Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Dere som ble samboere eller flyttet sammen med en eller flere hunder på kjøpet. Hvordan var det å få den hunderasen som du ikke var med på å planlegge eller bestemme? Var den hunderasen sånn som du trodde på forhånd? Hvilken hunderase?

 

 

Skrevet

Jeg fikk med en dansk-svensk på kjøpet med samboer. Ikke en rase jeg noen gang har vurdert. Jeg hadde litt kjennskap til rasen fra før, men ikke sånn veldig mye. Vi er rimelig sikre på at det aldri blir flere dsg'er hvert fall :P Det er en rase som har skutt en del i popularitet, treffer hvert fall en del av de på tur og de dukker ofte opp på kurs. Bjeffing, stress og varierende mentalitet ser jeg en del av, flere heller mot nervøsitet enn de som er veldig bra. Samme som den vi har egentlig. Jeg merker at jeg ikke greier å bånde med han på samme måte som mine egne, vi har liksom ikke helt kjemi. Det bunner nok mest i hvordan han er, blant annet at han bjeffer mye og at han har sterk jaktlyst, så han irriterer meg en del. Men det går helt greit å dele hus med han og jeg kommer aldri til å be sambo kvitte seg med han bare pga. kjemien vi har. 

  • Like 3
Skrevet

Vi bodde nå bare sammen i rundt 3 måneder før det ble slutt, men når vi flyttet sammen så var det meg med min blandingshund og hans staffe. Jeg hadde aldri hørt om rasen før og syns han var altfor stor og full i muskler.  Jeg syns på den tiden at muskelhunder ikke var så pene:whistle: Jeg var i tillegg litt bekymret med tanke på at min hund ikke var mer enn sånn 4-5 kg som valp (vi flyttet inn sammen rett etter jeg fikk valp) mens hans var ganske tung og svær. Jeg ble absolutt positivt overrasket! For en kosegris utav en annen verden og super forsiktig med baby Milo. Jeg endte dog opp med mer enn jeg ba om da min samboer overlot nesten hunden til meg av alt med aktivisering og tur. Hans hund var også fryktaggressiv og samkjønnsaggresiv, så som dere kan se for dere så var det ingen enkel sak å gå tur. Spesielt med en liten valp på slep. Endte opp med dobbelt opp med turer. Så ble jeg singel og han tok hunden med! 

Det er vel den eneste erfaringen jeg har!

  • Like 1
Skrevet (endret)

Ikke via samboer, men har fått et par elghunder "slengt i fanget". Hadde ingen formening om rasen på forhånd, og det er ikke en rase jeg noengang har vurdert eller kommer til å vurderer i fremtiden.

Edit: Nå hørtes jeg jo fryktelig negativ ut, det er absolutt en kjempefin rase for riktig eier men ikke noe som passer for meg ;) 

Endret av Wilhelmina
  • Like 1
Skrevet

Nå er det vell stort sett jeg som har tatt med hunder inn i mine forhold, bortsett fra siste, der var det en schæfer fra før. Generelt sett spiller det ingen rolle for meg hvilke hunder jeg deler hus med, det er heller ikke noe problem å lufte litt osv, eller ta med rundt, på tur eller trening så lenge hunden er enkel nok til at det ikke blir for mye i tillegg til mine egne. Men hundene må tåle trynet på hverandre, evt må vi ha gode løsninger som funker greit i hverdagen om de ikke gjør det. 

Siden jeg har mine egne hunder og interesse for hund og trening er jeg ikke så gira på å bli prakket på en hund jeg ikke vil ha, så jeg forventer at bonus hund i all hovedsak er bedre halvdel sitt ansvar og jobb, er den det så er det greit. 

Hadde jeg bare likt å gå tur og ønsket meg en turkompis så hadde det meste vært greit så lenge det er noe som kommer med på kjøpet. Hadde nok kost meg lell så lenge det henger med på tur og er forholdsvis greit å håndtere. Dog ville jeg nok hatt mest å si ved neste hund om det blir en til eller en ny etter første begynner å synge på det siste. 

Skrevet

Fikk to Presa Canario med på kjøpet når jeg ble sammen med samboeren. En av de er død, og vi har fått en ny for et par år siden. Var omstilling, jeg hadde med en 7kgs og var vant med mindre hunder  av et helt annet kaliber. Var vel ca slik som jeg hadde sett for meg, de var dog tyngre enn jeg trodde (det er veldig rart å flytte inn i et hus med hunder som veier mer enn deg selv ?). Jeg tror ikke jeg ville kjøpt en selv om jeg var alene, men det går jo bra og jeg digger jo de to vi har! 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Mat fremme hele tiden er generelt en dårlig metode for småspiste hunder. Noen få, små måltider om dagen er bedre.  Antar du har testet med vårfôr og råfôr også.  Jeg ville nå uansett tatt en tur til dyrlegen og utelukket at det er noe galt, og få en profesjonell vurdering på om hunden er undervektig eller bare naturlig tynn.
    • De får mat til forskjellig tidspunkt. Hunden virker helt frisk og rask. Ellers hadde jeg tatt hun med til veterinæren alt. Når jeg gir henne godbiter vil hun alltid ha.  Hun er også lavere enn rasestandarden i mankehøyde og er ellers liten på alle områder.
    • Parasitter er det ikke da hun også lever med andre hunder og de er normalvektige. Ellers hadde de også blitt smitta. Hun får lik mat som de andre. Noen ganger er det mat fremme hele dagen mens andre dager blir det spist opp. Har ikke merka noen forskjell men gjør dette for at det skal være en forandring. Har prøvd flere for. Burde jeg da dra til dyrlegen for å sjekke stoffskifte?
    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...