Gå til innhold
Hundesonen.no

Valp som nesten bare vil sove på fanget på dagtid


Hanne på landet
 Share

Recommended Posts

Vi har hatt DSG-valp i litt over to uker, han blir 11 uker om noen dager. 

På natta sover han i senga si ved siden av min seng. Hadde han klart å komme opp i min seng, hadde han gjort det, men han sover allikevel ganske rolig natta igjennom i sin egen seng, uten å klage. 

På dagen velger han alltid å sove på et fang eller ved siden av oss i sofaen. Han våkner hvis jeg reiser meg, eller hvis jeg flytter på ham. Og man skal jo som kjent ikke vekke en sovende valp? Nå i ferietid er det jo mulig, men etter hvert må han begynne å sove for seg selv også, når ikke vi er rundt ham 24 timer i døgnet.

Vi er i gang med alenetrening, i et rolig tempo. Vi er nå oppe i fem minutter, som tilsynelatende går veldig greit.

Han piper alltid litt i bilbur, men dette går seg til når vi har kjørt litt. Har en følelse av at det også handler om adskillelse, men det kan selvfølgelig også handle om selve kjøringen. 

Vi har nok en veldig sosial hund, som må læres å takle avstand til flokken. Alenetrening har vi en oppskrift på, men har aldri tenkt på at jeg må lære hunden å sove borte fra meg på dagtid. Er dette noe jeg aktivt må lære ham, eller vil det gå seg til av seg selv mens vi er lenger og lenger borte fra ham? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke vær redd for å vekke ham med å reise dere opp eller gå forbi osv. Poenget med å "ikke vekke valpen som sover" er at man ikke skal mase på valpen for tur, lek osv. når den hviler, men la den slappe av når den trenger det. Når det er sagt skjønner jeg godt motviljen mot å vekke en valp som endelig sover. ;)

Og ja, det kan lønne seg å lære hunden å sove mer adskilt. Det kan by på litt utfordring hvis han allerede er litt avhengig. Jeg var ganske nøye (litt for mye) på at valpen ikke skulle få sove på fanget hele tiden, og har heldigvis en hund som helst ligger i nærheten, men ikke må ligge inntil.

Litt avhengig av om tilknytningen er separasjonsangst eller bare sutring, så ville jeg prøvd både å flytte valpen ut av soverommet om natten, og øke alenetreningen. Om dagen kan dere kanskje prøve å være nøye på at han skal sove i egen seng/plass på dagtid (når han ellers normalt vil være alene), og få lov på fanget om ettermiddagen? Det kan bli tøft både for ham og dere, men dere må nok ta et standpunkt på hvor avhengig dere vil han skal være, og jobbe ut fra det. Separasjonsangst er noe man definitivt ikke vil ha, men samtidig er det tyngre å jobbe med en hund som er for selvstendig også.

  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg blir så glad når jeg ser at jeg har fått svar fra deg, Simira? Det kjennes ut som jeg får kloke svar av deg. 

Siden han ennå ikke klarer å hoppe oppi sofaen selv, skal vi bare "ignorere forespørselen" når han vil opp? Bare prate rolig til ham, og håpe at han finner roen på teppet på gulvet eller i senga si? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg klarer ikke helt å se hvordan et ønske om nærhet nødvendigvis skulle være relatert til separasjonsangst. Hunder er jo flokkdyr så jeg tenker det er naturlig at de ønsker å være sammen med "flokken". Min hund ligger på fanget hvert sekund jeg er hjemme og sitter i ro, og om natten sover hun sammen med meg i senga. Det har hun gjort fra dag én. Å være alene hjemme har hun overhodet ikke noe problem med, aldri hatt noe som kan ligne på separasjonsangst heller. Så lenge alenetreningen foregår gradvis og hunden aldri opplever det å være alene som ubehagelig kan jeg aldri tenke meg at man skulle "trigge" separasjonsangst ved å tillate hunden nærhet når man er hjemme. 

Endret av Wilhelmina
  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville ikke flyttet valpen ut fra soverommet. Hunder er flokkdyr og de sover bedre sammen med andre, og valper trenger ihvertfall den tryggheten. Jeg tror det kan gjøre mer vondt enn godt, og jeg ville heller jobbet litt med det på dagtid. Reise deg opp for å hente noe, gå på do eller lignende mens valpen sover uten å gjøre noe nummer ut av det. Du kan også vise hunden håndflaten når du reiser deg for å vise at dette ikke er noe du trenger å bry deg med (funker veldig godt i mange andre sammenhenger også). Så lenge du tar alenetreningen gradvis og i hundens tempo ser ikke jeg heller at det skulle "trigge" separasjonsangst som Wilhelmina skriver. Min var også veldig kontaktsøkende som valp, men alenetreningen gikk allikevel helt fint. (Skulle gjerne forklart det bedre, men hodet mitt funker dårlig pga begynnende migrene.)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sier ikke at man ikke skal tillate nærhet, men jeg synes ihvertfall at jeg ser en tydelig sammenheng mellom "klengete" hunder og separasjonsangst. MEN det betyr ikke at en hund som liker å ligge inntil mest mulig nødvendigvis har, eller vil få separasjongsangst, og det er nok vanskelig for en fersk hundeeier å vurdere. Det er bare at separasjonsangst nok er et av de verste problemene jeg kan tenke meg. Nærhet er selvfølgelig viktig for en valp, samtidig som at det kan bli slitsomt om valpen ikke lærer å sovne andre steder enn helt inntil noen (det har ikke nødvendigvis noe med separasjonsangst å gjøre, litt dårlig forklart av meg kanskje).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis hundene her får velge, deriblant en valp på 4 mnd, ligger de gjerne klint inntil og oppå meg når de skal sove. Ingen av dem har det minste snev av separasjonsangst. :)

Jeg tenker at hvis man skal se etter tegn på separasjonsangst, må man se på hvordan valpen reagerer når man ikke gir den nærhet. De fleste valper og hunder vil ha nærhet, man kan først snakke om tegn på separasjonsangst hvis valpen ser ut til å oppleve det som svært stressende å miste denne nærheten til eieren.

Nå skriver du ikke så veldig mye om hvordan valpen din er, men ut fra det du skriver høres dette ut som en helt normal valp. Jeg har hatt hund tidligere med separasjonsangst og hun taklet definitivt ikke 5 minutter alene som 11 uker. Dersom jeg forsvant bak en dør eller rundt et hjørne reagerte hun med full desperasjon, hun hylte og styrte på til jeg kom tilbake igjen. Det var ikke nøye om jeg var borte et sekund eller et par minutter. Hun søkte seg svært sjeldent på eget initiativ til andre rom enn der jeg var. Hun kunne heller ikke hvile uten at jeg var i umiddelbar nærhet og hvis jeg forflyttet meg rundt i huset for å gjøre diverse ærend klarte hun ikke roe seg ned.

Til sammenligning er valpen jeg har nå en normalt trygg valp. Hun kan sitte lenge ute alene og jeg kan gå inn i et annet rom og lukke døra uten at det er noe stress. Hvis jeg blir lenge i et annet rom (20min +) kan hun komme å banke litt på døra, men så går hun og finner på noe annet. Hun sutrer litt når jeg går ut av huset uten henne, men hun er ikke stresset og gir seg etter noen minutter. I bilen er hun som din, klager i begynnelsen før hun legger seg ned. Tenker alt dette er helt normal valpeadferd som går seg til med mengdetrening.

Akkurat dette med å legge seg alene er noe som har kommet over tid hos min. Da hun var 8-10 uker lette også hun etter et fang når hun var trøtt, mens nå kan hun gå og legge seg alene dersom jeg er opptatt andre steder i huset. I og med at valpen din sover i egen seng på natta, tyder det jo på at valpen fint kan ligge for seg selv hvis den får mulighet. Med mindre valpen ikke klarer å sove på dagtid uten at det er et fang tilgjengelig, tenker jeg at dette ikke er noe å trene på.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min klarer helt fint å slå seg til ro hvor som helst, selv om fanget er den foretrukne liggeplassen. Jeg tror nok heller det handler om å lære hunden trygghet i alle situasjoner, og jeg tror ærlig talt ikke at den blir noe tryggere av å ikke få lov til å ligge på fanget/soverommet.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

At vi fortsatt setter av tid til alenetrening er ihvertfall viktig, slik jeg forstår dere.

Jeg må prøve meg litt fram for å finne ut hvordan han reagerer hvis ikke han får et fang å sove på.

Foreløpig er jeg usikker på om han bare elsker nærhet, eller om han er redd for separasjon. Håper sterkt på det første.

Tusen takk for alle de gode svarene og erfaringene dere deler! 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

37 minutes ago, Hanne på landet said:

Foreløpig er jeg usikker på om han bare elsker nærhet, eller om han er redd for separasjon. Håper sterkt på det første.

Det første er definitivt det mest normale for valper og gårdshunder. Og jeg håper ikke innlegget mitt kan tolkes til at dere ikke skal la valpen sove på fanget eller ha nærkontakt, for det er superviktig! Men jeg for min del synes også det er ganske slitsomt med hunder som må ligge inntil/i nærheten for å sovne, alltid, det er ikke alltid det er praktisk. Selv om det er veldig koselig. ?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vår hund på halvannet år er og har hele tiden vært ekstremt kosete. Hun ligger gjerne oppå meg med hodet i halsgropa om hun får. I valpetiden var hun også veldig kontaktsøkende, og vi lot hun få kos og nærhet når vi hadde anledning. Men av og til går ikke det, og da håndterte hun det også fint. For eksempel kan hun komme å legge seg oppå eller inntil beina når vi spiser, mens hun i sofaen vil ligge på fanget. 

For vår del har det ikke hatt noe med separasjonsangst å gjøre, det har hun ikke problemer med. Rett og slett bare glad i å være nær og kose med flokken - noe jeg egentlig setter veldig pris på!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror ikke det nødvendigvis har noen sammenheng med separasjonsangst, men jeg tenker at det er ikke nødvendigvis noen fordel, hverken for alenetrening(spesielt) eller en del andre ting å ha en valp som bare er vant til å sove på fanget. Det kan bli en hard overgang det når hunden er liten og starter livet med dere på denne måten og det er de vanene den har og alt den kjenner til, også plutselig er ferien over. Hunden får nok ikke separasjonsangst okke som om den ikke har det i utgangspunktet, men det kan jo gjøre overgangen vanskeligere å takle. Hvordan er han om dere holder på med noe og ikke sitter i ro sånn at han kan ligge på fanget? 

Vanskelig å si hva jeg ville gjort, i utgangspunktet får hundene her ligge der de vil og jeg er av den oppfatning at de tilpasser seg fint, feks om de skal bli passet av noen med andre regler eller vi er på overnatting noen plass hvor hunder har begrenset tilgang eller hva som helst, men, jeg har aldri hatt en hund som er så nærgående hele tiden som jeg tolker det at din er, så jeg vet ikke hva jeg hadde gjort da. Kanskje ingenting eller kanskje hadde jeg satt inn noen tiltak. Forsåvidt er det en som greie som gjerne blir innlemmet litt sånn tilfeldig i mitt hundehold. Noen ganger må de stenges bort av div årsaker, da får de jo ikke være oppå meg selv om de er i samme rom. Samtidig så kan jeg begynne å bygge forventninger om ro osv der jeg skal ha hundene når jeg drar bort.

Men jeg tror nok at jeg ville hatt litt fokus på det. Ikke nødvendigvis voldsomt mye, men litt. Se på det som en del av alenetreningen. Fordelen med å ta det når man har fri er jo at man feks kan alltid ta det etter en god tur eller trenings/leke økt. Da vet man at hunden både har fått gjort sitt fornødende og er sliten også kan han få hvile litt for seg selv, enten det er i samme rom eller på et annet rom. Da sover de jo gjerne bare lell også kan man la de ligge der de helst vil ellers. Her ville jeg ikke gått for 5 min, men latt valpen sove duppen sin der rett og slett også tatt den med ut for å tisse også inn å være sammen med dere fritt etterpå igjen. Ikke vent til den maser, bare ta den med når du ser at den våkner til. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for fint svar. Når vi surrer rundt i huset og rydder og ordner, så veksler han mellom å dilte etter oss og å utforske andre rom, finne ting å tygge på osv. Står døra til hagen åpen, kan han ta seg en tur ut, før han kommer tuslende inn igjen. Det virker som han liker å vite hvor vi er, men han trenger ikke å være i samme rom som oss. Han sjekker innimellom at vi fortsatt er innen rekkevidde. For barn kan vel dette være et tegn på trygg tilknytning, men vet ikke om det stemmer for valper. 

Men han sovner sjelden når vi er i forflytning og beveger oss mye. Han kan legge seg ned for en hvil, men søker altså nærkontakt for søvn. Han trenger ikke nødvendigvis sovne oppå fanget, men helst ganske nærme. 

Han klarer fortsatt ikke å hoppe opp i sofaen selv (men det er sikkert ikke veldig lenge til), så jeg kan kanskje bruke det til min fordel ved å ikke la ham komme opp i sofaen hver gang han "spør om lov" til det, når jeg tenker at det nærmer seg til for søvn?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 years later...

Hei Hanne! Jeg fant denne tråden da jeg googlet problemstillingen. Jeg hentet en DSG valp for fem dager siden, og kjenner meg fullstendig igjen i alt du skriver. Min valp sover også i egen seng på natten, vedsidenav sengen min, uten mye protester. Hun loffer også utforskende rundt i huset og i hagen alene. Men på dagtid nekter hun å sove om hun ikke får ligge oppå meg. Jeg hadde satt stor pris på å høre hvordan du løste dette, og gjerne hvordan du gikk frem med alenetrening?

På forhånd tusen takk for svar!

Ingrid

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera: Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling: Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...