Gå til innhold
Hundesonen.no

Feil hunderase


Rufs
 Share

Recommended Posts

Her på hundeforumet er det mange som ønsker råd og tips til hvilke rase man kanskje bør satse på. Det er jo kjedelig å ende opp med helt feil hund/rase. Men stort sett så trives man med valgene man tar, uansett rase. Det er jo så mange forskjellige hunderaser folk velger ?

Men kjenner du til noen som har helt bommet på sitt rasevalg? Som angrer?

Jeg kommer på to tilfeller:

* På rasetreff traff jeg et eldre par (pensjonister) som hadde med seg en ca 1,5 år gammel boxer-tispe som de ikke hadde noe glede av (selv om de kanskje var glad i henne). Hun var stor, sterk og ekstremt vimsete. De var helt utslitt. Ikke greide de å håndtere henne på tur, og ikke fikk de ro inne i huset. Bikkja var aldri rolig ett sekund. De sa at oppdretter hadde valgt denne mest viltre valpen til dette gamle paret, og det eneste de ville var at noen kunne overta henne fra dem ?

* På miljøtrening for mange år tilbake traff jeg en hyggelig dame som stod og prøvde å holde kontroll på sin viltre jaktgolden. Jeg spurte om hun brukte henne i jakt eller andre hundesporter. Men det gjorde de ikke. De ville bare ha en hund til å gå koselige korte turer rundt der de bodde. Men hun sa også at denne hunden var helt utrolig vilter, og de hadde vurdert å selge/omplassere henne mange ganger. Jeg spurte hvorfor hun hadde valgt nettopp en jaktgolden, og grunnen til det var at de ville ha en golden retriever med riktig farge. For de skal jo være gylden. ? 

I begge tilfellene er det jo trist for både eier og hund ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet om en familie i nabolaget som skulle ha seg ny turhund etter at den rolige, gamle utstillingsgoldenen deres døde, og de kjøpte seg jaktgoldenvalp og tenkte det var ca det samme. Han er nå en vilter tenåringsgutt de sliter med å holde styr på. Har litt vondt av dem alle sammen...

Det er jo en del inkludert meg som starter med en rase som ikke egner seg topp for hundesport og så blir man mer og mer interessert i hundesport etter hvert, slik at den første hunden ikke lenger passer helt til interessene, og så får man seg en mer typisk hundesport-hund i tillegg.

Vi var redde for å kjøpe oss for mye hund som førstehund og gikk derfor for eurasier, så det ble litt det motsatte av dine eksempler. Vi kunne nok heller gått for utstillingsgolden eller collie eller noe slikt som førstehund, så vi hadde hatt litt mer driv og iver på alle faniliehundkursene vi var på de første årene. Men nå som vi har de hundene vi har, er vi jo selvfølgelig veldig glad vi har dem begge ?

Og førstemann passet veldig godt på den tida vi fikk ham ? Jeg er glad første valp vi fikk var en "enkel" valp så det ble mye lettere å takle da vi fikk turbovalp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

23 minutter siden, Thea skrev:

Det er jo en del inkludert meg som starter med en rase som ikke egner seg topp for hundesport og så blir man mer og mer interessert i hundesport etter hvert, slik at den første hunden ikke lenger passer helt til interessene, og så får man seg en mer typisk hundesport-hund i tillegg.

Jeg har også sett at ganske mange blir aktiv i forskjellige hundesporter med den første hunden sin. Som gjerne er blandingshund eller en «ikke-brukshund». Trener, konkurrerer og koser seg. Og så når den hunden er gammel og de skal kjøpe seg en ny hund så ender de opp med en hund av «super-rase»; veldig egnet til å trene og konkurrere med. Og så kommer de ingen vei med den nye hunden. 
Så til tross for at de har valgt riktig rase fra riktig oppdretter, så blir det ingen gode resultater å vise til

Jeg vet ikke om det er fordi man forventer for mye av hunden (og seg selv), at presset blir så stort at gleden med hundetrening forsvinner... ?

Endret av Rufs
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Rufs said:

Jeg har også sett at ganske mange blir aktiv i forskjellige hundesporter med den første hunden sin. Som gjerne er blandingshund eller en «ikke-brukshund». Trener, konkurrerer og koser seg. Og så når den hunden er gammel og de skal kjøpe seg en ny hund så ender de opp med en hund av «super-rase»; veldig egnet til å trene og konkurrere med. Og så kommer de ingen vei med den nye hunden. 
Så til tross for at de har valgt riktig rase fra riktig oppdretter, så blir det ingen gode resultater å vise til

Jeg vet ikke om det er fordi man forventer for mye av hunden (og seg selv), at presset blir så stort at gleden med hundetrening forsvinner... ?

Jeg har ikke fått til noe særlig med noen av dem, men hittil er eurasieren best merittert her, så jeg føler meg litt truffet ? Jeg lurer på om det var Maria Brandel jeg leste noe om dette fra, hun starta med en "outsider"hund ingen forventet noe av. Med null forventninger fra andre er det lettere å oppnå ting, og det du oppnår blir mye mer synlig. Når hun da fikk en brukshund, fikk hun forventninger om at det skulle gå mye lettere, og da er det lett å bomme på kriteriene. 

For min del er det veldig stor forskjell på hvor fort de to modnet. Når eurasieren fylte 2 var han ganske voksen og fornuftig. Så de dagene han gadd å gjøre noe, så gikk det rimelig greit bare han fikk innmari godt betalt for jobben. Tolleren blir 3 i høst og har ingen umiddelbare planer om å bli voksen ?  Broren hans er visst også sånn. Retrievere blir voksne når de fyller 5 har jeg hørt ?‍♀️? Tolleren er også en helt annen type, han er trygg, selvstendig, nysgjerrig og har ikke bruk for meg i vanskelige miljøer, mens eurasieren trenger støtte, som kan slå ut i samarbeidsvilje enkelte dager. Men det er helt vilt hvor mye lettere det er å trene tolleren. Det føles som å jukse! Så jeg håper jo på resultater etter hvert ?

Jeg er hvert fall glad tolleren har et så fint syn på livet og syns verden er et så bra sted. De jeg har sett som har slitt med resultater etter å ha fått seg brukshund har ofte hatt trøbbel med miljøsvake, nervøse hunder som de jobber med å bygge opp.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skal aldri ha ridgeback igjen. De er fine hunder, man kan ha bilde på veggen. Jeg tenkte at hund nummer to skulle være en enkel turhund som ikke krevde så mye. Av en eller annen grunn falt det meg aldri inn at det heller ikke er like enkelt å lære innkalling og sånt heller... Nå kunne Kovu vært langt vanskeligere enn han er, så jeg er glad for det, men jeg vil nok være mer bevisst neste gang.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Rufs skrev:

Jeg har også sett at ganske mange blir aktiv i forskjellige hundesporter med den første hunden sin. Som gjerne er blandingshund eller en «ikke-brukshund». Trener, konkurrerer og koser seg. Og så når den hunden er gammel og de skal kjøpe seg en ny hund så ender de opp med en hund av «super-rase»; veldig egnet til å trene og konkurrere med. Og så kommer de ingen vei med den nye hunden. 
Så til tross for at de har valgt riktig rase fra riktig oppdretter, så blir det ingen gode resultater å vise til

Jeg vet ikke om det er fordi man forventer for mye av hunden (og seg selv), at presset blir så stort at gleden med hundetrening forsvinner... ?

Følte meg truffet? Nå har ikke jeg og blandingen min på fire år hatt en veldig lang konkurransekarriere enda, men trent aktivt i to år. Han er verdens letteste å trene, alltid supermotivert for alle slags oppgaver. Jeg kan pirke, gå en hel bane eller lære han nye ting - alt er like gøy! Så skaffet jeg meg en «brukshund» i form av en ESS. Jeg har hatt mye mer utfordringer (i treningen) med han enn med blandingen. Det kom liksom så lett med blandingen, mens med ESS må jeg virkelig jobbe og fundere. Jeg lærer dog mye av han og får et par nye triks i boken. Nå er han bare 9 mndr gammel og full i hormoner da? På den andre siden er spanielen veldig miljøsterk, sosial (med mennesker & hunder), apekatt og veeeldig matmotivert. Nesten det motsatte av blandingen, der har jeg måtte jobbe mye mer. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har nok ikke nødvendigvis valgt feil rase, men neste gang jeg skal ha hund, skal jeg være mye mer bevisst på hvor viktig det er å studere linjer og bruksområder på hundene i stamtavla før jeg velger oppdretter og kull, særlig på raser som reklameres for både som familiehunder og hunder som kan brukes aktivt i hundesport. Nå skal det sies at jeg nok ikke kommer til å gå for portis neste gang, mest av alt fordi jeg kjenner at pelsstellet som kreves for å kunne stille ut parallelt med hverdag og sport er mer enn jeg egentlig orker.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er litt samme som @Thea - vi skaffet ridgeback som turkompis, også fant jeg ut at jeg liker å trene hund. Mio er veldig morsom å jobbe med når han er motivert og er nok lettere å «skru på» enn en del ridgebacker, men han er jo ikke akkurat avlet for masse detaljtrening og terping. Han er selvsagt verdens fineste og jeg hadde ALDRI bytta han bort, men jeg ønsker meg en mer førerorientert hund som treningskompis i tillegg/neste gang.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vokst opp med forskjellige raser, og når jeg flyttet ut og skulle kjøpe min første egne hund ble det Labrador.

Jeg var vanvittig glad i han, men merket nesten med en gang at dette ikke er en rase for meg. Supersnill med alt og alle, lett å motivere, alltid glad, matvrak- bare positivt men ikke for meg hvis det gir mening ? han var en veldig god venn men ikke det jeg ønsket av en hund.

Når vi fikk barn skulle vi ha mindre hund, og kjøpte en JRT litt på impuls av noen vi stolte på. Og Jeg merket med en gang at dette var mye mer riktig for meg. Like smart som labbisen, bare mye mer sta og med tusen egne meninger. Like blid og glad men også skarp og på hugget når han mislikte noe. JRT er ikke drømmerasen heller, ikke minst pga størrelsen, men han har i hvert fall lært meg hva jeg liker med en hund og hva som ikke engasjerer meg.

Neste hund blir en gjeter av noe slag. Førerorientert, gjerne litt reservert og mindre samkjønnsproblematikk enn JRT. Da tror jeg at jeg er i mål ?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

49 minutter siden, Torvald tåke skrev:

Jeg har nok ikke nødvendigvis valgt feil rase, men neste gang jeg skal ha hund, skal jeg være mye mer bevisst på hvor viktig det er å studere linjer og bruksområder på hundene i stamtavla før jeg velger oppdretter og kull, særlig på raser som reklameres for både som familiehunder og hunder som kan brukes aktivt i hundesport. 

Akkurat dette her kjenner jeg også veldig på da min i utgangspunktet er utstillingslinjer, og selv om jeg visste at jeg ville ha hund som kunne trenes med merkes det at jeg ikke har vært for obs på linjer... Nå går det mest på at han ikke er helt bra og rett og slett har mistet veldig mye motor det siste halve året, han orker ikke så mye trening lenger, han sakker ut på tur og det er nok fordi han har nok med seg selv akkurat nå, jeg håper inderlig at det blir bedre når han er blitt litt bedre igjen. 

Ellers så kjenner jeg at jeg vil han en enda mer førerorientert type neste gang, min er aaaaalt for interessert i resten av verden ! Jeg har liksom ingenting å stille opp med når det kommer andre hunder for nært, eller hvis det skjer noe spennende

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 timer siden, Rufs skrev:

Jeg har også sett at ganske mange blir aktiv i forskjellige hundesporter med den første hunden sin. Som gjerne er blandingshund eller en «ikke-brukshund». Trener, konkurrerer og koser seg. Og så når den hunden er gammel og de skal kjøpe seg en ny hund så ender de opp med en hund av «super-rase»; veldig egnet til å trene og konkurrere med. Og så kommer de ingen vei med den nye hunden. 
Så til tross for at de har valgt riktig rase fra riktig oppdretter, så blir det ingen gode resultater å vise til

Jeg vet ikke om det er fordi man forventer for mye av hunden (og seg selv), at presset blir så stort at gleden med hundetrening forsvinner... ?

Leste skikkelig gjennom kommentaren nå, og dette har jeg tenkt mye på siden jeg nå vurderer en hund nr 2. Hvor langt bortover skalaen vil jeg når jeg velger rase neste gang? Jeg vet at jeg ønsker mer førerorientert og lettmotivert hund enn ridgeback, men det er laaaaaaaaangt mellom RR og border collie, for å si det sånn. Også syns jeg jo det er morsomt å trene med Mio, og det vil jeg fortsette med. Både å trene med han, og at det skal være morsomt å holde på. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har samme opplevelse som mange her. Skaffet meg Labrador blanding som var null motivert for annet enn snusing i bakken og mat. Elsket den hunden mer enn alt men ikke akkurat min rase. Plus den røytingen. HÅR. OVER. ALT. Så ble det Dobermann. Alt gikk galt som kunne gå galt. Ikke min rase heller. 

Har også en stemor som satt igjen med en BC blanding når tenåringsjenten ikke orket å flytte med hunden når hun skulle studere. Stemore liker ikke å gå turer eller være i aktivitet sånn for øvrig. Jeg har hatt vondt av den hunden i alle år. Han er nå 14 år, ca 20 kg for tung og har hatt et uverdig liv :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

28 minutter siden, Ravensburger skrev:

Har også en stemor som satt igjen med en BC blanding når tenåringsjenten ikke orket å flytte med hunden når hun skulle studere. Stemore liker ikke å gå turer eller være i aktivitet sånn for øvrig. Jeg har hatt vondt av den hunden i alle år. Han er nå 14 år, ca 20 kg for tung og har hatt et uverdig liv :(

Den der har eg sett ein del eksempel på! BC som skulle bli god gjetar - funka ikkje godt med sauene - vart ‘kosehund’ for ‘gamle mor’i staden... kjipt liv for mange BCar, det! 

Elles har eg nokre bekjente som har sheltie. Fordi det var rett størrelse og den var så fiiiiin og søøøøt. Dei er ikkje spes aktive, har trent veldig lite med han, og han er no den typen hund som irriterer eit heilt nabolag fordi han står åleine ute og bjeffar på alt og alle. Leit å sjå.

Og då eg vaks opp var det ein nabo som var ufør og hadde vondt for å gå. Han fekk seg ein samojed! ? Stakkars stakkars hund. 

Så ja - det er nok det med aktivitetsnivå/-behov eg oftast ser som vert ‘feil’ mellom hund og eigar.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har en venninne som skaffet seg en pyrre første året hun studerte. Kravet hennes var at hun ville ha en stor kosebamse som var kjempe sta. Hunden fant hun på finn. Resultatet ble en hund som faren har pga hun flyttet til Bodø et år og flyttet så hjem til nå samboer noen kommuner borte. Ingen tanker om og bruke henne, bare litt turer rundt. De vil nå ha schæfer og hun bruker mer tid på og lete etter ny hund, enn den hun allerede har. Ikke skal de bruke hunden til noe, de syns bare de er fine. 

Selv merker jeg at jeg han min må brukes. Hvis ikke er det full sirkus i stua. Noen dager kjenner jeg at jeg har tatt meg vann over hodet. Andre dager går det bedre. Merker han er skarp, da han bruker mye tenner når han er ivrig eller når han koker over på tur og angriper meg?‍♀️ Slik at hund nummer to blir ikke en aussie. Er glad i han, og han er enda bare en valp. Men jeg gruer meg litt til unghundtiden og fluer?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 7/30/2020 at 1:56 PM, Mrs.Fisken skrev:

Har en venninne som skaffet seg en pyrre første året hun studerte. Kravet hennes var at hun ville ha en stor kosebamse som var kjempe sta. Hunden fant hun på finn. Resultatet ble en hund som faren har pga hun flyttet til Bodø et år og flyttet så hjem til nå samboer noen kommuner borte. Ingen tanker om og bruke henne, bare litt turer rundt. De vil nå ha schæfer og hun bruker mer tid på og lete etter ny hund, enn den hun allerede har. Ikke skal de bruke hunden til noe, de syns bare de er fine. 

Selv merker jeg at jeg han min må brukes. Hvis ikke er det full sirkus i stua. Noen dager kjenner jeg at jeg har tatt meg vann over hodet. Andre dager går det bedre. Merker han er skarp, da han bruker mye tenner når han er ivrig eller når han koker over på tur og angriper meg?‍♀️ Slik at hund nummer to blir ikke en aussie. Er glad i han, og han er enda bare en valp. Men jeg gruer meg litt til unghundtiden og fluer?

Ikke sikkert han er skarp for det :) sikkert bare en valpeperiode. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*rekke opp hånda* :icon_redface:
Har vel fortalt det ca tusen ganger her inne, men men. ? Jeg og mamma ville ha hund, hun skulle ha "skikkelig hund", hva nå enn det er. Valget sto mellom Beagle, JRT og DSG, for disse likte mammsen utseende på. To av naboene hadde sistnevnte og de individene var det mye lyd i så da gikk vi for Beagle da. Første og beste oppdretter på finn, og i helga reiste vi å henta en 7 uker gammel liten tass i flekkefjord. Uka etterpå reiste vi til sunnmøre på påskeferie, ble fort vandt med biltur kan man si. 
Jeg ville ikke vært foruten Rocky, men fytti grisen for et arbeid det var. Lærte helt enormt mye av ham, og takk og lov mentaliteten var bunnsolid i den bikkja. Ingen tvil om at vi gjorde mye feil. Når han var rundt 2 ba jeg innstendig om at vi omplasserte ham for jeg så jo, selv 16år gammel at dette var ikke rett rase for oss, men mamma nektet. Han fikk 10,5år hos oss/meg, for når mamma døde i 2014 og han var blitt 7 så hadde jeg ikke hjerte til å omplassere ham selvom jeg viste det var feil type hund for meg, og han hadde allerede bodd et år bare hos meg iom hun var for syk til å ha ham lenger selv. Og jeg så jo at det gikk fint å ha ham. 
Han fant seg i å trene litt med meg innimellom, selvom han synes terping var gørrkjedelig og lydighet generelt var en unødvendig greie. Han fikk meg hekta på spor da! Lite annet som er kulere enn en hund i sitt rette element, og er det en ting en beagle kan så er det spor. 

Jeg lærte mye om hva jeg vil ha i en hund og hva jeg ikke vil ha. Og jeg har passet nok hunder til å ha fått kjent på litt forskjellig, pr idag så vil jeg ha en Collie i livet mitt, pelslengde er ikke så viktig, og en Whippet. Litt forskjellige typer, men begge har kvaliteter jeg liker og vil ha. 
Og når alt kommer til alt, finner jeg interesse for jakt, så er jeg ikke tvil om at en beagle er aktuelt igjen, for det er deilige hunder på sitt vis. Men den fortjener å brukes til det den er laget for. Og jeg må ha en annen hund å trene andre ting med, for det synes jeg er himla gøy! ❤️ 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

On 7/27/2020 at 11:48 AM, Ravensburger said:

Jeg har samme opplevelse som mange her. Skaffet meg Labrador blanding som var null motivert for annet enn snusing i bakken og mat. Elsket den hunden mer enn alt men ikke akkurat min rase. Plus den røytingen. HÅR. OVER. ALT. Så ble det Dobermann. Alt gikk galt som kunne gå galt. Ikke min rase heller. 

Har også en stemor som satt igjen med en BC blanding når tenåringsjenten ikke orket å flytte med hunden når hun skulle studere. Stemore liker ikke å gå turer eller være i aktivitet sånn for øvrig. Jeg har hatt vondt av den hunden i alle år. Han er nå 14 år, ca 20 kg for tung og har hatt et uverdig liv :(

Har du gjort noe med det? Du har sett at den hunden ikke hadde det bra, men du har bare latt den være?

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dibaq, ja. Jeg er godt fornøyd med kombinasjonen av pris og kvalitet, med unntak av manglende kondroitinsulfat. Det er noe de fleste for (inkludert mer kjente og anerkjente for som Vom og Alpha Spirit) har altfor lite av. Stoffet finnes rikelig i brusk, så gir tilskudd av rå frosset eller tørket hals/føtter fra kylling/kalkun og ører/haler fra diverse dyr for å kompensere. Ellers er jeg veldig begeistret for Farmina, men en må være litt forsiktig for å unngå voldsom vekst av det. Min fikk en skremmende, massiv growth spur da jeg foret bare på det en ukes tid. Skjøt i været og la på seg. Veldig høy næringstetthet og kaloririkt, så lite slingringsmonn før det blir for mye av det. Pga DCM-skandalen i forbindelse med kornfrie for, hvor det å fore på f.eks. Acana -ansett som et premium høykvalitetsfor, rost opp i skyene for kvaliteten - medførte strukturell hjertefeil på en mengde hunder, så har jeg valgt å kombinere flere ulike typer for å gardere meg bedre dersom det i ettertid skulle vise seg å ha vært noe gærnt med noen av dem.  Farmina har kornfrie varianter, til forveksling lik skandaleforene, men har også tilstrekkelig med carnitin/taurin/metionin, og de inneholder ikke hele belgfrukter eller belgfruktproteiner - mistenkt for å være anti næringsstoffer som hemmer opptak eller syntese av andre aminosyrer og proteiner. Farmina inneholder kun stivelsen fra erter, og ekstrahert og isolert stivelse skal være bare stivelse, uavhengig av om det kommer fra hvete, ris eller erter. Nødvendig for å kunne holde de andre ingrediensene bundet sammen til kibble.  Om den voksne hunden ender på perfekt størrelse med perfekt leddet perfekt skjelett, perfekte organer og perfekt pels vet jeg jo ikke ennå, men avføringen er ihvertfall perfekt :)
    • Takk for godt tips om godbitpung! Skal se om jeg finner noe liknende. Hadde samme erfaring som deg med vom, veldig hard avføring som virket ubehagelig å trykke ut. Tørrfor fra Dilaq, er det Dibaq du mener? Vurderte nemlig dette foret selv. Kan ikke så mye om hundeernæring, men syntes ingrendiensene så ganske bra ut og foret er rimelig. Men kunne ikke lese noen erfaringer med det på nett, og det føltes skummelt å prøve et så ukjent formerke. Du er fornøyd altså?
    • Vi har hatt fremgang på flere områder denne uka, bl.a. pelsstell. Tålmodigheten med kamming og raking har økt dramatisk. Han liker det ikke, men det virker som han har forstått at det er et nødvendig onde og en slags act of kindness fra min side, og er mer tålmodig med det. Nå holder det med en utbetaling per kammede og rakede bein, en for ryggen, en for magen og en for brystet, totalt 7 skjeer med Vom for å få kammet og raket hele hunden, unntatt skjegget, som det koster minst fire skjeer Vom å få kammet grundig gjennom.  Ny milepæl er napping. Skal ikke påberope meg å være noen kløpper ennå, men får det da til på et vis, og til min gledelige overraskelse liker han å bli nappet.  Ellers har vi fått mye sosialisering/miljøtrening med hester og fremmedfolk på territoriet denne uka, med camp/landsstevne på gården. Han har roet seg betraktelig ned og er progressivt desensitivert til situasjonen gjennom å få trøkket ansiktet fullt av godis og spise 1-2 måltider om dagen fra gresset rett foran paddockene, mens folk traver rundt med utstyr og for, og leier hester frem og tilbake. Fra å være heftig begeistret og vilter nysgjerrig med mye vokal de første dagene, til å være nær nonchalant nå på slutten - en pen utvikling. En god hjelp var hestenes nedlatende forrakt mot ham da han begynte bjeffe på dem. De gjorde hesteekvivalenten til det menneskelige uttrykket 'himlet med øynene og fnøs foraktelig' mot den lille drittungen som lagde sånn irriterende lyd. Den reaksjonen der fra dem sved på en annen måte enn tilsvarende reaksjon fra meg, som han har reagert på med MER vokal, for å gjøre det tydelig hva slags emosjonell abuse og omsorgssvikt sånt er fra primær omsorgsperson. Å "få" den der fra hestene var noe annet. Den fungerte på en annen måte fordi det ikke kom fra meg. En stor takk til hestene for hjelpen med å utvikle litt manerer. Han fikk til og med hilse snute mot mule med et brødrepar han har vært på nikk med i noen dager. Var veldig forløsende for ham, og roet ham betydelig ned i nærheten av dem.  Han er fortsatt ganske sosialt inkompetent, though. Klønete. Forsøkte kjefte og true seg til å bli hilst på og kost med her om dagen. Kroppsspråket hans var forvirrende. Ledig halvhøy hale i halvhurtig bevegelse. En slags mellomting mellom avventende vurdering, irritasjon og gledesbevegelser. Så satte han i en vokal som fremstod som truende dersom en skulle sammenlignet med mange andre raser. Ikke en dyp og alvorlig morsk voktervokal - det er ingen tvil om hva han mener når han bruker den - men et mer prososialt toneleie ispedd knurrebrumming, mot to unge kvinner som kom for å møkke en paddock. Mens han stod der og tilsynelatende kjeftet litt truende på dem, lett å tolke som territorial for den som ikke har hørt hvordan ekte territorial fra ham høres ut, så vrikket han på rumpa som i genuin gledeslogring, samtidig som han lagde de lydene der. Han forsøkte dundre meg å kjefte og true dem til å komme kose med ham, og hadde en forventning om å lykkes med det. Skjønner hvorfor mange beskriver gruppe 2 raser som: "Kan være dominant." Det er ikke så mange andre ord en kan beskrive det der med enn nettopp 'dominant'. Attitude.  Han fikk ingen uttelling for det der da, og begynte sutre og sytebjeffe da de gikk.  Kortbuksene har blitt kortere, fordi han satte seg i en fersk tyggisklyse på bussholdeplassen. Konsulterte Grok om frisyren og lurte på om den kunne generere et bilde av den optimalt estetiske måten å klippe en riesenschnauzer på, med en 2020 jeansmote silhuett på beina. Dialogen ble lang, men samme hvor omstendelig jeg forklarte, så klarte den ikke forstå at i den virkelige verden..  Så jeg forklarte og forklarte og la ved det eneste bildet tatt denne uka, kun for å vise den AI'em hva jeg mente: Jeg ville se om den kunne komme opp med en kul overall look som passer bedre med de kortbuksene der enn den typiske rasefrisyren. Jeg vet den er godt trent på visuell estetikk. Den KAN former og linjer. I forsøket på å veilede den til å forstå spurte jeg om den kunne vise meg forskjellen på å klippe en hunds naturlige pels til en silhuett av 2020 women's jeans fashion og på å kle en hund i hundeklær av jeansstoff.. ..så inntil videre beholder vi bare Lady og Landstrykeren looken med skjegg og bart og spaniel ører, til de ukonvensjonelle kortbuksene.
    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
    • Jeg prøvde Trikem max relax på nyttårsaften og det virket veldig bra på min hund.    Spennende med hund på prøve med endel utfordringer masse lykke til🤗
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...