Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

...ja, tips til det? Linus HAAAATAR å få selen tredd over hovudet. Han synest rett og slett det er skummelt, og det er lite bedring å spore... Han har hatt selen han no (Ruffwear) har i over 1 mnd., men framleis er det skummelt å få den på. Når den berre er over, er alt heeeeeilt greitt og han er så roleg som berre det.. Så det er ikkje prinsippet sele, men det forferdelege sekundet når sela vert tredd over, altså... ???

Det GÅR jo, men det er ikkje veldig kjekt for han å få denne vesle stunda med frykt fleire gonger kvar dag... 

Og sele vil og skal me ha - han likar ikkje spes godt å gå med båndet i halsbandet. 

Eg har funne denne typen, men synest det er lite polstring framme... *kresen*

 

 

9BB44F94-9439-40A5-AA72-8A04F115B80D.jpeg

457EBA23-C0AC-4FB8-A6C9-A425BA339712.jpeg

Skrevet

Husk at de selene med rem midt over brystet hindrer bevegelse i skulderpartiet i mye større grad enn Y-selene. Har du trent på å gjøre ham tryggere på selen? Om du ikke har trent noe særlig kan du jo prøve det. Hold en godbit i hånda og tre selen på armen din så halshullet ligger rett ved hånda. om han ikke nøler med å ta godbiten da, kan du prøve å holde opp selen med en hånd mens du med den andre hånda holder en godbit gjennom halshullet. Jobb dere gradvis nærmere det alt han må stikke hodet inn i hullet for å få tak i godbiten. Husk at han alltid må få lov å trekke hodet tilbake, alltid få gjøre det i sitt eget tempo. Når han begynner å bli trygg nok til å stikke hodet inn kan du gradvis holde igjen godbiten litt, så han må ha halsringen rundt halsen i noen sekunder før han får godbiten. Målet her er at han selv stikker hodet inn og du kan feste selen før du slipper godbiten. Det er en fordel om du kan utvide selen litt rundt halsen mens du trener på dette, slik at det ikke er så stramt for ham å stikke hodet inn. 

  • Thanks 1
Skrevet
1 time siden, Busann skrev:

http://www.truelove.no/alleseler/374-2/

Denne kan klikkes på forran. Mine hater også å få selen over hode.

Tusen takk - den X2 der ser super ut! ??

Og takk for tips, Pixie - me skal ikkje gi oss heilt. Men han går rett i stress når han ser selen - småbjeffar (og denne karen bjeffar ALDRI - utelukkande når han er redd!) og kavar. Ikkje ein ideell situasjon for roleg trening, altså... Men skal prøve å gripe anledninga når det ser ut til å vere litt ro i kroppen ?

Skrevet (endret)
8 timer siden, 9nemor skrev:

Tusen takk - den X2 der ser super ut! ??

Og takk for tips, Pixie - me skal ikkje gi oss heilt. Men han går rett i stress når han ser selen - småbjeffar (og denne karen bjeffar ALDRI - utelukkande når han er redd!) og kavar. Ikkje ein ideell situasjon for roleg trening, altså... Men skal prøve å gripe anledninga når det ser ut til å vere litt ro i kroppen ?

Da må du begynne med enklere steg, som å ta frem selen og la den ligge på gulvet i "gode situasjoner" som foringstid, lek og kos slik at han forbinder noe positivt med den før du kan begynne å trene på selve håndteringen?

Men det kan godt hende det er mye lettere å starte med dette med ny sele, enn å prøve å venne ham til selen han allerede hater! Så prøv gjerne X2-selen, men legg den ved siden av matskåla eller lek morsomme leker ved siden av den når dere kommer hjem med den?

Endret av Pixie
  • Thanks 1
Skrevet

Jeg tenker at i det lange løp er det verre for hunden å bruke en sele med dårlig passform, enn å måtte få en sele tredd over hodet. "Dilling og dalling" kan i noen tilfeller også øke stressnåvået hos hunden, fordi han må stå i det han oppfatter som en ubehagelig setting over lengre tid. Her ville jeg faktisk bare tatt på selen uten noe mer om og men, det tar ett sekund så er det over. Min liker heller ikke å få seler tredd over hodet, og enn så nært en 100% positivt hundehold jeg prøver å ha, så er akkurat det noe hun bare må finne seg i.

Skrevet
11 minutter siden, Wilhelmina skrev:

Jeg tenker at i det lange løp er det verre for hunden å bruke en sele med dårlig passform, enn å måtte få en sele tredd over hodet. "Dilling og dalling" kan i noen tilfeller også øke stressnåvået hos hunden, fordi han må stå i det han oppfatter som en ubehagelig setting over lengre tid. Her ville jeg faktisk bare tatt på selen uten noe mer om og men, det tar ett sekund så er det over. Min liker heller ikke å få seler tredd over hodet, og enn så nært en 100% positivt hundehold jeg prøver å ha, så er akkurat det noe hun bare må finne seg i.

Enig i det! Men tenkjer ikkje at det nødvendigvis er noko motsetning mellom opning framme og god passform... 

Det er det me gjer også - trer på litt ‘ufølsomt’. Så vert heile hunden heeeeilt roleg etterpå. Men eg synest ingenting om at han skal oppleve det voldsomme stresset fleire gonger kvar dag - så fint med alternativ, synest eg :) 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...