Gå til innhold
Hundesonen.no

Ønsker liten/mellomstor hund, lite pelsstell + kan brukes i hundesport


Serehtt
 Share

Recommended Posts

Mine sheltier ser så vidt børsten 1 gang i uken. Tar grundig gjennombørsting 3-4 ganger i året. Men de har ganske lite pels i forhold til mange utstillings sheltier. Sånn i forhold til kjønn virker det som tispene røyter seg ganske ferdig rundt løpetid (iallefall de jeg kjenner) mens hannene røyter litt mer jevnt.

Størrelser kan komme i alle varianter på begge linjer, men amerikanerne har litt høyere rasestandard en FCI så de er ofte noe høyere.

Min eldste hanne og søsteren hans har hatt hver sine kull. Og størrelsene der går fra 33,5 (niese) til 41 cm. (sønn).

Viktig å huske at mange de du ser i tråden er fluffet veldig opp, i USA er det vanlig med mye styling.

Liten samling str. i samme familie. Fra ca 34 til ca 41 cm.
120932892_10158563479721271_7155774816455588345_o.thumb.jpg.4633de902cd8fab9fa5ecf8f69961733.jpg(Far, sønn, datter, mor)

Endret av Busann
  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Okei, rent hypotetisk, hvor mye røyter egentlig en sheltie og med mye støy - hva mener man egentlig? Bjeffer de for alt og ingenting, eller det sånn at de varsler når det faktisk er noe å varsle for og at begeret renner over og at de bare  gi lyd fra seg når de er gira? Det bor noen i nabolaget og alle virker veldig fine, bortsett fra én, som altså blir helt bananas når den ser andre hunder (men der vet jeg også at eieren har insistert å hilse på alt og alle hele veien).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 hours ago, Orca said:

Hva synes du om vanlig cocker da? Som nevnt i tråden her så er working-variantene ganske hypre og krevende, om du finner ut at hundesport ikke var så gøy allikevel, eller bare i perioder, kan disse bli litt mye, tror jeg.  

Men vanlig engelsk cocker spaniel har jo mye av de samme egenskapene bare ikke like turbo. Vet om noen som konkurrerer på høyt nivå i agility med vanlig cocker. Ulempen her er jo åpenbart pelsen da  - cockere flest har enormt mye pels. Det finnes dog linjer med litt mindre pels, og jeg lurer på om ikke røde cockere har en enklere pels. Men de må uansett klippes jevnlig på spesielt poter og ører, og om du vil ha sportsklipp blir det en runde på kroppen også. På tur om vinteren må man belage seg på kondomdress om det er kram snø. Ellers vil jeg si spanieler er fantastiske små hunder. 

Må ærlig si at jeg ikke liker utseende til de vanlige - for kvadratiske og kraftige. Og de svære, hengende ørene - og ja, all den pelsen? Nei, ikke rasen for meg dessverre. 

I dag er jeg tilbake på border collie. Men klarer jo ikke bestemme meg, så skifter vel igjen snart. ? Pyrre (korthåret hode) er også interessant, men vanskelig å anskaffe. Er bare en oppdretter her til lands. Mini american shepherd er også fine, men igjen, også vanskelig å få tak i. Og alle de rasene jeg liker - bortsett fra myndene da - har pels? Border collie får en jo i korthåret variant da, kanskje det hadde vært noe?

Uff, nei, det er ikke lett å finne rase. Nå skal nå mine to forhåpentligvis leve lenge enda, men jeg synes det er greit å være forberedt likevel. Om noe skulle skje og så plutselig skaffer jeg ny hund og så viser det seg at det er helt feil... Ikke bra det heller.?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du allikevel er inne på border collie-størrelse, hva med stabijhoun? I utgangspunktet en fuglehund, men det er vel knapt noen  individer som brukes til jakt lenger. Mitt inntrykk er at dette er en trivelig og førerorientert rase som kan brukes til det meste innen hundesport. Noe mentalt grums finnes, så det er noe å være obs på i valg av oppdretter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 hours ago, Wilhelmina said:

Hvis du allikevel er inne på border collie-størrelse, hva med stabijhoun? I utgangspunktet en fuglehund, men det er vel knapt noen  individer som brukes til jakt lenger. Mitt inntrykk er at dette er en trivelig og førerorientert rase som kan brukes til det meste innen hundesport. Noe mentalt grums finnes, så det er noe å være obs på i valg av oppdretter.

Vil ikke anbefale stabij til ønskene ts har. De er over 15kg (kanskje man finner en knøttliten tispe under 15,men det er veldig få). I tillegg er de varslere, så en del lyd må forventes. Ang jakt så er det riktig at det er fåtallet som brukes til jakt, men det er stor (!) variasjon på jaktinstinkt. Blant annet er min ekstrem, men på hårvilt, bryr seg lite om fugl. Hvor førerorientert de er varierer også veldig mye, kommer an på både mentalitet og grad av jaktinstinkt :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...
On 12/12/2020 at 9:50 AM, Wilhelmina said:

Hvis du allikevel er inne på border collie-størrelse, hva med stabijhoun? I utgangspunktet en fuglehund, men det er vel knapt noen  individer som brukes til jakt lenger. Mitt inntrykk er at dette er en trivelig og førerorientert rase som kan brukes til det meste innen hundesport. Noe mentalt grums finnes, så det er noe å være obs på i valg av oppdretter.

Oi, har ikke fått beskjed om at det var svart inne på tråden her!?

Aldri hørt om stabijhoun før - men ved et google søk så ser de veldig søte ut da. Må google mer på dem. ?

On 12/12/2020 at 10:35 PM, Monikawt said:

Vil ikke anbefale stabij til ønskene ts har. De er over 15kg (kanskje man finner en knøttliten tispe under 15,men det er veldig få). I tillegg er de varslere, så en del lyd må forventes. Ang jakt så er det riktig at det er fåtallet som brukes til jakt, men det er stor (!) variasjon på jaktinstinkt. Blant annet er min ekstrem, men på hårvilt, bryr seg lite om fugl. Hvor førerorientert de er varierer også veldig mye, kommer an på både mentalitet og grad av jaktinstinkt :)

Si, om jeg er villig til å gå opp til max. 25kg hund... Hva kunne passet da? Føler det kan være litt risky å velge border collie. Kan jo ende opp med et skikkelig mareritt - har sett mange av dem?

Så en ny rase her om dagen. Chodsky pes? De var ganske fine og virker lettlært. Mye pels - men jeg kan være villig til pels for å finne den perfekte rase?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg har sett av chodsky pes er at de er minst like krevende som border colliene, om enn kanskje på en annen måte. Det er også en veldig liten rase, og litt rusk på dem mentalt, såvidt jeg har hørt.

Om du vil gå litt større opp, ta en titt på korthåret collie, springer spaniel (litt, men ikke like mye pelsstell som andre spanieler), eller til og med en liten labrador? Ingen av disse blir nok supre i agility, men vil trives med det på hobbybasis.

Border collie kan være så mye, og om de ikke får riktig mengde arbeid kan de fort bli mareritt. Samtidig finnes det mange fine som fungerer bra så lenge de blir brukt litt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, simira said:

Det jeg har sett av chodsky pes er at de er minst like krevende som border colliene, om enn kanskje på en annen måte. Det er også en veldig liten rase, og litt rusk på dem mentalt, såvidt jeg har hørt.

Om du vil gå litt større opp, ta en titt på korthåret collie, springer spaniel (litt, men ikke like mye pelsstell som andre spanieler), eller til og med en liten labrador? Ingen av disse blir nok supre i agility, men vil trives med det på hobbybasis.

Border collie kan være så mye, og om de ikke får riktig mengde arbeid kan de fort bli mareritt. Samtidig finnes det mange fine som fungerer bra så lenge de blir brukt litt.

Rusk mentalt er jo ikke akkurat ønskelig? Om de er like krevende som en BC, vil jeg heller gå for BC da det er mindre pels?

Men veldig redd for at jeg kan få en som er et mareritt da. Kan jo ha flaks å få en som er en drøm, men det vet en jo aldri. 

Skal ta å google litt på de rasene da jeg ikke har kjennskap til dem. Har dårlige minner om collie fra jeg var yngre, men det var langhåret variant. Og selv om de hundene jeg kjente når jeg var liten var mareritt er sikkert ikke hunder som faktisk blir brukt til noe mareritt innen den rasen? Aldri tenkt over labrador... De jeg har sett/møtt der har vært tykke som tønner og bare daffet i vei? Men de skal jo være ganske smarte og trivelige har jeg hørt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...