Gå til innhold
Hundesonen.no

Samboer kom med hund


Tomine
 Share

Recommended Posts

Jeg fikk med en dansk-svensk på kjøpet med samboer. Ikke en rase jeg noen gang har vurdert. Jeg hadde litt kjennskap til rasen fra før, men ikke sånn veldig mye. Vi er rimelig sikre på at det aldri blir flere dsg'er hvert fall :P Det er en rase som har skutt en del i popularitet, treffer hvert fall en del av de på tur og de dukker ofte opp på kurs. Bjeffing, stress og varierende mentalitet ser jeg en del av, flere heller mot nervøsitet enn de som er veldig bra. Samme som den vi har egentlig. Jeg merker at jeg ikke greier å bånde med han på samme måte som mine egne, vi har liksom ikke helt kjemi. Det bunner nok mest i hvordan han er, blant annet at han bjeffer mye og at han har sterk jaktlyst, så han irriterer meg en del. Men det går helt greit å dele hus med han og jeg kommer aldri til å be sambo kvitte seg med han bare pga. kjemien vi har. 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi bodde nå bare sammen i rundt 3 måneder før det ble slutt, men når vi flyttet sammen så var det meg med min blandingshund og hans staffe. Jeg hadde aldri hørt om rasen før og syns han var altfor stor og full i muskler.  Jeg syns på den tiden at muskelhunder ikke var så pene:whistle: Jeg var i tillegg litt bekymret med tanke på at min hund ikke var mer enn sånn 4-5 kg som valp (vi flyttet inn sammen rett etter jeg fikk valp) mens hans var ganske tung og svær. Jeg ble absolutt positivt overrasket! For en kosegris utav en annen verden og super forsiktig med baby Milo. Jeg endte dog opp med mer enn jeg ba om da min samboer overlot nesten hunden til meg av alt med aktivisering og tur. Hans hund var også fryktaggressiv og samkjønnsaggresiv, så som dere kan se for dere så var det ingen enkel sak å gå tur. Spesielt med en liten valp på slep. Endte opp med dobbelt opp med turer. Så ble jeg singel og han tok hunden med! 

Det er vel den eneste erfaringen jeg har!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke via samboer, men har fått et par elghunder "slengt i fanget". Hadde ingen formening om rasen på forhånd, og det er ikke en rase jeg noengang har vurdert eller kommer til å vurderer i fremtiden.

Edit: Nå hørtes jeg jo fryktelig negativ ut, det er absolutt en kjempefin rase for riktig eier men ikke noe som passer for meg ;) 

Endret av Wilhelmina
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er det vell stort sett jeg som har tatt med hunder inn i mine forhold, bortsett fra siste, der var det en schæfer fra før. Generelt sett spiller det ingen rolle for meg hvilke hunder jeg deler hus med, det er heller ikke noe problem å lufte litt osv, eller ta med rundt, på tur eller trening så lenge hunden er enkel nok til at det ikke blir for mye i tillegg til mine egne. Men hundene må tåle trynet på hverandre, evt må vi ha gode løsninger som funker greit i hverdagen om de ikke gjør det. 

Siden jeg har mine egne hunder og interesse for hund og trening er jeg ikke så gira på å bli prakket på en hund jeg ikke vil ha, så jeg forventer at bonus hund i all hovedsak er bedre halvdel sitt ansvar og jobb, er den det så er det greit. 

Hadde jeg bare likt å gå tur og ønsket meg en turkompis så hadde det meste vært greit så lenge det er noe som kommer med på kjøpet. Hadde nok kost meg lell så lenge det henger med på tur og er forholdsvis greit å håndtere. Dog ville jeg nok hatt mest å si ved neste hund om det blir en til eller en ny etter første begynner å synge på det siste. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fikk to Presa Canario med på kjøpet når jeg ble sammen med samboeren. En av de er død, og vi har fått en ny for et par år siden. Var omstilling, jeg hadde med en 7kgs og var vant med mindre hunder  av et helt annet kaliber. Var vel ca slik som jeg hadde sett for meg, de var dog tyngre enn jeg trodde (det er veldig rart å flytte inn i et hus med hunder som veier mer enn deg selv ?). Jeg tror ikke jeg ville kjøpt en selv om jeg var alene, men det går jo bra og jeg digger jo de to vi har! 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...