Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Håper da ikke det! Blåfargen er en genfeil assosiert med en rekke helseproblemer. Legg dette til alle andre helseproblemer rasen har. Fargen er heller ikke i følge rasestandarden.

Nå har ikke akkurat oppdrettere av fransk bulldog satt helse i forsetet, de har påført en rekke hunder masse lidelse, så det er sikkert noen som tar det enda et knepp videre. Jeg ville aldri handlet hund hos noen slike. 

  • Like 3
  • Thanks 2
Skrevet

Nr 1 blåfarge er ikke en genfeil, det er et normalt friskt fargegen,  akkurat som de andre fargegenene. INGEN fargegen er syke/eller en genfeil, selv om noen av de er mutasjoner. 

Nr 2 det er kun en sykdom som kan knyttes direkte til blåfargen, nemlig color dilution alopecia. 

Nr 3 at en farge ikke er ok iflg en rasestandard betyr ikke så mye om man kjenner bakgrunnen til fargen (er den original men uønsket, eller er den blandet inn fra andre raser) Det skjer oftere og oftere at originale, men (tidligere) uønskede farger blir godkjente ved revidering av standardene og kunnskapen om genetikk blir bedre. 

Skrevet
3 minutter siden, Wilhelmina skrev:

De samme genene som gir dillusjon (utvanning av farge, for å si det enkelt) er også linket til allergi, hudproblemer, samt døv-og blindhet.

http://www.baby-bull.com/farger/meninger_om_fergen_bla.pdf

Øh, du pleier da å ha bedre kilder enn dette??

Det er som sagt kun en eneste sykdom som er direkte linket til blågenet, resten er antagelser og anektoder uten vitenskapelige bevis. Fargegenene er noen av de best kartlagte genene hos hunder, og blå er på ingen måte en "farlig" farge.

Skrevet
12 minutes ago, tulip said:

Øh, du pleier da å ha bedre kilder enn dette??

Det er som sagt kun en eneste sykdom som er direkte linket til blågenet, resten er antagelser og anektoder uten vitenskapelige bevis. Fargegenene er noen av de best kartlagte genene hos hunder, og blå er på ingen måte en "farlig" farge.

Vanskelig å finne gode kilder så lenge det ikke forskes konkret på blåfargen hos fransk bulldogg, så da blir det dessverre bare anekdoter. Synes allikevel ikke bare man skal avfeie dette som antagelser dersom det oppleves som et reelt problem (og det virker det jo som det gjør for en del, i alle fall).

Uansett, blått er ikke bare blått, det finnes flere ulike mutasjoner av D-genet som gir dillsujon, og hos noen raser (bl.a. fransk bulldogg) er noen av disse mutasjonene fremdeles ukjent.

https://www.vgl.ucdavis.edu/services/dog/dilute.php

Skrevet
1 time siden, tulip skrev:

Øh, du pleier da å ha bedre kilder enn dette??

Det er som sagt kun en eneste sykdom som er direkte linket til blågenet, resten er antagelser og anektoder uten vitenskapelige bevis. Fargegenene er noen av de best kartlagte genene hos hunder, og blå er på ingen måte en "farlig" farge.

Har du noen kilder på dine påstander? Du har visst kunnskap vi andre ikke har :) 

Skrevet
19 minutter siden, Wilhelmina skrev:

 

Uansett, blått er ikke bare blått, det finnes flere ulike mutasjoner av D-genet som gir dillsujon, og hos noen raser (bl.a. fransk bulldogg) er noen av disse mutasjonene fremdeles ukjent.

https://www.vgl.ucdavis.edu/services/dog/dilute.php

Blått er blått, det er fortsatt samme genet selv om det har mutasjoner. 

Vi vet at hudproblemer kan knyttes til blå farge. Det har et eget navn.  Vi vet at allergi er arvelig. Helt uavhengig av farge. Vi vet at øyesykdommer kan gi blindhet, og er arvelig. Helt uavhengig av farge. Vi vet at hørsel kan påvirkes av hvitfaktor gener (merle og piebald) helt uavhengig av farge. 

Skrevet
Akkurat nå, Quack skrev:

Har du noen kilder på dine påstander? Du har visst kunnskap vi andre ikke har :) 

Google it, og bruk medisinske databaser for det de er verdt. Utrolig hvor mye kunnskap man kan få derfra. Og jeg er på ingen måte alene om den, vi som gidder å lese det fagfolk skriver lærer fort forskjell på fakta og myter. 

Skrevet
Akkurat nå, tulip skrev:

Google it, og bruk medisinske databaser for det de er verdt. Utrolig hvor mye kunnskap man kan få derfra. Og jeg er på ingen måte alene om den, vi som gidder å lese det fagfolk skriver lærer fort forskjell på fakta og myter. 

Jeg har helt ærlig ikke satt meg inn i det så veldig, ettersom jeg ikke har vurdert en blå hund. Det jeg har hørt er at de hundene som er blå, kan være mer utsatt for sykdommer. Siden du tydeligvis har kunnskap jeg ikke har, spør jeg deg om å dele den sånn at jeg kan lære. Google er absolutt ikke pålitelig bestandig, og det finnes dårlig forskning. 

Jeg må lure litt på tonen din, du vet jo ingenting om meg eller hvorvidt jeg leser forskning eller ikke, og hvor mye kunnskap jeg har. Du risikerer bare at folk ikke tar det du sier seriøst fordi du fremstår som et kverulerende troll - sorry ??‍♀️

Skrevet
5 hours ago, tulip said:

Nr 1 blåfarge er ikke en genfeil, det er et normalt friskt fargegen,  akkurat som de andre fargegenene. INGEN fargegen er syke/eller en genfeil, selv om noen av de er mutasjoner. 

Nr 2 det er kun en sykdom som kan knyttes direkte til blåfargen, nemlig color dilution alopecia. 

Nr 3 at en farge ikke er ok iflg en rasestandard betyr ikke så mye om man kjenner bakgrunnen til fargen (er den original men uønsket, eller er den blandet inn fra andre raser) Det skjer oftere og oftere at originale, men (tidligere) uønskede farger blir godkjente ved revidering av standardene og kunnskapen om genetikk blir bedre. 

1. Det er ikke et normalt fargegen. Det skyldes en mutasjon i MLPH-genet som påvirker funksjonen til melanophilin - et protein som skal reparere og transportere celler med melanin i. Et protein som grunnet DNA ikke virker som det skal er per definisjon en genfeil. https://www.animalgenetics.us/canine/canine-color/DLocus.asp

2. Er ikke det en sykdom for mye? 

3. Dersom, hvis... I mens velger altså noen å innsnevre genpoolen drastisk, med de helsemessige ulemper det uunngåelig vil få, for å få "rett" farge på de allerede syke hundene sine.

 

  • Like 2
Skrevet
På 8/26/2019 at 10:22 AM, tulip skrev:

Nr 1 blåfarge er ikke en genfeil, det er et normalt friskt fargegen,  akkurat som de andre fargegenene. INGEN fargegen er syke/eller en genfeil, selv om noen av de er mutasjoner. 

Nr 2 det er kun en sykdom som kan knyttes direkte til blåfargen, nemlig color dilution alopecia. 

Nr 3 at en farge ikke er ok iflg en rasestandard betyr ikke så mye om man kjenner bakgrunnen til fargen (er den original men uønsket, eller er den blandet inn fra andre raser) Det skjer oftere og oftere at originale, men (tidligere) uønskede farger blir godkjente ved revidering av standardene og kunnskapen om genetikk blir bedre. 

Og der ga du oss svaret på hvorfor det er så mye elendighet på endel raser, RASEBLINDHET!!!

  • Like 1
  • Thanks 1
Skrevet

Denne og denne var noe av det "ferskere" jeg klarte å finne på forskningsfronten. Og ja, det er foreløpig "kun" colour dilution alopecia  som går igjen som assosierte sykdommer, ser det ut til. Så kan man jo selv velge om man er komfortabel med det eller ikke. Ut ifra hva jeg leste kan det utvikle seg til en særs lite hyggelig sykom, ihvertfall.

(Jeg tror artiklene er bak en betalingsmur, hvis noen har lyst på pdf kan de sende meg en melding.)

  • Thanks 1
Skrevet
På 8/26/2019 at 1:45 PM, tulip skrev:

Google it, og bruk medisinske databaser for det de er verdt. Utrolig hvor mye kunnskap man kan få derfra. Og jeg er på ingen måte alene om den, vi som gidder å lese det fagfolk skriver lærer fort forskjell på fakta og myter. 

Er det ikke litt for lettvindt å be folk «google it» når du sitter på bevisbyrden? :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Mat fremme hele tiden er generelt en dårlig metode for småspiste hunder. Noen få, små måltider om dagen er bedre.  Antar du har testet med vårfôr og råfôr også.  Jeg ville nå uansett tatt en tur til dyrlegen og utelukket at det er noe galt, og få en profesjonell vurdering på om hunden er undervektig eller bare naturlig tynn.
    • De får mat til forskjellig tidspunkt. Hunden virker helt frisk og rask. Ellers hadde jeg tatt hun med til veterinæren alt. Når jeg gir henne godbiter vil hun alltid ha.  Hun er også lavere enn rasestandarden i mankehøyde og er ellers liten på alle områder.
    • Parasitter er det ikke da hun også lever med andre hunder og de er normalvektige. Ellers hadde de også blitt smitta. Hun får lik mat som de andre. Noen ganger er det mat fremme hele dagen mens andre dager blir det spist opp. Har ikke merka noen forskjell men gjør dette for at det skal være en forandring. Har prøvd flere for. Burde jeg da dra til dyrlegen for å sjekke stoffskifte?
    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...