Gå til innhold
Hundesonen.no

Omplasseringshund


Elgen
 Share

Recommended Posts

Hei, jeg slenger meg på de vanlige spørsmålene om omplasseringshund. Siden turismen er nede med brukket rygg har jeg fått overtatt en gammel sledehund. Alaskan husky. Jeg er klar over at det ikke er den enkleste rasen å ha med å gjøre. 

Hunden er en seks år gammel hannhund som har blitt kastrert for mange år siden. Han er veldig underdanig, og redd det meste. Det går etter hvert greit å være innendørs, men han sliter litt med å være alene. Dette trener vi på. 

Jeg tenkte det kunne være lurt å bygge litt selvtillit med mental trening (for han kan absolutt ingenting). Problemet mitt her er at han virker ikke interessert i godbiter i det hele tatt. Jeg blir dermed litt i beitet for hvordan jeg skal trene han når jeg ikke har noe å motivere med. Har dere noen tips? 

Han er jo som nevnt redd for alt og alle ikke minst folk og hunder. Tror dere det er håp om å få han litt mer trygg mot andre hunder etter hvert, når han er såpass gammel? Jeg kommer etter hvert til å må ha han sammen med andre hunder... 

Andre tips? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

39 minutter siden, Elgen skrev:

Hei, jeg slenger meg på de vanlige spørsmålene om omplasseringshund. Siden turismen er nede med brukket rygg har jeg fått overtatt en gammel sledehund. Alaskan husky. Jeg er klar over at det ikke er den enkleste rasen å ha med å gjøre. 

Hunden er en seks år gammel hannhund som har blitt kastrert for mange år siden. Han er veldig underdanig, og redd det meste. Det går etter hvert greit å være innendørs, men han sliter litt med å være alene. Dette trener vi på. 

Jeg tenkte det kunne være lurt å bygge litt selvtillit med mental trening (for han kan absolutt ingenting). Problemet mitt her er at han virker ikke interessert i godbiter i det hele tatt. Jeg blir dermed litt i beitet for hvordan jeg skal trene han når jeg ikke har noe å motivere med. Har dere noen tips? 

Han er jo som nevnt redd for alt og alle ikke minst folk og hunder. Tror dere det er håp om å få han litt mer trygg mot andre hunder etter hvert, når han er såpass gammel? Jeg kommer etter hvert til å må ha han sammen med andre hunder... 

Andre tips? 

Sitter i eksakt samme båt, tok over en alaska husky for fire dager siden. Vi har jo en husky og en annen liten hund fra før, så den utfordringen i forhold til andre hunder osv har vi i grunn ikke, han er godt vant der. Men det er vel omtrent det eneste, ellers kan han ingenting. Ikke vært inne før han kom til oss, den overgangen har jo gått knirkefritt. Men jeg forstår ikke hvordan jeg skal gå frem for å lære han nye ting, da han ikke forstår å jobbe for godbiter. Det å trene hunder som har det grunnleggende innlært, slik som det å jobbe for godbiten er jo null problem.. Men dette her, helt håpløst ? står bare å ser dumt på meg når jeg kommer med godbit, og blir irritert og går unna om han ikke får dem. ??‍♀️ Stakkars, ikke så greit. ? Si gjerne i fra når dere knekker koden og fortell hvordan. ?

Men hittil tar jeg bare tiden til hjelp, og tenker som så at han lærer etterhvert når han blir tryggere på omgivelsene og på oss som eiere. Alt er nytt og skummelt i starten. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å overta en trekkhund som har levd hele sitt liv på en turistkennel er jo egentlig litt som å få en valp, men med noen erfaringer. Men ha i bakhodet at feks alenetrening må tas veldig gradvis. Ikke alle huskier trives som enehunder heller. Men gradvis tilnærming så kan det gå fint :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

14 hours ago, Elgen said:

Hei, jeg slenger meg på de vanlige spørsmålene om omplasseringshund. Siden turismen er nede med brukket rygg har jeg fått overtatt en gammel sledehund. Alaskan husky. Jeg er klar over at det ikke er den enkleste rasen å ha med å gjøre. 

Hunden er en seks år gammel hannhund som har blitt kastrert for mange år siden. Han er veldig underdanig, og redd det meste. Det går etter hvert greit å være innendørs, men han sliter litt med å være alene. Dette trener vi på. 

Jeg tenkte det kunne være lurt å bygge litt selvtillit med mental trening (for han kan absolutt ingenting). Problemet mitt her er at han virker ikke interessert i godbiter i det hele tatt. Jeg blir dermed litt i beitet for hvordan jeg skal trene han når jeg ikke har noe å motivere med. Har dere noen tips? 

Han er jo som nevnt redd for alt og alle ikke minst folk og hunder. Tror dere det er håp om å få han litt mer trygg mot andre hunder etter hvert, når han er såpass gammel? Jeg kommer etter hvert til å må ha han sammen med andre hunder... 

Andre tips? 

Min første tanke er om du har mulighet til å ta inn en til, fra spannet hans. En grei tispe kanskje? Det er mulig han er redd for "alt" fordi han ikke er vant til å takle det alene.

Ellers kan du redusere måltidene litt for å øke interessen for godbiter, og prøv noe ekstra godt, ostebiter, pølse, smør, kjøttkaker osv. Jo værre det lukter, jo bedre, egentlig. Hvordan er han med lek? Kan du bruke en tauknute til dralek for eksempel? For å bygge selvtillig er søksøvelser ofte bra, men det fordrer jo at han gidder å snuse etter noe som helst da.

Han er ung nok til å kunne lære det meste tenker jeg, men det vil ta mer tid enn med en valp. Her må det tålmodighet og tilrettelegging til. Du vil sannsynligvis finne mange relevante råd i valpe- og treningsforumet, det er flere her som har tatt på seg omplasseringshunder.

Lykke til!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei

Takk for svar. Jeg prøvde å gi han gilde grillpølse da jeg stekte til meg selv en dag, men han ville ikke spise. Jeg lurer på om han kanskje er redd for å ta i mot mat/godbiter fra meg. Det tok noen dager før han spiste hjemme hos meg, og da først kun når jeg var ute av rommet.

Jeg kan jo gjøre et forsøk på å steke litt kjøttkaker til han, jeg har noen liggende i fryseren.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Elgen skrev:

Hei

Takk for svar. Jeg prøvde å gi han gilde grillpølse da jeg stekte til meg selv en dag, men han ville ikke spise. Jeg lurer på om han kanskje er redd for å ta i mot mat/godbiter fra meg. Det tok noen dager før han spiste hjemme hos meg, og da først kun når jeg var ute av rommet.

Jeg kan jo gjøre et forsøk på å steke litt kjøttkaker til han, jeg har noen liggende i fryseren.

Ikke sikkert han er noe særlig bortskjemt med å få diverse "menneskemat", så ikke sikkert han er så begeistra for det? Vår er tydeligvis ikke det i allefall, men tar i mot diverse hundegodbiter, men ble ganske dårlig i magen, så greit å være forsiktig om man prøver noe nytt

Du kan jo prøve diverse rått kjøtt kanskje? Generelt mat som ikke bearbeida, eller så er dr.clouders godbiter en slager her i huset, det liker de alle veldig godt, men det er relativt dyre godbiter, går fort med en pose ved trening..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei folkens, tusen takk for svar. Jeg har lyst til å si at jeg er ikke helt blank på hund, men har aldri vært borti en så sky hund.

On 4/5/2020 at 10:37 AM, simira said:

Min første tanke er om du har mulighet til å ta inn en til, fra spannet hans. En grei tispe kanskje? Det er mulig han er redd for "alt" fordi han ikke er vant til å takle det alene.

Ellers kan du redusere måltidene litt for å øke interessen for godbiter, og prøv noe ekstra godt, ostebiter, pølse, smør, kjøttkaker osv. Jo værre det lukter, jo bedre, egentlig. Hvordan er han med lek? Kan du bruke en tauknute til dralek for eksempel? For å bygge selvtillig er søksøvelser ofte bra, men det fordrer jo at han gidder å snuse etter noe som helst da.

Han er ung nok til å kunne lære det meste tenker jeg, men det vil ta mer tid enn med en valp. Her må det tålmodighet og tilrettelegging til. Du vil sannsynligvis finne mange relevante råd i valpe- og treningsforumet, det er flere her som har tatt på seg omplasseringshunder.

Lykke til!

13 hours ago, marim said:

Ikke sikkert han er noe særlig bortskjemt med å få diverse "menneskemat", så ikke sikkert han er så begeistra for det? Vår er tydeligvis ikke det i allefall, men tar i mot diverse hundegodbiter, men ble ganske dårlig i magen, så greit å være forsiktig om man prøver noe nytt

Du kan jo prøve diverse rått kjøtt kanskje? Generelt mat som ikke bearbeida, eller så er dr.clouders godbiter en slager her i huset, det liker de alle veldig godt, men det er relativt dyre godbiter, går fort med en pose ved trening..

Jeg føler jeg jobber meg halvt i hjel med han her fra før av, så jeg tørr ikke å forsøke på å få inn flere. Går tur tre fire timer hver dag med han nå for å prøve å få igang litt selvtillit. Det ser ut som om det hjelper litt, fikk de første tendensene til logring i forgårs, helt til han husker på at han er sammen med meg og da ender halen mellom beina igjen. Det samme om han treffer folk, hunder, biler osv.

 Da jeg traff han i hundegården virket han ikke spesielt høy i hatten heller, selv om han var omgitt av kjente hunder. Prøvde med hjemmelagde kjøttkaker idag, han fikk i seg en bit som jeg nesten måtte legge i munnen hans selv. Ellers ingen interesse. Har rått kjøtt fra hundegården som jeg gir han med maten, men han er ikke spesielt interessert i dette heller. Ost, pølse, kjøttkake og smør er prøvd, samt forskjellig hundegodt. Prøvde med tauleke da vi var ute for litt siden, han var ikke interessert i dette.

Jeg har full returrett på han i hundegården, men føler liksom jeg må forsøke og gi han litt tid før jeg finner på noe sånt. Her hjemme er det litt sånn demilitarisert sone. Han skvetter stort sett hver gang jeg reiser meg eller går noe sted, og spiser helst ikke mens jeg er i rommet. Føler meg ganske hjelpesløs.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg savner opplysninger om hvor lenge du har hatt hunden? Eller er det jeg som overser? 

Jeg har omplasseringshund nå, og jeg var veldig opptatt av å ikke kreve noe av ham den første tiden. Tenker det er en stor omveltning for en hund å komme til et nytt hjem. Min hund fikk myye tid til å finne seg til rette. Han måtte lære seg å kommunisere, finne ut hvordan han skulle kommunisere med meg, si fra når han ville ut osv osv.

Jeg brukte mye tid på å være på tilbudssiden, prøvde å finne ut hva han likte, hva som var gøy, hva som var skremmende, og veldig lite tid på å kreve.

Tror det tok bortimot 3-4 måneder før han viste sitt rette jeg. Nå er han verdens beste hund, viker ikke fra min side, vil helst ha kontakt hele tiden.

Så det jeg egentlig lurer på, er om du har gitt det nok tid?

Endret av Nemi1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 hours ago, Nemi1 said:

Jeg savner opplysninger om hvor lenge du har hatt hunden? Eller er det jeg som overser? 

Jeg har omplasseringshund nå, og jeg var veldig opptatt av å ikke kreve noe av ham den første tiden. Tenker det er en stor omveltning for en hund å komme til et nytt hjem. Min hund fikk myye tid til å finne seg til rette. Han måtte lære seg å kommunisere, finne ut hvordan han skulle kommunisere med meg, si fra når han ville ut osv osv.

Jeg brukte mye tid på å være på tilbudssiden, prøvde å finne ut hva han likte, hva som var gøy, hva som var skremmende, og veldig lite tid på å kreve.

Tror det tok bortimot 3-4 måneder før han viste sitt rette jeg. Nå er han verdens beste hund, viker ikke fra min side, vil helst ha kontakt hele tiden.

Så det jeg egentlig lurer på, er om du har gitt det nok tid?

Hei

Det kan nok stemme at han trenger lengre tid, jeg har bare hatt han et par uker nå, og har tenkt å iallefall gi han noen uker til.

Jeg er egentlig ikke redd at vi ikke skal ha det bra her hjemme, for det får vi nok til. Jeg er bekymra for at han aldri skal bli trygg ute på tur, både på meg, andre hunder og folk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 months later...

Hei

Jeg vet ikke om noen følger med, men ifall noen søker opp og finner tråden min så kan jeg fortelle enden på visa:

Jeg hadde hunden i to tre uker. Jeg er skiftjobbende i en spesiell turnus, dvs at jeg jobber et døgn i slengen, med påfølgende mye fritid. Jeg har en god kamerat i naboleiligheta som er min partner in crime, og har tatt hånd om hunden når jeg har vært på jobb. Sier dette for understreke at de to tre ukene hadde hunden selskap omtrent døgnet rundt.

Etter de ukene jeg hadde den fant jeg ut at dette trodde jeg ikke kom til å gå. Jeg snakka med hundegården og de hadde stor forståelse for dette. Hunden var jo en raring. Jeg skulle bare komme innom med han, så kunne jeg få ei tispe han trodde ble en bra match.

Jeg fikk med meg tispa på tur ut på en lengre (todagers) skitur, og vi klaffa bra med en gang. Hun er rolig, tøff og er med på det meste.

Den første hunden var i kjempehumør da han kom tilbake til hundegården, og ble senere gitt bort til en privatperson med en del hunder i hundegård. Hun var svært glad i sære hunder som trengte mye oppfølging, så jeg tror det ble klaff der også.

Alt i alt ble det en lykkelig slutt for alle involverte, takk for alle svar og nå vet dere iallefall enden på visa.

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...