Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Nå er det bare en uke igjen til vi henter Stella❤️
 

Hvordan endte dere opp med sovearrangement i starten. Regner jo med en del løping på do om natten og vi gjerne gi henne en trygg start.

Skrevet (endret)

Torvald sov i senga mi. Den eneste ulempa med det, var at jeg sov litt dårlig, fordi jeg var nervøs for at han skulle klatre over meg og falle ut av senga på den sida som ikke stod mot veggen. Det skjedde ikke, han sov natta gjennom på "sin side", på et teppe han fikk med fra oppdretter. Jeg valgte å ha han i senga for å gi han trygghet, han var vandt til å sove tett i tett med søsknene sine, og jeg ville at han skulle få lov til å være nær. Dessuten var det lett å merke hvis han var våken og ville ut. Han sover fremdeles i min seng, og jeg syns det er helt uproblematisk og ikke minst koselig, men det er jo en slags livsstil og man må være forberedt på å skifte sengetøy litt oftere enn andre?

Hvor mye løping på do det blir er nok ganske individuelt - Torvald sov fra 24.00-06.00 uten uhell eller turer ut fra første dag. Vi stod opp når han våkna, gikk ut og tissa, og så inn og la oss igjen. Da sov han som regel 1-2 timer til, før vi tissa, spiste frokost og starta dagen. 

Endret av Torvald tåke
Retta en liten skrivefeil
  • Like 1
  • Thanks 1
Skrevet

Jeg tenker også sengen, men er også redd for at hun hopper ned/faller ut... Men samsov med ungene mine også, og ingen av de gikk i gulvet;)

Skrevet

Salka sov i sengen den første tiden, husker ikke helt hvor lenge, men rundt en uke tror jeg det var. Etter det sov hun i bur ved siden av sengen min i et par uker for å venne henne til buret, før hun fikk flytte opp igjen i senga ? Hun datt aldri ut av senga som liten valp, men det skjedde et par ganger når hun ble større og var litt mer urolig ?

  • Like 1
Skrevet

Mine sover i senga til de selv viser at de vil være ute med de andre hundene, evt vi mener de er klare for det ? Den nest siste valpen var inne med oss i 2 mnd, den siste var inne i 2 dager før han ville bli ute. Valpene vi har hatt har smelt i bakken flere ganger, men de har bare rista seg og prøvd å komme opp igjen ? 

Skrevet

Yngstemann sov mellom oss i senga, så vi kunne passe på at han ikke ramlet ut. Når han ble eldre og mer urolig, hadde vi en periode hvor han sov i samme rom som oss men ikke i senga, for at han ikke skulle hoppe ut. Vi har ganske høy seng og vi var redde han skulle skade seg. Når han ble stor nok til å greie å hoppe opp i senga selv, fikk han sove hvor han ville. Stort sett er det enten under senga eller i senga vår ? 

Skrevet

Alle mine valper har sovet i senga . Hvor lenge har variert, noen i noen dager, noen i noen måneder,  den eldste hjemme nå i 10 år og sover i senga enda.  Er vel 3 eller 4 som sover i senga nå, resten på gulvet rundt omkring.  Blir en syk og må ut i løpet av natta, merker jeg at de blir urolige og våkner av det. Hvis det tar litt tid,  klapper den eldste meg på kinnet til jeg våkner ? Aldri opplevd at de har ramla ut av senga eller gjort fra seg. Alle sover til jeg våkner og så er det ut å gjøre fra seg. Helt uproblematisk.

  • Like 1
Skrevet (endret)

Senga. Hadde jeg hatt en veldig liten en, som ikke skal hoppe ned såpass høyt, hadde jeg satt hundens seng like ved sengen der jeg sover.

Red: Vi fjernet forøveig ramme og overmadrass en stund her da hunden hadde operert, så det ble mye lavere å komme seg opp/ned, det er kanskje en mulighet for en del andre også i valpetiden. 

Endret av Stjerneskinn
Skrevet

Tok av beina på rammemadrassen og lot henne sove i senga, de trenger den tryggheten. Hun holdt seg faktisk natta igjennom fra første stund, men det var jeg nok veldig heldig med, men da våknet jeg lett når hun måtte ut om morgenen.

Skrevet

Jeg hadde valpen i sengen i 1-2 mnd til hun ble mer selvstendig og følte seg trygg. Det er mye lettere å følge opp valper når de er i sengen for man våkner med en gang de våkner. Etter de månedene har hun fått ligge i seng ved siden av min seng og det gjør hun fortsatt i dag. Når kjæresten er borte får hun komme opp i sengen igjen da!

  • Like 1
Skrevet

Blir nok senga;) Hadde dere et eget pledd? Lå hunden i fotenden, ved hodet, under dyna?

Senga er ca 50 cm høy, men står inntil veggen på ene siden. Det er ei underkøye som er ca 120 bred, men det er slike hyller innerst som tar litt av plassen. 

Skrevet

Sov i senga med hodet i halsgropa mi?Slapp ut på natta pga jeg starter tidlig på jobb så morgenturen var 05.20.Hun hadde pass da jeg jobbet altså?Hun sover fremdeles i senga da nå straks 3.5 år?

1813F6A7-2618-4592-A1A0-D25C1888418D.jpeg

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...