Gå til innhold
Hundesonen.no

Selge på Finn- bare problemer?


QUEST
 Share

Recommended Posts

Jeg har kjøpt en hel del på.Finn av privatpersoner og har vel så godt som uten unntak bare hatt positive erfaringer. Jeg har dog aldri  solgt noe , så jeg har null erfaringer fra ‘den siden’ av kjøp og salg. Jeg har endel hobbyartikler som jeg kunne tenkt meg å selge men etter å ha lest ( og hørt ) ganske mange avskrekkende erfaringer fra selgere er jeg betenkt.. Bør vel opplyse om at dette dreier seg om varer, altså ikke noe levende.  
 

De dårlige erfaringene går på alt mulig men det som går igjen er kjøpere som maser/ pruter i det uendelige,  avtaler henting men kommer aldri, nekter for å ha mottatt pakke(r) ( ved forsendelse ) henter ikke ut pakker så selger må betale returporto, klager på alt mulig etter mottak, finner ‘feil’ som åpenbart ikke var på varen ved salg og sist men ikke minst direkte forstyrrede personer som både kan oppleves som ubehagelige og skremmende. 
 

Så..hva er dine erfaringer som selger, er det virkelig så ille som man kan få inntrykk av? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er noe rusk der ute, og ting man må være obs på, men ikke verre enn at jeg bruker finn regelmessig.

God informasjon i annonsen er første bud. Folk kommer til å spørre etter bilder, mål modell, merke, bruk osv.

Hvis du har satt en pris så lavt du er villig til å gå, så skriv "Ingen pruting!" i annonsen.

Betaling på forhånd. Har de "glemt" cash, Vipps virker ikke osv., så ikke la noen ta med seg noe. Betaling av vare, inkludert frakt, på forhånd.

Om varene har noen svakheter, opplys om det og "selges as is".

Ikke sett noe som solgt før det faktisk er ute av huset.

 

Jeg har hatt noen "no-shows" og folk som har trukket seg i siste liten, men alt i alt ikke mye problemer i forhold til alt jeg har blitt kvitt.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har solgt varer for tja ... minst 50 000 på FINN - dyre ting som flere gitarer, sykler og kaffemaskiner, samt noen mindre ting. Det har i prinsippet gått greit hver gang, men er man misantropisk anlagt så får misantropien virkelig vann på mølla. Skambud med latterlige begrunnelser er en gjenganger. Vet ikke hvor mange «jeg byr 3/4/5 000,- for gitaren», lagt ut for feks 25 000,-. Eller «1500,- og du har pengene om 2 minutter» for feks en sykkel lagt ut til 7000,-. Fantaserer virkelig om hvor store idioter disse folkene er, og hvordan de en eller annen plass har lest et eller annen enda mer idiotisk «tips» om hvordan man skal gjøre kupp på slike plasser. Mest føler jeg meg vel nærmest fornærmet over at noen kan tro at jeg er så dum at jeg biter på slikt ... :D Klarer man å bare overse slikt (hvilket jeg ikke klarer) så er det vel relativt uproblematisk, hos meg stiger blodtrykket altså høyt.

Ekstremt irriterende er også at forferdelig mange absolutt SKAL prute uansett. Og nei, å skrive «ferdig prutet» eller lignende virker ikke. Jeg bruker mye tid på å undersøke markedet for ting jeg både kjøper og selger og setter rett og slett prisen jeg mener er fornuftig, kanskje litt under til og med. Jeg har lært etterhvert at det er like greit å legge seg 10-20% over og bare la folk få prute da. Skjønner at det er psykologi i bildet her og at jeg avslører at jeg ikke er noen selger, men jeg synes bare det er så idiotisk hele greia. Vet også at en del plages med kjøpere som ikke begynner å prute før de er på døra ... «jeg har bare x kroner - take it or leave it» - det har jeg sluppet siden nesten alt har blitt sendt utenbys og da var forhåndsbetaling påkrevd. Men som sagt, til slutt har det alltid gått fint ... jeg holder igjen til jeg finner «rett» kjøper som jeg føler meg trygg på og det har utelukkende vært hyggelige bekjentskap.

Jeg har lagt stor vekt på å være ærlig i annonsene og i all kommunikasjon med kjøpere. Opprinnelse, alder, skader ... enhver lyte blir behørig dokumentert med tekst og bilder. Gode bilder er uansett veldig viktig for salg.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Har ikke solgt innmari masse på Finn, men noe, har egentlig bare gode erfaringer. Overser skambud og svarer kun på de meldingene som virker seriøse. Virker de veldig "uryddige" på meldinger så luker jeg dem ut. Har stort sett fått folk til å hente hjemme hos meg, og tatt betaling via Vipps. Opplevd én gang at en fyr prutet da han så produktet (et gammelt kjøkken). Jeg lot det gå, vi var egentlig glade for å slippe og kjøre det på dynga selv. Har også sendt fra meg noe - støtter å få forhåndsbetaling og sende pakke med sporing, ihvertfall om produktet er litt dyrere.

For øvrig enig med @tillien, det kan absolutt være en idé å legge seg 10-15 % over den laveste prisen du er villig til å selge for. Pruting blir det ofte uansett. (Personlig forhandler jeg kun om pris på noe som er til salgs når jeg synes produktet er priset noe høyt - og starter med å spørre om selger er åpen for forhandling.)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 months later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
    • Ja - det har nok vært lite struktur på tilværelsen på landet.  Han er svært lite interessert i lek. Har prøvd diverse leker, biteleker og dra-leker - men han skjønner ikke poenget. Apportering er også null interessant. Har tydeligvis ikke vært aktivisert med dette tidligere. Oppdaget i går kveld at jeg kan fremprovosere "krypingen" hans også hvis jeg bare står og jogger på stedet innendørs. Så det er noe med hoppingen/løpe-bevegelsen som gjør han redd eller usikker. Har ikke forsøkt med ball - men har noen tennisballer liggende - så skal prøve ut neste gang vi går ut. Hva angår turområder - så varierer jeg turene i helgene - da er det tid å kjøre til ulike steder  - mens i hverdagen blir det nok ofte litt de samme stiene siden jeg bor i skogkanten.   
    • Fordommene mine sier "vokst opp på landet uten mye rammer eller struktur, og heller ikke mye sosialisering og miljøtrening". Det trenger ikke å være riktig, men hvis det er tilfelle kan det ta ganske lang tid å venne seg til et nytt sted, nye folk og nye rutiner. Jeg ville startet med en fysioterapeut for å utelukke muskulære problemer, og så bare gitt det tid. En måned er ikke lenge å omstille seg på for en voksen hund. Prøv heller å aktivisere med lydighetsøvelser, triks, lek og søk. Hva skjer hvis du har ham løs og bare går? Går dere på samme sted, har du evt. mulighet til å prøve ulike områder? Ikke ofte jeg anbefaler ballkasting, men hvordan er han der?  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...