Gå til innhold
Hundesonen.no

Hannhundbråk


Lerkefuglen
 Share

Recommended Posts

Jeg har et problem som jeg gjerne ønsket innspill til da jeg er litt lost i forhold til hva som kan gjøres med det... Hannhunden min er nå litt over 2 år gammel og kjemisk kastrert. Dette ble gjort delvis på grunn av diverse opplevelser rundt andre større, intakte hannhunder og «machooppførsel» fra begge sider som bekymret meg. Vi bor i Budapest og her er det bokstavelig talt hunder over alt, så det er ikke noe alternativ å unngå andre hunder. Etter han fikk hormonchip har han blitt som en valp igjen, glad og lykkelig og generelt bare mindre stress i tillegg til at han nå er skikkelig sulten for første gang noensinne.

MEN jeg opplever fortsatt at han er «target» for intakte hannhunder. Selv har han blitt mindre interessert i andre hunder etter han fikk chippen, sånn at jeg kan kalle han inn og fjerne han fra situasjonen ganske greit. Problemet er at disse andre fort finner på å komme etter han/oss, stive i holdningen og tydelig på utkikk etter bråk med han. Selv om min ikke starter bråk nå lenger så svarer han på tiltale, og jeg er skikkelig redd han skal ende opp skadet en dag fra en sånn konflikt :(  Jeg er nok ekstra engstelig akkurat nå for tiden etter en skikkelig ubehagelig hendelse med en pitbull for noen dager siden, den satt en skikkelig støkk i meg (har vært vitne til angrep fra pitbull tidligere...) 

Så spørsmålet er hva er egentlig det beste å gjøre i en sånn situasjon? Jeg er i tillegg bekymret for at han skal bli redd/sint på andre hunder etter sånne opplevelser, hva vil være lurt å gjøre for å forebygge sånt? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, ut i fra min erfaring med min hannhund så har jeg rett og slett fjernet han fra sånne situasjoner. Han er dog ukastrert, men en vennlig type som ikke vil ha bråk. Klart, møter vi en hannhund som er på han og ca. samme alder så kan det bli litt murring, men min (som din) svarer på tiltale, men starter aldri noe. Vi gikk i hundeparker før, men gjør det ikke nå lenger hvis jeg ikke er 100% sikker på at det er tisper eller kastrerte hannhunder, rett og slett fordi jeg har hatt flere dårlige erfaringer med ukastrerte hanner og eiere som ikke ser sin hunds egne begrensninger. Har du han med deg i hundeparker selv? For isåfall ville jeg unngått det, og heller være med faste hundevenner. Spes hvis han har hatt en dårlig episode med en pitbull fra før. 

Jeg har vært i en situasjon der jeg har fryktet så fælt for livet til hunden min i møte med en svær staffe som bare var ute etter å bølle, at jeg faktisk løftet han opp og holdt foten ut fordi staffen hoppet opp å skulle ta Milo. Ikke den beste løsningen, men jeg fryktet fort at dyrlege var neste. Hvis vi møter noen bøller-hunder nå, så holder jeg god avstand og fjerner oss fra situasjonen. Han får heller ikke hilse på alle. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

25 minutes ago, tulip said:

Enkelt, slutt å ha han løs med hunder du ikke VET er greie med andre hunder, uansett kjønn. 

Ikke så enkelt i Budapest. Han er nødt til å få løpe løs av og til, og som sagt så er det hunder hvor enn man snur seg i denne byen. Så selv om vi går tur med hunder vi kjenner så vet jeg jo aldri hvem andre vi treffer... Nå sist hadde vi et jorde for oss selv og alt var fryd og gammen til det plutselig sto en sinna pitbull 2 meter unna som skulle yppe til bråk. Og da vet jeg ikke hva som er best måte å reagere på dessverre... Kalte min inn og tok han vekk men pitten kom jo etter ? 

Just now, Miloficent said:

Vel, ut i fra min erfaring med min hannhund så har jeg rett og slett fjernet han fra sånne situasjoner. Han er dog ukastrert, men en vennlig type som ikke vil ha bråk. Klart, møter vi en hannhund som er på han og ca. samme alder så kan det bli litt murring, men min (som din) svarer på tiltale, men starter aldri noe. Vi gikk i hundeparker før, men gjør det ikke nå lenger hvis jeg ikke er 100% sikker på at det er tisper eller kastrerte hannhunder, rett og slett fordi jeg har hatt flere dårlige erfaringer med ukastrerte hanner og eiere som ikke ser sin hunds egne begrensninger. Har du han med deg i hundeparker selv? For isåfall ville jeg unngått det, og heller være med faste hundevenner. Spes hvis han har hatt en dårlig episode med en pitbull fra før. 

Jeg har vært i en situasjon der jeg har fryktet så fælt for livet til hunden min i møte med en svær staffe som bare var ute etter å bølle, at jeg faktisk løftet han opp og holdt foten ut fordi staffen hoppet opp å skulle ta Milo. Ikke den beste løsningen, men jeg fryktet fort at dyrlege var neste. Hvis vi møter noen bøller-hunder nå, så holder jeg god avstand og fjerner oss fra situasjonen. Han får heller ikke hilse på alle. 

Høres ut som ganske lik situasjon som her, er ukastrerte hanner på samme alder eller litt yngre som han murrer med (ikke alle heldigvis, men dersom det skjer så er det gjerne den kategorien)

Her i Budapest så er alle parker «hundeparker» i det at hundene får være løse overalt. Har han jo med meg i parken ja, han er mynde og nødt til å få sjansen til å løpe med jevne mellomrom... Vi går tur med hunder vi kjenner men vi vet jo aldri hvem andre som er ute og går tur, så det går liksom ikke an å ha 100% kontroll på hvem han møter her nede. Heldigvis så ønsker ikke min bråk heller og går an å ta med seg vekk fra ubehagelige situasjoner, men jeg er så redd han skal få et anstrengt/stressa forhold til andre hunder når vi havner i den type situasjon jeg nevnte over. Altså at jeg holder han unna en annen, mye større hund som skal «ta» han og han dermed ikke får forsvart seg... Nå sist på søndag var det en gigantisk pitbull som var ute etter bråk med han, altså en hund der hvor en uenighet mellom de kunne blitt skikkelig stygg for min hund sin del ? Den hunden var såpass intens og truende at jeg var redd selv der jeg sto, endte til slutt opp med å sparke etter den uten at den enset det en plass. 

Pittbull-angrepet jeg nevnte var ikke på min hund, men hun jeg bor med sin. Så Melvin har ikke hatt noen ordentlig dumme erfaringer enda heldigvis. Men jeg kommer aldri til å glemme synet av den pitten som klikka, og jeg er 100% sikker på at hadde det vært en mynde og ikke en sheltie-ulldott som ble angrepet så hadde offeret dødd...

Uff nei, mulig det bare er jeg som har traumer her og ikke Melvin som trenger råd sånn egentlig ?  Jeg kan egentlig ikke se for meg hva slags råd som kunne hjulpet engang, jeg bare er skikkelig skremt ? Det er den verste følelsen i hele verden å stå der med dødsangst på vegne av hunden i møte med sånne muskelbeist eier ikke har kontroll på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Lerkefuglen skrev:

Høres ut som ganske lik situasjon som her, er ukastrerte hanner på samme alder eller litt yngre som han murrer med (ikke alle heldigvis, men dersom det skjer så er det gjerne den kategorien)

Her i Budapest så er alle parker «hundeparker» i det at hundene får være løse overalt. Har han jo med meg i parken ja, han er mynde og nødt til å få sjansen til å løpe med jevne mellomrom... Vi går tur med hunder vi kjenner men vi vet jo aldri hvem andre som er ute og går tur, så det går liksom ikke an å ha 100% kontroll på hvem han møter her nede. Heldigvis så ønsker ikke min bråk heller og går an å ta med seg vekk fra ubehagelige situasjoner, men jeg er så redd han skal få et anstrengt/stressa forhold til andre hunder når vi havner i den type situasjon jeg nevnte over. Altså at jeg holder han unna en annen, mye større hund som skal «ta» han og han dermed ikke får forsvart seg... Nå sist på søndag var det en gigantisk pitbull som var ute etter bråk med han, altså en hund der hvor en uenighet mellom de kunne blitt skikkelig stygg for min hund sin del ? Den hunden var såpass intens og truende at jeg var redd selv der jeg sto, endte til slutt opp med å sparke etter den uten at den enset det en plass. 

Pittbull-angrepet jeg nevnte var ikke på min hund, men hun jeg bor med sin. Så Melvin har ikke hatt noen ordentlig dumme erfaringer enda heldigvis. Men jeg kommer aldri til å glemme synet av den pitten som klikka, og jeg er 100% sikker på at hadde det vært en mynde og ikke en sheltie-ulldott som ble angrepet så hadde offeret dødd...

Uff nei, mulig det bare er jeg som har traumer her og ikke Melvin som trenger råd sånn egentlig ?  Jeg kan egentlig ikke se for meg hva slags råd som kunne hjulpet engang, jeg bare er skikkelig skremt ? Det er den verste følelsen i hele verden å stå der med dødsangst på vegne av hunden i møte med sånne muskelbeist eier ikke har kontroll på.

Jeg tror nok at dette med hannhunder som murrer (spes ukastrerte) er svært vanskelig å unngå, og siden du har en hund som er grei å kalle inn så gjør det ikke noe om de har murret litt, uten at de har gått på hverandre, for å så ta han bort. Det skjer titt og ofte med Milo, da det er en del idioter her i Danmark også som lar all slags hunder løpe løs. Jeg har ikke merket noe særlig på Milo annet enn at han kan lettere finne på å reise bust enn hva han gjorde før. Nå kan han dog også reise bust i møte med tisper, men sjeldnere. 

Det er nok ingen enkel sak med tanke på at du bor der du bor som både heldigvis (og uheldigvis på noen områder) er så hundevennlig. Men som nevnt, akk dette med litt murring og reising av bust tror jeg ikke hunden vil ta noe skade av. Det spørs jo også selvfølgelig på personlighet, hvordan hunden er og hvilke erfaringer han har med seg i ryggsekken fra før av. 

Kjenner absolutt til den følelsen, og jeg var selv livredd etter det møtet med staffen. Vi hadde dog en hannhund-nabo hjemme i Norge som hele tiden skulle ta Milo (men han var ofte i bånd), og etter det så hatet Milo akkurat den hunden. Ingen andre, bare den hunden. Så mulig de skiller på det også, selv om de har hatt en dårlig opplevelse. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Går det ikke å reise UT av byen de gangene han må løpe løs? Ev begynn å sykle med han, så han får mer fart i bena. Gå tidligere/senere en vanlig. 

Jeg har hatt bøllehund selv, og selv i veldig hundetett område klarte vi stort sett å gå tur uten å treffe på andre hunder. Min gikk aldri løs da, men han var meget veltrent fordet. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg er kjip tror jeg. En hund MÅ ikke løpe løs om det betyr fare for uheldige situasjoner. Det er jo ikke noe gøy for han å bli plaget av andre hunder.. Da er jeg mer for å gå i parker på odde tider av døgnet, eller dra frem sykkel, joggesko e.l.

Mulig jeg er preget av å ha hatt hunder som ikke kan gå løs i 15 år...men hunden kan ha et helt fint liv likevel. slipp den løs på trygge områder. for min del gjelder det inngjerdede områder. for din del- områder uten andre hannhunder. 

 

 

Endret av Meg
  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror jeg ville ha prøvd å finne et område og et tidspunkt hvor det var generelt sett færre folk ute, for å la hunden få løpe av seg. Om det er tiiiiidlig på morgenen eller sent på kvelden. Kanskje spandere en dag i uka hvor du kan sykle et stykke vekk, kanskje finne et sted hvor det går an å løpe (et jorde, landlig område eller skog etc).  Mynder trenger ikke å løpe HVER dag, men det er greit i hvertfall 1-2 ganger i uken. Om man får det til.  Kanskje annonsere ut om noen har en privat eiendom eller inngjerdet sted man kunne å leid/lånt.

Jeg forstår din skepsis, hadde nok vært helt lik! Og derfor hadde jeg ofret litt for hunden min (og min egen psyke) å prøvd å finne alternativer til vanlig hundepark tur hvor du har mer kontroll, selv om det kan ta ekstra tid og innsats.  Uansett, hendelser kan man aldri forutse. Har inntrykk av at det kan være mange laus hunder ute på bygda også, i slike områder som Budapest. Så man kan vel aldri være helt bombesikker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 hours ago, Djervekvinnen said:

Jeg tror jeg ville ha prøvd å finne et område og et tidspunkt hvor det var generelt sett færre folk ute, for å la hunden få løpe av seg. Om det er tiiiiidlig på morgenen eller sent på kvelden. Kanskje spandere en dag i uka hvor du kan sykle et stykke vekk, kanskje finne et sted hvor det går an å løpe (et jorde, landlig område eller skog etc).  Mynder trenger ikke å løpe HVER dag, men det er greit i hvertfall 1-2 ganger i uken. Om man får det til.  Kanskje annonsere ut om noen har en privat eiendom eller inngjerdet sted man kunne å leid/lånt.

Jeg forstår din skepsis, hadde nok vært helt lik! Og derfor hadde jeg ofret litt for hunden min (og min egen psyke) å prøvd å finne alternativer til vanlig hundepark tur hvor du har mer kontroll, selv om det kan ta ekstra tid og innsats.  Uansett, hendelser kan man aldri forutse. Har inntrykk av at det kan være mange laus hunder ute på bygda også, i slike områder som Budapest. Så man kan vel aldri være helt bombesikker.

Ja nei, det er vanskelig når enhver park er hundepark og det går løse hunder i alle gater ?Vanligvis liker jeg det jo veldig godt at alle er så okei med hund her nede men nå etter de siste opplevelsene rundt løse pitbulls spesielt så kjenner jeg at det kan være litt ekkelt og. Jeg liker egentlig pitbuller godt, men jeg mener bestemt at de er IKKE hunder som skal gå løse rundt andre hunder de ikke kjenner, for smeller det så smeller det så j*vlig hardt ? Og jeg mener at de som skal eie en sånn hund bør være 100% klar over hva som faktisk bor i den og ikke minst sterke nok til å klare å deale med en situasjon hvis det skulle oppstå.

Jeg skrev nok første innlegg mens jeg fortsatt var ganske påvirket av siste ubehagelige møte, så nå når jeg har fått det litt på avstand så har nervene heldigvis roet seg litt. Melvin har møtt mange hunder og virker upåvirket, noe jeg er veldig lettet for. Han traff ei tispe på tur i dag som var staff/terrier-miks så det ut til og utrolig voldsom i lek til det punktet hvor det bikker og hunden oppleves som ubehagelig. Hun fulgte etter oss og ville ikke la Melvin eller venninnen min sin hund være i fred, så vi endte opp med å måtte ta hunden selv bort til eier ikke mindre enn 3 ganger før hun skjønte tegninga. Superintens hund, null kontroll fra eier sin side, men Melvin taklet det helt fint og var verken sint eller redd heldigvis. Flinke gutten gikk bare i beina på meg og ba meg ordne opp i stedet ❤️

Framover blir det tur på dagtid i ukedager sammen med hunder han kjenner, rett og slett fordi jeg orker ikke å treffe flere dustete hundeeiere enn jeg er nødt til på en stund kjenner jeg.

5 hours ago, Shlush said:

Hvor lenge siden er det han ble kjemisk kastrert? ? 

Tjaa... Mener det var i slutten av januar at den chippen ble satt. Merker stooor forskjell på han og han har blitt ekstremt grei å ha med og gjøre, og bryr seg heller ikke om tisper lenger der han før kunne glemme resten av verden helt. Men andre intakte hannhunder reagerer på han fortsatt, så de må merke et eller annet på han enda. Om det er holdning eller f.eks. lukt vet jeg ikke, men noe er det!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel ikke uvanlig at hanhunder går etter kastrater. Det var første gangen jeg tenkte at jeg aldri skulle kastrere hunden min, da jeg var på et treff og den ene kastraten ble mobbet noe sinnsykt. (måtte jo gå tilbake på den da, men har skjønt at det ikke er helt uvanlig)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

19 minutes ago, simira said:

Det er vel ikke uvanlig at hanhunder går etter kastrater. Det var første gangen jeg tenkte at jeg aldri skulle kastrere hunden min, da jeg var på et treff og den ene kastraten ble mobbet noe sinnsykt. (måtte jo gå tilbake på den da, men har skjønt at det ikke er helt uvanlig)

Det er jo et poeng, må innrømme at det har jeg ikke tenkt på en gang.. Synes bare det er merkelig at de targeter kun Melvin da, for vi går ofte tur med andre kastrater ??‍♀️ "Alle" hunder i Budapest er kastrerte, bortsett fra noen få som jo da gjerne lager bråk med resten. Også en av grunnene til at jeg satte hormonchip på min, jeg synes det er en vanskelig "livsstil" her nede for intakte hannhunder for det er jo ingen hemmelighet at de ofte ikke går overens med like mange som kastratene gjør.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Lerkefuglen said:

Det er jo et poeng, må innrømme at det har jeg ikke tenkt på en gang.. Synes bare det er merkelig at de targeter kun Melvin da, for vi går ofte tur med andre kastrater ??‍♀️ "Alle" hunder i Budapest er kastrerte, bortsett fra noen få som jo da gjerne lager bråk med resten. Også en av grunnene til at jeg satte hormonchip på min, jeg synes det er en vanskelig "livsstil" her nede for intakte hannhunder for det er jo ingen hemmelighet at de ofte ikke går overens med like mange som kastratene gjør.

Det varierer tydeligvis hvordan kastrater lukter og behandles. Det virker som noen får en spesiell lukt som gjør at andre trigger på dem. Ikke noe faglig belegg for dette altså, bare et inntrykk jeg har.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei,  Vi har en cocker spaniel hannhund på litt over ett år. Fra han var liten, slet han med periodevis diaré - som viste seg å være bukspyttkjertelbetennelse. Vi har siden dette gått på for med lavt fettinnhold (7%) og han får bare godbiter med lite fett. Vi har likevel stadig episoder hvor han er litt dårlig i magen, typisk slimete avføring. Det kan ikke måle seg med perioden hvor han var skikkelig dårlig, men det er kjedelig at det ikke blir helt 100% bra selv om vi går på diettfor. Har selvsagt vært hos dyrlegen, som tok blodprøver en gang han var "frisk" som ikke viste tegn til kronisk bukspyttkjertelbetennelse.  Jeg har lest om mulighetene for å tilføre tørket bukspyttkjertel i maten, også nevnt av dyrlegen, for å "bøte" på svikten i bukspyttkjertelen. Har noen erfaringer med dette?  
    • Jeg hadde to veldig dyre runder med min. Først fikk hun livmorbetennelse, og det kom på godt over 100k. Deretter fikk hun kreft, og det ble en god sum der også med CT, operasjon, rehab osv. Jeg har tatt ut mye mer på forsikringen enn jeg betalte inn i løpet av hundens levetid. Det sagt, så kommer du knapt inn døra i en akutt situasjon med 20-30k. Jeg ville gått for høyest mulig dekning, og heller valgt høy egenandel for å få ned prisen. Jeg tenker at forsikring er for de tilfellene det virkelig går til h*lvete, ikke for "småting".
    • Har konsultert Twitter/X sin AI Grok3(*) om håndtering av Edes stressproblemer. Deler fordi jeg selv aldri har blitt informert om at kronisk forhøyet kortisol kan bli et problem med vintervalp i nordlige områder. Om dette har gått meg hus forbi, så er det sikkert flere som ikke vet dette fra før.  https://x.com/i/grok/share/kn2sCPvPbS7vXho8lO9zSJbtH     *)Som Simira ved en tidligere anledning påpekte, så skal en ikke sluke alt fra en AI rått, men jeg synes Grok3 er god på kildekritikk, ekstraksjon og presentasjon av informasjonen den har vurdert som essensen fra gode kilder. Internettet er stort og inneholder mye tull. Grok3 navigerer det godt og svarer vettugt og on case. 
    • Vi har kranglet i dag. Kjøkkenbenken. "No go zone!" mener Muttern. "Su casa, mi casa!" mener Ede. Det er steile fronter og lite håp om en fredlig løsning. Hver gang Ede "gir opp" blir det hard rock emo konsert i forsøk på å påkalle PETAs oppmerksomhet. Han har ingen frykt for kniver og varme plater. Lukter det mat trenger muttern forstå at han holder på å sulte ihjel, stakkars, og det er grove brudd på dyrevelferdslover og krigsforbrytelser og hele pakka å ikke tillate ham å forsyne seg selvstendig.  At han not even once har fått annet enn løk og sitron fra den benken har ikke drept håpet hans om å en dag få melk, yoghurt, fisk, kjøtt og kylling derfra. Lot som jeg ikke så det da han knabba en hel vårløk og struttet ekstatisk til plassen sin for å fortære byttet. Ble litt lang i maska først, for han gnagde og tygde og viste ingen tegn til discomfort først. Det tok mange lange sekunder før han oppdaget at det der ikke var doggie treatos. Tenkte jeg skulle være snill og bytte den til meg med vann og tørrfor, men ikke **** om han ville gi den fra seg. Samme hvor hoggorm den der smakte, så var den en massiv triumf, et krigsutbytte, og han voktet den som den hadde større verdi enn noe annet han har vært i besittelse av tidligere. Selv oppvasksvamper — også fra kjøkkenbenken, en location hvis dramatisk hever verdien av whatever, crap consistens og såpesmak betyr ingenting, beliggenhet, beliggenhet, beliggenhet — selv faktisk god mat lå lavere i kurs enn den vårløken der.  Jeg lot ham beholde den. Han tygde trassig på den mens han så på meg med DET blikket og forsøkte overbevise oss begge om at han hadde vunnet, mens han gren på nesen av den vemmelige smaken. Blikket var en blanding av påtatt triumf og disgust han ikke klarte skjule. Et dårlig skuespill.  Han kom til sansene sine, realiteten overvant stoltheten og ønsket om triumfere. Smaken av vårløken ble for mye. Ede sluttet projisere Hitler på meg og ble igjen en liten gutt som oppsøkte mamsen sin for hjelp. Han fikk nytt tilbud om vann og tørrfor og tok takknemlig i mot noe å døyve "Fysjom, pføy!" fra vårløken med.  Lærte han? Neeei.  Nye runder. Duften av stekt kylling overgikk ethvert ønske om fred. Har ikke tall på hvor mange ganger jeg vekslet mellom Dr. Jekyll som roste ham med blid stemme og ga ham tørrforkuler med ujevne mellomrom og Mr. Hyde som med sinnastemme og sinnaansikt bryskt dyttet ham ned for så å umiddelbart bli Dr. Jekyll igjen. Ingen effekt. Han tror somehow at han skal få fri tilgang til den benken der om han bare prøver mange nok ganger.  Konsertene han holder mellom approachene er på et volum ment å presse meg til overgivelse vha naboklager fra nabokommunen. ..men han ga (midlertidig) opp til slutt(en av denne runden). Litt over midtveis i måltidet mitt, etter å ha holdt på i mer enn 30 min fra jeg begynte lage mat, så seg han sammen på gulvet med et tungt sukk og tidde stille. Han forventet ikke den kyllingbiten han fikk et par minutter senere, derfor fikk han en.  Senere på kvelden har han hentet vårløken igjen flere ganger og gitt den juling på sengen sin. Det handler bare om å vinne NOE fra den benken der, og han er sint på den ***** vårløken fordi det er alt han har fått tak i og den har nerver til å smake vondt: "GRRRR!"  Han er bare en liten gutt. Begge ballene er på plass, men de har ikke begynt å virke ennå. Det skal bli en bra festlig tid når jingle bellsa begynner blande seg i personligheten hans. Jeg fikk spørsmål, relatert til valget av kjønn og rase: "Du kommer ikke til å angre da?" Jeg svarte som sant er: "Selvsagt kommer jeg til å angre innimellom." Innimellom hadde det vært mer behagelig med en chihuahua tispe, no doubt.  ..men så hadde vi en nyyydelig treningsøkt hvor Ede var SÅ motivert og glad og jobbet IVRIG og med innlevelse for eneste tørrforkule. Som om lønna bare var en bonus, og ikke main reason for å gjøre det.  "Do what you love, you never have to work a day in your life!" Søteste, snilleste, nuskesnuske kosemose dansepartneren synes heelwork i alle andre posisjoner enn i LP  er KJEMPEGØY. Han viser også kreativitet ved å kombinere ting vi nylig har gjort. La uoppfordret på en "haka på target" på alle "targets" han syntes bød seg for anledningen i nesten alt jeg ba ham om hvor det lot seg gjøre, og oste en aura av: "Se på meg nå! Se så flink jeg er!"  Ble nødt til å belønne ham ekstra pga måten han la sjelen sin i det. Den haka på alt var så naivt forventningsfull og så helhjertet, jeg hadde knust hjertet hans om jeg ikke hadde gitt den positive feedbacken han håpet på for det der.  Han er så søt 🥰 .. selv når han er pøbel og rakker. 
    • Det er... råfôr uten kylling?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...