Valpebiting med knurring, normal adferd?

[Hanne på landet]

Vi hentet vår DSG-valp for snart en uke siden (han er nå drøyt 9 uker). Han virker som en trygg valp, mye energi, nysgjerrig, virker ikke særlig redd for lyder som gressklipper, støvsuger osv., kontaktsøkende og glad mot hele familien (to voksne, tre barn på 4, 9 og 11). Han vil være med på det som skjer, og må av og til ha litt hjelp til å roe helt ned og finne søvn på dagtid (noe han da får hjelp til). På natten sover han ganske godt. Han fikk gode skussmål mht mentalitet fra oppdretter.

Hunden har bitt mye, som valper gjør, helt fra vi hentet ham. Forsåvidt ikke noe uventet. Vi har laget klynkelyder og snudd oss bort fra den om den har bitt litt hardt, og bitingen har raskt tilpasset seg, og det er ikke vondt, vanligvis. 

Men om den blir litt for oppglødd, stresset, løper ute, et barn beveger seg for raskt osv, eller uten tilsynelatende grunn, så går den over i krokodillemodus og begynner å hoppe opp og bite etter klærne våre, men da med en helt annen bittstyrke, og det eskalerer raskt til at den holder fast og knurrer, selv om vi beholder roen. Ofte er jo ikke huden vår så langt unna klærne, og det kan gjøre vondt. Om den gjør dette på barna blir særlig minstemann redd, og kan begynne å gråte (kanskje skremmende, eller en trigger for valpen). Hunden er ikke lett å roe når han allerede har kommet i krokodillemodus, og han kan bli værende litt lenge der, med gjentatte angrep på klærne våre. Dette skjer flere ganger daglig. 

Vi har i utgangspunktet ganske rolige barn, men minstemann kan gjøre noen hopp, danse litt osv. som antakelig valpen kan oppleve som invitasjon til lek. Men han har egentlig lite med valpen å gjøre. Han har nok blitt litt skremt, og prater bare forsiktig til valpen når den er helt rolig. Ingen av barna leker noe særlig med valpen, siden vi raskt så at valpen ble for vilter da, men de to eldste liker å kose med ham når han er rolig, og kanskje ha litt kontakttrening med ham.

Ved disse krokodilleutbruddene (altså ikke rolig, lett biting) har vi satt valpen i en grind en kort stund, og håpet at den skulle bli roligere, mens vi har holdt oss i nærheten. Jeg er litt usikker på effekten av dette, annet enn at barna da rekker å gå unna, om det er de som er bitemålet. 

Jeg har nå lest i boken Hverdagslydighet fra valp til voksen, og funnet råd der som jeg håper kan hjelpe. Men det jeg egentlig lurer på, er om denne adferden hos valpen vår er normal, og at valpen er såkalt livlig, eller om dette er en vill valp, som vi bør få proff hjelp med (uttrykkene "livlig" og "vill" er hentet fra den nevnte boken). Kanskje ikke lett å svare på uten å ha møtt valpen, men håper noen har noen tanker om dette ut fra beskrivelsen.

[Luma]

Dere har en helt normal valp. Det er bare å fortsette å avbryte den når den starter biting, jeg bruker somregel bare å gi valpen noe annet å tygge på, en leke eller et tyggebein.

[simira]

Helt normalt. Prøv om det hjelper å ha en tauknute tilgjengelig, når han starter å krokodille så er det bare å finne den frem og "stappe" den i kjeften på ham, og kanskje ha litt dralek. Kanskje en liten nok tauknute til at minstemann kan ha den i lomma?

[Hanne på landet]

Når han er helt i hundre, som han blir ganske raskt, er det ikke lett å distrahere ham. Han må ofte løsnes fra det han biter i, før han er klar for noe annet. Vi har en tauknute han liker å ta knekken på. Jeg skal lage en liten en som minstemann kan ha med seg. Godt tips  

Tanken på at vi skal ha det sånn som dette til han er ferdig med tannfelling (?), og at han enda ikke har nådd den verste biteperioden gjør meg litt motløs, det må jeg innrømme. Barna går rundt nesten på tå. Heldigvis er han fortsatt for liten til å klare å komme opp i sofaen på egenhånd, så de får fred der, når han er krokodille som mest.

Men han er veldig god og fin og elskverdig når han er noen hakk roligere altså, så vi er absolutt fans!  Det gleder meg at dere mener at dette er normalt. Jeg så for meg daglige øvelser med adferdskonsulent nå  

[Wilhelmina]

Min var også sånn. Prøvde alle triks i boka, ingenting hjalp. Enhver form for oppmerksomhet ble hun bare enda mer gira av, og hun hang fast i leggen min fra jeg fikk henne til hun var ferdig med tannfellinga. Det er nok en mager trøst, men det er i alle fall helt normalt  

[simira]

Det trenger ikke vare så lenge da. Det å sette ham bak en grind er helt ok, så både han og ungene får litt fri. Det kan også være godt å legge fuktig klut eller tauknute i fryseren og la ham få den frossen, det demper kløinga i tennene litt.

Dere kan også øve dere på å lese og forutse når disse riene kommer. Rett etter mat kanskje? Eller etter han har våknet og strukket litt på seg? Begynner han å snuse og småtøyse litt før det tar helt av? Kan dere forebygge med å rusle en tur ut, gi ham noe å tygge på, eller ta ham i bånd/bak grind FØR han begynner? Hvis dere etterhvert greier det så blir det nok enklere.

[Hanne på landet]

Det kan godt hende at det kan bli mer håndterbart ved at vi klarer bedre å forutse når det kommer, etter hvert som vi blir bedre kjent med ham. Etter oppdretters anvisning skulle valpen ha fri tilgang på mat, da dette er en rase som ikke spiser for mye, så det spises litt nå og litt da. Jeg skal prøve å se om det er andre mønstre i bitingen. Det er nok ihvertfall noen sekunder som jeg ser nå, der han girer seg opp før det tar av. Håper jeg etterhvert klarer å se det tidlig nok til å sette inn tiltak før det tipper over.

Takk for gode råd, og deling av erfaringer, dere flinke mennesker  

[simira]

Jeg tror ikke at fri tilgang på mat hjelper noe på spisingen til hunden. Faste måltider gjør det lettere for dere å se hvor mye hunden spiser, og gjør det i tillegg lettere i forhold til bruk av godbiter til trening (både å regulere matmengde ift godbitbruk, men også at han ikke plutselig har spist masse rett før dere skal trene, eller på tur for den del). Odin var også småspist som unghund, men aldri for tynn. Jeg vil anbefale faste måltider heller enn fri tilgang. Det gjør det også mer praktisk om han skal passes i hus med andre hunder for eksempel.

Håper du lager en egen tråd med presentasjon og bilder!

[spot]

Husk at atferd endrer seg pga konsekvensene.  Og ved uønsket atferd, slik som du beskriver her, gir jeg valpen en negativ konsekvens.  Da lærer valpen at det ikke lønner seg for den å bite i meg.  Gir den selvsagt også et alternativ, dvs. noe som er lov å bite i.

[Piglet]

8 timer siden, Wilhelmina skrev:

Min var også sånn. Prøvde alle triks i boka, ingenting hjalp. Enhver form for oppmerksomhet ble hun bare enda mer gira av, og hun hang fast i leggen min fra jeg fikk henne til hun var ferdig med tannfellinga. Det er nok en mager trøst, men det er i alle fall helt normalt  

Min også, hjelpes så slitsomt det var. Vi hadde delt av stua med grinder for å hindre tilgang til diverse, det som hjalp var at vi hoppet over der  

[Hanne på landet]

Takk for svar og oppmuntring, alle. Vi satser på at dette ikke holder på for alltid, som det er lett å tenke at det vil når det står på som verst   

[Hanne på landet]

Gammel tråd, men jeg hadde lyst til å oppdatere hvordan det har gått med krokodillen vår. Siden vi har en valp som var ca 30% hund, og 70% krokodille/piraja, så vil jeg bare si til andre med samme blanding at det finnes håp, selv om det synes håpløst!! 

Valpen vår er nå drøyt fem måneder, og han har mistet alle tennene, tror jeg, og de nye har kommet opp, eller har ihvertfall brutt igjennom tannkjøttet. Men tror nok det fortsatt klør litt bakerst i jekslene. 

Men uansett, plutselig var det ikke vondt når han bet oss lenger, ingen reaksjon fra oss, og da ikke særlig morsomt å bite. Behovet for å bite ble også mindre, og nå har vi kommet dit at vi kan avlede den lille bitingen som er igjen med tyggeleker.

Og det kjennes så bra?

Han er fortsatt en valp med mye energi, men ikke hele tiden. Og ikke like ukontrollert. Han kan ta ut sine dype "sladdesvinger" på løse stuetepper på ettermiddagene, før han får seg skikkelig tur eller hjernetrim. Men dette kjennes håndterbart. Blir han altfor vill, og åpenbare behov hos ham er dekket, så holder vi ham fast på fanget til han er rolig (uten at det er hardt eller vondt for ham, mens vi snakker med myk stemme). Nå slapper han av nesten med en gang vi gjør dette. 

Så nå ser vi lyst på framtida med hund, selv om vi fortsatt har MYE igjen å lære! Og vi gleder oss over en veldig lærevillig hund, som garantert er på når vi ønsker det, og villig til å jobbe for godbit?

Takk for gode råd og oppmuntringer underveis!! 

 

[HeleneFS]

Deilig å lese, nå skulle jeg komme med råd og oppmuntrende ord om at det går over, så kjekt at dere allerede er der Lykke til videre!!