Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor ofte leker hunden din med andre hunder?


Isbjørn
 Share

Recommended Posts

Hvor viktig er det for hunder å treffe andre hunder jevnlig?

Her blir det ganske sjeldent. Vi trener på passering, og lar som hovedregel ikke unghunden hilse på andre hunder i bånd. Han kan ikke være løs, så han er jo i bånd hele tida.

Det eneste stedet han får leke fritt er i hundeparken, men jeg har hittil vært litt skeptisk til det fordi man aldri vet hvilke hunder som er der, og hvilke problemer de har.

Som liten valp ble han godt sosialisert, og han er i dag (litt i overkant) glad for å treffe andre hunder. Han er ikke redd, men kan gire seg litt opp ved passeringer etc. Dette trener vi masse på. Han er forresten ett år.

Hvordan gjør dere andre dette? Skriv gjerne alder på hunden også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel et spørsmål som i stor grad kommer an på hver enkelt hund. Min eldste hannhund (3 år) syns det er gøy å løpe sammen med andre hunder i skogen eller på stranden. Vi treffer vel andre hunder (sånn utenom trening/passering ol.) 3-4 ganger i måneden give or take. Det syns jeg er passelig. Ofte treffer vi flere, andre ganger færre. Kommer helt an på hvor vi går og den slags. 

Valpen (4 måneder) blir jo jevnlig sosialisert med hunder og valper jeg kjenner til, det prøver vi å få til ofte. I tillegg har naboen valp, så de leker sammen nesten hver dag. Så leker jo både valpen og eldste sammen☺️ Ingen av hundene mine går i hundeparker. Vil ikke risikere noe som gjør at de får dårlige opplevelser - ikke syns han eldste det er gøy heller (vi har vel gått et par ganger bare for å se hvordan stemningen var, fant for ut at det ikke var noe for oss). 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Maja, fire (snart fem), golden retriever tispe, som selv om hun begynner å bli en dame i sin beste alder syns det er veldig gøy å leke (løpe) med andre hunder. Vi leker, som hovedregel, ikke med andre hunder vi møter på tur. Hun eeeeelsker hunder og mennesker (mest mennesker), så vi har jobbet mye med å passere folk på tur, derfor ønsker vi ikke å ødelegge det med å gi henne full tilgang til alle vi møter. Men vi har familien full av hunder i alle størrelser (str vorsthe til pomeranian), så hun leker mye med dem når vi treffes. Dvs i hverdagen svært lite fri lek, i helgene kan det bli en del.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mio (2,5 år) er veldig glad i andre hunder og fortsatt veldig leken. Han er heller ikke redd, men blir girer seg opp i passeringer og bikker over til frustrasjon. Han er alltid i bånd og får ikke leke med fremmede hunder vi møter på tur. Unntaket er om noen slipper en løs hund bort til oss og den helt tydelig engasjerer, da syns jeg det mest rettferdige er å slippe Mio også (både for å unngå skader pga. surring i bånd/langline og for at han skal få bruke språket sitt skikkelig i et møte han ikke kan unngå). 

Han har noen hundevenner han treffer i blant, men det blir nok sjeldnere enn han hadde satt pris på, type en gang i måneden eller noe sånt. 

Med tanke på hundepark har vi funnet en som er litt bortgjemt og lite kjent, på toppen av en kolle med god oversikt. Der har vi foreløpig kun møtt fornuftige folk som avklarer før de slipper hunden inn, og aldri hatt problemer. Den bruker vi i blant, men avklarer alltid med andre eiere før vi slipper hunder sammen. Har heller aldri møtt mer enn fire, kanskje fem, andre hunder der av gangen. Jeg slipper ikke Mio i populære hundeparker med mye fremmede hunder, fordi jeg er redd for negative opplevelser. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi brukte dagpark et par ganger i måneden da vi hadde unghund, der fikk han leke mye og bli flinkere sosialt siden han var litt klønete (ikke alltid tok signalene når andre hunder ikke ville). Der fikk han gå løs i gruppe og kunne velge selv hvor mye han ville involvere seg. Vi lekte sjelden med andre hunder vi møtte på tur, om vi møtte noen løse i skogen hendte det jo at de hilste og løp litt sammen men så lenge han var i bånd hilste vi ikke på andre hunder. Han var alltid happy når han skjønte han skulle i dagpark, så det virket som han trivdes!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har flere hunder. De leker ikke så mye sammen rett og slett fordi de leker på så forskjellige måter at de ikke forstår hverandre så godt ? I tillegg har de faste hundevenner som de går tur med. Da kan de leke hvis de vil. Det skjer flere ganger i uka. Ellers leker de aldri med fremmede hunder (ikke nå lenger i hvert fall).

Leking seg imellom er en veldig viktig del av hundelivet, men de bør jo være trygg på den de skal leke med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for mange svar! Jeg tror egentlig min hund hadde hatt godt av å få leke mer med andre hunder - kanskje hadde han da fått utløp for den gleden og blitt mindre frustrert ved passeringer (?). 
 

Siden han er såpass robust og uredd har jeg tatt ham med i hundepark et par ganger, men jeg er jo redd for disse dårlige opplevelsene som kan komme. Hittil har det gått helt fint og han har kost seg masse. Han er heller ikke aggressiv mot noen andre hunder (heldigvis!), selv om han er i puberteten og finner på mye annet tull :P 

Skal se om jeg finner en hundepark som ligger litt mer bortgjemt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan si deg ganske sikkert at mer sosialisering med andre hunder i park ikke vil gjøre at han blir mindre frustrert i passeringer. Men når det er sagt tror jeg alle hunder har godt av en viss omgang med andre hunder for å få bruke språket sitt aktivt. Unngå de mest populære hundeparkene (om du er i Oslo er det Frognerparken og Ola Narr, Ekeberg er ganske populær men veldig stor og fin, så om man går der utenfor "kjernetiden" så er det som oftest fint) og se an hvem som er der, så går det nok bra.

Når det gjelder passeringsfrustrasjoner så er det som hjelper best MASSE omgang med andre hunder UTEN lek eller hilsing. Populære turveier der folk har kontroll på hundene sine, kurs og treninger sammen med andre, tur sammen med andre hunder i bånd, osv. Du må jobbe masse med ro og kontakt i nærheten av andre hunder, og for all del ikke belønne med at han får hilse og leke til slutt, da øker du bare forventningen. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 timer siden, simira skrev:

Jeg kan si deg ganske sikkert at mer sosialisering med andre hunder i park ikke vil gjøre at han blir mindre frustrert i passeringer. Men når det er sagt tror jeg alle hunder har godt av en viss omgang med andre hunder for å få bruke språket sitt aktivt. Unngå de mest populære hundeparkene (om du er i Oslo er det Frognerparken og Ola Narr, Ekeberg er ganske populær men veldig stor og fin, så om man går der utenfor "kjernetiden" så er det som oftest fint) og se an hvem som er der, så går det nok bra.

Når det gjelder passeringsfrustrasjoner så er det som hjelper best MASSE omgang med andre hunder UTEN lek eller hilsing. Populære turveier der folk har kontroll på hundene sine, kurs og treninger sammen med andre, tur sammen med andre hunder i bånd, osv. Du må jobbe masse med ro og kontakt i nærheten av andre hunder, og for all del ikke belønne med at han får hilse og leke til slutt, da øker du bare forventningen. ;)

Takk for gode innspill. Vi går på miljøtrening hver uke, og det begynner å gå noenlunde greit å få til (øyeblikk av) ro i nærheten av andre hunder. Har hatt noen vanskelige måneder etter at puberteten slo inn ?

Men jeg tror nok han har godt av å trene språket sammen med andre hunder, og ikke minst mye glede av det!

Så får vi trene, trene og atter trene på passeringer. Trøster meg med at han i det minste ikke er redd eller aggressiv. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...