Gå til innhold
Hundesonen.no

Selvstendighet i whippet vs terrier


Recommended Posts

Skrevet (endret)

Hei! Jeg skal om noen uker overta min første whippetvalp, og har begynt å få et inntrykk av valpene det står mellom. Særlig er det én av dem som er flere hakk mer frempå, trygg og selvstendig nå ved 5 ukers alder.  Om dette også kommer av høyere aktivitetsnivå synes jeg foreløpig er vanskelig å si. 

Mitt spørsmål er nå hva dere tenker om en veldig selvstendig whippet sammenliknet med en veldig selvstendig terrier? Min forrige var en terrier og i sitt kull var han den som var mest selvstendig og trygg. Første natten hjemme brydde han seg svært lite om å skulle sove i nærheten av sin nye familie, og han var alltid veldig frempå og uredd. Uinteressert i kos, men sosial og leken, så treningen gikk greit. Lekte mye gjemsel på tur som ung, og tror dette hjalp på å holde hans radius ok. Kunne stort sett gå løs som voksen. Skikkelig terrier-terrier. Nå lurer jeg på om en veldig selvstendig whippet sannsynligvis vil bli mer krevende enn hva min forrige var. Det kan hende jeg får et ord med i laget når valpene skal fordeles, og da vil jeg ha tenkt igjennom hvilken valp jeg har best forutsetninger for å gi et godt hjem.

Ps. Jeg er uansett forberedt på større radius på tur, hehe. 

Endret av monolita
Skrevet

Jeg har ikke whippet, men nær familie har. Jeg har en selvstendig og uredd JRT. 
 

Mitt inntrykk, helt subjektiv, er at terriere likevel har mye høyere trenbarhet enn mynter, selv om de ikke kan kalles førerorientert på samme måte som gjetere eller retrievere. En selvstendig mynde tror jeg bryr seg mindre enn en selvstendig terrier.

Jeg har god innkalling på min JRT, men han er sta og terrier, og iblant har han egne meninger og ønsker ikke høre på meg. Men han vet hva jeg vil , han gjør det bare når det passer HAN.

Whippeten på den annen side bryr seg ikke så mye om hva som forventes av den, den lever mer i sin egen boble. Den er mye roligere enn JRT, men også mye vanskelige å nå inn til.

Skrevet

Ja, jeg tenker at her snakker vi om to helt forskjellige raser. Terrierene er stri og selvstendige på sin måte, mens myndene er ikke så stri, de er bare selvstendige og ikke så opptatt av hva som er rundt seg. Jeg ville nok sett etter hvem som er mest kontaktsøkende heller enn nødvendigvis selvstendig, akkurat på whippet.

Nå er ikke ridgeback og whippet det samme, men vi prøvde også gjemsel-metoden med vår hund. Han gikk motsatt vei, han. Det krevde noen år med ganske intens jobbing for å få ham til å interessere seg for oss og hva vi ønsket... mynder kan fort være litt i samme gata der.

  • Haha 1
Skrevet (endret)

Takker for input. Har møtt en god del whippetoppdrettere og -flokker, og synes særlig hundene til oppdretter er veldig behagelige og sosiale. De skulle helst opp på fanget mitt, noe min forrige hund aldri ville ha funnet på, selv som gammel. Så er det litt vanskeligere å vurdere dem på tur, synes jeg. 

Helt enig i at kontaktsøkende som egenskap er vel så viktig! Synes bare det er vanskeligere å se ut fra film, særlig fordi alle valpene virker svært sosiale og kommer løpende opp i fanget til oppdretter hvis han setter seg ned. Hvis jeg hadde fått besøkt dem igjen før overlevering hadde det nok vært enklere, men det lar seg dessverre ikke gjøre nå. Flere tips blir med glede mottatt! 

Har noen tanker om i hvor stor grad "naturlig" radius er en funksjon av selvstendighet? 

Endret av monolita
Skrevet (endret)
4 timer siden, simira skrev:

Ja, jeg tenker at her snakker vi om to helt forskjellige raser. Terrierene er stri og selvstendige på sin måte, mens myndene er ikke så stri, de er bare selvstendige og ikke så opptatt av hva som er rundt seg. Jeg ville nok sett etter hvem som er mest kontaktsøkende heller enn nødvendigvis selvstendig, akkurat på whippet.

Nå er ikke ridgeback og whippet det samme, men vi prøvde også gjemsel-metoden med vår hund. Han gikk motsatt vei, han. Det krevde noen år med ganske intens jobbing for å få ham til å interessere seg for oss og hva vi ønsket... mynder kan fort være litt i samme gata der.

Edit: fjernet tekst da jeg innså at jeg vil være mer anonym.

Endret av monolita
Skrevet (endret)
50 minutes ago, monolita said:

Har noen tanker om i hvor stor grad "naturlig" radius er en funksjon av selvstendighet? 

Jeg tenker at skal man bedømme radius, må man se på rasens opprinnelige bruksegenskaper. Radius er mer en konsekvens av hundens jaktinstinkt og jaktegenskaper, enn av det litt mer diffuse begrepet selvstendighet. Hiterriere – JRT, PRT, border, fox terrierne – har generelt liten radius, det er ikke naturlig for disse å stikke langt av gårde til tross for at de er strie hunder som sjeldent forguder eier. Til sammenligning er mange drivende hunder myke hunder som bryr seg mer om hva eier mener, men de søker naturlig langt ut og bort fra eier når de er løse.

Endret av Tyttebæra
  • Like 2
Skrevet (endret)
Akkurat nå, Tyttebæra skrev:

Jeg tenker at skal man bedømme radius, må man se på rasens opprinnelige bruksegenskaper. Radius er mer en konsekvens av hundens jaktinstinkt og jaktegenskaper, enn av det litt mer diffuse begrepet selvstendighet. Hiterriere – JRT, PRT, border, fox terrierne – har generelt liten radius, det er ikke naturlig for disse å stikke langt av gårde til tross for at de er strie hunder som sjeldent forguder eier. Til sammenligning er mange drivende hunder myke hunder som bryr seg mer om hva eier mener, men de søker naturlig langt ut og bort fra eier når de er løse.

Enig det. Tenker mer på personlighet innenfor rasen. Det er jo stor variasjon, der også. Hva ville du sett på da?

Endret av monolita
Skrevet

For å svare på det opprinnelige spørsmålet ditt først, så vil jeg si at whippet og det man forbinder med en "tradisjonell" terrier ikke er sammenlignbart. En selvstendig whippet er en veldig mye enklere hund uansett, fordi du ikke får den hardheten, temperamentet, striheten og samme type jaktinstinkt som mange forbinder med terriere. Whippets er også ganske hundete, de er ikke så sære og spesielle som mange andre mynderaser er.

20 hours ago, monolita said:

Enig det. Tenker mer på personlighet innenfor rasen. Det er jo stor variasjon, der også. Hva ville du sett på da?

Jeg har aldri vært særlig opptatt av personlighet, det er ikke særlig viktig for meg. Av samme rase har jeg hatt den roligste og mest diltete fra et kull og jeg har hatt den mest selvstendige og tøffeste fra et annet, når det gjelder lydighet, trening og å kunne gå løs er de like i stor grad. Forskjellene går mer på hvor mye nærkontakt de liker, hvor raskt de respekterer husregler og hvor lett de finner seg i ting de ikke vil (som f.eks kloklipp). Det er likevel ikke utfordrende hunder på noen måte, fordi dette er en enkel rase.

Det eneste jeg ser etter når jeg ser på en valp, er tegn på usikkerhet og redsler, jeg vil ikke ha en valp som viser slike tendenser. Jeg vurderer også hvordan mor er, da mine valper har vært ganske like moren på flere områder og spesielt på det sosiale.

Skrevet

 

On 12/31/2020 at 4:47 PM, monolita said:

 

Har noen tanker om i hvor stor grad "naturlig" radius er en funksjon av selvstendighet? 

Min erfaring med whippet er at de ikke har spesielt stor radius med mindre de faktisk ser et dyr eller kommer over et ferskt spor, da løper de! Settere og andre jakthunder har det jeg vil kalle stor radius, whippeten er ikke der altså.

Skrevet
20 timer siden, Tyttebæra skrev:

For å svare på det opprinnelige spørsmålet ditt først, så vil jeg si at whippet og det man forbinder med en "tradisjonell" terrier ikke er sammenlignbart. En selvstendig whippet er en veldig mye enklere hund uansett, fordi du ikke får den hardheten, temperamentet, striheten og samme type jaktinstinkt som mange forbinder med terriere. Whippets er også ganske hundete, de er ikke så sære og spesielle som mange andre mynderaser er.

Jeg har aldri vært særlig opptatt av personlighet, det er ikke særlig viktig for meg. Av samme rase har jeg hatt den roligste og mest diltete fra et kull og jeg har hatt den mest selvstendige og tøffeste fra et annet, når det gjelder lydighet, trening og å kunne gå løs er de like i stor grad. Forskjellene går mer på hvor mye nærkontakt de liker, hvor raskt de respekterer husregler og hvor lett de finner seg i ting de ikke vil (som f.eks kloklipp). Det er likevel ikke utfordrende hunder på noen måte, fordi dette er en enkel rase.

Det eneste jeg ser etter når jeg ser på en valp, er tegn på usikkerhet og redsler, jeg vil ikke ha en valp som viser slike tendenser. Jeg vurderer også hvordan mor er, da mine valper har vært ganske like moren på flere områder og spesielt på det sosiale.

Takker for svar. Vil påstå at selv veldig ulike hunder er sammenliknbare, og at sammenlikningen du gjør er verdifull for meg. Det er jo mulig å sammenlikne hund og katt også, selv om skildringene er nødt til å bli grovere og mer generaliserte. 

Enig i det du sier om redsler, og synes det er nyttig å se på hvor fort en valp "recover" fra en hendelse den har blitt skremt av. Valpene i kullet virker å score bra her. Må dog sies at det ikke har vært mange scenarioer der dette har vært synlig.

Skrevet (endret)
12 timer siden, Tonje skrev:

 

Min erfaring med whippet er at de ikke har spesielt stor radius med mindre de faktisk ser et dyr eller kommer over et ferskt spor, da løper de! Settere og andre jakthunder har det jeg vil kalle stor radius, whippeten er ikke der altså.

Tusen takk! Har vært med på turer med flere, og har det samme inntrykket fra noen av dem, men ikke alle. Den største forskjellen fra min terrier er nok at de kommer lengre på kortere tid, mye fordi terrieren helst stod med nesen i bakken, hehe.

Endret av monolita
Skrevet

Hvis en av valpene skiller seg ut fordi den er mer eventyrlysten, trygg og selvstendig hadde jeg definitivt gått for den valpen. ?  

  • Haha 1
Skrevet
1 time siden, jma skrev:

Hvis en av valpene skiller seg ut fordi den er mer eventyrlysten, trygg og selvstendig hadde jeg definitivt gått for den valpen. ?  

Takk for innspill. Det kan se ut som det er sånn det blir! :D

  • Like 1
Skrevet
Akkurat nå, monolita skrev:

Takk for innspill. Det kan se ut som det er sånn det blir! :D

Alltid når jeg ser etter valp eller velger valp, så er det første prio at valpen er trygg og utadvendt. Har du det i bunnen så kommer mye annet av seg selv. ?

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...