Gå til innhold
Hundesonen.no

Noen som kjenner de ulike vannhundene godt?


Recommended Posts

Skrevet (endret)

Da tenker jeg først og fremst på spansk og portugisisk. Hva består forskjellene i?

Rasestandard er noe mindre for spansk enn portugisisk, etter hva jeg forstår, og noe mer dreads ofte på spansk. 

Den spanske har også rykte på deg for å være noe mer vokal. 

Portis skal/ kan / bør ha løveklipp.

Stemmer dette, tro? 

Og hvilke andre ulikheter er det? 

Genytt-og bruksmessig er selvsagt det mest interessante. 

 

Endret av Blåbær
Skrevet

Kjenner dessverre ingen av dem godt, men hørte på en episode av agilitypodden hvor det ble sagt at den spanske vannhunden er like mye brukt i agility i Finland som sheltien brukes i Sverige. Det ble en del vannhundsnakk, mulig det er interessant for deg. Mener det var denne episoden: 

https://poddtoppen.se/podcast/1448238519/agilitypodden/21-om-att-borja-tavla-med-ny-hund-om-banlaggning-och-om-hindersakerhet-med-sofia-peterson

  • Like 1
Skrevet
18 hours ago, Blåbær said:

Portis skal/ kan / bør ha løveklipp.

Hvis du skal stille ut må den nok det, ellers bestemmer du helt selv hvilken frisyre hunden skal ha ;) 

  • Like 3
Skrevet

Kjenner ingen spanske noe særlig (men mange portiser), men mitt inntrykk er at det er noe helt annet, mye mer nerver og lyd. Virker som om spansk og lagotto (italiensk vannhund) har mer tilfelles. 

Skrevet

Har aldri møtt en stødig spansk hannhund. Og jeg har truffet ganske mange. Til og med i utstillingsringen har jeg møtt flere nervøse enn stødige (og de stødige var heller ikke helt gode i min bok).

Portiser har jeg møtt veldig mange flotte, og Lagottoen kjenner jeg ikke så godt, men kjenner et par stykker godt som jeg liker (men har hørt at det er rusk på dem også).

Skrevet

Det er et par-tre fine spanske i nabolaget. Lagotto har jeg blitt frarådet av en som har hatt flere, pga. dårlig mentalitet. Kjenner flere fine portiser, men også et par som har blitt avlivet pga. aggressjon/usikkerhet.

Skrevet

Jeg kjenner til flere fine portiser, både med og uten bruksegenskaper ? Har også møtt noen gode lagottoer, men ikke like mange. Når det gjelder spansk vannhund så har jeg enda ikke møtt en stødig en desverre. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
    • Hei! Dette høres ut som en hund som allerede går med ganske høyt stressnivå, og da kan bilkjøring fort bli veldig overveldende. Særlig for en omplasseringshund som fortsatt er i en ny situasjon. Jeg ville forsøkt å dele biltreningen opp i veldig små steg, og ikke bare “kjøre mer” for at hun skal venne seg til det. Start gjerne med bilen helt i ro: gå bort til bilen, belønn, gå vekk igjen. Etter hvert kan hun være inni bilen uten at dere kjører, så med motoren på, og til slutt veldig korte kjøreturer. Målet er at bilen gradvis blir forutsigbar og trygg, ikke noe hun må “holde ut”. At hun ikke takler å være alene i bilen, ville jeg trent på separat og på samme måte: så korte avstander/sekunder at hun ikke rekker å få panikk. Jeg har skrevet en mer konkret steg-for-steg-guide her: Biltrening for redde hunder
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...