Gå til innhold
Hundesonen.no

Hanne på landet

Medlemmer
  • Innholdsteller

    20
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Alt skrevet av Hanne på landet

  1. Gammel tråd, men jeg hadde lyst til å oppdatere hvordan det har gått med krokodillen vår. Siden vi har en valp som var ca 30% hund, og 70% krokodille/piraja, så vil jeg bare si til andre med samme blanding at det finnes håp, selv om det synes håpløst!! Valpen vår er nå drøyt fem måneder, og han har mistet alle tennene, tror jeg, og de nye har kommet opp, eller har ihvertfall brutt igjennom tannkjøttet. Men tror nok det fortsatt klør litt bakerst i jekslene. Men uansett, plutselig var det ikke vondt når han bet oss lenger, ingen reaksjon fra oss, og da ikke særlig morsomt å bite. Behovet for å bite ble også mindre, og nå har vi kommet dit at vi kan avlede den lille bitingen som er igjen med tyggeleker. Og det kjennes så bra? Han er fortsatt en valp med mye energi, men ikke hele tiden. Og ikke like ukontrollert. Han kan ta ut sine dype "sladdesvinger" på løse stuetepper på ettermiddagene, før han får seg skikkelig tur eller hjernetrim. Men dette kjennes håndterbart. Blir han altfor vill, og åpenbare behov hos ham er dekket, så holder vi ham fast på fanget til han er rolig (uten at det er hardt eller vondt for ham, mens vi snakker med myk stemme). Nå slapper han av nesten med en gang vi gjør dette. Så nå ser vi lyst på framtida med hund, selv om vi fortsatt har MYE igjen å lære! Og vi gleder oss over en veldig lærevillig hund, som garantert er på når vi ønsker det, og villig til å jobbe for godbit? Takk for gode råd og oppmuntringer underveis!!
  2. Takk for fint svar. Når vi surrer rundt i huset og rydder og ordner, så veksler han mellom å dilte etter oss og å utforske andre rom, finne ting å tygge på osv. Står døra til hagen åpen, kan han ta seg en tur ut, før han kommer tuslende inn igjen. Det virker som han liker å vite hvor vi er, men han trenger ikke å være i samme rom som oss. Han sjekker innimellom at vi fortsatt er innen rekkevidde. For barn kan vel dette være et tegn på trygg tilknytning, men vet ikke om det stemmer for valper. Men han sovner sjelden når vi er i forflytning og beveger oss mye. Han kan legge seg ned for en hvil, men søker altså nærkontakt for søvn. Han trenger ikke nødvendigvis sovne oppå fanget, men helst ganske nærme. Han klarer fortsatt ikke å hoppe opp i sofaen selv (men det er sikkert ikke veldig lenge til), så jeg kan kanskje bruke det til min fordel ved å ikke la ham komme opp i sofaen hver gang han "spør om lov" til det, når jeg tenker at det nærmer seg til for søvn?
  3. At vi fortsatt setter av tid til alenetrening er ihvertfall viktig, slik jeg forstår dere. Jeg må prøve meg litt fram for å finne ut hvordan han reagerer hvis ikke han får et fang å sove på. Foreløpig er jeg usikker på om han bare elsker nærhet, eller om han er redd for separasjon. Håper sterkt på det første. Tusen takk for alle de gode svarene og erfaringene dere deler!
  4. Jeg blir så glad når jeg ser at jeg har fått svar fra deg, Simira? Det kjennes ut som jeg får kloke svar av deg. Siden han ennå ikke klarer å hoppe oppi sofaen selv, skal vi bare "ignorere forespørselen" når han vil opp? Bare prate rolig til ham, og håpe at han finner roen på teppet på gulvet eller i senga si?
  5. Vi har hatt DSG-valp i litt over to uker, han blir 11 uker om noen dager. På natta sover han i senga si ved siden av min seng. Hadde han klart å komme opp i min seng, hadde han gjort det, men han sover allikevel ganske rolig natta igjennom i sin egen seng, uten å klage. På dagen velger han alltid å sove på et fang eller ved siden av oss i sofaen. Han våkner hvis jeg reiser meg, eller hvis jeg flytter på ham. Og man skal jo som kjent ikke vekke en sovende valp? Nå i ferietid er det jo mulig, men etter hvert må han begynne å sove for seg selv også, når ikke vi er rundt ham 24 timer i døgnet. Vi er i gang med alenetrening, i et rolig tempo. Vi er nå oppe i fem minutter, som tilsynelatende går veldig greit. Han piper alltid litt i bilbur, men dette går seg til når vi har kjørt litt. Har en følelse av at det også handler om adskillelse, men det kan selvfølgelig også handle om selve kjøringen. Vi har nok en veldig sosial hund, som må læres å takle avstand til flokken. Alenetrening har vi en oppskrift på, men har aldri tenkt på at jeg må lære hunden å sove borte fra meg på dagtid. Er dette noe jeg aktivt må lære ham, eller vil det gå seg til av seg selv mens vi er lenger og lenger borte fra ham?
  6. Takk for svar og oppmuntring, alle. Vi satser på at dette ikke holder på for alltid, som det er lett å tenke at det vil når det står på som verst
  7. Det kan godt hende at det kan bli mer håndterbart ved at vi klarer bedre å forutse når det kommer, etter hvert som vi blir bedre kjent med ham. Etter oppdretters anvisning skulle valpen ha fri tilgang på mat, da dette er en rase som ikke spiser for mye, så det spises litt nå og litt da. Jeg skal prøve å se om det er andre mønstre i bitingen. Det er nok ihvertfall noen sekunder som jeg ser nå, der han girer seg opp før det tar av. Håper jeg etterhvert klarer å se det tidlig nok til å sette inn tiltak før det tipper over. Takk for gode råd, og deling av erfaringer, dere flinke mennesker
  8. Når han er helt i hundre, som han blir ganske raskt, er det ikke lett å distrahere ham. Han må ofte løsnes fra det han biter i, før han er klar for noe annet. Vi har en tauknute han liker å ta knekken på. Jeg skal lage en liten en som minstemann kan ha med seg. Godt tips Tanken på at vi skal ha det sånn som dette til han er ferdig med tannfelling (?), og at han enda ikke har nådd den verste biteperioden gjør meg litt motløs, det må jeg innrømme. Barna går rundt nesten på tå. Heldigvis er han fortsatt for liten til å klare å komme opp i sofaen på egenhånd, så de får fred der, når han er krokodille som mest. Men han er veldig god og fin og elskverdig når han er noen hakk roligere altså, så vi er absolutt fans! Det gleder meg at dere mener at dette er normalt. Jeg så for meg daglige øvelser med adferdskonsulent nå
  9. Vi hentet vår DSG-valp for snart en uke siden (han er nå drøyt 9 uker). Han virker som en trygg valp, mye energi, nysgjerrig, virker ikke særlig redd for lyder som gressklipper, støvsuger osv., kontaktsøkende og glad mot hele familien (to voksne, tre barn på 4, 9 og 11). Han vil være med på det som skjer, og må av og til ha litt hjelp til å roe helt ned og finne søvn på dagtid (noe han da får hjelp til). På natten sover han ganske godt. Han fikk gode skussmål mht mentalitet fra oppdretter. Hunden har bitt mye, som valper gjør, helt fra vi hentet ham. Forsåvidt ikke noe uventet. Vi har laget klynkelyder og snudd oss bort fra den om den har bitt litt hardt, og bitingen har raskt tilpasset seg, og det er ikke vondt, vanligvis. Men om den blir litt for oppglødd, stresset, løper ute, et barn beveger seg for raskt osv, eller uten tilsynelatende grunn, så går den over i krokodillemodus og begynner å hoppe opp og bite etter klærne våre, men da med en helt annen bittstyrke, og det eskalerer raskt til at den holder fast og knurrer, selv om vi beholder roen. Ofte er jo ikke huden vår så langt unna klærne, og det kan gjøre vondt. Om den gjør dette på barna blir særlig minstemann redd, og kan begynne å gråte (kanskje skremmende, eller en trigger for valpen). Hunden er ikke lett å roe når han allerede har kommet i krokodillemodus, og han kan bli værende litt lenge der, med gjentatte angrep på klærne våre. Dette skjer flere ganger daglig. Vi har i utgangspunktet ganske rolige barn, men minstemann kan gjøre noen hopp, danse litt osv. som antakelig valpen kan oppleve som invitasjon til lek. Men han har egentlig lite med valpen å gjøre. Han har nok blitt litt skremt, og prater bare forsiktig til valpen når den er helt rolig. Ingen av barna leker noe særlig med valpen, siden vi raskt så at valpen ble for vilter da, men de to eldste liker å kose med ham når han er rolig, og kanskje ha litt kontakttrening med ham. Ved disse krokodilleutbruddene (altså ikke rolig, lett biting) har vi satt valpen i en grind en kort stund, og håpet at den skulle bli roligere, mens vi har holdt oss i nærheten. Jeg er litt usikker på effekten av dette, annet enn at barna da rekker å gå unna, om det er de som er bitemålet. Jeg har nå lest i boken Hverdagslydighet fra valp til voksen, og funnet råd der som jeg håper kan hjelpe. Men det jeg egentlig lurer på, er om denne adferden hos valpen vår er normal, og at valpen er såkalt livlig, eller om dette er en vill valp, som vi bør få proff hjelp med (uttrykkene "livlig" og "vill" er hentet fra den nevnte boken). Kanskje ikke lett å svare på uten å ha møtt valpen, men håper noen har noen tanker om dette ut fra beskrivelsen.
  10. Det gir mening, det du sier, Simira. Supert med alle gode svar her. Det er forresten en dansk svensk gårdshund vi venter på (ser at du har det)?
  11. Jeg trodde først kontaktlyden ble tilsvarende klikket i klikkertrening etter hvert, men kontaktlyden blir ikke en belønning i seg selv da, hvis jeg forstår dere rett. Mer sånn "hei, se på meg", nøytral oppmerksomhetslyd, som igjen gir tilgang til belønning hvis hunden ser opp. Da ble jeg litt klokere, tror jeg? Tusen takk for gode svar, begge to, og for andre gode tips, som det nok vil bli behov for å prøve ut for å unngå oppspiste fingre og legger?
  12. Vi skal hente valp om 2 uker, første hund jeg har som voksen. Jeg har lest litt om klikkertrening, og nå ser jeg filmer på youtube om kontaktlyd. Hvis jeg har forstått det riktig, så skal klikket i klikkertrening (eller "bra"-ord ol) komme så tett på ønsket adferd som mulig, etterfulgt av godbit. I en film jeg så nå om kontaktlyd, blir det vist hvordan kontaktlyden gjerne kan brukes f.eks hvis valpen biter, som en avledning, etterfulgt av godbit. Det ble sagt i filmen at kontaktlyd og godbit optimalt bør gis før den biter, men at det kan også brukes som avledning. Belønner man ikke da den uønskede adferden (i dette tilfellet valpebiting)? Jeg leser i ei bok nå at kontaktlyd er stopplyd. Belønningen kommer jo når uønsket adferd har opphørt, men lyden (som vel også er en forsterker) kommer mens hunden holder på med uønsket adferd. Håper på kyndig hjelp til å forstå forskjellen ?
  13. Det høres bra ut! Godt poeng med alenetreningen. Vi får ta det gradvis, og se hvor langt vi kommer i løpet av sommeren. Det blir mye nytt for valpen, men når den virker trygg på de nærmeste omgivelsene, så prøver vi oss på litt lenger tur. Takk for svar.
  14. Etter flere år med tenking, drømming og for og imot-vurderinger, har vi endelig kommet så langt at vi har reservert valp fra en oppdretter. Om noen uker skal vi hente hjem vårt nye familiemedlem, en liten dansk svensk gårdshund-valp. Jeg har ikke hatt hund siden oppveksten, så det blir mye å lære, og forhåpentligvis er det også så givende som jeg husker. Når vi kommer hjem med valpen, er planen å ha lite planer, og la ham få god tid til å bli kjent med oss og hans nye verden. Vi har lang sommerferie sammen med valpen, og jeg lurer på når det er greit å ta valpen med på overnattingstur til f.eks hytta, uten at det skal klusse til hans nye verdensbilde. Det vil være de samme menneskene, men nye lukter, nytt sted å sove, kanskje sauebreking istedenfor lyden av biler osv. Er det folkene som er viktige, og stedet mindre viktig, eller trenger den lang tid i forutsigbare omgivelser? Regner med det er individuelle forskjeller, men hører gjerne hva deres erfaringer er.
  15. Enig i det, vi må trene den på å være alene. Enig i det, den må kunne være alene også. Fint å høre at gårdshundene for det meste klarer det greit (etter å ha fått riktig trening på det, selvsagt)
  16. Ser at du har dansk svensk gårdshund, Simira. Det er en av to raser vi tenker er mest aktuelle hos oss (den og buhund). Opplever du at denne rasen er som de fleste andre raser når det gjelder å være alene? Vi kan jo ikke basere oss på at min far for all framtid skal ha hunden vår når ikke vi kan ha den med oss...
  17. Ja, enig i at jeg er heldig som kan få min far til å hunden på dagtid (særlig når det er enighet her om at det vil være en god løsning) Min far kunne nok gjerne hatt sin egen hund, men han begynner etterhvert å bli gammel, og da kan det kanskje være en like god løsning å ha et litt mindre forpliktende ansvar for vår hund. Det å prøve å ha litt like tanker om oppdragelse er et godt poeng. Det skal jeg huske å være oppmerksom på. Det er nok ingen fare for at noen av oss kommer til å straffe fysisk, men det kan nok være en fare for at en av partene gir etter for hundens dådyrøyne og lar regler være regler Takk for gode innspill, alle sammen!
  18. Så fint at det kan gå så greit med tilvenning til å være alene. Jeg hadde sett for meg at vi måtte ha en skikkelig plan på dette, nesten sånn "i dag skal valpen være alene i 37 minutter" Men da kan det ihvertfall gå lettere enn hva jeg har tenkt (også kan det sikkeret bli vanskeligere også). Vi går nok for løsningen med at valpen (og etterhvert den voksne hunden) får være sammen med min far da. Så må vi bare være oppmerksomme på at den kan være litt alene innimellom, og som dere sier, så skjer det sikkert litt av seg selv. Ikke så stas å ha den med til matbutikken f.eks.
  19. Takk for svar. Det høres jo veldig positivt ut Lurt å redusere tiden sammen med ham etterhvert.
  20. Vi planlegger å få oss en hund en gang i løpet av et par år. Vi er altså i en tidlig planlegginsfase, så ingenting er bestemt ennå, og vi trenger også mer kunnskap før vi er klare. Vi tenker at vi i den første tiden med valpen kommer til å ta ut ferien vår, og sørge for at vi har god tid til å knytte bånd med den. Om nødvendig kan den også være med på jobb. Når ferien vår er over kommer huset vårt til å være tomt fra ca 8 til 15 noen dager i uken. Min far som er pensjonist og hjemme på dagtid, ønsker å ha hunden hos seg mens vi er på jobb. Er det noen som har erfaringer med en lignende løsning? Hunden slipper å være alene. Det må jo være positivt. Men den lærer seg kanskje ikke å være alene heller da? Holder det å trene på dette i korte intervaller (eks mens man er på butikken osv) Det kan jo oppstå behov for at den må være alene noen timer av og til. Og vil den bli forvirret av å ha to hjem? To familier å forholde seg til? Vi tenker at det skal være vår hund, den skal være sammen med oss fra ettermiddagen til neste morgen, i helger og ferier, men likevel, den vil jo være mye sammen med min far. Håper noen har prøvd ut dette, og kan gi oss tommel opp eller ned
×
×
  • Opprett ny...