og det man forbinder med en "tradisjonell" terrier ikke er sammenlignbart. En selvstendig whippet er en veldig mye enklere hund uansett, fordi du ikke får den hardheten, temperamentet, striheten og samme type jaktinstinkt som mange forbinder med terriere. Whippets er også ganske hundete, de er ikke så sære og spesielle som mange andre mynderaser er.

Jeg har aldri vært særlig opptatt av personlighet, det er ikke særlig viktig for meg. Av samme rase har jeg hatt den roligste og mest diltete fra et kull og jeg har hatt den mest selvstendige og tøffeste fra et annet, når det gjelder lydighet, trening og å kunne gå løs er de like i stor grad. Forskjellene går mer på hvor mye nærkontakt de liker, hvor raskt de respekterer husregler og hvor lett de finner seg i ting de ikke vil (som f.eks kloklipp). Det er likevel ikke utfordrende hunder på noen måte, fordi dette er en enkel rase.

Det eneste jeg ser etter når jeg ser på en valp, er tegn på usikkerhet og redsler, jeg vil ikke ha en valp som viser slike tendenser. Jeg vurderer også hvordan mor er, da mine valper har vært ganske like moren på flere områder og spesielt på det sosiale.

Takker for svar. Vil påstå at selv veldig ulike hunder er sammenliknbare, og at sammenlikningen du gjør er verdifull for meg. Det er jo mulig å sammenlikne hund og katt også, selv om skildringene er nødt til å bli grovere og mer generaliserte. 

Enig i det du sier om redsler, og synes det er nyttig å se på hvor fort en valp "recover" fra en hendelse den har blitt skremt av. Valpene i kullet virker å score bra her. Må dog sies at det ikke har vært mange scenarioer der dette har vært synlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 timer siden, Tonje skrev:

 

Min erfaring med whippet er at de ikke har spesielt stor radius med mindre de faktisk ser et dyr eller kommer over et ferskt spor, da løper de! Settere og andre jakthunder har det jeg vil kalle stor radius, whippeten er ikke der altså.

Tusen takk! Har vært med på turer med flere, og har det samme inntrykket fra noen av dem, men ikke alle. Den største forskjellen fra min terrier er nok at de kommer lengre på kortere tid, mye fordi terrieren helst stod med nesen i bakken, hehe.

Endret av monolita
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, monolita skrev:

Takk for innspill. Det kan se ut som det er sånn det blir! :D

Alltid når jeg ser etter valp eller velger valp, så er det første prio at valpen er trygg og utadvendt. Har du det i bunnen så kommer mye annet av seg selv. ?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...