Gå til innhold
Hundesonen.no

Robust og nervefast hund


Hund3
 Share

Recommended Posts

Hei 

Vi er 2voksene og 2 barn på 7 og 9 som er på utkikk etter ny hund, jeg har lest meg opp på mye forskjellige raser. Men synes valget er veldig vanskelig. 
Det viktigste for oss er en hund som er robust og frisk både fysisk og mentalt. 
Jeg har vokst opp med Bouvier des flandres og Boxer hjemme, selv har jeg hatt 2 amerikanske bulldoger. 
Kunne tenkt meg det igjen, hvis jeg klarer og finne en seriøs oppdretter. Men samboer ønsker seg noe litt mindre, og jeg er åpen for det å.
 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke nødvendigvis enkelt å finne en seriøs ambull-oppdretter nå nei.

Skal det være familie- og turhund, eller kommer du til å drive aktivt med hundesport? Preferanse på pels(stell), lyd? Trenbarhet? Må/bør den være sosial med andre hunder?

Labrador og springer spaniel er jo "safe" valg, men kanskje ikke helt det du ønsker deg?

Endret av simira
Lenke til kommentar
Del på andre sider

16 minutter siden, simira skrev:

Det er ikke nødvendigvis enkelt å finne en seriøs ambull-oppdretter nå nei.

Skal det være familie- og turhund, eller kommer du til å drive aktivt med hundesport? Preferanse på pels(stell), lyd? Trenbarhet? Må/bør den være sosial med andre hunder?

Labrador og springer spaniel er jo "safe" valg, men kanskje ikke helt det du ønsker deg?

Takk for svar. 
Hovedsaklig en hund som fungerer godt som familie og turhund. Men det kan vel alle hunder med en god mentalitet gjøre, så lenge di får utløp for sine drifter. 
Jeg har ingen satte ambisjoner i noe hunde sporter, men synes det givende og moro med div aktiviteter med hund. 

 Den må ikke være sosial med andre hunder, men overdreven hunde aggresjon er ikke ønskelig. 
Har hatt labrador i bakhode som en stabil og sikker hund.
Skal  ikke ha fordommer, men di fleste labradorer man ser gatelangs.                                        Er overvektige og virker ganske daffe, om det er lov og si. 
Veit det er jakt og bruks «linjer» på labrador. 
Men har kun sett di på nett. 
 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Hund3 skrev:

Har hatt labrador i bakhode som en stabil og sikker hund.
Skal  ikke ha fordommer, men di fleste labradorer man ser gatelangs.                                        Er overvektige og virker ganske daffe, om det er lov og si. 
Veit det er jakt og bruks «linjer» på labrador. 
Men har kun sett di på nett. 
 

Jeg tenkte også på labrador som et godt alternativ. Jeg ser flere som er overvektige og daffe, men det mener jeg i stor grad er eiers skyld (i alle fall overvekten). Kjenner flere standardlabber som lever veldig aktive liv med sine eiere, oppfatter ikke dem som treige eller daffe i det hele tatt. Jakt- og brukslinjene er nok hunder som virkelig fortjener (og antakelig trenger) å få brukt seg til mer enn "bare" tur. Om det passer hos dere eller ikke syns jeg er vanskelig å si fra informasjonen over, men jeg tror på ingen måte man MÅ ha hund etter bruks- og jaktlinjene for å få en aktiv og kul labbe. De standardlabbene jeg kjenner best trener rally og agility for moro skyld og går både spor og spesialsøk, i tillegg til turer. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, trill skrev:

Jeg tenkte også på labrador som et godt alternativ. Jeg ser flere som er overvektige og daffe, men det mener jeg i stor grad er eiers skyld (i alle fall overvekten). Kjenner flere standardlabber som lever veldig aktive liv med sine eiere, oppfatter ikke dem som treige eller daffe i det hele tatt. Jakt- og brukslinjene er nok hunder som virkelig fortjener (og antakelig trenger) å få brukt seg til mer enn "bare" tur. Om det passer hos dere eller ikke syns jeg er vanskelig å si fra informasjonen over, men jeg tror på ingen måte man MÅ ha hund etter bruks- og jaktlinjene for å få en aktiv og kul labbe. De standardlabbene jeg kjenner best trener rally og agility for moro skyld og går både spor og spesialsøk, i tillegg til turer. 

Att di blir overvektig er jo fordi di får mye mat ja. Men husker å ha lest att labradorer har en mutasjon av ett gen, som gjør di ekstremt glad i mat. Og derfor er veldig trenbare og har lett for og bli overvektig. 
Mulig det ikke er korrekt, men for meg høres det litt ut som att deres lidenskap i livet er mat. Satt litt på kanten. 
 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Hund3 skrev:

Att di blir overvektig er jo fordi di får mye mat ja. Men husker å ha lest att labradorer har en mutasjon av ett gen, som gjør di ekstremt glad i mat. Og derfor er veldig trenbare og har lett for og bli overvektig. 
Mulig det ikke er korrekt, men for meg høres det litt ut som att deres lidenskap i livet er mat. Satt litt på kanten. 
 

Det kan nok stemme, uten at jeg vet mer om det. Jeg tenker bare at med en eier som har et bevisst forhold til mengde mat i sammenheng med mengde mosjon så er overvekt er problem man kan unngå. At enkelte av dem er ekstremt fikserte på mat blir en litt annen sak, tenker jeg, og trenger ikke å gå utover et aktivt hundehold :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

36 minutes ago, Hund3 said:

Takk for svar. 
Hovedsaklig en hund som fungerer godt som familie og turhund. Men det kan vel alle hunder med en god mentalitet gjøre, så lenge di får utløp for sine drifter. 
Jeg har ingen satte ambisjoner i noe hunde sporter, men synes det givende og moro med div aktiviteter med hund. 

 Den må ikke være sosial med andre hunder, men overdreven hunde aggresjon er ikke ønskelig. 
Har hatt labrador i bakhode som en stabil og sikker hund.
Skal  ikke ha fordommer, men di fleste labradorer man ser gatelangs.                                        Er overvektige og virker ganske daffe, om det er lov og si. 
Veit det er jakt og bruks «linjer» på labrador. 
Men har kun sett di på nett. 
 

Jeg har gått fra Schæfer og Cane Corso til Labrador, og jeg er storfornøyd! Og selv om jeg var veldig godt fornøyd med begge de rasene, så er faktisk Labrador den jeg har vært mest fornøyd med.

Og det er fordi den er så trenbar, så funksjonell, så allsidig, og kan tas med på alt. Trenger ikke å ta hensyn til sterke instinkter som vakt/vokt, jakt eller gjeting. Den er jo avlet for å samarbeide med mennesket på jakt, altså å hente inn fugl etter den er skutt. Så her er det fritt fram for å trene inn det du vil!

Jeg har en Labrador på 8 år, samt en Cane Corso på 12 år, og nå også en Labradorvalp på 11 uker. Labben på 8 har alltid vært i god form, veldig sprek og leken, og ikke overvektig. Det at de er så lekne og glade, gjør hverdagen med dem veldig morsom! Og det at de er så lette å motivere for all trening, er kjempegøy!

Jeg kjenner mange som har Labrador etterhvert, og alle jeg kjenner har aktive hunder, som de bruker i diverse hundesporter som retrieverjakt, spor, ettersøk, redningshund, lydighet, rally, eller bare som turhund. Labradoren krever ganske mye aktivitet for å trives, og får den det, så er den aktiv hele livet. Og de er hardføre hunder, som fint tåler både kulde og regn.

De du har sett som er overvektige og daffe, har nok bare innfunnet seg med et passivt liv. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

54 minutter siden, Illiya skrev:

Jeg har gått fra Schæfer og Cane Corso til Labrador, og jeg er storfornøyd! Og selv om jeg var veldig godt fornøyd med begge de rasene, så er faktisk Labrador den jeg har vært mest fornøyd med.

Og det er fordi den er så trenbar, så funksjonell, så allsidig, og kan tas med på alt. Trenger ikke å ta hensyn til sterke instinkter som vakt/vokt, jakt eller gjeting. Den er jo avlet for å samarbeide med mennesket på jakt, altså å hente inn fugl etter den er skutt. Så her er det fritt fram for å trene inn det du vil!

Jeg har en Labrador på 8 år, samt en Cane Corso på 12 år, og nå også en Labradorvalp på 11 uker. Labben på 8 har alltid vært i god form, veldig sprek og leken, og ikke overvektig. Det at de er så lekne og glade, gjør hverdagen med dem veldig morsom! Og det at de er så lette å motivere for all trening, er kjempegøy!

Jeg kjenner mange som har Labrador etterhvert, og alle jeg kjenner har aktive hunder, som de bruker i diverse hundesporter som retrieverjakt, spor, ettersøk, redningshund, lydighet, rally, eller bare som turhund. Labradoren krever ganske mye aktivitet for å trives, og får den det, så er den aktiv hele livet. Og de er hardføre hunder, som fint tåler både kulde og regn.

De du har sett som er overvektige og daffe, har nok bare innfunnet seg med et passivt liv. 

Det høres jo veldig bra ut?
Åssen er helsen javnt over? For oppdrettere som følger raseklubbens, krav til avel. 
Er det vanlig\krav til MH eller lignende på avels dyr? 
 

 

Endret av Hund3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det noen andre raser folk vil anbefalle? 
Jeg har kikket på veldig mye forskjellig. 
Feks Staffordshire bull terrier, helst en langbeint atletisk type. Men det som sitter mellom ørene er det viktigste. Div trekkhundraser, virker som friske og stabile hunder. Men kanskje litt primitive og lite fører orienterte? 
Parson russel terrier og andre terriere, som er store hunder i en liten innpakning. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenkte på staff, men da er det stor fare for samkjønnsaggresjon. Det samme med andre terriere, de er gjerne stri og tendens til hissige.

En light-variant kan kanskje være dansk/svensk gårdshund, selv om det har vært litt ymse på dem mentalt også.

Standard labrador er jo et veldig enkelt og sikkert valg da. Collie, evt. korthår, om du er nøye på oppdretter og gemytt.

Jeg har sett tykke aktive labber også, men mistenker vel eier for å fôre litt godt. Jeg har egentlig ikke lyst på lab selv (røytinga!), men frister litt å ha en standard lab som er slank og sprek og kan konkurrere...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, simira skrev:

Jeg tenkte på staff, men da er det stor fare for samkjønnsaggresjon. Det samme med andre terriere, de er gjerne stri og tendens til hissige.

En light-variant kan kanskje være dansk/svensk gårdshund, selv om det har vært litt ymse på dem mentalt også.

Standard labrador er jo et veldig enkelt og sikkert valg da. Collie, evt. korthår, om du er nøye på oppdretter og gemytt.

Jeg har sett tykke aktive labber også, men mistenker vel eier for å fôre litt godt. Jeg har egentlig ikke lyst på lab selv (røytinga!), men frister litt å ha en standard lab som er slank og sprek og kan konkurrere...

Ja det er vel en av svakheten til staffen, skulle man få en staff som utagerer. Så er det kjedelig og litt flaut, men ikke krise. Det er en liten hund, som di fleste klarer å håndtere. 
Det som bekymrer meg mere,  er å finne en seriøs oppdretter. 

Har møtt flere jacker som har utagerer mot  mine hunder. Men jeg tenker att det er på grunn av dårlig mentalitet\avl, di er jo egentlig jakthunder\hihunder som gjerne brukes sammen med større hunder. Og da funker det ikke og holde på sånn. 
 

korthåret colli har jeg aldrig sett irl, men ser ut som pene hunder. 
 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

16 hours ago, Hund3 said:

Det høres jo veldig bra ut?
Åssen er helsen javnt over? For oppdrettere som følger raseklubbens, krav til avel. 
Er det vanlig\krav til MH eller lignende på avels dyr? 
 

 

Det er ikke vanlig med MH eller lignende. Legger ved en link til Retrieverklubbens krav til oppdrettere og avlsdyr:

https://retrieverklubben.no/wp-content/uploads/2019/09/Valpelistekrav-september-2019.pdf

Helsemessig så har jo Labradoren, som de fleste andre store raser, noe HD og AA. Det finnes også noe allergi. Alle avlsdyr øyelyses for å utelukke arvelig øyesykdom.

Du kan lære mye om disse tingene, og sjekke avsdyr og linjer hvis du går inn på Dogweb. RAS for Labrador er også verdt å lese.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

20 hours ago, Hund3 said:

Att di blir overvektig er jo fordi di får mye mat ja. Men husker å ha lest att labradorer har en mutasjon av ett gen, som gjør di ekstremt glad i mat. Og derfor er veldig trenbare og har lett for og bli overvektig. 
Mulig det ikke er korrekt, men for meg høres det litt ut som att deres lidenskap i livet er mat. Satt litt på kanten. 
 

Labradorer er glade i mat, men det kan jo brukes til din fordel i trening. De er veldig lette å motivere ved både godbiter og lek, og dermed er det enkelt å trene inn det du vil. Utover det er det jo eier som regulerer matmengde og mosjon, så det er ikke noe problem å holde dem slanke. Jeg vil heller ha en matglad hund enn en hund som er vanskelig å belønne med mat. 

Cane Corsoen min er like glad i mat som Labradoren. Og jeg ser at Labbevalpen på 11 uker er omtrent lik Labben på 8 år. Altså glad i mat, men ikke hyper. Om det er tilgang på f.eks søppelpose, så har Cane Corsoen en større tendens til å stjele noe derfra. Labben gjør ikke det. Canen har større tendens til å sluke ting hun finner i veikanten, Labben gjør ikke det. Mat på bordet får stå i fred for begge.

Etter å ha hatt 2x Schæfer og 2x Cane Corso, så er ikke min erfaring at Labradoren skiller seg særlig ut matmessig. Men de skiller seg ut når det gjelder trenbarhet, fordi de ikke har gjeting, jakt og vakt/vokt. Min erfaring, og det jeg har sett av andre Labradorer, er at de er lette å trene, og å "få til" slik du vil ha dem.

De krever en god del aktivitet, og kan være en prøvelse som unghunder (jeg har ikke opplevd det). Mens Cane Corsoen er fornøyd resten av dagen etter en god tur, våkner Labradoren etter to timer, og er helt klar for nye aktiviteter. Gjerne litt hjernetrim eller mer tur.

Og de er skikkelige livsnytere, som har spa-bad både her og der. De elsker vann, og bader så snart de får sjansen, enten det er i en myrpøl, en søledam, en bekk, skogsvann eller hva som helst. Og snø er ren lykke. De bader i snø, aker seg nedover bakker, rett og slett elsker snø!

Da jeg vurderte rase før jeg kjøpte Labben på 8, så tenkte jeg på hva jeg ville ha i en hund, og hva slags rase som kunne passe til oss. Det sto mellom Labrador og Dalmatiner. Jeg ville ha en korthårshund, og en som passet fysisk (størrelse og hardhet) til Cane Corsoen. Og jeg ville ikke ha vakt/vokt, for det hadde jeg nok av i Canen. Ikke ville jeg ha gjeting heller. Den skulle også være førerorientert, og der kom Labradoren bedre ut enn Dalmatiner. 

Jeg hadde aldri noe egentlig ønske om en Labrador, jeg så på dem som litt kjedelige hunder. Men rasen passet så godt på alle kriteriene jeg hadde. Så da ble det Labrador, under sterk tvil. Og jeg ble veldig positivt overrasket over hvor mye glede jeg fikk av han! Og hvor morsom han var og er. Han får meg til å le hver dag, og han er hengiven og veldig kos. Han kan også omgås alle, både barn, voksne og hunder, og usikre hunder kan trenes med han for å bli mer trygge på andre hunder.

Så når det nå ble på tide med valp igjen, så ble det enda en Labrador. Nå er han 11 uker, og ser ut til å bli omtrent som han på 8 i væremåte. Full klaff!

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Illiya skrev:

Labradorer er glade i mat, men det kan jo brukes til din fordel i trening. De er veldig lette å motivere ved både godbiter og lek, og dermed er det enkelt å trene inn det du vil. Utover det er det jo eier som regulerer matmengde og mosjon, så det er ikke noe problem å holde dem slanke. Jeg vil heller ha en matglad hund enn en hund som er vanskelig å belønne med mat. 

Cane Corsoen min er like glad i mat som Labradoren. Og jeg ser at Labbevalpen på 11 uker er omtrent lik Labben på 8 år. Altså glad i mat, men ikke hyper. Om det er tilgang på f.eks søppelpose, så har Cane Corsoen en større tendens til å stjele noe derfra. Labben gjør ikke det. Canen har større tendens til å sluke ting hun finner i veikanten, Labben gjør ikke det. Mat på bordet får stå i fred for begge.

Etter å ha hatt 2x Schæfer og 2x Cane Corso, så er ikke min erfaring at Labradoren skiller seg særlig ut matmessig. Men de skiller seg ut når det gjelder trenbarhet, fordi de ikke har gjeting, jakt og vakt/vokt. Min erfaring, og det jeg har sett av andre Labradorer, er at de er lette å trene, og å "få til" slik du vil ha dem.

De krever en god del aktivitet, og kan være en prøvelse som unghunder (jeg har ikke opplevd det). Mens Cane Corsoen er fornøyd resten av dagen etter en god tur, våkner Labradoren etter to timer, og er helt klar for nye aktiviteter. Gjerne litt hjernetrim eller mer tur.

Og de er skikkelige livsnytere, som har spa-bad både her og der. De elsker vann, og bader så snart de får sjansen, enten det er i en myrpøl, en søledam, en bekk, skogsvann eller hva som helst. Og snø er ren lykke. De bader i snø, aker seg nedover bakker, rett og slett elsker snø!

Da jeg vurderte rase før jeg kjøpte Labben på 8, så tenkte jeg på hva jeg ville ha i en hund, og hva slags rase som kunne passe til oss. Det sto mellom Labrador og Dalmatiner. Jeg ville ha en korthårshund, og en som passet fysisk (størrelse og hardhet) til Cane Corsoen. Og jeg ville ikke ha vakt/vokt, for det hadde jeg nok av i Canen. Ikke ville jeg ha gjeting heller. Den skulle også være førerorientert, og der kom Labradoren bedre ut enn Dalmatiner. 

Jeg hadde aldri noe egentlig ønske om en Labrador, jeg så på dem som litt kjedelige hunder. Men rasen passet så godt på alle kriteriene jeg hadde. Så da ble det Labrador, under sterk tvil. Og jeg ble veldig positivt overrasket over hvor mye glede jeg fikk av han! Og hvor morsom han var og er. Han får meg til å le hver dag, og han er hengiven og veldig kos. Han kan også omgås alle, både barn, voksne og hunder, og usikre hunder kan trenes med han for å bli mer trygge på andre hunder.

Så når det nå ble på tide med valp igjen, så ble det enda en Labrador. Nå er han 11 uker, og ser ut til å bli omtrent som han på 8 i væremåte. Full klaff!

 

Takk for utfyllende svar. 
Labradoren høres ut som kanskje den mest allsidige og omgjengelige hunderasen. 
Veldig mange gode kvaliteter?
 

Har Labradoren noen negative sider, som du kan tilføre? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Hund3 said:

Takk for utfyllende svar. 
Labradoren høres ut som kanskje den mest allsidige og omgjengelige hunderasen. 
Veldig mange gode kvaliteter?
 

Har Labradoren noen negative sider, som du kan tilføre? 

Ja! Røyting!

Men det er også det eneste etter hva jeg har erfart. Og det var derfor jeg vurderte andre raser. Men ettersom jeg nå har enda en Labrador på 11 uker, så ser du at røyting er noe jeg velger å leve med. Vi må bare ha gode nok hjelpemidler :) Robotstøvsuger!

Vet at andre som har Labrador muligens har andre erfaringer, men får du kjøpt en god hund, så får du ikke problemer, så lenge du selv kan gi den det den trenger av aktivitet, og oppdra den godt.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke så mye å komme med annet enn tips til seriøse oppdrettere på staff, Walking Strong Staffords og Kennel Fastback (hun er/var her på forumet?) Og seriøs oppdretter på ambull - Cotton Candy Bulls ( CCBulls) ?

Endret av jma
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, jma skrev:

Har ikke så mye å komme med annet enn tips til seriøse oppdrettere på staff, Walking Strong Staffords og Kennel Fastback (hun er/var her på forumet?) Og seriøs oppdretter på ambull - Cotton Candy Bulls ( CCBulls) ?

Ja det er sant, cc og ws er seriøse?
Fastback kjenner jeg ikke til. 

Har vel bare blitt litt overveldet over hvor mye rart det er av oppdrett, nå som jeg kikker rundt. 

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke med CC... en av foreldrene til siste kull har to søsken som ikke er gode i hodet (en avlivet, den andre lever på nåde), og det visste oppdretter før paring. Jeg har hørt så mye om ambull-oppdrett i Norge nå at selv om man skal ta alt med fem klyper salt så vil jeg ikke anbefale noen som ikke kjenner rasemiljøet GODT å kjøpe...

Fastback er vel @Teserere?

@Wrigglebutts har også herlige staffer.

Endret av simira
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Finner ikke noe om noen grupper i området på nett, så lurer på om noen er interesserte i å starte en og leie hall sammen i vinterhalvåret?  
    • Lurer på hvor det ble av alle hundeparkeringsboksene. Er det noen som vet om butikker som fortsatt har sånne? Vi bruker ikke bur hjemme og trenger trene på det, samt at det er kjekt å kunne handle mat med hunden når den mestrer situasjonen. 
    • Jeg kjenner kun til engelsk setter, og synes noen ganger de er litt vel myke/milde. Så ville vært nøye på å finne en oppdretter som avler på trygge fine hunder. Tror nok fysisk mosjon er viktigere enn mental trening for en engelsk setter 😊 
    • Narsisistens smørbrødliste over hvordan skape avhengighet i new supply fungerer som bare det så langt. Vi er vel og merke fortsatt i innledende love bombing fase, men jeg har allerede vært avvisende og ikke svart på meldinger, og forlatt ham for å prate med andre så han hører det gjennom den stengte døren, noe som sender ham inn i en emosjonell berg og dalbane, og han vil bare være sammen med meg hele tiden. Truly toxic behaviors jeg har kommet unna med i dag, uten å bli forlatt til fordel for en annen, fordi han nå er så emosjonelt avhengig av meg allerede: Bading. Vasket til og med barten og skjegget med sjampo Tørking med håndkle Føning (!) Skamklipp med maskin  Potesokker  Greit, han protesterte litt mens det stod på og jeg skal innrømme det ble love bombet med K9 Nom Noms. Vi er for tidlig i toxic relationship prosessen til å bare kjøre på med den typen mishandling uten å tilsløre at det er hva det er ennå, men soon.. Har allerede begynt å tøye strikken litt. Bedt om sitt ved døren og så ikke belønnet med godis, bare en "kom da!". Bedt om stå, fortsatt med rygge uten godis mellom. Hvis en koker frosken sakte, så legger den ikke merke til at love bombingen sklir over i ren og skjær utnytting. Jeg er høy på dopamin av å ha fått ham til å: Sitt - dekk - stå (eller pølse-bacon-ost, som det heter for å snakke et språk han forstår) Spin og twirl Åttetall mellom beina  Utgangsstilling høyre og venstre  Sitte i front  Sitte på stedet hvil mellom beina Touch snute i hånd  Rygge Ligge på ryggen  Sitte bamse  Danse med muttern Gi labb(er) High five  Riste på hodet: "Neeei" Sitt-bli med dobbeltkommando håndsignal fordi jeg klebber ting til iblant ved å ville for fort frem Fra sitt frem til target pad Jeg har ikke lagt noen plan for å trene øvelser så jeg får tilfredsstilt min indre kontrollsyke. Det haster ikke å ha et repertoar av underholdningstriks, men det var så ****** kaldt ute, vi måtte gjøre noe inne. ..og Ede er helt med, lykkelig uvitende om hvordan han vil bli kokt sakte av en manipulativ Maskot som tenker at han uten å selv legge merke til prosessen vil måtte gjøre alt det der og mye mer uten en eneste godbit underveis.   Edit: Shit, nei, jeg er ikke helt profesjonell på dette. Det ser ut som det straffer seg ved at han allerede har begynt å snoke gjennom sakene mine. Han åpnet nettopp en skuff og begynte syte fordi han fant masse ubrukte godbitposer oppi der. —HVEM er det lageret der tiltenkt, liksom? Hva var det jeg gjorde da jeg stappet en sånn pose i lomma og forlot ham hjemme alene i nesten et minutt uten å svare på meldinger? Han får bare tro meg på at de er til ham og bare ham fordi jeg elsker ham og bare ham. 
    • Fikk endelig blitt kjent med lukten av alkoholkonsum i går. Busser og gater med feststemte brisne i godt humør. De aller fleste ignorerte ham. Noen vekslet noen ord på avstand. Mange flørtet i forbipassering. Ingen tok på ham. På den ene bussen var vi heldige og fikk 10 minutter selskap av tre glade brisne som selv hadde hunder de pratet om, mellom å henvende seg til Ede i passende intervaller for å fortelle ham at han er en søtnos, mens han satt rolig på fanget mitt i grei høyde og var inkludert i den midlertidige flokken.  Folk har blitt utrolig flinke til å ikke nævle på fremmede hunder. Det var verre å ha valp før, da de aller fleste ville ta på og gi førerne større utfordringer ved å lære valpen at det lønner seg å hoppe opp på folk, for da blir de skikkelig glade og kosemose - helt til valpen blir stor sånn som blandingshunden Bamse, og dømt til døden ved giftsprøyte for å gjøre hva alle belønnet Bamse for da han var liten: å hoppe opp på for å receive much love og gjøre en forbipasserende veldig glad.  Kanskje det hjelper at Ede er såpass stor valp. Han kan lett se ut som en voksen schnoodle-cockadoodle blanding om en ikke ser labbene og de klumsete bevegelsene. Folk som ser at det er en valp har kanskje nok peiling til å vite hvor dumt det er å trene ham til å forvente å bli fysisk med tilfeldige fremmede på gata. Kanskje er det også mutterns alder og mer seriøse holdninger som gjør det. Ser antakelig mer myndig og mindre approachable ut enn før. Vibber noe annet nå enn som yngre og mer sosial vimsevirre fjolle med mindre kunnskap og uten noen plan med sosialiseringen. Klar forbedring.  Råd fra instruktøren Ede er mindre fornøyd med at vi betaler for å veilede muttern om hvordan gjennomskue og outsmarte ham, det var å redusere mengden godis som bestikkelser. Jeg er fæl til å holde ham passiv og gi illusjonen av veloppdragen med godis. Han trenger lære å slappe av uten. Det rådet var vanskelig for muttern å følge opp på fulle busser og gater med folk tett i tett og ikke en eneste kommando for oppgaver han kan få fokusere på fremfor godbiten i mutterns hånd. Eksempelvis da dørene åpnet seg på den ene forholdsvis sparsomt befolkede bussen vi skulle av, og det var en to meters dyp, tett vegg av folk rett utenfor, på byens travleste holdeplass. Ede er typen som instinktivt ønsker ta inn og vurdere situasjoner før han tar beslutninger. Det er unaturlig for ham å bare følge muttern på blind tillit og valse rett inn i alt uten å se an ting først - og så valse uti på tillit til at mutterns lederskap er beste løsning. Han er tøff, men han er glup også.  Å ha valp som blir sittende midt i døråpningen mens tjue stk vil inn der, det går ikke, så å gå av bussen på egne poter er nå en arbeidsoppgave han har lært at det lønner seg med sitt-ned-aksjon mot. Å stoppe igjen, for å analysere og sniffe hender, bukselommer og mer og mindre edle private deler på fremmede, midt inni en ganske tett masse av mennesker i kaotisk bevegelsesmønster, det har han lært er måten å få muttern til å småpanisk fiske det beste hu har å by på ut av "In case of emergency"-lomma og la ham gomle på det mens vi navigerer ut av kaoset.  Hvem som trener hvem er altså et spørsmål om synsvinkel.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...