Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Har noen venner som har lyst på hund. De har ikke hatt hund før, bor i leilighet, og ønsker en liten/medium stor hund som er korthåret, passer som turkamerat og som kan være med på joggeturer, men ellers ikke krever sånn veldig mye. De har kommer frem til at beagle kan være aktuelt, så jeg tenkte å høre her om noen har erfaring med de? Jeg har inntrykk av at de er ukompliserte hunder som kan passe inn hos dem så lenge dem får nok mosjon? 

Skrevet

De få beaglene jeg har kjent til har stort sett vært matvrak som har stukket av så fort de har sett snurten av en mulighet. Det er ikke en hund jeg vil anbefale hvis man ikke skal jakte sånn i utgangspunktet, selv om det sikkert er mange som ikke brukes til det. De kan faktisk bjeffe en del også, ikke vokting, men type jaging/los.

 

  • Like 1
Skrevet (endret)

Jeg hadde Beagle i 10år, det er noen av de deiligste hundene jeg vet om. Snille som fy og generelt uproblematiske så lenge de får nok mosjon. Men... og det er et stort MEN. De er kreative, stae jævler som må få utløp. Jeg hadde aldri god innkalling på min og han levde i bånd eller med langline på. (hjernevasket på at det ikke gikk å stikke med den på)
Som et absolutt minimum så ville jeg gått en god del spor med en beagle. Det er det eneste som virkelig fikk min sliten. 
Matvrak uten like er de også, og de kan finne på mye for å få tak i mat. Rocky lærte seg å åpne søppelskapet ved å dra i kjøkkenhåndkleet som hang på døra f.eks, det fant han på helt selv. Vi måtte etter det ha barnelås på det meste. Mat på bord etc får ikke stå i fred, med mindre det er noe de ikke liker, og selv da er det sjeldent. (Det florerer av virale videoer av beagler som kommer seg opp på kjøkkenbenker/bord etc for å få tak i mat, for så matdrevne er de) På tur sluker de ting de finner raskere enn du tror er mulig. Jeg hadde en rimelig god "få se" kommando, som jeg trente inn med bytting bl.a iom han viste ressursforsvar som liten. Men selv med den var det ikke alt jeg fikk se først, om det var av "high value" ute. 
Viktig å huske på at det er hunder som er laget for å ikke jobbe tett på fører, de er dermed VELDIG selvstendige, hvem som holder i båndet på tur er liksom ikke så viktig. Og jaktinnstinktet er så absolutt på plass. De går med nesa i bakken, så og si alltid. 
Som mange andre hunder kan de være fullstendig jævlige i puberteten. Er sikker på jeg fikk x antall grå hår av Rockulfen. :Laugh:

Det kan også være utfordrende å finne valp fra en reputabel oppdretter om du ikke skal jakte, så vær obs på det. Det finnes noen grupper på facebook de kan melde seg inn i for mer info fra andre eiere. Beagle Norge f.eks. Der finnes det både jegere, men også folk som kun har beagle som aktiv familiehund. 

Jeg anbefaler helt ærlig ikke beagle til folk som ikke skal drive aktivt med jakt/spor, da jeg synes bikkjene fortjener å gjøre det de er laget for. Selv så snille og gode de er mot folk og andre dyr, og fantastiske familiemedlemmer de er. Jeg kommer ikke til å skaffe meg beaglevalp igjen uten å ha et klart mål ifht jakt/spor. (Unntaket må være hund som er reddet fra dyreforsøk isåfall). 

Bare å spørre om det er noe de lurer på. Jeg er ikke kjempe inne i miljøet akkurat nå, men kan jo peke i noen retninger i det minste. 

Røytingen er også et kapittel for seg selv. Jeg børstet ca månedtlig med furminator. 
IMG_0422.thumb.JPG.1ad54a1d2ebe07e0692e09b7a6c9e31d.JPG

IMG_0765.JPG.e7cdb5fac14aea21a07111fad9d4874c.JPG

IMG_1283.thumb.JPG.f7d3ba63218adebb6aa21143b74353b9.JPG


EDIT: Jeg hadde forøvrig alltid halsbånd med navnetag på, for ved enhver mulighet til å stikke så gjorde han nettopp det. 
EDIT 2: Det var som 10 år med å bo med et lite barn. Hver gang det ble stille så lurte du på hva slags faenskap han hadde funnet på denne gang. :Laugh:

Endret av Rocket
  • Like 5
Skrevet

De jaktegenskapene man får i en beagle kommer til å bli plagsomt for dem. Det er en type hund som går med nesa limt til bakken og har ekstremt lav interesse for hva eier driver med bak dem. Dette gjør at de kan være vanskelig å trene med og dressere utendørs. Det er også hunder som aldri kan gå løse fordi de stikker ved første mulighet, og man må forvente at de stikker langt og blir borte lenge. Er de understimulerte (og man skal være veldig aktiv for å slite ut en beagle ved båndturer) er de gjerne ikke interessert i å komme hjem igjen heller på en stund, selv om man finner dem hender det at man må fysisk fange dem for å få dem med seg hjem.

De jeg kjenner til er ikke lydløse, uten at det har noe med jaktinstinkt å gjøre.

  • Like 3
Skrevet (endret)

Tusen takk for svar ? 

Haha, kanskje de burde se etter en lignende rase med litt mindre jakt og fantestreker da. ? 
 

Noen forslag til hva det kunne vært da? ? 

Jeg tror dem hadde lyst til å prøve seg på spor og, men vet jo ikke om det er noe dem kommer til å drive med fast. 

 

Endret av jma
  • Like 1
Skrevet

Liten/mellom, korthåret, enkel hund?

Tja. Whippet eller dsg, så lenge det ikke er viktig at den kan gå løs? (særlig whipsen)

Evt. oppgradere til en liten labrador?

Kommer litt an på hva de legger i å ikke kreve så mye. Basenji og shiba er jo enkle hunder, men ikke så lette å trene som sådan. Er korthåret kun glatthåret?

  • Like 1
Skrevet (endret)
30 minutes ago, jma said:

Tusen takk for svar ? 

Haha, kanskje de burde se etter en lignende rase med litt mindre jakt og fantestreker da. ? 
 

Noen forslag til hva det kunne vært da? ? 

Jeg tror dem hadde lyst til å prøve seg på spor og, men vet jo ikke om det er noe dem kommer til å drive med fast. 

 

Da ville jeg nok sett etter noe annet ja! 
Kan generelt si meg enig med Tyttebæra, unntaket er at min var stille. Men vi trente ganske mye på det når han var liten. Fikk ikke stå ute og bjeffe etc. Dog får de los er det jo rene sirenen. :Laugh:


Vi sto mellom JRT, DSG og Beagle back in the day, og hadde jeg vist det jeg vet i dag så hadde jeg nok geleidet mamma over på Dansk Svensk Gårdshund. Selvom det var litt lyd i nabobikkja, så tror jeg det hadde vært en generelt enklere hund på mange områder ifht beaglen, men de har såklart sine egne ting. Deriblant varsling er mitt inntrykk. JRT blir litt for ADHD for min smak. :Laugh:



Whippet kan jeg også skrive under på og da spesielt fra Acasel. (Tidligere medinnhaver av Kathstone) Hun har stort fokus på mentalitet. Skal vel ha kull på Emily til våren/sommer/høst tror jeg. (Mammaen til min venninnes hund) Kjempegrei hund, men såklart unghund fakter kan være utfordrende uansett rase. :banana-santa:Generelt er de rolige inne og aktive ute, så lenge man setter den grensen, og generelt når de bare er blitt voksne. Klarer seg med mindre mosjon så lenge de får sprunget løst innimellom. Og takker ikke nei til litt hjernetrim innimellom. Milo er en racer på "puslespill" leker til hund. 

Endret av Rocket
  • Like 1
Skrevet
16 hours ago, jma said:

Har noen venner som har lyst på hund. De har ikke hatt hund før, bor i leilighet, og ønsker en liten/medium stor hund som er korthåret, passer som turkamerat og som kan være med på joggeturer, men ellers ikke krever sånn veldig mye. De har kommer frem til at beagle kan være aktuelt, så jeg tenkte å høre her om noen har erfaring med de? Jeg har inntrykk av at de er ukompliserte hunder som kan passe inn hos dem så lenge dem får nok mosjon? 

Med de kriteriene der hadde ikje jeg anbefalt  eller kjøpt Beagle. De er svært aktive hunder, med mye jaktinnstinkt (vanskelig å ha den løs på tur) og konstant sulten ? 

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...