Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Det er mange ting å tenke på når vi skal få vår første vallp :) 

Jeg leser bøker og finner mye info på nett. Også er det interessant å lese og lære her inne i forumet.

Valpen vi skal kjøpe er en spaniel. Og nå tenker jeg på hvordan vi skal gjøre det med valpen om natten. Hvor skal den sove? Vi vil ikke ha den inne på soverommene etterhvert, om den må sove der til å begynne med går det greit, men det skal ikke være hundens faste soveplass etterhvert. Valpen skal ikke være i sengene. Egentlig ser jeg for meg at den skal sove i gangen eller i stuen. Soverommene er i annen etasje og stue og gang er nede. Vil det være et problem at hunden må venne seg til å sove i en egen etasje? Jeg har lest at det kan være lurt å flytte soveplassen gradvis lengre vekk fra der vi sover (men han kan jo ikke sove i trappa  så da blir det et langt "hopp" ...) Hvor sover deres hunder? Og hvor sov de som valper?

Og hvordan er det med halsbånd? Jeg har ser at det er veldig vanlig å bruke sele på hundene i stedet for vanlig halsbånd når man går tur. Og det må jo være mye bedre for nakken til hunden. Men er det allikevel vanlig å ha et halsbånd på hunden i tillegg med navn og telefonnummer? Valpen skal jo chippes, men hvis den skulle komme seg løs i nabolaget, så er det jo kjekt med et telefonnummer i halsbåndet. Og pleier hunder å ha på halsbåndet inne også?

 

 

Skrevet

Det er sikkert mange veier til Rom, men jeg ville heller ligget hos valpen der dere mener den bør sove til den blir trygg og finner seg til rette i senga si. Det naturlige for hunder som flokkdyr er å sove i lag, trygghet i flokken, så ser for meg at å la de først bli vant til det for så å bli flyttet vekk OG bli vant til å sove på en ny plass kan by på større problemer enn det motsatte. 

Om det blir et problem for hunden å sove i en annen etasje vil bare tiden vise. Jeg vet om hunder som sover i en annen etasje, andre som ikke klarer det. Men, igjen, hunder er flokkdyr som finner trygghet i å sove i lag med flokken. Dere har også valgt en svært førerorientert rase som nok vil trives aller best i deres selskap uansett hva dere gjør. På generell basis vil jeg si at selv om hunden finner seg i å sove i en annen del av huset enn dere, så er det ikke sikkert den har det optimalt. Men for all del, den kan sikker ha det helt fint også.

Jeg hadde en klinkende klar plan om at min skulle sove i stua. Soverom og seng var nei. Sov på sofaen ved senga hennes i begynnelsen, andre sover på en madrass. Etterhvert så jeg at hun heller ville bruke natten i lenestolen, og lot henne gjøre det. La meg så i senga mi, med døra åpen noen netter og hun fortsatte å sove i lenestolen, men kom innom og sjekket innimellom. Lukket døra til slutt. Ingen klaging eller noe slikt, men hun byttet på å ligge i stolen og å ligge klistret inntil døra. Ble en del tassing, spesielt første halvdel av natta, og jeg ble usikker på om det egentlig var optimalt, selv om jeg registrerte at hun sov tilsynelatende godt i lengre perioder - spesielt utover morgenen. Tror vel hun hadde det greit, men etterhvert - kanskje etter et års tid - så ble det nå til at jeg fikk en seng til henne på soverommet. Døren står oppe til stua slik at hun kan sove hvor hun vil. Jeg kan vel telle på én hånd de gangene hun har valgt stua på 3,5 år, og tassingen er helt borte. Jeg er ikke i tvil om hvor hun har det best, og jeg får nesten klump i halsen over at jeg hadde tenkt å la henne sove alene, men det er min hund og meg - hunder er forskjellige, det er eiere også.

Etterhvert har hun også funnet veien opp i senga mi, hun sniker seg opp om morgenen når jeg sover tungt. Og jeg som aldri skulle ha hund i senga er nesten litt skuffet og lurer på hva jeg har gjort galt hvis hun ikke ligger der når jeg våkner :D Uansett; poenget mitt er at hunder er forskjellige, planer man la før man fikk hund kan virke rare når man først har fått hunden i hus og blitt kjent med den, med rett tilvenning kan mye gå bra, MEN man må ta høyde for at man kanskje må finne kompromisser også på dette området.

Sele er mest skånsomt for både nakke og strukturer så som pusterør. Jeg bruker kun sele til daglig - har ikke halsbånd lengre. Men det er vanlig og helt fint å ha et halsbånd på - med eller uten navn. Ofte er det en god idé å trene inn å gå pent ved å koble til og trene med halsbånd i korte økter, og så koble over til sele når det er mer vanlig tur og det er greit om hunden trekker litt. Noen har halsbånd på hele tiden, andre ikke. Jeg tok det alltid av når vi kom inn - syntes bare det så mer behagelig ut for hunden. For viltre valper - spesielt - er det jo dessuten en mulighet for å sette seg fast på en eller annen måte med halsbåndet på og siden min hund hadde en slik hendelse hos oppdretter hvor hun ville dødd om ikke oppdretter hadde fått det med seg, så ble jeg nok ekstra bekymret for akkurat det.

Skrevet
6 hours ago, Grønn said:

Hvor sover deres hunder? Og hvor sov de som valper?

I senga mi. Hunder er såkalt sosiale sovere, og føler seg tryggest når de sover med flokken. Det er ikke dermed sagt at man må ha de oppi senga, men på samme rom setter nok de fleste pris på.

6 hours ago, Grønn said:

Og hvordan er det med halsbånd? Jeg har ser at det er veldig vanlig å bruke sele på hundene i stedet for vanlig halsbånd når man går tur. Og det må jo være mye bedre for nakken til hunden. Men er det allikevel vanlig å ha et halsbånd på hunden i tillegg med navn og telefonnummer?

Min bruker aldri halsbånd.

  • Like 2
Skrevet (endret)

Jeg har valpen i sengen de første ukene og når den begynner å bli trygg så får hun ligge i seng nedenfor sengen min. Jeg skulle egentlig ikke ha hund på soverommet og jeg hadde egentlig flyttet henne ut i gangen når hun var selvstendig nok, men da jeg begynte å ha henne alene mens jeg var på jobb så fikk jeg veldig dårlig samvittighet for at hun måtte være så mye alene. Så hun har flyttet inn igjen på rommet mitt nå ❤️. Noen ganger i sengen når kjæresten er borte, men mest på gulvet i egen seng.

Endret av HeleneFS
Skrevet

Vår valp er nå snart 5 mnd. De første mnd hos oss sov han i kjellerstua utenfor vårt soverom, noe som medførte dårlige netter for oss (skraping på dør/terskel midt på natta til vi åpnet). 

Nå den siste uka har han sovet oppe i stua, og da sover alle mye bedre. Ikke et pip fra ham hele natta og jeg får faktisk sove helt til 7 i helga ? Soverom har vært utelukket sovested pga vegg til vegg-teppe. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...