Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilken rase skal man velge? Kom med forslag..


FredrikF
 Share

Recommended Posts

Jeg spør her i håp om å få litt hjelp/innspill til hvilken rase vi bør kikke på. 

Vi er en familie på 4, (far 34, mor 35, barn 5&9år) + katt 5år. Vi har aldri før hatt hund, men jeg (far) er vokst opp med hund. 

Tiden passer for hund, både jobb og privat, så letingen etter den perfekte rasen er igang. 
Ønsket er en mellomstor hund, litt sånn som Jack russel, cocker spaniel el. Størrelsen er fin der fordi den tar ikke så mye plass i bil og på tur. Vi skal ha en hund som kan være med oss på tur i alle årstider, både snaufjell og sko, sommer og vinter, fotballcup og bading. I uke dagene skal den kunne trenes opp til å være noe alene hjemme, med være med mye på jobb da det er andre hunder der. 
Jeg ønsker en hund som man kan ha gående rundt uten bånd å ikke være redd for at skal stikke av, selvfølgelig skal båndtvang følges, men i sommer lånte vi en beagle, det var bånd hund. 
Har som sagt kikket mye på Jack, men også DSG og Podengo, men er dette familie hunder til å ha med på tur? Møtte en samojed? i helgen, den bare gravde seg ned i snøen å hadde det helt topp, det gjør ikke en DSG. 

Hvilken rase ville dere her inne anbefalt til en familie som ønsker seg en hund som kan passe litt til alt? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En dsg kan nok passe fint. Den er litt mykere enn jack russel, selv om dere uansett må være nøye på oppdretter at de har stødige, trygge hunder. Det kan være en del jakt i dsg, og selv om de fleste holder seg i nærheten så er det vanskelig å få god nok innkalling på dem til at de kan gå løse "overalt".

Hvis dere vil ha hunder som lettere holder seg i nærheten er det nok bedre å se på selskapshunder, gjeterhunder eller jakthundtyper som er avlet for å samarbeide med fører. Cocker spaniel er jo et klassisk eksempel, og jeg synes rasen har blitt mye bedre de siste årene. Det er en del pelsstell, og om vinteren må de ofte kles på for å unngå snøballer i pelsen. Men veldig fine familiehunder som godt kan passe til det du beskriver.

Om dere tåler litt bjeffing så kan kanskje sheltie (shetland sheepdog) eller finsk lapphund være gode alternativer? Sheltien er mer førerorientert og lettere å trene, mens lapphunden kanskje er litt mer robust, men også mer selvstendig.

Noen andre enkle familiehunder er bichon frisé/havanaise. Cavalier er også fine, men mye sykdom så da ville jeg nok heller valgt cocker eller springer spaniel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har omtrent samme ønskeliste som dere når det kommer til hund. I tillegg til rasene du nevner har vi kikket nærmere på puddel, cavalier og welsh terrier. Har nå dvergschnauzer og de kan også passe godt til listen deres. Mange andre  terrier som Norfolk og Cairn kan kanskje også være aktuelle? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, puddel burde selvfølgelig vært med. Når det gjelder terriere og schnauzere så har de ofte en del jakt, og er ikke nødvendigvis så enkle å ha løse. De er også ofte vanskeligere/særere å trene generelt sett. Om man liker typen og er klar for det så absolutt, men ikke noe om man vil "safe" på enkel familiehund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har dere en hundeklubb i nærheten dere kan ta kontakt med? Der vil dere få muligheten til og kanskje møte opp, og snakke med forskjellige hundeeiere, De lokale dyrlegekontorene kan kanskje også sette opp en samtale om dere spør? ?

 

Det er jo viktig og finne ut hva dere vil ha i en hund, vil dere ha en hund som er lagd for og jobbe eller vil dere ha en hund som tar livet litt mer med ro? Stor og liten, mye eller lite pelsstell ?

Samme med om man ønsker og ha en hund som kan være løs, så er det jo veldig individuelt, og det kan jo ofte kreve endel jobb med hunden, samme når den skal være med på ting, så må det jo vennes til ?

Jeg er jo veldig glad i korthåret Collie, de er allsidige og blir gjerne med på tur, samtidig som de kan ta det rolig. Våre blir gjerne med på alt, og to av dem elsker mennesker og barn over alt på jord, mens den siste helst ikke vil ha noe med mennesker og barn og gjøre annet enn oss i huset. ? 

 

Jo flere raser du oppsøker/hilser på, jo fler muligheter vil du se på hva du liker og ikke, om dere er i nærheten av Bodø må dere gjerne komme innom og hilse på våre Kortiser. ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Avani said:

Jeg tenker at en Nuffe(Newfoundlandshund) eller Landseer kan være midt i blinken, robuste rolige hunder. Kan for det meste gå løse og vil jeg tro.

Uh, du leste det med størrelseskravet, ikke sant? Hvis ikke er det jo en god del flere aktuelle raser ja. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...
  • 1 month later...

Takk for gode svar alle sammen! 
Desember, jul og mye jobb fikk meg til å glemme å følge opp tilbakemeldinger her, men kan nå melde at det blir Podengo ? Minste typen i kort/glatthåret versjon! Nå er det bare å finne navn, noe som har visst seg å være vanskeligere enn å finne navn til barna våre ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 11/10/2019 at 10:00 PM, simira skrev:

Ja, puddel burde selvfølgelig vært med. Når det gjelder terriere og schnauzere så har de ofte en del jakt, og er ikke nødvendigvis så enkle å ha løse. De er også ofte vanskeligere/særere å trene generelt sett. Om man liker typen og er klar for det så absolutt, men ikke noe om man vil "safe" på enkel familiehund.

Tror nok at terriere har mer jakt enn schnauzer generelt sett, selvom instinkter hos hund er veldig individuelt. Schnauzeren min har stukket av en eneste gang på 6,5år. Holder seg alltid i nærheten, veldig grei hund å ha løs. Det er ikke en hund jeg vil anbefale om man ikke tåler bjeffing, vokting og pelsstell.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 1/26/2020 at 12:51 AM, Seibbo skrev:

Så spennende! Hvilket oppdrett kommer den fra? Tispe eller hannhund? ?

Hannhund fra Elisabeth Lærum, Kennel Lulubelle i Andebu ? Var i kontakt med andre også, men bor i Tønsberg så det føltes veldig riktig å velge fra henne for å kunne ha muligheten til å få ta litt del i valpe tiden ? Foreldrene er flotte hunder så vi gleder oss veldig til reisen videre! 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...