Gå til innhold
Hundesonen.no

Robust og nervefast hund


Hund3
 Share

Recommended Posts

Hei 

Vi er 2voksene og 2 barn på 7 og 9 som er på utkikk etter ny hund, jeg har lest meg opp på mye forskjellige raser. Men synes valget er veldig vanskelig. 
Det viktigste for oss er en hund som er robust og frisk både fysisk og mentalt. 
Jeg har vokst opp med Bouvier des flandres og Boxer hjemme, selv har jeg hatt 2 amerikanske bulldoger. 
Kunne tenkt meg det igjen, hvis jeg klarer og finne en seriøs oppdretter. Men samboer ønsker seg noe litt mindre, og jeg er åpen for det å.
 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke nødvendigvis enkelt å finne en seriøs ambull-oppdretter nå nei.

Skal det være familie- og turhund, eller kommer du til å drive aktivt med hundesport? Preferanse på pels(stell), lyd? Trenbarhet? Må/bør den være sosial med andre hunder?

Labrador og springer spaniel er jo "safe" valg, men kanskje ikke helt det du ønsker deg?

Endret av simira
Lenke til kommentar
Del på andre sider

16 minutter siden, simira skrev:

Det er ikke nødvendigvis enkelt å finne en seriøs ambull-oppdretter nå nei.

Skal det være familie- og turhund, eller kommer du til å drive aktivt med hundesport? Preferanse på pels(stell), lyd? Trenbarhet? Må/bør den være sosial med andre hunder?

Labrador og springer spaniel er jo "safe" valg, men kanskje ikke helt det du ønsker deg?

Takk for svar. 
Hovedsaklig en hund som fungerer godt som familie og turhund. Men det kan vel alle hunder med en god mentalitet gjøre, så lenge di får utløp for sine drifter. 
Jeg har ingen satte ambisjoner i noe hunde sporter, men synes det givende og moro med div aktiviteter med hund. 

 Den må ikke være sosial med andre hunder, men overdreven hunde aggresjon er ikke ønskelig. 
Har hatt labrador i bakhode som en stabil og sikker hund.
Skal  ikke ha fordommer, men di fleste labradorer man ser gatelangs.                                        Er overvektige og virker ganske daffe, om det er lov og si. 
Veit det er jakt og bruks «linjer» på labrador. 
Men har kun sett di på nett. 
 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Hund3 skrev:

Har hatt labrador i bakhode som en stabil og sikker hund.
Skal  ikke ha fordommer, men di fleste labradorer man ser gatelangs.                                        Er overvektige og virker ganske daffe, om det er lov og si. 
Veit det er jakt og bruks «linjer» på labrador. 
Men har kun sett di på nett. 
 

Jeg tenkte også på labrador som et godt alternativ. Jeg ser flere som er overvektige og daffe, men det mener jeg i stor grad er eiers skyld (i alle fall overvekten). Kjenner flere standardlabber som lever veldig aktive liv med sine eiere, oppfatter ikke dem som treige eller daffe i det hele tatt. Jakt- og brukslinjene er nok hunder som virkelig fortjener (og antakelig trenger) å få brukt seg til mer enn "bare" tur. Om det passer hos dere eller ikke syns jeg er vanskelig å si fra informasjonen over, men jeg tror på ingen måte man MÅ ha hund etter bruks- og jaktlinjene for å få en aktiv og kul labbe. De standardlabbene jeg kjenner best trener rally og agility for moro skyld og går både spor og spesialsøk, i tillegg til turer. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, trill skrev:

Jeg tenkte også på labrador som et godt alternativ. Jeg ser flere som er overvektige og daffe, men det mener jeg i stor grad er eiers skyld (i alle fall overvekten). Kjenner flere standardlabber som lever veldig aktive liv med sine eiere, oppfatter ikke dem som treige eller daffe i det hele tatt. Jakt- og brukslinjene er nok hunder som virkelig fortjener (og antakelig trenger) å få brukt seg til mer enn "bare" tur. Om det passer hos dere eller ikke syns jeg er vanskelig å si fra informasjonen over, men jeg tror på ingen måte man MÅ ha hund etter bruks- og jaktlinjene for å få en aktiv og kul labbe. De standardlabbene jeg kjenner best trener rally og agility for moro skyld og går både spor og spesialsøk, i tillegg til turer. 

Att di blir overvektig er jo fordi di får mye mat ja. Men husker å ha lest att labradorer har en mutasjon av ett gen, som gjør di ekstremt glad i mat. Og derfor er veldig trenbare og har lett for og bli overvektig. 
Mulig det ikke er korrekt, men for meg høres det litt ut som att deres lidenskap i livet er mat. Satt litt på kanten. 
 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Hund3 skrev:

Att di blir overvektig er jo fordi di får mye mat ja. Men husker å ha lest att labradorer har en mutasjon av ett gen, som gjør di ekstremt glad i mat. Og derfor er veldig trenbare og har lett for og bli overvektig. 
Mulig det ikke er korrekt, men for meg høres det litt ut som att deres lidenskap i livet er mat. Satt litt på kanten. 
 

Det kan nok stemme, uten at jeg vet mer om det. Jeg tenker bare at med en eier som har et bevisst forhold til mengde mat i sammenheng med mengde mosjon så er overvekt er problem man kan unngå. At enkelte av dem er ekstremt fikserte på mat blir en litt annen sak, tenker jeg, og trenger ikke å gå utover et aktivt hundehold :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

36 minutes ago, Hund3 said:

Takk for svar. 
Hovedsaklig en hund som fungerer godt som familie og turhund. Men det kan vel alle hunder med en god mentalitet gjøre, så lenge di får utløp for sine drifter. 
Jeg har ingen satte ambisjoner i noe hunde sporter, men synes det givende og moro med div aktiviteter med hund. 

 Den må ikke være sosial med andre hunder, men overdreven hunde aggresjon er ikke ønskelig. 
Har hatt labrador i bakhode som en stabil og sikker hund.
Skal  ikke ha fordommer, men di fleste labradorer man ser gatelangs.                                        Er overvektige og virker ganske daffe, om det er lov og si. 
Veit det er jakt og bruks «linjer» på labrador. 
Men har kun sett di på nett. 
 

Jeg har gått fra Schæfer og Cane Corso til Labrador, og jeg er storfornøyd! Og selv om jeg var veldig godt fornøyd med begge de rasene, så er faktisk Labrador den jeg har vært mest fornøyd med.

Og det er fordi den er så trenbar, så funksjonell, så allsidig, og kan tas med på alt. Trenger ikke å ta hensyn til sterke instinkter som vakt/vokt, jakt eller gjeting. Den er jo avlet for å samarbeide med mennesket på jakt, altså å hente inn fugl etter den er skutt. Så her er det fritt fram for å trene inn det du vil!

Jeg har en Labrador på 8 år, samt en Cane Corso på 12 år, og nå også en Labradorvalp på 11 uker. Labben på 8 har alltid vært i god form, veldig sprek og leken, og ikke overvektig. Det at de er så lekne og glade, gjør hverdagen med dem veldig morsom! Og det at de er så lette å motivere for all trening, er kjempegøy!

Jeg kjenner mange som har Labrador etterhvert, og alle jeg kjenner har aktive hunder, som de bruker i diverse hundesporter som retrieverjakt, spor, ettersøk, redningshund, lydighet, rally, eller bare som turhund. Labradoren krever ganske mye aktivitet for å trives, og får den det, så er den aktiv hele livet. Og de er hardføre hunder, som fint tåler både kulde og regn.

De du har sett som er overvektige og daffe, har nok bare innfunnet seg med et passivt liv. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

54 minutter siden, Illiya skrev:

Jeg har gått fra Schæfer og Cane Corso til Labrador, og jeg er storfornøyd! Og selv om jeg var veldig godt fornøyd med begge de rasene, så er faktisk Labrador den jeg har vært mest fornøyd med.

Og det er fordi den er så trenbar, så funksjonell, så allsidig, og kan tas med på alt. Trenger ikke å ta hensyn til sterke instinkter som vakt/vokt, jakt eller gjeting. Den er jo avlet for å samarbeide med mennesket på jakt, altså å hente inn fugl etter den er skutt. Så her er det fritt fram for å trene inn det du vil!

Jeg har en Labrador på 8 år, samt en Cane Corso på 12 år, og nå også en Labradorvalp på 11 uker. Labben på 8 har alltid vært i god form, veldig sprek og leken, og ikke overvektig. Det at de er så lekne og glade, gjør hverdagen med dem veldig morsom! Og det at de er så lette å motivere for all trening, er kjempegøy!

Jeg kjenner mange som har Labrador etterhvert, og alle jeg kjenner har aktive hunder, som de bruker i diverse hundesporter som retrieverjakt, spor, ettersøk, redningshund, lydighet, rally, eller bare som turhund. Labradoren krever ganske mye aktivitet for å trives, og får den det, så er den aktiv hele livet. Og de er hardføre hunder, som fint tåler både kulde og regn.

De du har sett som er overvektige og daffe, har nok bare innfunnet seg med et passivt liv. 

Det høres jo veldig bra ut?
Åssen er helsen javnt over? For oppdrettere som følger raseklubbens, krav til avel. 
Er det vanlig\krav til MH eller lignende på avels dyr? 
 

 

Endret av Hund3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det noen andre raser folk vil anbefalle? 
Jeg har kikket på veldig mye forskjellig. 
Feks Staffordshire bull terrier, helst en langbeint atletisk type. Men det som sitter mellom ørene er det viktigste. Div trekkhundraser, virker som friske og stabile hunder. Men kanskje litt primitive og lite fører orienterte? 
Parson russel terrier og andre terriere, som er store hunder i en liten innpakning. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenkte på staff, men da er det stor fare for samkjønnsaggresjon. Det samme med andre terriere, de er gjerne stri og tendens til hissige.

En light-variant kan kanskje være dansk/svensk gårdshund, selv om det har vært litt ymse på dem mentalt også.

Standard labrador er jo et veldig enkelt og sikkert valg da. Collie, evt. korthår, om du er nøye på oppdretter og gemytt.

Jeg har sett tykke aktive labber også, men mistenker vel eier for å fôre litt godt. Jeg har egentlig ikke lyst på lab selv (røytinga!), men frister litt å ha en standard lab som er slank og sprek og kan konkurrere...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, simira skrev:

Jeg tenkte på staff, men da er det stor fare for samkjønnsaggresjon. Det samme med andre terriere, de er gjerne stri og tendens til hissige.

En light-variant kan kanskje være dansk/svensk gårdshund, selv om det har vært litt ymse på dem mentalt også.

Standard labrador er jo et veldig enkelt og sikkert valg da. Collie, evt. korthår, om du er nøye på oppdretter og gemytt.

Jeg har sett tykke aktive labber også, men mistenker vel eier for å fôre litt godt. Jeg har egentlig ikke lyst på lab selv (røytinga!), men frister litt å ha en standard lab som er slank og sprek og kan konkurrere...

Ja det er vel en av svakheten til staffen, skulle man få en staff som utagerer. Så er det kjedelig og litt flaut, men ikke krise. Det er en liten hund, som di fleste klarer å håndtere. 
Det som bekymrer meg mere,  er å finne en seriøs oppdretter. 

Har møtt flere jacker som har utagerer mot  mine hunder. Men jeg tenker att det er på grunn av dårlig mentalitet\avl, di er jo egentlig jakthunder\hihunder som gjerne brukes sammen med større hunder. Og da funker det ikke og holde på sånn. 
 

korthåret colli har jeg aldrig sett irl, men ser ut som pene hunder. 
 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

16 hours ago, Hund3 said:

Det høres jo veldig bra ut?
Åssen er helsen javnt over? For oppdrettere som følger raseklubbens, krav til avel. 
Er det vanlig\krav til MH eller lignende på avels dyr? 
 

 

Det er ikke vanlig med MH eller lignende. Legger ved en link til Retrieverklubbens krav til oppdrettere og avlsdyr:

https://retrieverklubben.no/wp-content/uploads/2019/09/Valpelistekrav-september-2019.pdf

Helsemessig så har jo Labradoren, som de fleste andre store raser, noe HD og AA. Det finnes også noe allergi. Alle avlsdyr øyelyses for å utelukke arvelig øyesykdom.

Du kan lære mye om disse tingene, og sjekke avsdyr og linjer hvis du går inn på Dogweb. RAS for Labrador er også verdt å lese.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

20 hours ago, Hund3 said:

Att di blir overvektig er jo fordi di får mye mat ja. Men husker å ha lest att labradorer har en mutasjon av ett gen, som gjør di ekstremt glad i mat. Og derfor er veldig trenbare og har lett for og bli overvektig. 
Mulig det ikke er korrekt, men for meg høres det litt ut som att deres lidenskap i livet er mat. Satt litt på kanten. 
 

Labradorer er glade i mat, men det kan jo brukes til din fordel i trening. De er veldig lette å motivere ved både godbiter og lek, og dermed er det enkelt å trene inn det du vil. Utover det er det jo eier som regulerer matmengde og mosjon, så det er ikke noe problem å holde dem slanke. Jeg vil heller ha en matglad hund enn en hund som er vanskelig å belønne med mat. 

Cane Corsoen min er like glad i mat som Labradoren. Og jeg ser at Labbevalpen på 11 uker er omtrent lik Labben på 8 år. Altså glad i mat, men ikke hyper. Om det er tilgang på f.eks søppelpose, så har Cane Corsoen en større tendens til å stjele noe derfra. Labben gjør ikke det. Canen har større tendens til å sluke ting hun finner i veikanten, Labben gjør ikke det. Mat på bordet får stå i fred for begge.

Etter å ha hatt 2x Schæfer og 2x Cane Corso, så er ikke min erfaring at Labradoren skiller seg særlig ut matmessig. Men de skiller seg ut når det gjelder trenbarhet, fordi de ikke har gjeting, jakt og vakt/vokt. Min erfaring, og det jeg har sett av andre Labradorer, er at de er lette å trene, og å "få til" slik du vil ha dem.

De krever en god del aktivitet, og kan være en prøvelse som unghunder (jeg har ikke opplevd det). Mens Cane Corsoen er fornøyd resten av dagen etter en god tur, våkner Labradoren etter to timer, og er helt klar for nye aktiviteter. Gjerne litt hjernetrim eller mer tur.

Og de er skikkelige livsnytere, som har spa-bad både her og der. De elsker vann, og bader så snart de får sjansen, enten det er i en myrpøl, en søledam, en bekk, skogsvann eller hva som helst. Og snø er ren lykke. De bader i snø, aker seg nedover bakker, rett og slett elsker snø!

Da jeg vurderte rase før jeg kjøpte Labben på 8, så tenkte jeg på hva jeg ville ha i en hund, og hva slags rase som kunne passe til oss. Det sto mellom Labrador og Dalmatiner. Jeg ville ha en korthårshund, og en som passet fysisk (størrelse og hardhet) til Cane Corsoen. Og jeg ville ikke ha vakt/vokt, for det hadde jeg nok av i Canen. Ikke ville jeg ha gjeting heller. Den skulle også være førerorientert, og der kom Labradoren bedre ut enn Dalmatiner. 

Jeg hadde aldri noe egentlig ønske om en Labrador, jeg så på dem som litt kjedelige hunder. Men rasen passet så godt på alle kriteriene jeg hadde. Så da ble det Labrador, under sterk tvil. Og jeg ble veldig positivt overrasket over hvor mye glede jeg fikk av han! Og hvor morsom han var og er. Han får meg til å le hver dag, og han er hengiven og veldig kos. Han kan også omgås alle, både barn, voksne og hunder, og usikre hunder kan trenes med han for å bli mer trygge på andre hunder.

Så når det nå ble på tide med valp igjen, så ble det enda en Labrador. Nå er han 11 uker, og ser ut til å bli omtrent som han på 8 i væremåte. Full klaff!

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Illiya skrev:

Labradorer er glade i mat, men det kan jo brukes til din fordel i trening. De er veldig lette å motivere ved både godbiter og lek, og dermed er det enkelt å trene inn det du vil. Utover det er det jo eier som regulerer matmengde og mosjon, så det er ikke noe problem å holde dem slanke. Jeg vil heller ha en matglad hund enn en hund som er vanskelig å belønne med mat. 

Cane Corsoen min er like glad i mat som Labradoren. Og jeg ser at Labbevalpen på 11 uker er omtrent lik Labben på 8 år. Altså glad i mat, men ikke hyper. Om det er tilgang på f.eks søppelpose, så har Cane Corsoen en større tendens til å stjele noe derfra. Labben gjør ikke det. Canen har større tendens til å sluke ting hun finner i veikanten, Labben gjør ikke det. Mat på bordet får stå i fred for begge.

Etter å ha hatt 2x Schæfer og 2x Cane Corso, så er ikke min erfaring at Labradoren skiller seg særlig ut matmessig. Men de skiller seg ut når det gjelder trenbarhet, fordi de ikke har gjeting, jakt og vakt/vokt. Min erfaring, og det jeg har sett av andre Labradorer, er at de er lette å trene, og å "få til" slik du vil ha dem.

De krever en god del aktivitet, og kan være en prøvelse som unghunder (jeg har ikke opplevd det). Mens Cane Corsoen er fornøyd resten av dagen etter en god tur, våkner Labradoren etter to timer, og er helt klar for nye aktiviteter. Gjerne litt hjernetrim eller mer tur.

Og de er skikkelige livsnytere, som har spa-bad både her og der. De elsker vann, og bader så snart de får sjansen, enten det er i en myrpøl, en søledam, en bekk, skogsvann eller hva som helst. Og snø er ren lykke. De bader i snø, aker seg nedover bakker, rett og slett elsker snø!

Da jeg vurderte rase før jeg kjøpte Labben på 8, så tenkte jeg på hva jeg ville ha i en hund, og hva slags rase som kunne passe til oss. Det sto mellom Labrador og Dalmatiner. Jeg ville ha en korthårshund, og en som passet fysisk (størrelse og hardhet) til Cane Corsoen. Og jeg ville ikke ha vakt/vokt, for det hadde jeg nok av i Canen. Ikke ville jeg ha gjeting heller. Den skulle også være førerorientert, og der kom Labradoren bedre ut enn Dalmatiner. 

Jeg hadde aldri noe egentlig ønske om en Labrador, jeg så på dem som litt kjedelige hunder. Men rasen passet så godt på alle kriteriene jeg hadde. Så da ble det Labrador, under sterk tvil. Og jeg ble veldig positivt overrasket over hvor mye glede jeg fikk av han! Og hvor morsom han var og er. Han får meg til å le hver dag, og han er hengiven og veldig kos. Han kan også omgås alle, både barn, voksne og hunder, og usikre hunder kan trenes med han for å bli mer trygge på andre hunder.

Så når det nå ble på tide med valp igjen, så ble det enda en Labrador. Nå er han 11 uker, og ser ut til å bli omtrent som han på 8 i væremåte. Full klaff!

 

Takk for utfyllende svar. 
Labradoren høres ut som kanskje den mest allsidige og omgjengelige hunderasen. 
Veldig mange gode kvaliteter?
 

Har Labradoren noen negative sider, som du kan tilføre? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Hund3 said:

Takk for utfyllende svar. 
Labradoren høres ut som kanskje den mest allsidige og omgjengelige hunderasen. 
Veldig mange gode kvaliteter?
 

Har Labradoren noen negative sider, som du kan tilføre? 

Ja! Røyting!

Men det er også det eneste etter hva jeg har erfart. Og det var derfor jeg vurderte andre raser. Men ettersom jeg nå har enda en Labrador på 11 uker, så ser du at røyting er noe jeg velger å leve med. Vi må bare ha gode nok hjelpemidler :) Robotstøvsuger!

Vet at andre som har Labrador muligens har andre erfaringer, men får du kjøpt en god hund, så får du ikke problemer, så lenge du selv kan gi den det den trenger av aktivitet, og oppdra den godt.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke så mye å komme med annet enn tips til seriøse oppdrettere på staff, Walking Strong Staffords og Kennel Fastback (hun er/var her på forumet?) Og seriøs oppdretter på ambull - Cotton Candy Bulls ( CCBulls) ?

Endret av jma
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, jma skrev:

Har ikke så mye å komme med annet enn tips til seriøse oppdrettere på staff, Walking Strong Staffords og Kennel Fastback (hun er/var her på forumet?) Og seriøs oppdretter på ambull - Cotton Candy Bulls ( CCBulls) ?

Ja det er sant, cc og ws er seriøse?
Fastback kjenner jeg ikke til. 

Har vel bare blitt litt overveldet over hvor mye rart det er av oppdrett, nå som jeg kikker rundt. 

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke med CC... en av foreldrene til siste kull har to søsken som ikke er gode i hodet (en avlivet, den andre lever på nåde), og det visste oppdretter før paring. Jeg har hørt så mye om ambull-oppdrett i Norge nå at selv om man skal ta alt med fem klyper salt så vil jeg ikke anbefale noen som ikke kjenner rasemiljøet GODT å kjøpe...

Fastback er vel @Teserere?

@Wrigglebutts har også herlige staffer.

Endret av simira
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...