Gå til innhold
Hundesonen.no

Flytting og hund


Miloficent
 Share

Recommended Posts

Hvor belastende er det for en hund å flytte flere ganger i løpet av livet sitt? Eller er det i det hele tatt en utfordring eller en belastning med det? Hvordan takler deres hunder det? Nå tenker jeg på flytting sammen med samme eier, ikke som et nytt hjem/omplassering. 

Vi har nå flyttet 2-3 ganger og det virker egentlig ikke som han tar det noe stress. Tilvenning av nye lyder i hjemmet og en rolig tilnærming til å være hjemme alene trengs - men ellers så virker det som han kjapt forstår «nå bor vi her» foruten litt forvirret i starten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer nok veldig an på hunden. De fleste voksne, stabile hunder vil takle det helt fint. Odin har bodd korte perioder hos mine foreldre og er like mye hjemme der som her. Vi var også et år i England, og har både hatt pass og vært ulike steder uten problemer. Mens nå som han er gammel og sliter med syn og hørsel blir han mye mer utolig på fremmede steder, og vi må planlegge og tilrettelegge mer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå måtte jeg telle, og Mayah (8 år), har bodd 5-6 steder i sitt liv. Vi har altså flytta endel etter vi fikk henne. De andre hundene vi har nå har flytta en gang (i tillegg til at 2 av dem er omplasseringshunder) eller voks opp her vi bor nå. Tidligere hunder har også flytta litt rundt. Jeg har aldri opplevd noen problemer knytta til flytting på de hundene vi har/har hatt ? De er fornøyde så lenge de får være med flokken sin har jeg inntrykk av. 

Jeg vil vel tro at noen hunder kan slite litt mer med det enn andre. Vi har jo flere hunder, så da er det kanskje enklere enn å kun ha en. Alene hjemme-trening kan vel i noen tilfeller være nødvendig når man flytter til et nytt sted. Spesielt om man har en hund som er litt usikker i utgangspunktet. 

Endret av Heidihj
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Begge mine håndterte flytting uten problemer! Merka det egentlig ikke noe særlig på dem, bare litt mer bjeffing på nye fremmede lyder første tiden! :) 

Jeg har en veldig trygg og selvsikker voksen hannhund og en voksen, men veldig nervøs og ikke like selvsikker hannhund med sep.angst! De taklet det helt likt egentlig! :) 

Men nå skal det sies at gutta mine tar seg til rette hvor enn vi er, om så bare borte på besøk :lol: Så de undersøkte litt kjapt og så var det deres hjem!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min har flyttet to ganger i sitt liv. Hun er en litt usikker hund som ikke takler nye ting så godt, men begge gangene gikk over all forventning. Hun var litt var for lyder den første uken eller så, lot henne ikke være hjemme alene i den tiden siden jeg hadde mulighet til det. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fint å høre deres erfaringer! Blir nok ikke siste gangen vi flytter, men må si nå at tredje gangen vi flyttet (altså den siste nå) har gått helt supert. Ikke noe problem med å være hjemme alene, noe som har vært litt utfordrende tidligere. Har vært nødt til å ta det veldig rolig med han, men nå etter å ha flyttet litt virker det som han rett og slett bare er tryggere på seg selv! Det lover godt? Reiser jo eller flytter ingensteds uten han så.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har gått fint med de fleste av hundene mine. Utenom yngstemann, så har alle hundene mine vært med på 2-3 flyttelass. Kun en blandingstispe jeg hadde tidligere slet etterhvert med flytting. Hun utviklet til slutt seperasjonsangst, men nå var hun veldig usikker på livet generelt, så det var nok ikke bare flyttingen som gjorde det. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...