Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor ofte leker hunden din med andre hunder?


Recommended Posts

Skrevet

Hvor viktig er det for hunder å treffe andre hunder jevnlig?

Her blir det ganske sjeldent. Vi trener på passering, og lar som hovedregel ikke unghunden hilse på andre hunder i bånd. Han kan ikke være løs, så han er jo i bånd hele tida.

Det eneste stedet han får leke fritt er i hundeparken, men jeg har hittil vært litt skeptisk til det fordi man aldri vet hvilke hunder som er der, og hvilke problemer de har.

Som liten valp ble han godt sosialisert, og han er i dag (litt i overkant) glad for å treffe andre hunder. Han er ikke redd, men kan gire seg litt opp ved passeringer etc. Dette trener vi masse på. Han er forresten ett år.

Hvordan gjør dere andre dette? Skriv gjerne alder på hunden også.

Skrevet

Det er vel et spørsmål som i stor grad kommer an på hver enkelt hund. Min eldste hannhund (3 år) syns det er gøy å løpe sammen med andre hunder i skogen eller på stranden. Vi treffer vel andre hunder (sånn utenom trening/passering ol.) 3-4 ganger i måneden give or take. Det syns jeg er passelig. Ofte treffer vi flere, andre ganger færre. Kommer helt an på hvor vi går og den slags. 

Valpen (4 måneder) blir jo jevnlig sosialisert med hunder og valper jeg kjenner til, det prøver vi å få til ofte. I tillegg har naboen valp, så de leker sammen nesten hver dag. Så leker jo både valpen og eldste sammen☺️ Ingen av hundene mine går i hundeparker. Vil ikke risikere noe som gjør at de får dårlige opplevelser - ikke syns han eldste det er gøy heller (vi har vel gått et par ganger bare for å se hvordan stemningen var, fant for ut at det ikke var noe for oss). 

Skrevet

Min (9 år) omgås sjelden andre hunder. Hun vil helst bare være i fred. Hun har en håndfull hundevenner vi møter på innimellom, men ikke noe mer enn det. Hun leker aldri med de.

Skrevet

Maja, fire (snart fem), golden retriever tispe, som selv om hun begynner å bli en dame i sin beste alder syns det er veldig gøy å leke (løpe) med andre hunder. Vi leker, som hovedregel, ikke med andre hunder vi møter på tur. Hun eeeeelsker hunder og mennesker (mest mennesker), så vi har jobbet mye med å passere folk på tur, derfor ønsker vi ikke å ødelegge det med å gi henne full tilgang til alle vi møter. Men vi har familien full av hunder i alle størrelser (str vorsthe til pomeranian), så hun leker mye med dem når vi treffes. Dvs i hverdagen svært lite fri lek, i helgene kan det bli en del.

Skrevet

Mio (2,5 år) er veldig glad i andre hunder og fortsatt veldig leken. Han er heller ikke redd, men blir girer seg opp i passeringer og bikker over til frustrasjon. Han er alltid i bånd og får ikke leke med fremmede hunder vi møter på tur. Unntaket er om noen slipper en løs hund bort til oss og den helt tydelig engasjerer, da syns jeg det mest rettferdige er å slippe Mio også (både for å unngå skader pga. surring i bånd/langline og for at han skal få bruke språket sitt skikkelig i et møte han ikke kan unngå). 

Han har noen hundevenner han treffer i blant, men det blir nok sjeldnere enn han hadde satt pris på, type en gang i måneden eller noe sånt. 

Med tanke på hundepark har vi funnet en som er litt bortgjemt og lite kjent, på toppen av en kolle med god oversikt. Der har vi foreløpig kun møtt fornuftige folk som avklarer før de slipper hunden inn, og aldri hatt problemer. Den bruker vi i blant, men avklarer alltid med andre eiere før vi slipper hunder sammen. Har heller aldri møtt mer enn fire, kanskje fem, andre hunder der av gangen. Jeg slipper ikke Mio i populære hundeparker med mye fremmede hunder, fordi jeg er redd for negative opplevelser. 

Skrevet

Vi brukte dagpark et par ganger i måneden da vi hadde unghund, der fikk han leke mye og bli flinkere sosialt siden han var litt klønete (ikke alltid tok signalene når andre hunder ikke ville). Der fikk han gå løs i gruppe og kunne velge selv hvor mye han ville involvere seg. Vi lekte sjelden med andre hunder vi møtte på tur, om vi møtte noen løse i skogen hendte det jo at de hilste og løp litt sammen men så lenge han var i bånd hilste vi ikke på andre hunder. Han var alltid happy når han skjønte han skulle i dagpark, så det virket som han trivdes!

Skrevet

Jeg har flere hunder. De leker ikke så mye sammen rett og slett fordi de leker på så forskjellige måter at de ikke forstår hverandre så godt ? I tillegg har de faste hundevenner som de går tur med. Da kan de leke hvis de vil. Det skjer flere ganger i uka. Ellers leker de aldri med fremmede hunder (ikke nå lenger i hvert fall).

Leking seg imellom er en veldig viktig del av hundelivet, men de bør jo være trygg på den de skal leke med.

Skrevet

Takk for mange svar! Jeg tror egentlig min hund hadde hatt godt av å få leke mer med andre hunder - kanskje hadde han da fått utløp for den gleden og blitt mindre frustrert ved passeringer (?). 
 

Siden han er såpass robust og uredd har jeg tatt ham med i hundepark et par ganger, men jeg er jo redd for disse dårlige opplevelsene som kan komme. Hittil har det gått helt fint og han har kost seg masse. Han er heller ikke aggressiv mot noen andre hunder (heldigvis!), selv om han er i puberteten og finner på mye annet tull :P 

Skal se om jeg finner en hundepark som ligger litt mer bortgjemt.

Skrevet

Jeg kan si deg ganske sikkert at mer sosialisering med andre hunder i park ikke vil gjøre at han blir mindre frustrert i passeringer. Men når det er sagt tror jeg alle hunder har godt av en viss omgang med andre hunder for å få bruke språket sitt aktivt. Unngå de mest populære hundeparkene (om du er i Oslo er det Frognerparken og Ola Narr, Ekeberg er ganske populær men veldig stor og fin, så om man går der utenfor "kjernetiden" så er det som oftest fint) og se an hvem som er der, så går det nok bra.

Når det gjelder passeringsfrustrasjoner så er det som hjelper best MASSE omgang med andre hunder UTEN lek eller hilsing. Populære turveier der folk har kontroll på hundene sine, kurs og treninger sammen med andre, tur sammen med andre hunder i bånd, osv. Du må jobbe masse med ro og kontakt i nærheten av andre hunder, og for all del ikke belønne med at han får hilse og leke til slutt, da øker du bare forventningen. ;)

Skrevet
5 timer siden, simira skrev:

Jeg kan si deg ganske sikkert at mer sosialisering med andre hunder i park ikke vil gjøre at han blir mindre frustrert i passeringer. Men når det er sagt tror jeg alle hunder har godt av en viss omgang med andre hunder for å få bruke språket sitt aktivt. Unngå de mest populære hundeparkene (om du er i Oslo er det Frognerparken og Ola Narr, Ekeberg er ganske populær men veldig stor og fin, så om man går der utenfor "kjernetiden" så er det som oftest fint) og se an hvem som er der, så går det nok bra.

Når det gjelder passeringsfrustrasjoner så er det som hjelper best MASSE omgang med andre hunder UTEN lek eller hilsing. Populære turveier der folk har kontroll på hundene sine, kurs og treninger sammen med andre, tur sammen med andre hunder i bånd, osv. Du må jobbe masse med ro og kontakt i nærheten av andre hunder, og for all del ikke belønne med at han får hilse og leke til slutt, da øker du bare forventningen. ;)

Takk for gode innspill. Vi går på miljøtrening hver uke, og det begynner å gå noenlunde greit å få til (øyeblikk av) ro i nærheten av andre hunder. Har hatt noen vanskelige måneder etter at puberteten slo inn ?

Men jeg tror nok han har godt av å trene språket sammen med andre hunder, og ikke minst mye glede av det!

Så får vi trene, trene og atter trene på passeringer. Trøster meg med at han i det minste ikke er redd eller aggressiv. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...