Gå til innhold
Hundesonen.no

Og det har fremdeles ingenting med rase å gjøre...


spot
 Share

Recommended Posts

Føler du prøver å slå inn ganske åpne dører her. Finnes det i det hele tatt noen på dette forumet som ikke mener at noen raser har mer vokt og alvor i seg? Men det er ikke ensbetydende med at disse rasene er livsfarlige for barn og voksne. Som oftest er det vel en kombinasjon av ustabile eiere og relativt store, gjerne også ustabile, hunder med vokt, jakt og alvor. Altså er det hverken kun rase, eller kun eier som er problemet.

På listen @Meg lenket til er det mange pitbulls, men det er jammen meg ikke manko på rottweilere, huskyer eller schæfere heller. Alle tre er raser hvor jeg ser an hund og eier når vi møter dem på tur, for å si det sånn. Det samme gjelder for øvrig et godt knippe med andre raser også.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Nimbus skrev:

Føler du prøver å slå inn ganske åpne dører her. Finnes det i det hele tatt noen på dette forumet som ikke mener at noen raser har mer vokt og alvor i seg? Men det er ikke ensbetydende med at disse rasene er livsfarlige for barn og voksne. Som oftest er det vel en kombinasjon av ustabile eiere og relativt store, gjerne også ustabile, hunder med vokt, jakt og alvor. Altså er det hverken kun rase, eller kun eier som er problemet.

På listen @Meg lenket til er det mange pitbulls, men det er jammen meg ikke manko på rottweilere, huskyer eller schæfere heller. Alle tre er raser hvor jeg ser an hund og eier når vi møter dem på tur, for å si det sånn. Det samme gjelder for øvrig et godt knippe med andre raser også.

 

Og jeg tenker også at dette er hunder som bor bak en trevegg og er dårlig sosialisert. Samtidig at de var en liten flokk som ofte kan hetse hverandre. Det er så mange flere svar her enn kun rase som årsak.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Avani said:

Og jeg tenker også at dette er hunder som bor bak en trevegg og er dårlig sosialisert. Samtidig at de var en liten flokk som ofte kan hetse hverandre. Det er så mange flere svar her enn kun rase som årsak.

Ja, det er ihvertfall ofte en gjenganger, er mitt inntrykk, at det enten er en flokk med hunder som angriper samlet eller hunder som står på kjetting/i hundegård.

Det blir for enkelt å peke på én faktor, og si: "Aha, se her, ja. Disse fire rasene er blodtørstige og livsfarlige. Fordi, gener." Hadde det vært så enkelt så hadde man jo faktisk kunnet unngå alle alvorlige ulykker som involverte hund ved å forby visse raser.

Jeg lander alltid på at det burde være langt lettere å forby hundehold for enkelte. I tillegg burde det være flere krav til hundeeiere og mer regulering av salg og kjøp av dyr. For det er ingen tvil om at ustabile, store hunder med uegna eiere kan være en dødelig kombinasjon.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

25 minutes ago, Nimbus said:

Ja, det er ihvertfall ofte en gjenganger, er mitt inntrykk, at det enten er en flokk med hunder som angriper samlet eller hunder som står på kjetting/i hundegård.

Det blir for enkelt å peke på én faktor, og si: "Aha, se her, ja. Disse fire rasene er blodtørstige og livsfarlige. Fordi, gener." Hadde det vært så enkelt så hadde man jo faktisk kunnet unngå alle alvorlige ulykker som involverte hund ved å forby visse raser.

Jeg lander alltid på at det burde være langt lettere å forby hundehold for enkelte. I tillegg burde det være flere krav til hundeeiere og mer regulering av salg og kjøp av dyr. For det er ingen tvil om at ustabile, store hunder med uegna eiere kan være en dødelig kombinasjon.

oftest er det familiehunder er mitt inntrykk og det forsterkes ved å lese statistikken fra USA.  men det er også hendelser der hunder på kjetting/i går har drept eller skadet mennesker. Dessverre. 

Endret av Meg
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er dessverre vanskelig å finne god statistikk på området, og den som er blir ofte misbrukt. Da ender man opp med tolkninger og myter som at golden retriever biter mest og pitbull er kosebamser. Eller at rase ikke betyr noen ting.

I mangel av god statistikk og ingen statistikk (meg bekjent) som tar høyde for eier-faktoren, så får man i tillegg bruke annen kunnskap og logikk. Annen kunnskap kan feks være dette med at form og funksjon rent genetisk (i alle fall epigenetisk) henger sammen. Det var postet en artikkel om dette her på forumet for et år eller to siden, men jeg finner den ikke igjen. Logikk er jo enkle ting som skadepotensial i en stor, sterk hund sammenlignet med en dvergpuddel. Basert på alt dette så er det vel relativt få som mener rase ikke er en betydelig komponent. Unntaket er vel en del forkjempere for enkelte raser.

Jeg fant en oppsummering av en del forskning på området her. Jeg påstår på ingen måte at den er noen fasit, spesielt ikke for norske forhold, men det er interessant lesning. Blandt annet viser den til en bittstatistikk for USA fra 1982-2014 hvor pitbull klart "vinner" med over 3000 hendelser. Nummer to på lista (rottweiler) har drøye 500 og nummer 3 (schæfer) drøye. Det er så enorme forskjeller at det vanskelig kan avskrives som tilfeldigheter. Over halvparten av hendelser mot mennesker med dødelig utfall skyldes også hunder identifisert som pitbull (identifisert som, men kan ha vært lignende raser eller blandinger - men pitbull er ikke egentlig en rase uansett, så det blir litt semantikk). Samtidig viser de til en anerkjent studie som sier at pitbull er blant de minst aggressive rasene, så bildet er ganske komplekst. Man kan vel imidlertid lure på hvilke pitbulleiere som velger å la hunden sin testes for aggresjon... 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 hour ago, tillien said:

Blandt annet viser den til en bittstatistikk for USA fra 1982-2014 hvor pitbull klart "vinner" med over 3000 hendelser. Nummer to på lista (rottweiler) har drøye 500 og nummer 3 (schæfer) drøye. Det er så enorme forskjeller at det vanskelig kan avskrives som tilfeldigheter. Over halvparten av hendelser mot mennesker med dødelig utfall skyldes også hunder identifisert som pitbull (identifisert som, men kan ha vært lignende raser eller blandinger - men pitbull er ikke egentlig en rase uansett, så det blir litt semantikk). Samtidig viser de til en anerkjent studie som sier at pitbull er blant de minst aggressive rasene, så bildet er ganske komplekst. Man kan vel imidlertid lure på hvilke pitbulleiere som velger å la hunden sin testes for aggresjon... 

Antallet hendelser er egentlig ikke det mest interessante –  for hvor stor andel av de 90 millioner hundene de anslår finnes i USA går i pitbullkategorien? Det er ikke sikkert de er overrepresenterte, per se. Uten at jeg skal gjøre meg til forsvarer av en rase som uten tvil har en tendens til å tiltrekke seg særdeles uegna eiere, altså. De er store, muskuløse og med mye alvor. I feil hender kan de åpenbart være særs farlige.

Og, i tillegg, så lider den jo nettopp av ukontrollert og storskala "bakgårdsavl" også, så igjen: Gener, ja. Men det er vel nesten umulig å faktisk peke på det som den eneste, eller engang viktigste, årsaken, når det er så mange andre faktorer inne i bildet. Jeg vet ikke, men antar at de fleste rottweilere og schæfere er avlet og solgt under langt mer ordna former?

Som du selv er inne på, det er dessverre altfor lite forskning på området. En gjenganger, når det kommer til kjæledyrene våre, ser det ut til.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Nimbus said:

Antallet hendelser er egentlig ikke det mest interessante –  for hvor stor andel av de 90 millioner hundene de anslår finnes i USA går i pitbullkategorien? Det er ikke sikkert de er overrepresenterte, per se. Uten at jeg skal gjøre meg til forsvarer av en rase som uten tvil har en tendens til å tiltrekke seg særdeles uegna eiere, altså. De er store, muskuløse og med mye alvor. I feil hender kan de åpenbart være særs farlige.

Og, i tillegg, så lider den jo nettopp av ukontrollert og storskala "bakgårdsavl" også, så igjen: Gener, ja. Men det er vel nesten umulig å faktisk peke på det som den eneste, eller engang viktigste, årsaken, når det er så mange andre faktorer inne i bildet. Jeg vet ikke, men antar at de fleste rottweilere og schæfere er avlet og solgt under langt mer ordna former?

Som du selv er inne på, det er dessverre altfor lite forskning på området. En gjenganger, når det kommer til kjæledyrene våre, ser det ut til.

Det er selvsagt et poeng at antall hendelser ikke er spesielt interessant, det var en av de tingene jeg hadde i bakhodet når jeg nevnte at statistikk misbrukes. Men når en "rase" har  30 ganger flere hendelser enn nummer 3 på lista og 60 ganger flere enn den mest populære rasen i USA (labrador) og står for over halvparten av dødsfallene, så kan vi se bort fra at det skyldes antall individer alene. Og at de ergo faktisk er overrepresenterte. Ellers enig i at "ordnede former" kan være en faktor og hjertens enig i at det forskes altfor lite! 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

28 minutes ago, tillien said:

Det er selvsagt et poeng at antall hendelser ikke er spesielt interessant, det var en av de tingene jeg hadde i bakhodet når jeg nevnte at statistikk misbrukes. Men når en "rase" har  30 ganger flere hendelser enn nummer 3 på lista og 60 ganger flere enn den mest populære rasen i USA (labrador) og står for over halvparten av dødsfallene, så kan vi se bort fra at det skyldes antall individer alene. Og at de ergo faktisk er overrepresenterte. Ellers enig i at "ordnede former" kan være en faktor og hjertens enig i at det forskes altfor lite! 

Jeg er ikke like sikker på at vi kan se bort ifra at antallet hunder er en veldig vesentlig faktor. Ikke den eneste, nei, det er som sagt mye annet som er veldig trist med hundehold og -oppdrett generelt i USA og spesielt for hunder som faller inn i bullekategorien. Så ja, jeg tipper de også står for en større prosentandel av alvorlige hendelser enn mange rasehunder. Men, ikke nødvendigvis på grunn av gener (ihvertfall ikke gener alene). At det som regel er nettopp blandinger av en rekke ymse raser, som har endt opp med å se litt bulleaktige ut, burde vel være argument godt nok for at det er vanskelig å peke på den som en "farlig rase" ut ifra genetikk?

60 ganger så mange hendelser som den mest populære kennelklubbregisterte rasehunden, ja. Jeg prøvde å søke raskt, men altså, oversikten over hvor mange og hvilke hunder som finnes i USA er ikke-eksisterende. Kennelklubben har selvfølgelig oversikt over de som har registrert seg hos dem, men hva med de millionene som er utenfor det systemet? Det er ingen som vet hvor mange hunder som finnes på omplasseringssenterne rundt omkring engang. Også var det løshunder og bakgårdsoppdrett, eller bare folk som av ulike årsaker velger å stå utenfor kenneklubben, da. 

Denne er fra 2005, så forholdsvis gammel, men interessant. Der står det blant annet at AKC selv regner med at halvparten av landets hunder er uregistrerte hunder og blandinger. Også dette:

"After all, German shepherds killed more people than any other dog in the late 1970s, when many people favored the breed for its fierce reputation. Then, for two years, it was Great Danes. Rottweilers topped the list of killer dogs through most of the '90s, according to a study by the Centers for Disease Control. Now it's pit bulls." 

Med et sitat fra en rapport fra den amerikanske veterinærforeningen:

"Dog bite statistics are not really statistics, and they do not give an accurate picture of dogs that bite," warns a report from the American Veterinary Medical Association. "Invariably the numbers will show that dogs from popular, large breeds are a problem."

Endret av Nimbus
Skriveleif, formatering og tydeliggjøring
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Beklager dobbeltposting, men ville unngå å redigere mer på forrige innlegg. Ville bare si noe mer om det med tall! Fordi jeg snubla over noen greier.

Ut ifra det jeg klarer å finne om rottweiler, etter et kjapt søk, vel og merke, ble det registrert >4000 fra 2005-2009 og <1700 fra 2010-2014. Den siste gruppa var sikkert ikke helt oppdatert, og det er nå 2019. La oss derfor slå til og si at det var 5500 for 2010-2014 og 5500 for 2015-2019. Vi kan til og med legge til 5500 til, for slengere som har levd nokså lenge (uten at rottweilere vel er kjent for spesielt lang levetid?). La oss si at omtrent halvparten av USAs rottweilere er uregistrerte, da er vi oppe i  33 000 hunder. Vi kan runde opp til 50 000 individer, fordi det er rundt og fint. Tallene jeg klarte å finne for "pitbuller" oppga mellom 3-5 millioner individer. Så la oss si 2,5 millioner.

Med de tallene har 0,12 % av pitbuller vært involvert i alvorlige hendelser, mot 1% av rottweilere.

Hvem er egentlig overrepresentert? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 minutes ago, Nimbus said:

Beklager dobbeltposting, men ville unngå å redigere mer på forrige innlegg. Ville bare si noe mer om det med tall! Fordi jeg snubla over noen greier.

Ut ifra det jeg klarer å finne om rottweiler, etter et kjapt søk, vel og merke, ble det registrert >4000 fra 2005-2009 og <1700 fra 2010-2014. Den siste gruppa var sikkert ikke helt oppdatert, og det er nå 2019. La oss derfor slå til og si at det var 5500 for 2010-2014 og 5500 for 2015-2019. Vi kan til og med legge til 5500 til, for slengere som har levd nokså lenge (uten at rottweilere vel er kjent for spesielt lang levetid?). La oss si at omtrent halvparten av USAs rottweilere er uregistrerte, da er vi oppe i  33 000 hunder. Vi kan runde opp til 50 000 individer, fordi det er rundt og fint. Tallene jeg klarte å finne for "pitbuller" oppga mellom 3-5 millioner individer. Så la oss si 2,5 millioner.

Med de tallene har 0,12 % av pitbuller vært involvert i alvorlige hendelser, mot 1% av rottweilere.

Hvem er egentlig overrepresentert? 

 

Du velger rottweiler (øverst), som i særklasse ligger som nummer to (med 5 ganger flere hendelser enn nummer 3 og 10 ganger mer enn labradoren) og meget vel også kan være både overrepresentert og mer overrepresentert enn pitbullen. Ikke bare meget vel, når jeg tenker meg om. Sannsynligvis. Det frikjenner ikke pitbullen, det bare inkluderer rottweileren i en rase som bør ses nærmere på. Og da kom jeg på en vitenskapelig artikkel som jeg leste for lenge siden som egentlig sier akkurat det. Nærmere 2/3 av alle skader behandlet på et barnesykehus over en periode på 5 år skyldtes pitbull (ca 50%), rottweiler (ca 9%) og en blanding av disse (6%).

1 hour ago, Nimbus said:

Jeg er ikke like sikker på at vi kan se bort ifra at antallet hunder er en veldig vesentlig faktor. Ikke den eneste, nei, det er som sagt mye annet som er veldig trist med hundehold og -oppdrett generelt i USA og spesielt for hunder som faller inn i bullekategorien. Så ja, jeg tipper de også står for en større prosentandel av alvorlige hendelser enn mange rasehunder. Men, ikke nødvendigvis på grunn av gener (ihvertfall ikke gener alene). At det som regel er nettopp blandinger av en rekke ymse raser, som har endt opp med å se litt bulleaktige ut, burde vel være argument godt nok for at det er vanskelig å peke på den som en "farlig rase" ut ifra genetikk?

60 ganger så mange hendelser som den mest populære kennelklubbregisterte rasehunden, ja. Jeg prøvde å søke raskt, men altså, oversikten over hvor mange og hvilke hunder som finnes i USA er ikke-eksisterende. Kennelklubben har selvfølgelig oversikt over de som har registrert seg hos dem, men hva med de millionene som er utenfor det systemet? Det er ingen som vet hvor mange hunder som finnes på omplasseringssenterne rundt omkring engang. Også var det løshunder og bakgårdsoppdrett, eller bare folk som av ulike årsaker velger å stå utenfor kenneklubben, da. 

Denne er fra 2005, så forholdsvis gammel, men interessant. Der står det blant annet at AKC selv regner med at halvparten av landets hunder er uregistrerte hunder og blandinger. Også dette:

"After all, German shepherds killed more people than any other dog in the late 1970s, when many people favored the breed for its fierce reputation. Then, for two years, it was Great Danes. Rottweilers topped the list of killer dogs through most of the '90s, according to a study by the Centers for Disease Control. Now it's pit bulls." 

Med et sitat fra en rapport fra den amerikanske veterinærforeningen:

"Dog bite statistics are not really statistics, and they do not give an accurate picture of dogs that bite," warns a report from the American Veterinary Medical Association. "Invariably the numbers will show that dogs from popular, large breeds are a problem."

Med 30-60++ ganger mer enn alle andre raser bortsett fra rottweiler så er det svært mange forutsetninger som skal bikke pitbullens vei før man kan si at den ikke er overrepresentert gitt denne statistikken. At det feks skal gå 60 pitbuller per labrador anser jeg som fullstendig urealistisk. 10 også for den saks skyld. Når det kommer til dette med andre faktorer enn genetikk (eiere, oppdrettere) så har vi alt dekket det og vi er helt enige i at det selvsagt spiller en rolle. 

Hovedpoenget i min første post var at jeg innser at statistikken og forskningen på området ikke er god nok til å konkludere (det er imidlertid vanskelig å lese det som er som noe annet enn at det trekker i en retning), men kombinasjon med det man vet om genetikk - inkludert det at funksjon (i vid forstand - også mentalt) følger form - og ren logikk så er det svært mye som taler for at enkelte raser rett og slett er vesentlig farligere enn andre. Og at pitbullen er en av flere slike raser. Det betyr imidlertid ikke at jeg mener utenlandsk statistikk hvor man blander sammen "pit bulls" og seriøs avl av "American pit bull" vil være representativt for seriøs avl av amerikansk pitbull i Norge, og heller ikke at jeg nødvendigvis er for raseforbudet.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 hours ago, tillien said:

Du velger rottweiler (øverst), som i særklasse ligger som nummer to (med 5 ganger flere hendelser enn nummer 3 og 10 ganger mer enn labradoren) og meget vel også kan være både overrepresentert og mer overrepresentert enn pitbullen. Ikke bare meget vel, når jeg tenker meg om. Sannsynligvis. Det frikjenner ikke pitbullen, det bare inkluderer rottweileren i en rase som bør ses nærmere på. Og da kom jeg på en vitenskapelig artikkel som jeg leste for lenge siden som egentlig sier akkurat det. Nærmere 2/3 av alle skader behandlet på et barnesykehus over en periode på 5 år skyldtes pitbull (ca 50%), rottweiler (ca 9%) og en blanding av disse (6%).

Med 30-60++ ganger mer enn alle andre raser bortsett fra rottweiler så er det svært mange forutsetninger som skal bikke pitbullens vei før man kan si at den ikke er overrepresentert gitt denne statistikken. At det feks skal gå 60 pitbuller per labrador anser jeg som fullstendig urealistisk. 10 også for den saks skyld. Når det kommer til dette med andre faktorer enn genetikk (eiere, oppdrettere) så har vi alt dekket det og vi er helt enige i at det selvsagt spiller en rolle. 

Hovedpoenget i min første post var at jeg innser at statistikken og forskningen på området ikke er god nok til å konkludere (det er imidlertid vanskelig å lese det som er som noe annet enn at det trekker i en retning), men kombinasjon med det man vet om genetikk - inkludert det at funksjon (i vid forstand - også mentalt) følger form - og ren logikk så er det svært mye som taler for at enkelte raser rett og slett er vesentlig farligere enn andre. Og at pitbullen er en av flere slike raser. Det betyr imidlertid ikke at jeg mener utenlandsk statistikk hvor man blander sammen "pit bulls" og seriøs avl av "American pit bull" vil være representativt for seriøs avl av amerikansk pitbull i Norge, og heller ikke at jeg nødvendigvis er for raseforbudet.

Jeg mistenker at vi egentlig er ganske enige, men at vi flisespikker litt, spesielt på tall og begreper? Som sagt mener jeg også at visse raser kan være farligere enn andre (størrelse, vokt, jakt og alvor er stikkord). Legg til eiere som ikke vet eller respekterer hva de har i andre enden av båndet, så kan det føre til særs uheldige hendelser. Men jeg tror også at USA er et ekstremt dårlig land for å se etter tall som kan belyse spesielt en eventuell genetisk komponent, nettopp fordi så store deler av dyreholdet er utrolig ulikt fra her hjemme. Utenfor et tenkt laboratorium og ute i den virkelige verden er det faktisk nærmest umulig å løsrive det genetiske fra alle de andre forferdelige omstendighetene som går igjen for hunder som er involvert mer alvorlige hendelser. Det dreier seg stort sett om hunder som har ganske forferdelige liv.

Labrador ser ut til å ligge på i underkant av 90 000 årlige registreringer. Så den vil ihvertfall nærme seg pitbullignende hunder i antall. Så vi sitter igjen med pitbuller, rottweilere, schæfere og "huskyer" som alle trolig er overrepresentert. Og det er vel ingen store overraskelser der? Det er som sagt raser ihvertfall jeg ser an kombinasjonen av eier og hund når jeg er ute og går. Ikke så mye for min egen del, i og for seg, men for min egen hunds skyld. Labradorer generelt slår meg ikke som hunder med spesielt mye alvor eller vokt, til tross for størrelsen.

Mitt hovedpoeng er vel egentlig bare: Gener + uegna eier ≈ farlig. Hver for seg tror jeg gener og uegna eiere langt sjeldnere fører til alvorlige ulykker. Det er plenty av folk jeg passerer hvor jeg er veldig glad for at de har chihuahua, eller retriever, liksom. Mens de (få) av noen av de nevnte rasene i nabolaget har supersolide eiere med stålkontroll, så de bekymrer meg heller ikke, til tross for at et par åpenbart hadde spist det meste som er mindre enn dem på fire bein hvis de fikk muligheten. Men, ingen av dem virker spesielt agressive mot mennesker, den slags har jeg faktisk nesten kun opplevd fra (redde) småhunder. Unntakene, vel, da er vi tilbake til hvem som burde få eie hund. I Oslo er det helt klart en del mennesker som, ja, sikkert har godt av jevnlig omgang med dyr, men som ikke burde få eie noen selv...

Red.: P.S. Valgte kun rottweiler fordi den var nummer to, så ingen baktanker med det.

Endret av Nimbus
Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Nå har ikke jeg lest alle innleggene her, men problemene med statistikk over hvilke raser som har bitt er jo at det er ganske mange hunder som blir kalt pitbull som enten ikke er det i det hele tatt, bare ligner, eller at det er blanding av pit og noe annet. Noen folk mener jo at amstaff og staff er en type pitbull, altså at pitbull er et kallenavn på en spesiell type hund. Men pitbull er jo en egen rase med egne type papirer. 

At det bare er eierene sin feil blir for enkelt å si. Noen hunder og noen raser er helt klart mer krevende og har mer drifter enn andre, og får man en slik hund etter dårlig avel, med dårlig mentalitet, så er det ikke alltid det hjelper med en god eier. Men så klart, er man oppegående og fornuftig så tar man forhåndsregler for å unngå at ting skjer. Og tenk da med en dårlig eier eller uviten eier. Og det er så utrolig synd. For pitbull som er bra mentalt er utrolig fine hunder, kjempe sosiale og stødige. Har møtt en del i utlandet. Og dette er hunder som bla har stått i kjetting i en bakgård hos eier, og jeg som fremmed person har kunnet gå rett bort og kose, og de blir bare overlykkelige. Men selvfølgelig, dem har mye mer driv og aggresjon mot andre hunder enn hva mange andre raser har, og er nok dermed ekstra utsatt når dem blir avla feil og kanskje oppdratt feil.. 

Ja, det er helt klart raser som er mer krevende enn andre, og hvor dårlig mentalitet kan bli et stort problem pga andre iboende egenskaper hos rasen. Men mye av problemet ligger helt klart først og fremst i useriøs avel, dårlig selektering av avelsdyr,  og uvitende eier og useriøse eiere. 

Problemet er jo at en hver idiot kan drive med avel, eller skaffe seg en hund.. Alle nevnte raser er kjempefine, bra hunder om dem blir avla riktig. Og deretter oppdratt riktig. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...