Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei, jeg slenger meg på de vanlige spørsmålene om omplasseringshund. Siden turismen er nede med brukket rygg har jeg fått overtatt en gammel sledehund. Alaskan husky. Jeg er klar over at det ikke er den enkleste rasen å ha med å gjøre. 

Hunden er en seks år gammel hannhund som har blitt kastrert for mange år siden. Han er veldig underdanig, og redd det meste. Det går etter hvert greit å være innendørs, men han sliter litt med å være alene. Dette trener vi på. 

Jeg tenkte det kunne være lurt å bygge litt selvtillit med mental trening (for han kan absolutt ingenting). Problemet mitt her er at han virker ikke interessert i godbiter i det hele tatt. Jeg blir dermed litt i beitet for hvordan jeg skal trene han når jeg ikke har noe å motivere med. Har dere noen tips? 

Han er jo som nevnt redd for alt og alle ikke minst folk og hunder. Tror dere det er håp om å få han litt mer trygg mot andre hunder etter hvert, når han er såpass gammel? Jeg kommer etter hvert til å må ha han sammen med andre hunder... 

Andre tips? 

Skrevet
39 minutter siden, Elgen skrev:

Hei, jeg slenger meg på de vanlige spørsmålene om omplasseringshund. Siden turismen er nede med brukket rygg har jeg fått overtatt en gammel sledehund. Alaskan husky. Jeg er klar over at det ikke er den enkleste rasen å ha med å gjøre. 

Hunden er en seks år gammel hannhund som har blitt kastrert for mange år siden. Han er veldig underdanig, og redd det meste. Det går etter hvert greit å være innendørs, men han sliter litt med å være alene. Dette trener vi på. 

Jeg tenkte det kunne være lurt å bygge litt selvtillit med mental trening (for han kan absolutt ingenting). Problemet mitt her er at han virker ikke interessert i godbiter i det hele tatt. Jeg blir dermed litt i beitet for hvordan jeg skal trene han når jeg ikke har noe å motivere med. Har dere noen tips? 

Han er jo som nevnt redd for alt og alle ikke minst folk og hunder. Tror dere det er håp om å få han litt mer trygg mot andre hunder etter hvert, når han er såpass gammel? Jeg kommer etter hvert til å må ha han sammen med andre hunder... 

Andre tips? 

Sitter i eksakt samme båt, tok over en alaska husky for fire dager siden. Vi har jo en husky og en annen liten hund fra før, så den utfordringen i forhold til andre hunder osv har vi i grunn ikke, han er godt vant der. Men det er vel omtrent det eneste, ellers kan han ingenting. Ikke vært inne før han kom til oss, den overgangen har jo gått knirkefritt. Men jeg forstår ikke hvordan jeg skal gå frem for å lære han nye ting, da han ikke forstår å jobbe for godbiter. Det å trene hunder som har det grunnleggende innlært, slik som det å jobbe for godbiten er jo null problem.. Men dette her, helt håpløst ? står bare å ser dumt på meg når jeg kommer med godbit, og blir irritert og går unna om han ikke får dem. ??‍♀️ Stakkars, ikke så greit. ? Si gjerne i fra når dere knekker koden og fortell hvordan. ?

Men hittil tar jeg bare tiden til hjelp, og tenker som så at han lærer etterhvert når han blir tryggere på omgivelsene og på oss som eiere. Alt er nytt og skummelt i starten. 

Skrevet

Å overta en trekkhund som har levd hele sitt liv på en turistkennel er jo egentlig litt som å få en valp, men med noen erfaringer. Men ha i bakhodet at feks alenetrening må tas veldig gradvis. Ikke alle huskier trives som enehunder heller. Men gradvis tilnærming så kan det gå fint :)

Skrevet
14 hours ago, Elgen said:

Hei, jeg slenger meg på de vanlige spørsmålene om omplasseringshund. Siden turismen er nede med brukket rygg har jeg fått overtatt en gammel sledehund. Alaskan husky. Jeg er klar over at det ikke er den enkleste rasen å ha med å gjøre. 

Hunden er en seks år gammel hannhund som har blitt kastrert for mange år siden. Han er veldig underdanig, og redd det meste. Det går etter hvert greit å være innendørs, men han sliter litt med å være alene. Dette trener vi på. 

Jeg tenkte det kunne være lurt å bygge litt selvtillit med mental trening (for han kan absolutt ingenting). Problemet mitt her er at han virker ikke interessert i godbiter i det hele tatt. Jeg blir dermed litt i beitet for hvordan jeg skal trene han når jeg ikke har noe å motivere med. Har dere noen tips? 

Han er jo som nevnt redd for alt og alle ikke minst folk og hunder. Tror dere det er håp om å få han litt mer trygg mot andre hunder etter hvert, når han er såpass gammel? Jeg kommer etter hvert til å må ha han sammen med andre hunder... 

Andre tips? 

Min første tanke er om du har mulighet til å ta inn en til, fra spannet hans. En grei tispe kanskje? Det er mulig han er redd for "alt" fordi han ikke er vant til å takle det alene.

Ellers kan du redusere måltidene litt for å øke interessen for godbiter, og prøv noe ekstra godt, ostebiter, pølse, smør, kjøttkaker osv. Jo værre det lukter, jo bedre, egentlig. Hvordan er han med lek? Kan du bruke en tauknute til dralek for eksempel? For å bygge selvtillig er søksøvelser ofte bra, men det fordrer jo at han gidder å snuse etter noe som helst da.

Han er ung nok til å kunne lære det meste tenker jeg, men det vil ta mer tid enn med en valp. Her må det tålmodighet og tilrettelegging til. Du vil sannsynligvis finne mange relevante råd i valpe- og treningsforumet, det er flere her som har tatt på seg omplasseringshunder.

Lykke til!

  • Like 1
Skrevet

Hei

Takk for svar. Jeg prøvde å gi han gilde grillpølse da jeg stekte til meg selv en dag, men han ville ikke spise. Jeg lurer på om han kanskje er redd for å ta i mot mat/godbiter fra meg. Det tok noen dager før han spiste hjemme hos meg, og da først kun når jeg var ute av rommet.

Jeg kan jo gjøre et forsøk på å steke litt kjøttkaker til han, jeg har noen liggende i fryseren.

Skrevet
1 time siden, Elgen skrev:

Hei

Takk for svar. Jeg prøvde å gi han gilde grillpølse da jeg stekte til meg selv en dag, men han ville ikke spise. Jeg lurer på om han kanskje er redd for å ta i mot mat/godbiter fra meg. Det tok noen dager før han spiste hjemme hos meg, og da først kun når jeg var ute av rommet.

Jeg kan jo gjøre et forsøk på å steke litt kjøttkaker til han, jeg har noen liggende i fryseren.

Ikke sikkert han er noe særlig bortskjemt med å få diverse "menneskemat", så ikke sikkert han er så begeistra for det? Vår er tydeligvis ikke det i allefall, men tar i mot diverse hundegodbiter, men ble ganske dårlig i magen, så greit å være forsiktig om man prøver noe nytt

Du kan jo prøve diverse rått kjøtt kanskje? Generelt mat som ikke bearbeida, eller så er dr.clouders godbiter en slager her i huset, det liker de alle veldig godt, men det er relativt dyre godbiter, går fort med en pose ved trening..

Skrevet

Hei folkens, tusen takk for svar. Jeg har lyst til å si at jeg er ikke helt blank på hund, men har aldri vært borti en så sky hund.

On 4/5/2020 at 10:37 AM, simira said:

Min første tanke er om du har mulighet til å ta inn en til, fra spannet hans. En grei tispe kanskje? Det er mulig han er redd for "alt" fordi han ikke er vant til å takle det alene.

Ellers kan du redusere måltidene litt for å øke interessen for godbiter, og prøv noe ekstra godt, ostebiter, pølse, smør, kjøttkaker osv. Jo værre det lukter, jo bedre, egentlig. Hvordan er han med lek? Kan du bruke en tauknute til dralek for eksempel? For å bygge selvtillig er søksøvelser ofte bra, men det fordrer jo at han gidder å snuse etter noe som helst da.

Han er ung nok til å kunne lære det meste tenker jeg, men det vil ta mer tid enn med en valp. Her må det tålmodighet og tilrettelegging til. Du vil sannsynligvis finne mange relevante råd i valpe- og treningsforumet, det er flere her som har tatt på seg omplasseringshunder.

Lykke til!

13 hours ago, marim said:

Ikke sikkert han er noe særlig bortskjemt med å få diverse "menneskemat", så ikke sikkert han er så begeistra for det? Vår er tydeligvis ikke det i allefall, men tar i mot diverse hundegodbiter, men ble ganske dårlig i magen, så greit å være forsiktig om man prøver noe nytt

Du kan jo prøve diverse rått kjøtt kanskje? Generelt mat som ikke bearbeida, eller så er dr.clouders godbiter en slager her i huset, det liker de alle veldig godt, men det er relativt dyre godbiter, går fort med en pose ved trening..

Jeg føler jeg jobber meg halvt i hjel med han her fra før av, så jeg tørr ikke å forsøke på å få inn flere. Går tur tre fire timer hver dag med han nå for å prøve å få igang litt selvtillit. Det ser ut som om det hjelper litt, fikk de første tendensene til logring i forgårs, helt til han husker på at han er sammen med meg og da ender halen mellom beina igjen. Det samme om han treffer folk, hunder, biler osv.

 Da jeg traff han i hundegården virket han ikke spesielt høy i hatten heller, selv om han var omgitt av kjente hunder. Prøvde med hjemmelagde kjøttkaker idag, han fikk i seg en bit som jeg nesten måtte legge i munnen hans selv. Ellers ingen interesse. Har rått kjøtt fra hundegården som jeg gir han med maten, men han er ikke spesielt interessert i dette heller. Ost, pølse, kjøttkake og smør er prøvd, samt forskjellig hundegodt. Prøvde med tauleke da vi var ute for litt siden, han var ikke interessert i dette.

Jeg har full returrett på han i hundegården, men føler liksom jeg må forsøke og gi han litt tid før jeg finner på noe sånt. Her hjemme er det litt sånn demilitarisert sone. Han skvetter stort sett hver gang jeg reiser meg eller går noe sted, og spiser helst ikke mens jeg er i rommet. Føler meg ganske hjelpesløs.

Skrevet (endret)

Jeg savner opplysninger om hvor lenge du har hatt hunden? Eller er det jeg som overser? 

Jeg har omplasseringshund nå, og jeg var veldig opptatt av å ikke kreve noe av ham den første tiden. Tenker det er en stor omveltning for en hund å komme til et nytt hjem. Min hund fikk myye tid til å finne seg til rette. Han måtte lære seg å kommunisere, finne ut hvordan han skulle kommunisere med meg, si fra når han ville ut osv osv.

Jeg brukte mye tid på å være på tilbudssiden, prøvde å finne ut hva han likte, hva som var gøy, hva som var skremmende, og veldig lite tid på å kreve.

Tror det tok bortimot 3-4 måneder før han viste sitt rette jeg. Nå er han verdens beste hund, viker ikke fra min side, vil helst ha kontakt hele tiden.

Så det jeg egentlig lurer på, er om du har gitt det nok tid?

Endret av Nemi1
Skrevet
12 hours ago, Nemi1 said:

Jeg savner opplysninger om hvor lenge du har hatt hunden? Eller er det jeg som overser? 

Jeg har omplasseringshund nå, og jeg var veldig opptatt av å ikke kreve noe av ham den første tiden. Tenker det er en stor omveltning for en hund å komme til et nytt hjem. Min hund fikk myye tid til å finne seg til rette. Han måtte lære seg å kommunisere, finne ut hvordan han skulle kommunisere med meg, si fra når han ville ut osv osv.

Jeg brukte mye tid på å være på tilbudssiden, prøvde å finne ut hva han likte, hva som var gøy, hva som var skremmende, og veldig lite tid på å kreve.

Tror det tok bortimot 3-4 måneder før han viste sitt rette jeg. Nå er han verdens beste hund, viker ikke fra min side, vil helst ha kontakt hele tiden.

Så det jeg egentlig lurer på, er om du har gitt det nok tid?

Hei

Det kan nok stemme at han trenger lengre tid, jeg har bare hatt han et par uker nå, og har tenkt å iallefall gi han noen uker til.

Jeg er egentlig ikke redd at vi ikke skal ha det bra her hjemme, for det får vi nok til. Jeg er bekymra for at han aldri skal bli trygg ute på tur, både på meg, andre hunder og folk.

  • 2 months later...
Skrevet

Hei

Jeg vet ikke om noen følger med, men ifall noen søker opp og finner tråden min så kan jeg fortelle enden på visa:

Jeg hadde hunden i to tre uker. Jeg er skiftjobbende i en spesiell turnus, dvs at jeg jobber et døgn i slengen, med påfølgende mye fritid. Jeg har en god kamerat i naboleiligheta som er min partner in crime, og har tatt hånd om hunden når jeg har vært på jobb. Sier dette for understreke at de to tre ukene hadde hunden selskap omtrent døgnet rundt.

Etter de ukene jeg hadde den fant jeg ut at dette trodde jeg ikke kom til å gå. Jeg snakka med hundegården og de hadde stor forståelse for dette. Hunden var jo en raring. Jeg skulle bare komme innom med han, så kunne jeg få ei tispe han trodde ble en bra match.

Jeg fikk med meg tispa på tur ut på en lengre (todagers) skitur, og vi klaffa bra med en gang. Hun er rolig, tøff og er med på det meste.

Den første hunden var i kjempehumør da han kom tilbake til hundegården, og ble senere gitt bort til en privatperson med en del hunder i hundegård. Hun var svært glad i sære hunder som trengte mye oppfølging, så jeg tror det ble klaff der også.

Alt i alt ble det en lykkelig slutt for alle involverte, takk for alle svar og nå vet dere iallefall enden på visa.

  • Like 7

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
    • Hei! Dette høres ut som en hund som allerede går med ganske høyt stressnivå, og da kan bilkjøring fort bli veldig overveldende. Særlig for en omplasseringshund som fortsatt er i en ny situasjon. Jeg ville forsøkt å dele biltreningen opp i veldig små steg, og ikke bare “kjøre mer” for at hun skal venne seg til det. Start gjerne med bilen helt i ro: gå bort til bilen, belønn, gå vekk igjen. Etter hvert kan hun være inni bilen uten at dere kjører, så med motoren på, og til slutt veldig korte kjøreturer. Målet er at bilen gradvis blir forutsigbar og trygg, ikke noe hun må “holde ut”. At hun ikke takler å være alene i bilen, ville jeg trent på separat og på samme måte: så korte avstander/sekunder at hun ikke rekker å få panikk. Jeg har skrevet en mer konkret steg-for-steg-guide her: Biltrening for redde hunder
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...