Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hva mener du er grensen på hva som er OK for en hund når det kommer til stivhet og stølhet når hunden er gammel? Når går det for langt?  Halthet er jo ganske synlig og mange kan da tolke slik at hunden har vondt. Men på gamle hunder er det vanlig og bli stiv å støl. Og mindre bevegelig. Men personlig syns jeg det er vanskelig å avgjøre hva som er en "normal" gammel hund, og når er det en " dårlig" hund. Er liktsom midt mellom: la hunden få være gammel og det det måtte innebære av forandring i kropp og sinn (og t hensyn til dette), og når sliter hunden for mye/ fått nok? Veldig usikker kjenner jeg.

Er det noen som har gamle hunder med diverse forkalkninger og slikt, som har noen gode tips til lindring? Jeg bruker Rimadyl på min hund, men finnes det noen andre medisiner som er gode på ledd og forkalkninger? Ellers bruker jeg glukosamintilskudd og olje i maten.

 

Skrevet

Eine gikk over til Galliprant, fra Metacam, og jeg merket en stor forskjell på ham. Kanskje verdt å prøve et medisinbytte? Ellers sverger jeg til ull både før, under og etter tur.

Nå har jo Eine kreft og det kan ikke helt sammenlignes med problemstillingen din, likevel har jeg tro på at dyrene våre sier i fra den dagen det er nok. Da vil vi vite det. Ganske vagt svar, jeg vet, men når vi lever så tett sammen med dem, tror jeg vi vet det den dagen det kommer, når nok er nok.

  • Like 1
Skrevet

Ingen av mine har smerter, men vi har fysioterapeut for vedlikeholdsbehandling en gang i mnd, og de går glucosamin og omega3 olje i fôret, i tillegg til seniorfôr.

Vurderer å starte på cartophen for Kovu nå, han begynner å få litt artroser, selv om han ikke har vondt enda så kan det visst bremse utviklingen litt.

Jeg tenker det er greit for en gammel hund og være litt stiv og støl, men hvis/når de ikke lengre har glede av å bevege seg ute så tenker jeg at det nærmer seg en grense ihvertfall.

  • Like 1
Skrevet

Takker for svar!  Ja jeg tror jeg skal høre med dyrlege om alternative medisiner.

Jeg tenker selv at noen punkter er tydelige "nå er det nok" punkter:

-Klarer ikke holde seg, gjør ifra seg inne eller ukontrollert

- Vil ikke ut på tur, vegrer seg

-Virker nedfor og trist mer enn glad og ivrig

- Klarer ikke å reise seg opp

- Klarer ikke holde seg oppe, faller om.

Er ikke på disse punktene enda. Selv om jeg ser at selve dagsformen kan variere noe. Over gjennomsnittet har hunden livsglede og gnist i øynene om man kan si det sånn.  Men jeg får stadig kommentarer fra andre om at det er synd i hunden, stakkars han har vondt osv, og det er ikke noe morsomt å høre. Men jeg velger å tro at jeg er oppegående nok til å vurdere dette selv.

  • Like 1
Skrevet
Akkurat nå, Djervekvinnen skrev:

Ja jeg tror jeg skal høre med dyrlege om alternative medisiner.

Amantadine har funket veldig bra på mine hunder, i kombinasjon med NSAIDs. Best effekt om dagsdosen gis fordelt på morgen og kveld, ikke opplevd noen bivirkninger. Gabapentin (Neurontin er vel den varianten som er lettest å få tak i her) kan også være bra, bivirkninger er mest knyttet til for stor dose.

Skrevet

Jeg har ei på 13 som sliter litt med kroppen, og det er nok det som kommer til å stoppe henne før noe annet.. Hun går ikke fast på smertestillende, men hun får Onsior ved behov.
Hun får tilskudd, men ikke vet jeg om det egentlig har noen virkning- men hun får det uansett ;)
Jeg behandler henne regelmessig med massasje og laser- og laser ja DET vil jeg anbefale på det sterkeste! Ser sååå store forandringer en dag etter behandling- hver gang ❤️ Innimellom går hun til Osteopat evnt kiropraktor for å dobbeltsjekke at jeg ikke  har "slurvet" haha. 
Hun har hatt dager der hun sliter med å komme seg opp i stående, og veldig svak i bakenden, og generelt stivere en normalt, men hun har blitt bedre igjen hver gang. Hun får frokosten sin på en luftmadrass og det er fin trening for gamle damer :)
Jeg har notert meg ting hun liker å gjøre, slik at jeg kan minne meg selv på hva som er normalen for henne når hun er i ok form- det er så lett å glemme, og vipps så har hele hunden forandret seg uten at man har tenkt over det. Å forandre seg er jo greit- men om man slutter med det man likte mest her i verden, så er det kanskje noe galt?
Choco ble døv for ett års tid siden, og mye forandret seg da- hun lever mer i sin egen verden- sover mer. Men hun vil fortsatt være med på turer, hun finner lekene sine og "selger" de for en smak av middagen  og spesielt kjøre bil er sååå gøy ❤️
Den dagen hun ikke klarer å bevege seg uten at man ser det er anstrengende og hun ikke vil være med f.eks i bilen- DA tror jeg tiden er inne. Men litt vondt har vel  de fleste når vi kommer opp i åra- men det skal liksom ikke overskygge alt det andre..

  • Like 2
Skrevet

Enig i det med laser! Seniorkatten min Max hadde svært stor effekt av det! Han ble som en ungkatt igjen etter behandlingene?

  • Like 1
Skrevet

Elvis har fått Karsivan vet. de siste 5-6 mnd og blitt en totalt ny hund igjen. Gått fra å virke stiv og støl, litt nedfor i humøret og smågretten - til å tulle og herje, leke og være livlig igjen. Dyrlegen som anbefalte det istedenfor å gi rimadyl når han virket øm, så får han det nå hver dag, og det er som dag og natt. Får i tillegg laser pga prolaps i ryggen, men det har han allerede hatt og fått i mange år, men det holder nok ryggen ved like. 

Litt stiv og støl er han selvsagt enda innimellom, men ikke noe mer enn jeg ville sagt er normalt for en eldre hund som har skavanker fra før :)

Skrevet

Jeg begynte å skrive dagbok ang formen til Bonita da hun hadde passert 13 år. For på den måten kunne jeg bla bakover og se om hun hadde best gode dager iforhold til dårlige. For man kan se seg litt blind på formentil hunden. Hun sleit litt med å komme seg opp og hun hadde problemer med å gå på gulvet uten matter de siste 2 årene. Men tur, matglede, hopp og sprett når vi møtte hunder/folk hun kjente og leking med leker for seg selv inne hadde hun helt til slutten. Men jeg kjenner litt på det at hun burde sluppet litt før, men det der er vanskelig syns jeg. 

  • 1 month later...
Skrevet
On 5/7/2020 at 1:02 AM, AnkiogBonita said:

Jeg begynte å skrive dagbok ang formen til Bonita da hun hadde passert 13 år. For på den måten kunne jeg bla bakover og se om hun hadde best gode dager iforhold til dårlige. For man kan se seg litt blind på formentil hunden. Hun sleit litt med å komme seg opp og hun hadde problemer med å gå på gulvet uten matter de siste 2 årene. Men tur, matglede, hopp og sprett når vi møtte hunder/folk hun kjente og leking med leker for seg selv inne hadde hun helt til slutten. Men jeg kjenner litt på det at hun burde sluppet litt før, men det der er vanskelig syns jeg. 

Takk for tips, dette skal jeg begynne å gjøre selv, blir jo litt som AussieAllTheWay skriver over her. :)

Hadde en ekkel opplevelse på tur idag hvor My snubla på fotballbanen da hun gikk helt rolig bortover, det var skikkelig ekkelt. Min første tanke var at det var varmen, men nå i ettertid har jeg en dårlig følelse på ryggen hennes.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi hadde en elghund som stod og ulte ved døra hvis det var løpetisper innen en mils radius (satt på spissen), og en annen elghund som ikke brydde seg i det hele tatt, så det er nok i alle fall til en viss grad individbetinget. Ellers har jeg bare hatt relativt små hunder (6-8 kg), men det har kun vært tisper, og de har vært veldig enkle mtp. løpetid (lite blod, ikke noe særlig hormonpåvirking mentalt utover at det skal markeres hver 5. meter på tur). simira nevner livmorbetennelse, jeg vet ikke om det er mer vanlig på småraser, men min forrige hund fikk i alle fall det. Men skal man ikke drive med avl eller andre raserelaterte aktiviteter er det jo ikke verre enn at man kastrerer.
    • Hvordan er rasene hunden er blanding av? Og ikke minst foreldrene? Det er jo ulempen med blanding, det er vanskelig å gjøre grundig research, men foreldrene og evt. tidligere kull kan jo gi indikasjoner. Hvis det er bevisst blandingsavl så ville jeg uansett håpet at de ikke ville avlet på en hannhund som er slik, men samtidig så ville de da kanskje ikke avlet på blanding heller, om de var opptatte av genetikk. Jeg kan ikke veldig mye om miniatyrhunder, jeg har kjent et par hannhunder som var slik du beskriver, og et par som er helt greie. Når det er sagt er jo tispene også "kjent" for mer gneldring og innbilte svangerskap og livmorbetennelse, så man velger jo litt sine onder. 
    • Hei! Jeg er helt ny i liten-hund-verden. Har tidligere hatt springer spaniel, boxer og schæfer, men skal nå få en liten blandingsrase.  Jeg er så usikker på valget av hannhund eller tispe! Personlig har jeg ikke en sterk preferanse, har hatt to tisper og en hannhund, og heller nok kanskje mer mot hannhunder. Men jeg hører fra mange med små hunder at hanner kan være veldig vanskelig å få stuerene, at de markerer inne og at de er så stressa rundt løpetid i nabolaget feks at de står og uler ved døra osv. Dette er ikke noe jeg har vært borti med store raser, verken min egen eller venner sine (vært aktiv i NRH og NBF-miljø i 15 år, så vært borti en del forskjellige raser) i det hele tatt, så er det en typisk type atferd for små hunder, eller er det mer individbetinget? Vi legger så klart til rette for rotrening og passe aktivitetsnivå osv osv.  Hadde vært fint å høre noe annet enn skrekkhistorier om små hunder, for akkurat nå lener jeg veldig mot tispe.
    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...