Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har et problem som jeg gjerne ønsket innspill til da jeg er litt lost i forhold til hva som kan gjøres med det... Hannhunden min er nå litt over 2 år gammel og kjemisk kastrert. Dette ble gjort delvis på grunn av diverse opplevelser rundt andre større, intakte hannhunder og «machooppførsel» fra begge sider som bekymret meg. Vi bor i Budapest og her er det bokstavelig talt hunder over alt, så det er ikke noe alternativ å unngå andre hunder. Etter han fikk hormonchip har han blitt som en valp igjen, glad og lykkelig og generelt bare mindre stress i tillegg til at han nå er skikkelig sulten for første gang noensinne.

MEN jeg opplever fortsatt at han er «target» for intakte hannhunder. Selv har han blitt mindre interessert i andre hunder etter han fikk chippen, sånn at jeg kan kalle han inn og fjerne han fra situasjonen ganske greit. Problemet er at disse andre fort finner på å komme etter han/oss, stive i holdningen og tydelig på utkikk etter bråk med han. Selv om min ikke starter bråk nå lenger så svarer han på tiltale, og jeg er skikkelig redd han skal ende opp skadet en dag fra en sånn konflikt :(  Jeg er nok ekstra engstelig akkurat nå for tiden etter en skikkelig ubehagelig hendelse med en pitbull for noen dager siden, den satt en skikkelig støkk i meg (har vært vitne til angrep fra pitbull tidligere...) 

Så spørsmålet er hva er egentlig det beste å gjøre i en sånn situasjon? Jeg er i tillegg bekymret for at han skal bli redd/sint på andre hunder etter sånne opplevelser, hva vil være lurt å gjøre for å forebygge sånt? 

Skrevet

Vel, ut i fra min erfaring med min hannhund så har jeg rett og slett fjernet han fra sånne situasjoner. Han er dog ukastrert, men en vennlig type som ikke vil ha bråk. Klart, møter vi en hannhund som er på han og ca. samme alder så kan det bli litt murring, men min (som din) svarer på tiltale, men starter aldri noe. Vi gikk i hundeparker før, men gjør det ikke nå lenger hvis jeg ikke er 100% sikker på at det er tisper eller kastrerte hannhunder, rett og slett fordi jeg har hatt flere dårlige erfaringer med ukastrerte hanner og eiere som ikke ser sin hunds egne begrensninger. Har du han med deg i hundeparker selv? For isåfall ville jeg unngått det, og heller være med faste hundevenner. Spes hvis han har hatt en dårlig episode med en pitbull fra før. 

Jeg har vært i en situasjon der jeg har fryktet så fælt for livet til hunden min i møte med en svær staffe som bare var ute etter å bølle, at jeg faktisk løftet han opp og holdt foten ut fordi staffen hoppet opp å skulle ta Milo. Ikke den beste løsningen, men jeg fryktet fort at dyrlege var neste. Hvis vi møter noen bøller-hunder nå, så holder jeg god avstand og fjerner oss fra situasjonen. Han får heller ikke hilse på alle. 

Skrevet
25 minutes ago, tulip said:

Enkelt, slutt å ha han løs med hunder du ikke VET er greie med andre hunder, uansett kjønn. 

Ikke så enkelt i Budapest. Han er nødt til å få løpe løs av og til, og som sagt så er det hunder hvor enn man snur seg i denne byen. Så selv om vi går tur med hunder vi kjenner så vet jeg jo aldri hvem andre vi treffer... Nå sist hadde vi et jorde for oss selv og alt var fryd og gammen til det plutselig sto en sinna pitbull 2 meter unna som skulle yppe til bråk. Og da vet jeg ikke hva som er best måte å reagere på dessverre... Kalte min inn og tok han vekk men pitten kom jo etter ? 

Just now, Miloficent said:

Vel, ut i fra min erfaring med min hannhund så har jeg rett og slett fjernet han fra sånne situasjoner. Han er dog ukastrert, men en vennlig type som ikke vil ha bråk. Klart, møter vi en hannhund som er på han og ca. samme alder så kan det bli litt murring, men min (som din) svarer på tiltale, men starter aldri noe. Vi gikk i hundeparker før, men gjør det ikke nå lenger hvis jeg ikke er 100% sikker på at det er tisper eller kastrerte hannhunder, rett og slett fordi jeg har hatt flere dårlige erfaringer med ukastrerte hanner og eiere som ikke ser sin hunds egne begrensninger. Har du han med deg i hundeparker selv? For isåfall ville jeg unngått det, og heller være med faste hundevenner. Spes hvis han har hatt en dårlig episode med en pitbull fra før. 

Jeg har vært i en situasjon der jeg har fryktet så fælt for livet til hunden min i møte med en svær staffe som bare var ute etter å bølle, at jeg faktisk løftet han opp og holdt foten ut fordi staffen hoppet opp å skulle ta Milo. Ikke den beste løsningen, men jeg fryktet fort at dyrlege var neste. Hvis vi møter noen bøller-hunder nå, så holder jeg god avstand og fjerner oss fra situasjonen. Han får heller ikke hilse på alle. 

Høres ut som ganske lik situasjon som her, er ukastrerte hanner på samme alder eller litt yngre som han murrer med (ikke alle heldigvis, men dersom det skjer så er det gjerne den kategorien)

Her i Budapest så er alle parker «hundeparker» i det at hundene får være løse overalt. Har han jo med meg i parken ja, han er mynde og nødt til å få sjansen til å løpe med jevne mellomrom... Vi går tur med hunder vi kjenner men vi vet jo aldri hvem andre som er ute og går tur, så det går liksom ikke an å ha 100% kontroll på hvem han møter her nede. Heldigvis så ønsker ikke min bråk heller og går an å ta med seg vekk fra ubehagelige situasjoner, men jeg er så redd han skal få et anstrengt/stressa forhold til andre hunder når vi havner i den type situasjon jeg nevnte over. Altså at jeg holder han unna en annen, mye større hund som skal «ta» han og han dermed ikke får forsvart seg... Nå sist på søndag var det en gigantisk pitbull som var ute etter bråk med han, altså en hund der hvor en uenighet mellom de kunne blitt skikkelig stygg for min hund sin del ? Den hunden var såpass intens og truende at jeg var redd selv der jeg sto, endte til slutt opp med å sparke etter den uten at den enset det en plass. 

Pittbull-angrepet jeg nevnte var ikke på min hund, men hun jeg bor med sin. Så Melvin har ikke hatt noen ordentlig dumme erfaringer enda heldigvis. Men jeg kommer aldri til å glemme synet av den pitten som klikka, og jeg er 100% sikker på at hadde det vært en mynde og ikke en sheltie-ulldott som ble angrepet så hadde offeret dødd...

Uff nei, mulig det bare er jeg som har traumer her og ikke Melvin som trenger råd sånn egentlig ?  Jeg kan egentlig ikke se for meg hva slags råd som kunne hjulpet engang, jeg bare er skikkelig skremt ? Det er den verste følelsen i hele verden å stå der med dødsangst på vegne av hunden i møte med sånne muskelbeist eier ikke har kontroll på.

Skrevet
Akkurat nå, Lerkefuglen skrev:

Høres ut som ganske lik situasjon som her, er ukastrerte hanner på samme alder eller litt yngre som han murrer med (ikke alle heldigvis, men dersom det skjer så er det gjerne den kategorien)

Her i Budapest så er alle parker «hundeparker» i det at hundene får være løse overalt. Har han jo med meg i parken ja, han er mynde og nødt til å få sjansen til å løpe med jevne mellomrom... Vi går tur med hunder vi kjenner men vi vet jo aldri hvem andre som er ute og går tur, så det går liksom ikke an å ha 100% kontroll på hvem han møter her nede. Heldigvis så ønsker ikke min bråk heller og går an å ta med seg vekk fra ubehagelige situasjoner, men jeg er så redd han skal få et anstrengt/stressa forhold til andre hunder når vi havner i den type situasjon jeg nevnte over. Altså at jeg holder han unna en annen, mye større hund som skal «ta» han og han dermed ikke får forsvart seg... Nå sist på søndag var det en gigantisk pitbull som var ute etter bråk med han, altså en hund der hvor en uenighet mellom de kunne blitt skikkelig stygg for min hund sin del ? Den hunden var såpass intens og truende at jeg var redd selv der jeg sto, endte til slutt opp med å sparke etter den uten at den enset det en plass. 

Pittbull-angrepet jeg nevnte var ikke på min hund, men hun jeg bor med sin. Så Melvin har ikke hatt noen ordentlig dumme erfaringer enda heldigvis. Men jeg kommer aldri til å glemme synet av den pitten som klikka, og jeg er 100% sikker på at hadde det vært en mynde og ikke en sheltie-ulldott som ble angrepet så hadde offeret dødd...

Uff nei, mulig det bare er jeg som har traumer her og ikke Melvin som trenger råd sånn egentlig ?  Jeg kan egentlig ikke se for meg hva slags råd som kunne hjulpet engang, jeg bare er skikkelig skremt ? Det er den verste følelsen i hele verden å stå der med dødsangst på vegne av hunden i møte med sånne muskelbeist eier ikke har kontroll på.

Jeg tror nok at dette med hannhunder som murrer (spes ukastrerte) er svært vanskelig å unngå, og siden du har en hund som er grei å kalle inn så gjør det ikke noe om de har murret litt, uten at de har gått på hverandre, for å så ta han bort. Det skjer titt og ofte med Milo, da det er en del idioter her i Danmark også som lar all slags hunder løpe løs. Jeg har ikke merket noe særlig på Milo annet enn at han kan lettere finne på å reise bust enn hva han gjorde før. Nå kan han dog også reise bust i møte med tisper, men sjeldnere. 

Det er nok ingen enkel sak med tanke på at du bor der du bor som både heldigvis (og uheldigvis på noen områder) er så hundevennlig. Men som nevnt, akk dette med litt murring og reising av bust tror jeg ikke hunden vil ta noe skade av. Det spørs jo også selvfølgelig på personlighet, hvordan hunden er og hvilke erfaringer han har med seg i ryggsekken fra før av. 

Kjenner absolutt til den følelsen, og jeg var selv livredd etter det møtet med staffen. Vi hadde dog en hannhund-nabo hjemme i Norge som hele tiden skulle ta Milo (men han var ofte i bånd), og etter det så hatet Milo akkurat den hunden. Ingen andre, bare den hunden. Så mulig de skiller på det også, selv om de har hatt en dårlig opplevelse. 

  • Like 1
Skrevet

Går det ikke å reise UT av byen de gangene han må løpe løs? Ev begynn å sykle med han, så han får mer fart i bena. Gå tidligere/senere en vanlig. 

Jeg har hatt bøllehund selv, og selv i veldig hundetett område klarte vi stort sett å gå tur uten å treffe på andre hunder. Min gikk aldri løs da, men han var meget veltrent fordet. 

Skrevet (endret)

jeg er kjip tror jeg. En hund MÅ ikke løpe løs om det betyr fare for uheldige situasjoner. Det er jo ikke noe gøy for han å bli plaget av andre hunder.. Da er jeg mer for å gå i parker på odde tider av døgnet, eller dra frem sykkel, joggesko e.l.

Mulig jeg er preget av å ha hatt hunder som ikke kan gå løs i 15 år...men hunden kan ha et helt fint liv likevel. slipp den løs på trygge områder. for min del gjelder det inngjerdede områder. for din del- områder uten andre hannhunder. 

 

 

Endret av Meg
  • Like 6
Skrevet

Jeg tror jeg ville ha prøvd å finne et område og et tidspunkt hvor det var generelt sett færre folk ute, for å la hunden få løpe av seg. Om det er tiiiiidlig på morgenen eller sent på kvelden. Kanskje spandere en dag i uka hvor du kan sykle et stykke vekk, kanskje finne et sted hvor det går an å løpe (et jorde, landlig område eller skog etc).  Mynder trenger ikke å løpe HVER dag, men det er greit i hvertfall 1-2 ganger i uken. Om man får det til.  Kanskje annonsere ut om noen har en privat eiendom eller inngjerdet sted man kunne å leid/lånt.

Jeg forstår din skepsis, hadde nok vært helt lik! Og derfor hadde jeg ofret litt for hunden min (og min egen psyke) å prøvd å finne alternativer til vanlig hundepark tur hvor du har mer kontroll, selv om det kan ta ekstra tid og innsats.  Uansett, hendelser kan man aldri forutse. Har inntrykk av at det kan være mange laus hunder ute på bygda også, i slike områder som Budapest. Så man kan vel aldri være helt bombesikker.

Skrevet
6 hours ago, Djervekvinnen said:

Jeg tror jeg ville ha prøvd å finne et område og et tidspunkt hvor det var generelt sett færre folk ute, for å la hunden få løpe av seg. Om det er tiiiiidlig på morgenen eller sent på kvelden. Kanskje spandere en dag i uka hvor du kan sykle et stykke vekk, kanskje finne et sted hvor det går an å løpe (et jorde, landlig område eller skog etc).  Mynder trenger ikke å løpe HVER dag, men det er greit i hvertfall 1-2 ganger i uken. Om man får det til.  Kanskje annonsere ut om noen har en privat eiendom eller inngjerdet sted man kunne å leid/lånt.

Jeg forstår din skepsis, hadde nok vært helt lik! Og derfor hadde jeg ofret litt for hunden min (og min egen psyke) å prøvd å finne alternativer til vanlig hundepark tur hvor du har mer kontroll, selv om det kan ta ekstra tid og innsats.  Uansett, hendelser kan man aldri forutse. Har inntrykk av at det kan være mange laus hunder ute på bygda også, i slike områder som Budapest. Så man kan vel aldri være helt bombesikker.

Ja nei, det er vanskelig når enhver park er hundepark og det går løse hunder i alle gater ?Vanligvis liker jeg det jo veldig godt at alle er så okei med hund her nede men nå etter de siste opplevelsene rundt løse pitbulls spesielt så kjenner jeg at det kan være litt ekkelt og. Jeg liker egentlig pitbuller godt, men jeg mener bestemt at de er IKKE hunder som skal gå løse rundt andre hunder de ikke kjenner, for smeller det så smeller det så j*vlig hardt ? Og jeg mener at de som skal eie en sånn hund bør være 100% klar over hva som faktisk bor i den og ikke minst sterke nok til å klare å deale med en situasjon hvis det skulle oppstå.

Jeg skrev nok første innlegg mens jeg fortsatt var ganske påvirket av siste ubehagelige møte, så nå når jeg har fått det litt på avstand så har nervene heldigvis roet seg litt. Melvin har møtt mange hunder og virker upåvirket, noe jeg er veldig lettet for. Han traff ei tispe på tur i dag som var staff/terrier-miks så det ut til og utrolig voldsom i lek til det punktet hvor det bikker og hunden oppleves som ubehagelig. Hun fulgte etter oss og ville ikke la Melvin eller venninnen min sin hund være i fred, så vi endte opp med å måtte ta hunden selv bort til eier ikke mindre enn 3 ganger før hun skjønte tegninga. Superintens hund, null kontroll fra eier sin side, men Melvin taklet det helt fint og var verken sint eller redd heldigvis. Flinke gutten gikk bare i beina på meg og ba meg ordne opp i stedet ❤️

Framover blir det tur på dagtid i ukedager sammen med hunder han kjenner, rett og slett fordi jeg orker ikke å treffe flere dustete hundeeiere enn jeg er nødt til på en stund kjenner jeg.

5 hours ago, Shlush said:

Hvor lenge siden er det han ble kjemisk kastrert? ? 

Tjaa... Mener det var i slutten av januar at den chippen ble satt. Merker stooor forskjell på han og han har blitt ekstremt grei å ha med og gjøre, og bryr seg heller ikke om tisper lenger der han før kunne glemme resten av verden helt. Men andre intakte hannhunder reagerer på han fortsatt, så de må merke et eller annet på han enda. Om det er holdning eller f.eks. lukt vet jeg ikke, men noe er det!

Skrevet

Det er vel ikke uvanlig at hanhunder går etter kastrater. Det var første gangen jeg tenkte at jeg aldri skulle kastrere hunden min, da jeg var på et treff og den ene kastraten ble mobbet noe sinnsykt. (måtte jo gå tilbake på den da, men har skjønt at det ikke er helt uvanlig)

Skrevet
19 minutes ago, simira said:

Det er vel ikke uvanlig at hanhunder går etter kastrater. Det var første gangen jeg tenkte at jeg aldri skulle kastrere hunden min, da jeg var på et treff og den ene kastraten ble mobbet noe sinnsykt. (måtte jo gå tilbake på den da, men har skjønt at det ikke er helt uvanlig)

Det er jo et poeng, må innrømme at det har jeg ikke tenkt på en gang.. Synes bare det er merkelig at de targeter kun Melvin da, for vi går ofte tur med andre kastrater ??‍♀️ "Alle" hunder i Budapest er kastrerte, bortsett fra noen få som jo da gjerne lager bråk med resten. Også en av grunnene til at jeg satte hormonchip på min, jeg synes det er en vanskelig "livsstil" her nede for intakte hannhunder for det er jo ingen hemmelighet at de ofte ikke går overens med like mange som kastratene gjør.

Skrevet
Just now, Lerkefuglen said:

Det er jo et poeng, må innrømme at det har jeg ikke tenkt på en gang.. Synes bare det er merkelig at de targeter kun Melvin da, for vi går ofte tur med andre kastrater ??‍♀️ "Alle" hunder i Budapest er kastrerte, bortsett fra noen få som jo da gjerne lager bråk med resten. Også en av grunnene til at jeg satte hormonchip på min, jeg synes det er en vanskelig "livsstil" her nede for intakte hannhunder for det er jo ingen hemmelighet at de ofte ikke går overens med like mange som kastratene gjør.

Det varierer tydeligvis hvordan kastrater lukter og behandles. Det virker som noen får en spesiell lukt som gjør at andre trigger på dem. Ikke noe faglig belegg for dette altså, bare et inntrykk jeg har.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Jeg har en Engelsk Toy Terrier gutt på litt over 4år. Han mister nesten all pels på vinteren for så å bli litt bedre på sommeren. Har pels på hodet og labber og litt på ryggen. Men han er så å si nakenhund nå. Pratet med ei som hadde samme problemet med sin Dvergpincher. Men så var det ei venninne av hu som passet hunden i en måneds tid. Og hun hadde visst byttet ut fôret og hunden hadde plutselig fått fin pels over hele. Hun husket ikke hvilket fôr det var, men hun trodde det ble solgt på butikken. Jeg bruker Royal Canin Small Dogs. Og det hadde hun og brukt, men hun synes ikke det var et bra fôr... Har en gutt til som har helt fin pels. De spiser de samme tingene. Ingen av de tåler noe med and i, de blir skikkelig dårlige i magen av det. Lurer på om det er noen andre som har hatt samme problem med sin hund og funnet en løsning?  Det skal sies at han er veldig følsom til vaskemiddelet vi bruker når klærne hans vaskes så vi bruker Nautral for det er det mildeste jeg har funnet.
    • Hei! Vi har en hund som begynner å bli en gammel mann og jeg er derfor på leting etter det som skal bli familiens neste familiemedlem etter han blir borte. I den forbindelse trenger jeg deres kloke hoder. Vi er en familie på tre, med et barn på 8 år. På grunn av allergi har vi vurdert det slik at Bichon Havanais og dvergpuddel fremstår som de mest aktuelle rasene.   Vi har en Havanais nå og han er litt spennende eksemplar. Fra han var valp har han vært ganske sær. Han er blant annet veldig lite kosete, ekstremt lite tilpasningsdyktig og har alltid hatt vanskeligheter med å slå seg til ro, så jeg kjenner vel han egentlig ikke igjen når jeg leser typiske rasebeskrivelser (nå fikk jeg dårlig samvittighet, så må legge til at han selvfølgelig er verdens beste hund!). Sønnen min har noen utfordringer blant annet på skolen og han trenger derfor å komme hjem til en bestevenn. Det var i søken på dette jeg kom over puddel, som jeg ser ofte blir brukt som terapihunder. Men når jeg leser rasebeskrivelser virker det som om Havanaise i all hovedsak er fantastiske med barn, mens det for puddler fremstår mer som om de kan være gode med barn. Så jeg lurer på om dere har noen erfaringer med disse rasene, gjerne begge? Vi kommer til å dele ansvaret med min mor som bor i samme hus, så den kommer ikke til å være noe særlig alene. Pelsstell er heller ikke noe problem. Krysser fingrene for at noen kan hjelpe oss i valget:)
    • Da er operasjon utført og alt gikk fint, vi er snart igjennom første døgnet og ho har gjort sitt benødne også slapper mye av i senga si. Ho har ikke spist enda men det kommer med tiden tenker jeg etter narkose og sånt så er jo det veldig normalt så. Godbiter har ho spist men ikke veldig mat interessert enda. Men alt i alt virker det veldig bra med ho ettersom forholdene. 
    • Kan også si at det er mellomstor hund i størrelse. Men man skal unngå helt hopp eller generelle store bevegelser uansett i starten vet jeg godt. Så da sperrer jeg av for sikkerhetsskyld heller enn så være for mye hauk så jeg også får beholdt roen samtidig som gitt ho omsorgen også roen ho trenger er planen da. Samtidig kan jeg si at ho er veldig sterk hund generelt psykisk også fysisk for så kun være mellomstor hund. Bevarer roen når trengs og når ikke trengs vet ho hva ho skal. Bare håper ho forstår legge seg bra for kroppen som nevnt og det er en av de siste tingene jeg er usikker på rundt dette etter operasjon. Ho har nok noen år til igjen asså, frisk som en fisk og aller første ting som noen gang skjedd ho som trengt oppmerksomhet fra veterinær dette mtp fysiske ting eller psykiske ting. Kun vaksiner ellers ho trengt.  
    • Snakket med veterinæren og fikk beskjed om så kun ha valpen bortreist i 7 dager i hvertfall var nok. Utenom det har jeg fått lite informasjon egentlig. De skal informere meg mere i morgen når jeg leverer ho der for operasjonen tidlig på morgenen. Jeg kommer sperre av inngang til sofaen også området foran sofaen helt ærlig bare uansett er planen også legge dyne så pledd i hunde sengene vi har rundt her så ho får komfort også kan lage sin egen om føler for det tenkte jeg. Men er usikker på om dyr generelt etter operasjon legger seg bra mtp der dem sydd bare og der er jeg litt usikker. Ho får body selvfølgelig. Og hvis ho så får en liten tisse ulykke eller gjør fra seg inne bryr ikke jeg meg noe om helt ærlig etter operasjon, da kan uhell skje tenker jeg sånn sett for det er trossalt fjerne livmor også fjerne svulst i 1 jur hvis ikke det er spredt mer enn de funnet da. De håpet det gikk over av seg selv men sist time for sjekk etter innbilt svangerskap fikk jeg time for operasjon temmelig fort så det har blitt noe bedre samtidig ikke borte så de tok avgjørelsen for operere. De tok ultralyd første gang også når sjekket så de er nok veldig nøye her tenker jeg og jeg har tillit til dem på dette også tillit til at hunden klarer seg nok bra. Men mer nervøs rundt dette med gode ligge plasser også gi ho riktig komfort så jeg driver på lager områder avsperret rundt eksempel sofaen og tenker jeg bare sover i sofaen med ho i hundesengen sin første natten eller nettene om så jeg asså for det gjør meg null så lenge jeg har oversikt også får fulgt med på at ho har komfortabelt litt når første døgnene. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...