Gå til innhold
Hundesonen.no

Robust og nervefast hund


Recommended Posts

Skrevet

Hei 

Vi er 2voksene og 2 barn på 7 og 9 som er på utkikk etter ny hund, jeg har lest meg opp på mye forskjellige raser. Men synes valget er veldig vanskelig. 
Det viktigste for oss er en hund som er robust og frisk både fysisk og mentalt. 
Jeg har vokst opp med Bouvier des flandres og Boxer hjemme, selv har jeg hatt 2 amerikanske bulldoger. 
Kunne tenkt meg det igjen, hvis jeg klarer og finne en seriøs oppdretter. Men samboer ønsker seg noe litt mindre, og jeg er åpen for det å.
 

Skrevet (endret)

Det er ikke nødvendigvis enkelt å finne en seriøs ambull-oppdretter nå nei.

Skal det være familie- og turhund, eller kommer du til å drive aktivt med hundesport? Preferanse på pels(stell), lyd? Trenbarhet? Må/bør den være sosial med andre hunder?

Labrador og springer spaniel er jo "safe" valg, men kanskje ikke helt det du ønsker deg?

Endret av simira
Skrevet
16 minutter siden, simira skrev:

Det er ikke nødvendigvis enkelt å finne en seriøs ambull-oppdretter nå nei.

Skal det være familie- og turhund, eller kommer du til å drive aktivt med hundesport? Preferanse på pels(stell), lyd? Trenbarhet? Må/bør den være sosial med andre hunder?

Labrador og springer spaniel er jo "safe" valg, men kanskje ikke helt det du ønsker deg?

Takk for svar. 
Hovedsaklig en hund som fungerer godt som familie og turhund. Men det kan vel alle hunder med en god mentalitet gjøre, så lenge di får utløp for sine drifter. 
Jeg har ingen satte ambisjoner i noe hunde sporter, men synes det givende og moro med div aktiviteter med hund. 

 Den må ikke være sosial med andre hunder, men overdreven hunde aggresjon er ikke ønskelig. 
Har hatt labrador i bakhode som en stabil og sikker hund.
Skal  ikke ha fordommer, men di fleste labradorer man ser gatelangs.                                        Er overvektige og virker ganske daffe, om det er lov og si. 
Veit det er jakt og bruks «linjer» på labrador. 
Men har kun sett di på nett. 
 

Skrevet
Akkurat nå, Hund3 skrev:

Har hatt labrador i bakhode som en stabil og sikker hund.
Skal  ikke ha fordommer, men di fleste labradorer man ser gatelangs.                                        Er overvektige og virker ganske daffe, om det er lov og si. 
Veit det er jakt og bruks «linjer» på labrador. 
Men har kun sett di på nett. 
 

Jeg tenkte også på labrador som et godt alternativ. Jeg ser flere som er overvektige og daffe, men det mener jeg i stor grad er eiers skyld (i alle fall overvekten). Kjenner flere standardlabber som lever veldig aktive liv med sine eiere, oppfatter ikke dem som treige eller daffe i det hele tatt. Jakt- og brukslinjene er nok hunder som virkelig fortjener (og antakelig trenger) å få brukt seg til mer enn "bare" tur. Om det passer hos dere eller ikke syns jeg er vanskelig å si fra informasjonen over, men jeg tror på ingen måte man MÅ ha hund etter bruks- og jaktlinjene for å få en aktiv og kul labbe. De standardlabbene jeg kjenner best trener rally og agility for moro skyld og går både spor og spesialsøk, i tillegg til turer. 

  • Like 1
Skrevet
Akkurat nå, trill skrev:

Jeg tenkte også på labrador som et godt alternativ. Jeg ser flere som er overvektige og daffe, men det mener jeg i stor grad er eiers skyld (i alle fall overvekten). Kjenner flere standardlabber som lever veldig aktive liv med sine eiere, oppfatter ikke dem som treige eller daffe i det hele tatt. Jakt- og brukslinjene er nok hunder som virkelig fortjener (og antakelig trenger) å få brukt seg til mer enn "bare" tur. Om det passer hos dere eller ikke syns jeg er vanskelig å si fra informasjonen over, men jeg tror på ingen måte man MÅ ha hund etter bruks- og jaktlinjene for å få en aktiv og kul labbe. De standardlabbene jeg kjenner best trener rally og agility for moro skyld og går både spor og spesialsøk, i tillegg til turer. 

Att di blir overvektig er jo fordi di får mye mat ja. Men husker å ha lest att labradorer har en mutasjon av ett gen, som gjør di ekstremt glad i mat. Og derfor er veldig trenbare og har lett for og bli overvektig. 
Mulig det ikke er korrekt, men for meg høres det litt ut som att deres lidenskap i livet er mat. Satt litt på kanten. 
 

Skrevet
Akkurat nå, Hund3 skrev:

Att di blir overvektig er jo fordi di får mye mat ja. Men husker å ha lest att labradorer har en mutasjon av ett gen, som gjør di ekstremt glad i mat. Og derfor er veldig trenbare og har lett for og bli overvektig. 
Mulig det ikke er korrekt, men for meg høres det litt ut som att deres lidenskap i livet er mat. Satt litt på kanten. 
 

Det kan nok stemme, uten at jeg vet mer om det. Jeg tenker bare at med en eier som har et bevisst forhold til mengde mat i sammenheng med mengde mosjon så er overvekt er problem man kan unngå. At enkelte av dem er ekstremt fikserte på mat blir en litt annen sak, tenker jeg, og trenger ikke å gå utover et aktivt hundehold :) 

Skrevet
36 minutes ago, Hund3 said:

Takk for svar. 
Hovedsaklig en hund som fungerer godt som familie og turhund. Men det kan vel alle hunder med en god mentalitet gjøre, så lenge di får utløp for sine drifter. 
Jeg har ingen satte ambisjoner i noe hunde sporter, men synes det givende og moro med div aktiviteter med hund. 

 Den må ikke være sosial med andre hunder, men overdreven hunde aggresjon er ikke ønskelig. 
Har hatt labrador i bakhode som en stabil og sikker hund.
Skal  ikke ha fordommer, men di fleste labradorer man ser gatelangs.                                        Er overvektige og virker ganske daffe, om det er lov og si. 
Veit det er jakt og bruks «linjer» på labrador. 
Men har kun sett di på nett. 
 

Jeg har gått fra Schæfer og Cane Corso til Labrador, og jeg er storfornøyd! Og selv om jeg var veldig godt fornøyd med begge de rasene, så er faktisk Labrador den jeg har vært mest fornøyd med.

Og det er fordi den er så trenbar, så funksjonell, så allsidig, og kan tas med på alt. Trenger ikke å ta hensyn til sterke instinkter som vakt/vokt, jakt eller gjeting. Den er jo avlet for å samarbeide med mennesket på jakt, altså å hente inn fugl etter den er skutt. Så her er det fritt fram for å trene inn det du vil!

Jeg har en Labrador på 8 år, samt en Cane Corso på 12 år, og nå også en Labradorvalp på 11 uker. Labben på 8 har alltid vært i god form, veldig sprek og leken, og ikke overvektig. Det at de er så lekne og glade, gjør hverdagen med dem veldig morsom! Og det at de er så lette å motivere for all trening, er kjempegøy!

Jeg kjenner mange som har Labrador etterhvert, og alle jeg kjenner har aktive hunder, som de bruker i diverse hundesporter som retrieverjakt, spor, ettersøk, redningshund, lydighet, rally, eller bare som turhund. Labradoren krever ganske mye aktivitet for å trives, og får den det, så er den aktiv hele livet. Og de er hardføre hunder, som fint tåler både kulde og regn.

De du har sett som er overvektige og daffe, har nok bare innfunnet seg med et passivt liv. 

  • Like 1
Skrevet
Just now, Rufs said:

Har du "vanlig" labrador, eller "jakttypen"?

 

Vanlig. Jeg er ganske aktiv med hundene, men jeg har valgt vanlig fordi jeg har sett at både jakt-lab og jakt-golden har et mye høyere aktivitetsnivå enn jeg vil ha. 

Skrevet
Akkurat nå, Illiya skrev:

Vanlig. Jeg er ganske aktiv med hundene, men jeg har valgt vanlig fordi jeg har sett at både jakt-lab og jakt-golden har et mye høyere aktivitetsnivå enn jeg vil ha. 

? Enig med deg ? Vil tro en "vanlig" labrador også kan være aktiv nok.

Skrevet
Just now, Rufs said:

? Enig med deg ? Vil tro en "vanlig" labrador også kan være aktiv nok.

Ja, han jeg har på 8 år, er treningsglad, og er gjerne med på noe hele tida :) Men kan også ta et par rolige dager. Han er aktiv, og akkurat passe aktiv for meg. 

Skrevet (endret)
54 minutter siden, Illiya skrev:

Jeg har gått fra Schæfer og Cane Corso til Labrador, og jeg er storfornøyd! Og selv om jeg var veldig godt fornøyd med begge de rasene, så er faktisk Labrador den jeg har vært mest fornøyd med.

Og det er fordi den er så trenbar, så funksjonell, så allsidig, og kan tas med på alt. Trenger ikke å ta hensyn til sterke instinkter som vakt/vokt, jakt eller gjeting. Den er jo avlet for å samarbeide med mennesket på jakt, altså å hente inn fugl etter den er skutt. Så her er det fritt fram for å trene inn det du vil!

Jeg har en Labrador på 8 år, samt en Cane Corso på 12 år, og nå også en Labradorvalp på 11 uker. Labben på 8 har alltid vært i god form, veldig sprek og leken, og ikke overvektig. Det at de er så lekne og glade, gjør hverdagen med dem veldig morsom! Og det at de er så lette å motivere for all trening, er kjempegøy!

Jeg kjenner mange som har Labrador etterhvert, og alle jeg kjenner har aktive hunder, som de bruker i diverse hundesporter som retrieverjakt, spor, ettersøk, redningshund, lydighet, rally, eller bare som turhund. Labradoren krever ganske mye aktivitet for å trives, og får den det, så er den aktiv hele livet. Og de er hardføre hunder, som fint tåler både kulde og regn.

De du har sett som er overvektige og daffe, har nok bare innfunnet seg med et passivt liv. 

Det høres jo veldig bra ut?
Åssen er helsen javnt over? For oppdrettere som følger raseklubbens, krav til avel. 
Er det vanlig\krav til MH eller lignende på avels dyr? 
 

 

Endret av Hund3
Skrevet

Er det noen andre raser folk vil anbefalle? 
Jeg har kikket på veldig mye forskjellig. 
Feks Staffordshire bull terrier, helst en langbeint atletisk type. Men det som sitter mellom ørene er det viktigste. Div trekkhundraser, virker som friske og stabile hunder. Men kanskje litt primitive og lite fører orienterte? 
Parson russel terrier og andre terriere, som er store hunder i en liten innpakning. 

 

Skrevet

Jeg tenkte på staff, men da er det stor fare for samkjønnsaggresjon. Det samme med andre terriere, de er gjerne stri og tendens til hissige.

En light-variant kan kanskje være dansk/svensk gårdshund, selv om det har vært litt ymse på dem mentalt også.

Standard labrador er jo et veldig enkelt og sikkert valg da. Collie, evt. korthår, om du er nøye på oppdretter og gemytt.

Jeg har sett tykke aktive labber også, men mistenker vel eier for å fôre litt godt. Jeg har egentlig ikke lyst på lab selv (røytinga!), men frister litt å ha en standard lab som er slank og sprek og kan konkurrere...

Skrevet
1 time siden, simira skrev:

Jeg tenkte på staff, men da er det stor fare for samkjønnsaggresjon. Det samme med andre terriere, de er gjerne stri og tendens til hissige.

En light-variant kan kanskje være dansk/svensk gårdshund, selv om det har vært litt ymse på dem mentalt også.

Standard labrador er jo et veldig enkelt og sikkert valg da. Collie, evt. korthår, om du er nøye på oppdretter og gemytt.

Jeg har sett tykke aktive labber også, men mistenker vel eier for å fôre litt godt. Jeg har egentlig ikke lyst på lab selv (røytinga!), men frister litt å ha en standard lab som er slank og sprek og kan konkurrere...

Ja det er vel en av svakheten til staffen, skulle man få en staff som utagerer. Så er det kjedelig og litt flaut, men ikke krise. Det er en liten hund, som di fleste klarer å håndtere. 
Det som bekymrer meg mere,  er å finne en seriøs oppdretter. 

Har møtt flere jacker som har utagerer mot  mine hunder. Men jeg tenker att det er på grunn av dårlig mentalitet\avl, di er jo egentlig jakthunder\hihunder som gjerne brukes sammen med større hunder. Og da funker det ikke og holde på sånn. 
 

korthåret colli har jeg aldrig sett irl, men ser ut som pene hunder. 
 

Skrevet
6 hours ago, Hund3 said:

Ja det er vel en av svakheten til staffen, skulle man få en staff som utagerer. Så er det kjedelig og litt flaut, men ikke krise.

Hvis hunden din angriper min er litt mer enn "flaut"...

Skrevet
Akkurat nå, Wilhelmina skrev:

Hvis hunden din angriper min er litt mer enn "flaut"...

Man gir ikke en utagerende\aggressiv hund den muligheten. 
Det jeg mente er att det er flaut Og ubehagelig med en hund som utagerer i enden av bånde. 

Skrevet
16 hours ago, Hund3 said:

Det høres jo veldig bra ut?
Åssen er helsen javnt over? For oppdrettere som følger raseklubbens, krav til avel. 
Er det vanlig\krav til MH eller lignende på avels dyr? 
 

 

Det er ikke vanlig med MH eller lignende. Legger ved en link til Retrieverklubbens krav til oppdrettere og avlsdyr:

https://retrieverklubben.no/wp-content/uploads/2019/09/Valpelistekrav-september-2019.pdf

Helsemessig så har jo Labradoren, som de fleste andre store raser, noe HD og AA. Det finnes også noe allergi. Alle avlsdyr øyelyses for å utelukke arvelig øyesykdom.

Du kan lære mye om disse tingene, og sjekke avsdyr og linjer hvis du går inn på Dogweb. RAS for Labrador er også verdt å lese.

Skrevet
20 hours ago, Hund3 said:

Att di blir overvektig er jo fordi di får mye mat ja. Men husker å ha lest att labradorer har en mutasjon av ett gen, som gjør di ekstremt glad i mat. Og derfor er veldig trenbare og har lett for og bli overvektig. 
Mulig det ikke er korrekt, men for meg høres det litt ut som att deres lidenskap i livet er mat. Satt litt på kanten. 
 

Labradorer er glade i mat, men det kan jo brukes til din fordel i trening. De er veldig lette å motivere ved både godbiter og lek, og dermed er det enkelt å trene inn det du vil. Utover det er det jo eier som regulerer matmengde og mosjon, så det er ikke noe problem å holde dem slanke. Jeg vil heller ha en matglad hund enn en hund som er vanskelig å belønne med mat. 

Cane Corsoen min er like glad i mat som Labradoren. Og jeg ser at Labbevalpen på 11 uker er omtrent lik Labben på 8 år. Altså glad i mat, men ikke hyper. Om det er tilgang på f.eks søppelpose, så har Cane Corsoen en større tendens til å stjele noe derfra. Labben gjør ikke det. Canen har større tendens til å sluke ting hun finner i veikanten, Labben gjør ikke det. Mat på bordet får stå i fred for begge.

Etter å ha hatt 2x Schæfer og 2x Cane Corso, så er ikke min erfaring at Labradoren skiller seg særlig ut matmessig. Men de skiller seg ut når det gjelder trenbarhet, fordi de ikke har gjeting, jakt og vakt/vokt. Min erfaring, og det jeg har sett av andre Labradorer, er at de er lette å trene, og å "få til" slik du vil ha dem.

De krever en god del aktivitet, og kan være en prøvelse som unghunder (jeg har ikke opplevd det). Mens Cane Corsoen er fornøyd resten av dagen etter en god tur, våkner Labradoren etter to timer, og er helt klar for nye aktiviteter. Gjerne litt hjernetrim eller mer tur.

Og de er skikkelige livsnytere, som har spa-bad både her og der. De elsker vann, og bader så snart de får sjansen, enten det er i en myrpøl, en søledam, en bekk, skogsvann eller hva som helst. Og snø er ren lykke. De bader i snø, aker seg nedover bakker, rett og slett elsker snø!

Da jeg vurderte rase før jeg kjøpte Labben på 8, så tenkte jeg på hva jeg ville ha i en hund, og hva slags rase som kunne passe til oss. Det sto mellom Labrador og Dalmatiner. Jeg ville ha en korthårshund, og en som passet fysisk (størrelse og hardhet) til Cane Corsoen. Og jeg ville ikke ha vakt/vokt, for det hadde jeg nok av i Canen. Ikke ville jeg ha gjeting heller. Den skulle også være førerorientert, og der kom Labradoren bedre ut enn Dalmatiner. 

Jeg hadde aldri noe egentlig ønske om en Labrador, jeg så på dem som litt kjedelige hunder. Men rasen passet så godt på alle kriteriene jeg hadde. Så da ble det Labrador, under sterk tvil. Og jeg ble veldig positivt overrasket over hvor mye glede jeg fikk av han! Og hvor morsom han var og er. Han får meg til å le hver dag, og han er hengiven og veldig kos. Han kan også omgås alle, både barn, voksne og hunder, og usikre hunder kan trenes med han for å bli mer trygge på andre hunder.

Så når det nå ble på tide med valp igjen, så ble det enda en Labrador. Nå er han 11 uker, og ser ut til å bli omtrent som han på 8 i væremåte. Full klaff!

 

Skrevet
1 time siden, Illiya skrev:

Labradorer er glade i mat, men det kan jo brukes til din fordel i trening. De er veldig lette å motivere ved både godbiter og lek, og dermed er det enkelt å trene inn det du vil. Utover det er det jo eier som regulerer matmengde og mosjon, så det er ikke noe problem å holde dem slanke. Jeg vil heller ha en matglad hund enn en hund som er vanskelig å belønne med mat. 

Cane Corsoen min er like glad i mat som Labradoren. Og jeg ser at Labbevalpen på 11 uker er omtrent lik Labben på 8 år. Altså glad i mat, men ikke hyper. Om det er tilgang på f.eks søppelpose, så har Cane Corsoen en større tendens til å stjele noe derfra. Labben gjør ikke det. Canen har større tendens til å sluke ting hun finner i veikanten, Labben gjør ikke det. Mat på bordet får stå i fred for begge.

Etter å ha hatt 2x Schæfer og 2x Cane Corso, så er ikke min erfaring at Labradoren skiller seg særlig ut matmessig. Men de skiller seg ut når det gjelder trenbarhet, fordi de ikke har gjeting, jakt og vakt/vokt. Min erfaring, og det jeg har sett av andre Labradorer, er at de er lette å trene, og å "få til" slik du vil ha dem.

De krever en god del aktivitet, og kan være en prøvelse som unghunder (jeg har ikke opplevd det). Mens Cane Corsoen er fornøyd resten av dagen etter en god tur, våkner Labradoren etter to timer, og er helt klar for nye aktiviteter. Gjerne litt hjernetrim eller mer tur.

Og de er skikkelige livsnytere, som har spa-bad både her og der. De elsker vann, og bader så snart de får sjansen, enten det er i en myrpøl, en søledam, en bekk, skogsvann eller hva som helst. Og snø er ren lykke. De bader i snø, aker seg nedover bakker, rett og slett elsker snø!

Da jeg vurderte rase før jeg kjøpte Labben på 8, så tenkte jeg på hva jeg ville ha i en hund, og hva slags rase som kunne passe til oss. Det sto mellom Labrador og Dalmatiner. Jeg ville ha en korthårshund, og en som passet fysisk (størrelse og hardhet) til Cane Corsoen. Og jeg ville ikke ha vakt/vokt, for det hadde jeg nok av i Canen. Ikke ville jeg ha gjeting heller. Den skulle også være førerorientert, og der kom Labradoren bedre ut enn Dalmatiner. 

Jeg hadde aldri noe egentlig ønske om en Labrador, jeg så på dem som litt kjedelige hunder. Men rasen passet så godt på alle kriteriene jeg hadde. Så da ble det Labrador, under sterk tvil. Og jeg ble veldig positivt overrasket over hvor mye glede jeg fikk av han! Og hvor morsom han var og er. Han får meg til å le hver dag, og han er hengiven og veldig kos. Han kan også omgås alle, både barn, voksne og hunder, og usikre hunder kan trenes med han for å bli mer trygge på andre hunder.

Så når det nå ble på tide med valp igjen, så ble det enda en Labrador. Nå er han 11 uker, og ser ut til å bli omtrent som han på 8 i væremåte. Full klaff!

 

Takk for utfyllende svar. 
Labradoren høres ut som kanskje den mest allsidige og omgjengelige hunderasen. 
Veldig mange gode kvaliteter?
 

Har Labradoren noen negative sider, som du kan tilføre? 

Skrevet
Just now, Hund3 said:

Takk for utfyllende svar. 
Labradoren høres ut som kanskje den mest allsidige og omgjengelige hunderasen. 
Veldig mange gode kvaliteter?
 

Har Labradoren noen negative sider, som du kan tilføre? 

Ja! Røyting!

Men det er også det eneste etter hva jeg har erfart. Og det var derfor jeg vurderte andre raser. Men ettersom jeg nå har enda en Labrador på 11 uker, så ser du at røyting er noe jeg velger å leve med. Vi må bare ha gode nok hjelpemidler :) Robotstøvsuger!

Vet at andre som har Labrador muligens har andre erfaringer, men får du kjøpt en god hund, så får du ikke problemer, så lenge du selv kan gi den det den trenger av aktivitet, og oppdra den godt.

 

Skrevet (endret)

Har ikke så mye å komme med annet enn tips til seriøse oppdrettere på staff, Walking Strong Staffords og Kennel Fastback (hun er/var her på forumet?) Og seriøs oppdretter på ambull - Cotton Candy Bulls ( CCBulls) ?

Endret av jma
Skrevet
Akkurat nå, jma skrev:

Har ikke så mye å komme med annet enn tips til seriøse oppdrettere på staff, Walking Strong Staffords og Kennel Fastback (hun er/var her på forumet?) Og seriøs oppdretter på ambull - Cotton Candy Bulls ( CCBulls) ?

Ja det er sant, cc og ws er seriøse?
Fastback kjenner jeg ikke til. 

Har vel bare blitt litt overveldet over hvor mye rart det er av oppdrett, nå som jeg kikker rundt. 

 

  • Like 1
Skrevet (endret)

Jeg vet ikke med CC... en av foreldrene til siste kull har to søsken som ikke er gode i hodet (en avlivet, den andre lever på nåde), og det visste oppdretter før paring. Jeg har hørt så mye om ambull-oppdrett i Norge nå at selv om man skal ta alt med fem klyper salt så vil jeg ikke anbefale noen som ikke kjenner rasemiljøet GODT å kjøpe...

Fastback er vel @Teserere?

@Wrigglebutts har også herlige staffer.

Endret av simira

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...