Gå til innhold
Hundesonen.no

Finnmarksløpet 2019


Poter
 Share

Recommended Posts

Jeg ser på med et halvt øye, men lurer mest på hvorfor ikke Lars Monsen er med? Har de sagt noe om det? Siden han ikke kjører Iditarod heller... Noe som harmonerer dårlig med planene ha har snakket om i "Monsen og hundene" i høst.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

14 hours ago, tillien said:

Jeg ser på med et halvt øye, men lurer mest på hvorfor ikke Lars Monsen er med? Har de sagt noe om det? Siden han ikke kjører Iditarod heller... Noe som harmonerer dårlig med planene ha har snakket om i "Monsen og hundene" i høst.

handleren hans kjører da

Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 hours ago, MissHeike said:

Han sa jo at dette eventyret er over? Men at han fortsatt skal holde på litt, for han liker hundekjøring. Tolket det som at han ikke kom til å være like aktiv.

Mulig han sa det? Jeg trodde bare han hadde et par år igjen av denne "bli verdens beste hundekjører"-planen.

2 hours ago, Meg said:

handleren hans kjører da

Ja, hvis det er med Monsens hunder så får nå de trening og erfaring i alle fall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 hours ago, tillien said:

Mulig han sa det? Jeg trodde bare han hadde et par år igjen av denne "bli verdens beste hundekjører"-planen.

Ja, hvis det er med Monsens hunder så får nå de trening og erfaring i alle fall.

ja det er hans hunder 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 3/10/2019 at 1:01 PM, tillien skrev:

Mulig han sa det? Jeg trodde bare han hadde et par år igjen av denne "bli verdens beste hundekjører"-planen.

Ja, hvis det er med Monsens hunder så får nå de trening og erfaring i alle fall.

Nei, jeg mener å huske at han egentlig skulle ha greid verdens beste hundekjører målet innen 2017 eller noe, men han ble jo syk like etter at han startet og det gjorde jo at ting ble litt treigere i starten og han forlenget vel litt på det.

Er det noen steder han poster noe om hundene i det hele tatt? Hadde vært morsomt å følge med på dem, men det virker ikke som at han Lars er så opptatt av å legge ut ting på sosiale media etc. hehe. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 hours ago, MissHeike said:

Nei, jeg mener å huske at han egentlig skulle ha greid verdens beste hundekjører målet innen 2017 eller noe, men han ble jo syk like etter at han startet og det gjorde jo at ting ble litt treigere i starten og han forlenget vel litt på det.

Er det noen steder han poster noe om hundene i det hele tatt? Hadde vært morsomt å følge med på dem, men det virker ikke som at han Lars er så opptatt av å legge ut ting på sosiale media etc. hehe. 
 

Du har nok rett. Serien "Monsen og hundene" er fem sesonger og introduseres med at han har gitt seg selv 5 år... Og han oppsummerer i siste episode at han ikke nådde målsetningen sin. Merkelig at jeg ikke fikk det med meg, har jo sett alle programmene... Han kjørte Femundløpet i år i alle fall. 

Tror nok ikke Monsen poster så altfor mye annet enn sjakktrekk på nett for tiden. Han har vel en blogg i forbindelse med det kles/utstyrsmerket sitt, svært sporadisk oppdatert, men det er vel det.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 hours ago, MissHeike said:

Synd at han ikke har en facebook side eller noe til hundene. 

de har oppdatert noe fra løpet via facebooksiden hans (eller rettere sagt facebooksiden for den nye kleskolleksjonen). 

jeg skulle ønske flere hundekjørere hadde mer om de firbente heltene på sine sider. Savner rett og slett mer fokus på hundene, og ikke bare kjøreren

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Meg skrev:

de har oppdatert noe fra løpet via facebooksiden hans (eller rettere sagt facebooksiden for den nye kleskolleksjonen). 

jeg skulle ønske flere hundekjørere hadde mer om de firbente heltene på sine sider. Savner rett og slett mer fokus på hundene, og ikke bare kjøreren

Ja nettopp, men ikke bare i forbindelse med løp. Kan vel dele noen bilder av hundene også. Har veldig inntrykk at spesielt de i toppen ikke deler noen ting annet enn midt i løp (og da med fokus på kjøreren for det meste) fordi hvis ikke kan jo noen finne ut av alle kjøre planene dems osv. 

Synd. Det er moro å følge med på div. facebook sider hvor det blir postet om hundene også. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og nå sutrer miljøet over at de ikke lenger kan gjøre som de selv vil, men må forholdet seg til et regelverk, og veterinærer som overvåker hundevelferden:  

 

"Finnmarksløpet 2019

Her er det begått en stor urett mot en stor hundekjører i mine øyne.

Tenk deg at du løper Maraton eller ett ultraløp. 
Du kjemper gjennom hele løpet for å få deg en ledelse i forhold til konkurrentene og greier det inn til siste matstasjon. Du har til og med beste etappetid på den nest siste etappen. 
På matstasjonen får du beskjed om fra løpsledelsen at de synes at du har løpt for hardt så de har bestemt at du må vente her i 30 minutter før du får fortsette.

Etter å ha fulgt Finnmarksløpet tett på nettet stusset jeg over at Petter Karlson ble liggende på Karasjok. Beste etappetid fra Levajok, selv med 6 hunder. Det er imponerende.

Man lever selvsagt farlig med kun 6 hunder igjen, så jeg tenkte vel at en hund hadde blitt skadet. 
Slik at hunden ikke kunne fortsette og Petter K. hadde da for få hunder.

Så tenkte jeg at jeg får ta en telefon og snakke med Petter K. for å få høre hva som skjedde.
Det han sier er; 2 hunder hadde for lav body score.

Etter over 30 år med langdistanse kjøring mener jeg selv at jeg har en del erfaring innen sporten. 
Noen hunder er alltid i godt hold og andre er tynne hele livet uten at det er noe galt for det. Mattilsynet sier at hunder kan være slitne, men ikke utmattet.

Den største indikatoren på et hundespann er i god form og at de er velfungerende er at de holder god fart mellom sjekkpunktene.
Petter Karlson hadde beste etappetid fra Levajok til Karasjok. 
Petter fortalte meg også at han hadde fått beskjed på Levajok om at 2 av hundene var tynne. Han valgte da å ta ekstra hensyn til de hundene, foret dem godt og lot dem få sitte en del i sleden på vei til Karasjok.
Han sier også at han stoppet hver time å snacket hundene.
Vi som kjenner Petter, vet at han er som alltid stiller opp for sine hunder. Det er ingen som jeg kjenner som bruker så mye tid på hundene på hvert sjekkpunkt som han.
Nå er det en gang slik at når man kjører hundeløp, så er det slik at det er om å kjøre rasket fra start 
til mål.

Når arrangøren velger å stoppe en kjører mitt i det kritiske punktet i et løp hvor det er om å gjøre og posisjonere seg riktig i forhold til sine konkurrenter, blir det helt feil for meg. 
Dette er det som skjedde i årets Finnmarksløp for Petter Karlson, etter min mening.

Jeg tror Petter Karlson bedre kan bedømme hundene sine om det er forsvarlig og fortsette enn noen annen utenforstående.Det er tross alt han som har tusenvis av timer med disse hundene.

Langdistanseløp er å disponere hundene i spannet sitt fra start til mål. 
Petter hadde ett spann som ikke var stort men gikk tross alt bedre enn de fleste. 
Jeg mener at her er det begått en stor urett mot en stor hundekjører i mine øyne.

Hvis det er tilfeldigheter som skal avgjøre om du for lov til å fortsette frem til mål, 
blir det ikke noe mer Finnmarksløp på meg."

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, spot said:

Og nå sutrer miljøet over at de ikke lenger kan gjøre som de selv vil, men må forholdet seg til et regelverk, og veterinærer som overvåker hundevelferden:  

 

"Finnmarksløpet 2019

Her er det begått en stor urett mot en stor hundekjører i mine øyne.

Tenk deg at du løper Maraton eller ett ultraløp. 
Du kjemper gjennom hele løpet for å få deg en ledelse i forhold til konkurrentene og greier det inn til siste matstasjon. Du har til og med beste etappetid på den nest siste etappen. 
På matstasjonen får du beskjed om fra løpsledelsen at de synes at du har løpt for hardt så de har bestemt at du må vente her i 30 minutter før du får fortsette.

Etter å ha fulgt Finnmarksløpet tett på nettet stusset jeg over at Petter Karlson ble liggende på Karasjok. Beste etappetid fra Levajok, selv med 6 hunder. Det er imponerende.

Man lever selvsagt farlig med kun 6 hunder igjen, så jeg tenkte vel at en hund hadde blitt skadet. 
Slik at hunden ikke kunne fortsette og Petter K. hadde da for få hunder.

Så tenkte jeg at jeg får ta en telefon og snakke med Petter K. for å få høre hva som skjedde.
Det han sier er; 2 hunder hadde for lav body score.

Etter over 30 år med langdistanse kjøring mener jeg selv at jeg har en del erfaring innen sporten. 
Noen hunder er alltid i godt hold og andre er tynne hele livet uten at det er noe galt for det. Mattilsynet sier at hunder kan være slitne, men ikke utmattet.

Den største indikatoren på et hundespann er i god form og at de er velfungerende er at de holder god fart mellom sjekkpunktene.
Petter Karlson hadde beste etappetid fra Levajok til Karasjok. 
Petter fortalte meg også at han hadde fått beskjed på Levajok om at 2 av hundene var tynne. Han valgte da å ta ekstra hensyn til de hundene, foret dem godt og lot dem få sitte en del i sleden på vei til Karasjok.
Han sier også at han stoppet hver time å snacket hundene.
Vi som kjenner Petter, vet at han er som alltid stiller opp for sine hunder. Det er ingen som jeg kjenner som bruker så mye tid på hundene på hvert sjekkpunkt som han.
Nå er det en gang slik at når man kjører hundeløp, så er det slik at det er om å kjøre rasket fra start 
til mål.

Når arrangøren velger å stoppe en kjører mitt i det kritiske punktet i et løp hvor det er om å gjøre og posisjonere seg riktig i forhold til sine konkurrenter, blir det helt feil for meg. 
Dette er det som skjedde i årets Finnmarksløp for Petter Karlson, etter min mening.

Jeg tror Petter Karlson bedre kan bedømme hundene sine om det er forsvarlig og fortsette enn noen annen utenforstående.Det er tross alt han som har tusenvis av timer med disse hundene.

Langdistanseløp er å disponere hundene i spannet sitt fra start til mål. 
Petter hadde ett spann som ikke var stort men gikk tross alt bedre enn de fleste. 
Jeg mener at her er det begått en stor urett mot en stor hundekjører i mine øyne.

Hvis det er tilfeldigheter som skal avgjøre om du for lov til å fortsette frem til mål, 
blir det ikke noe mer Finnmarksløp på meg."

Alle er vel ikke enige innad i miljøet. 

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel bare sånn ca juryen og kjører som vet hva som har skjedd her. 

Folk reagerer på at han ble disket på sjekkpunkt etter at veterinærene ga han klarsignal på å kjøre videre.  Men ingen av oss andre vet begrunnelsen for disken. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

13 timer siden, Mud skrev:

Det er vel bare sånn ca juryen og kjører som vet hva som har skjedd her. 

Folk reagerer på at han ble disket på sjekkpunkt etter at veterinærene ga han klarsignal på å kjøre videre.  Men ingen av oss andre vet begrunnelsen for disken. 

 

Jo, nå vet vi det:

Finnmarksløpet 2019 – sterkt fokus på dyrevelferd

Finnmarksløpet 2019 er nylig avsluttet med svært positive tilbakemeldinger fra utøvere, publikum, presse og samarbeidspartnere. I et så stort arrangement vil det alltid kunne oppstå situasjoner som skaper diskusjon. I år har det etter løpet blitt stilt spørsmål om hvorfor juryen diskvalifiserte hundekjører Petter Karlsson fra løpets lengste distanse. For å bidra til størst mulig åpenhet har vi i samråd med kjøreren valgt å gå ut med denne meldingen. Petter Karlsson har tirsdag 19. mars løst juryen og arrangøren fra taushetsplikten.

Finnmarksløpet AS er deleid av Alta trekkhundklubb og følger konkurranseregelverket til Norges Hundekjørerforbund (NHF) og Finnmarksløpets egne regler. NHFs regelverk gir retningslinjer for juryens sammensetning og arbeid. Juryen, som ledes av en Teknisk Delegert (TD), har totalt fire medlemmer og består i tillegg av en rennleder, en representant fra arrangøren og en representant oppnevnt av utøverne selv. Juryen er uavhengig av Finnmarksløpet som arrangør og treffer sine beslutninger uten at arrangør er involvert.

Juryen har lagt vekt på at man relativt tidlig i løpet kommuniserte en bekymring til Petter Karlsson om et raskt tap av «body score» (veterinærenes begrep for kroppsmasseindeks for hunder) på flere av hans hunder. Deltakeren sto da foran flere tøffe etapper, og ble da anbefalt om å justere kjøringen ut ifra hans hunders tilstand på dette tidspunktet.
Senere i løpet ble det påpekt overfor deltakeren at det var nødvendig å forbedre dette for å kunne komme seg gjennom den obligatoriske sjekken i Karasjok, og han fikk beskjed om at han ikke ville passere sjekken slik det lå an på dette tidspunktet.

Juryens beslutning om å diskvalifisere Petter Karlsson kom i Karasjok, på løpets sjette dag. Fortsatt gjensto 132 kilometer. Ved ankomst Karasjok hadde flere av Karlssons hunder fått lavere «body score». Juryens vurdering var at hundene, selv etter ett døgns hvile, ikke var i en form som gjorde det forsvarlig å tillate løpet videre mot Alta.

Det er viktig å understreke at avgjørelsen om diskvalifikasjon skjedde på bakgrunn av en helhetsvurdering av det som skjedde gjennom Petter Karlssons løp. Juryen vektlegger at deltakeren på tross av flere meldinger fra veterinær-teamet valgte å kjøre relativt hardt helt til Karasjok, uten å gjennomføre de nødvendige justeringene for å øke «body score» på sine hunder. Karlsson kjørte altså til Karasjok, hvor regelverket stoppet han gjennom obligatorisk veterinærkontroll.

Juryen og arrangøren har gjennom flere møter og samtaler med Karlsson under og etter løpet fått en klar forståelse av at han er enig i at han hadde fôret hundene med for lavt fettinnhold i fôret, samt at dette kombinert med diaré på flere hunder og liten matlyst før løpsstart, kan ha ført til at hundene hadde et relativt hurtig vekttap som ikke var utlignet ved tidspunkt for diskvalifikasjon. Informasjonen om tilstanden i Petter Karlssons team ble kontinuerlig kommunisert til rennledelsen.

Når det gjelder veterinærsjekkene i Karasjok, så ble det utført tre sjekker under løpet. Den tredje sjekken ble gjennomført klokken 18 på fredagen. Hundene ble da fortsatt vurdert som ikke godkjent til å fortsette, på grunn av lav «body score». Karlsson ble altså diskvalifisert etter den tredje sjekken, med bakgrunn i helhetsvurderingen gjennom løpet. 
Etter ønske fra deltakeren selv, gikk veterinærene med på å gjennomføre en fjerde sjekk klokken 02.00, altså etter at han var diskvalifisert. Sjekken ble utført etter å ha vært 26 timer på sjekkpunktet og viste en økning i «body score» på 0,5 poeng. Det bør understrekes at dette ikke var en sjekk som kunne bidra til at Karlsson kunne gå videre i løpet. Alle spann som går ut av løpet får en siste sjekk av veterinærene.

Juryens begrunnelse er knyttet til Finnmarksløpets regelverk § 12 Dyrevelferd og – helse:

«FL skal gjennomføres med et særlig fokus på hundenes velferd og helse. FL som arrangør og FL deltakere har begge et gjensidig ansvar for løpets hunder. 1) Deltakeren i Finnmarksløpet er til enhver tid ansvarlig for å stelle, fôre og ivareta sine hunders velferd og helse etter hundenes behov. Egne og andre deltakeres hunder skal behandles med respekt og vennlighet. Deltakere skal kjøre og disponere løpet sitt ut ifra eget spann sin kondisjon, fysiske og helsemessige forutsetninger og status, og ta hensyn til hvordan vær og føre påvirker hundene underveis i løpet.
Brudd på regelen kan medføre at deltakeren blir diskvalifisert.»

Juryen vurderte saken opp mot varslingsplikten i dyrevelferdsloven og var enstemmig i at det ikke var grunn til varsling.

Finnmarksløpet som arrangør er svært opptatt av en rettferdig konkurranse og god dyrevelferd. Det er i alles interesse at juryen opptrer suverent og uavhengig. Organiseringen og sammensetningen av juryen er vedtatt av forbundets medlemmer og skal ivareta dyrevelferd og interessene til kjørere, hunder og sporten. Arrangøren tar juryens beslutning og begrunnelse til etterretning.

Som arrangør er vi alltid opptatt av å forbedre oss. Vi evaluerer hele arrangementet og sender ut spørreskjema til deltakerne hvor alle sider ved løpet vil bil evaluert. I tillegg evaluerer vi sammen med frivillige, veterinærer, forbundet, partnere og egne ansatte. Vi vil bruke de innspill vi får til å forbedre oss og til å stå bedre rustet til fremtidige løp.

Vi er lei oss for at en av årets utøvere har reist fra Finnmark med en opplevelse av å være urettferdig behandlet. Både arrangøren og juryen har hatt flere møter og samtaler med Petter Karlsson i Alta etter løpet og på telefon etter hjemkomst for å sikre at det er gitt en fullstendig redegjørelse for juryens beslutning og arrangørens håndtering. Finnmarksløpet har i all kommunikasjon med Karlsson vært tydelig på at vi setter stor pris på han og hans innsats i sporten. Vi ønsker Karlsson og alle andre kjørere tilbake til Alta til starten for Finnmarksløpet 2020!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 timer siden, olga skrev:

Jo, nå vet vi det:

Finnmarksløpet 2019 – sterkt fokus på dyrevelferd

Finnmarksløpet 2019 er nylig avsluttet med svært positive tilbakemeldinger fra utøvere, publikum, presse og samarbeidspartnere. I et så stort arrangement vil det alltid kunne oppstå situasjoner som skaper diskusjon. I år har det etter løpet blitt stilt spørsmål om hvorfor juryen diskvalifiserte hundekjører Petter Karlsson fra løpets lengste distanse. For å bidra til størst mulig åpenhet har vi i samråd med kjøreren valgt å gå ut med denne meldingen. Petter Karlsson har tirsdag 19. mars løst juryen og arrangøren fra taushetsplikten.

Finnmarksløpet AS er deleid av Alta trekkhundklubb og følger konkurranseregelverket til Norges Hundekjørerforbund (NHF) og Finnmarksløpets egne regler. NHFs regelverk gir retningslinjer for juryens sammensetning og arbeid. Juryen, som ledes av en Teknisk Delegert (TD), har totalt fire medlemmer og består i tillegg av en rennleder, en representant fra arrangøren og en representant oppnevnt av utøverne selv. Juryen er uavhengig av Finnmarksløpet som arrangør og treffer sine beslutninger uten at arrangør er involvert.

Juryen har lagt vekt på at man relativt tidlig i løpet kommuniserte en bekymring til Petter Karlsson om et raskt tap av «body score» (veterinærenes begrep for kroppsmasseindeks for hunder) på flere av hans hunder. Deltakeren sto da foran flere tøffe etapper, og ble da anbefalt om å justere kjøringen ut ifra hans hunders tilstand på dette tidspunktet.
Senere i løpet ble det påpekt overfor deltakeren at det var nødvendig å forbedre dette for å kunne komme seg gjennom den obligatoriske sjekken i Karasjok, og han fikk beskjed om at han ikke ville passere sjekken slik det lå an på dette tidspunktet.

Juryens beslutning om å diskvalifisere Petter Karlsson kom i Karasjok, på løpets sjette dag. Fortsatt gjensto 132 kilometer. Ved ankomst Karasjok hadde flere av Karlssons hunder fått lavere «body score». Juryens vurdering var at hundene, selv etter ett døgns hvile, ikke var i en form som gjorde det forsvarlig å tillate løpet videre mot Alta.

Det er viktig å understreke at avgjørelsen om diskvalifikasjon skjedde på bakgrunn av en helhetsvurdering av det som skjedde gjennom Petter Karlssons løp. Juryen vektlegger at deltakeren på tross av flere meldinger fra veterinær-teamet valgte å kjøre relativt hardt helt til Karasjok, uten å gjennomføre de nødvendige justeringene for å øke «body score» på sine hunder. Karlsson kjørte altså til Karasjok, hvor regelverket stoppet han gjennom obligatorisk veterinærkontroll.

Juryen og arrangøren har gjennom flere møter og samtaler med Karlsson under og etter løpet fått en klar forståelse av at han er enig i at han hadde fôret hundene med for lavt fettinnhold i fôret, samt at dette kombinert med diaré på flere hunder og liten matlyst før løpsstart, kan ha ført til at hundene hadde et relativt hurtig vekttap som ikke var utlignet ved tidspunkt for diskvalifikasjon. Informasjonen om tilstanden i Petter Karlssons team ble kontinuerlig kommunisert til rennledelsen.

Når det gjelder veterinærsjekkene i Karasjok, så ble det utført tre sjekker under løpet. Den tredje sjekken ble gjennomført klokken 18 på fredagen. Hundene ble da fortsatt vurdert som ikke godkjent til å fortsette, på grunn av lav «body score». Karlsson ble altså diskvalifisert etter den tredje sjekken, med bakgrunn i helhetsvurderingen gjennom løpet. 
Etter ønske fra deltakeren selv, gikk veterinærene med på å gjennomføre en fjerde sjekk klokken 02.00, altså etter at han var diskvalifisert. Sjekken ble utført etter å ha vært 26 timer på sjekkpunktet og viste en økning i «body score» på 0,5 poeng. Det bør understrekes at dette ikke var en sjekk som kunne bidra til at Karlsson kunne gå videre i løpet. Alle spann som går ut av løpet får en siste sjekk av veterinærene.

Juryens begrunnelse er knyttet til Finnmarksløpets regelverk § 12 Dyrevelferd og – helse:

«FL skal gjennomføres med et særlig fokus på hundenes velferd og helse. FL som arrangør og FL deltakere har begge et gjensidig ansvar for løpets hunder. 1) Deltakeren i Finnmarksløpet er til enhver tid ansvarlig for å stelle, fôre og ivareta sine hunders velferd og helse etter hundenes behov. Egne og andre deltakeres hunder skal behandles med respekt og vennlighet. Deltakere skal kjøre og disponere løpet sitt ut ifra eget spann sin kondisjon, fysiske og helsemessige forutsetninger og status, og ta hensyn til hvordan vær og føre påvirker hundene underveis i løpet.
Brudd på regelen kan medføre at deltakeren blir diskvalifisert.»

Juryen vurderte saken opp mot varslingsplikten i dyrevelferdsloven og var enstemmig i at det ikke var grunn til varsling.

Finnmarksløpet som arrangør er svært opptatt av en rettferdig konkurranse og god dyrevelferd. Det er i alles interesse at juryen opptrer suverent og uavhengig. Organiseringen og sammensetningen av juryen er vedtatt av forbundets medlemmer og skal ivareta dyrevelferd og interessene til kjørere, hunder og sporten. Arrangøren tar juryens beslutning og begrunnelse til etterretning.

Som arrangør er vi alltid opptatt av å forbedre oss. Vi evaluerer hele arrangementet og sender ut spørreskjema til deltakerne hvor alle sider ved løpet vil bil evaluert. I tillegg evaluerer vi sammen med frivillige, veterinærer, forbundet, partnere og egne ansatte. Vi vil bruke de innspill vi får til å forbedre oss og til å stå bedre rustet til fremtidige løp.

Vi er lei oss for at en av årets utøvere har reist fra Finnmark med en opplevelse av å være urettferdig behandlet. Både arrangøren og juryen har hatt flere møter og samtaler med Petter Karlsson i Alta etter løpet og på telefon etter hjemkomst for å sikre at det er gitt en fullstendig redegjørelse for juryens beslutning og arrangørens håndtering. Finnmarksløpet har i all kommunikasjon med Karlsson vært tydelig på at vi setter stor pris på han og hans innsats i sporten. Vi ønsker Karlsson og alle andre kjørere tilbake til Alta til starten for Finnmarksløpet 2020!

Jeg vet. Fikk med meg når den ble lagt ut i går. Fin og oppklarende :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjørerens side av saken, fra hans Facebook-side - 

 

Jag har gett Finnmarksløpet min tillåtelse att publicera juryns beslut och övrig information angående min diskvalificering
Det är bra att så mycket som möjligt publiceras, men det är flera saker i deras redogörelse där jag är av en annan uppfattning och som jag vill kommentera.

Jag vill först vara tydlig med att det inte är veterinärernas bedömning av BCS eller deras övriga arbete som jag ifrågasätter.

”Juryen har lagt vekt på at man relativt tidlig i løpet kommuniserte en bekymring til Petter Karlsson om et raskt tap av «body score» (veterinærenes begrep for kroppsmasseindeks for hunder) på flere av hans hunder. Deltakeren sto da foran flere tøffe etapper, og ble da anbefalt om å justere kjøringen ut ifra hans hunders tilstand på dette tidspunktet”

I den texten är det två påståenden som jag bestrider.

På Varangerbotten blev jag informerad om att spannet skulle undersökas på grund av låga BCS. Det var första gången i löpet som jag gjordes uppmärksam på detta från veterinärernas sida.
Hundarna godkändes av veterinärerna för att gå vidare och jag fick ingen vidare information på Varangerbotn om att det var problem med någon hund. Jag blev heller inte anbefalld att justera min körplan.  Veterinärernas noteringar blev heller inte skrivna in i veterinärboken vid det här tillfället. Jag hörde alltså ingenting och utgick från att allt var OK.

Jag har i efterhand insett att jag borde ha frågat om resultatet av undersökningen. Chefsveterinären har också beklagat till mig att jag inte fick information.

Min egen uppfattning av spannet vid den tidpunkten runt Varangerbotten var att BCS var lågt men stabilt. Det var Hog och Hugo som jag fokuserade mest på. De hade haft diarré som jag hade fått stopp på för ca ett dygn sen och aptiten hade kommit tillbaka.
Jag hade förlängt min paus före Varangerbotn till nästan 4 timmar och fodrade två gånger där som en åtgärd för den låga BCS. Jag vilade ytterligare 4 timmar efter Varangerbotn med två fodringar innan jag gick upp i fjället. 
 
På Levajok undersöktes spannet och alla fick godkänt för att gå vidare, men jag blev upplyst om att Hog och Hugo som låg på BCS 2 inte kommer att bli godkända för att gå vidare från Karasjok om de inte lägger på sig till en 2,5.  Jag kände fortfarande att de åt bra och möjligen var på väg upp i vikt. Jag fick tag på väldigt bra och feta snacks från en annan hundkörare som dessutom vid det här tillfället var min närmaste konkurrent. -stort gjort! 

Grey som hade BCS 3 på Varangerbotn fick diarré på väg till Levajok. Hon bedömdes där till BCS 2 och jag satte ut henne för att jag kände att hon inte var i form. 
När jag skulle köra ut blev jag dessutom tvungen att droppa Gaga, för hon var halt. Jag var nu nere på sex hundar.

”Senere i løpet ble det påpekt overfor deltakeren at det var nødvendig å forbedre dette for å kunne komme seg gjennom den obligatoriske sjekken i Karasjok, og han fikk beskjed om at han ikke ville passere sjekken slik det lå an på dette tidspunktet.”

Det stämmer och det var den informationen jag fick på Levajok. Jag fick fortfarande inga rekomendationer angående körplan. Förutom rekomendationer från veterinären att ge snacks ofta, varje timme på väg till Karasjok.

Ok, jag hade alltså möjligheten att stå kvar i Levajok och mata på hundarna mer, men på vilket sätt skulle det vara bättre att stå där, än att köra till Karasjok och i sämsta fall bli stående i Karasjok för att mata på dem. Jag kände som sagt att spannet kändes bra och att hundarna snarare var på väg upp än ner i vikt.
På väg till Karasjok gjorde jag fem rejäla snackstopp där jag gav hundarna minst fem minuter att äta. Jag körde dessutom största delen av sträckan med Hugo i släden för att öka chansen för att han skulle lägga på sig. 
Hundarna var väldigt pigga och starka och de höll utan minsta problem den högsta farten av alla spann in till Karasjok.

”Juryens beslutning om å diskvalifisere Petter Karlsson kom i Karasjok, på løpets sjette dag. Fortsatt gjensto 132 kilometer. Ved ankomst Karasjok hadde flere av Karlssons hunder fått lavere «body score». Juryens vurdering var at hundene, selv etter ett døgns hvile, ikke var i en form som gjorde det forsvarlig å tillate løpet videre mot Alta.
Det er viktig å understreke at avgjørelsen om diskvalifikasjon skjedde på bakgrunn av en helhetsvurdering av det som skjedde gjennom Petter Karlssons løp. Juryen vektlegger at deltakeren på tross av flere meldinger fra veterinær-teamet valgte å kjøre relativt hardt helt til Karasjok, uten å gjennomføre de nødvendige justeringene for å øke «body score» på sine hunder. Karlsson kjørte altså til Karasjok, hvor regelverket stoppet han gjennom obligatorisk veterinærkontroll.”

Fyra av mina hundar var godkända att gå vidare från Karasjok så vi fokuserar på Hog och Hugo. Det visar sig att de tyvärr ligger kvar på BCS 2 vid kontroll i Karasjok. Där har de alltså legat stabilt sedan Varangerbotten och alltså inte fått lägre BCS på Karasjok som det står i Finnmarkslöpets redogörelse. De övriga hundarna har också legat mer eller mindre stabilt sedan Varangerbotten.

Hundarna hade blivit kontrollerade och godkända för att få fortsätta till Karasjok. 
BCS 2 är alltså tillräckligt för att köra vidare från de övriga checkpointerna så länge hundarna äter bra och i övrigt är friska, men på Karasjok är det ett strängare krav på minst 2.5.

Juryn gjorde bedömningen att hundarna inte skulle vara i form för att gå vidare från Karasjok efter 24 timmars vila, men Veterinär kontrollen som gjordes direkt efter diskningen visar motsatsen.

Så en liten intressant tanke bara, om Grey inte hade fått diarré och om Gaga inte hade blivit halt, så hade jag haft dem med mig och jag hade kunnat droppa Hog och Hugo i Karasjok och kört vidare mot mål. Hade jag då blivit diskad ändå pga Hog och Hugos låga BCS?

Jag har alltså inte fått den upprepade informationen och rekommendationerna från veterinärerna som juryn lägger så stor vikt vid i sitt beslut. Men jag har heller inte frågat efter den och vad jag kan lära mig av det är att kommunikationen måste bli bättre både från min och veterinärernas sida.

Juryns beslut i det här fallet är baserat på helt fel information.

- Inget tapp i vikt mellan varangerbotn och Karasjok
- Inga rekomendationer om att ändra körplan
- Ingen varning om tap av bodyscore tidigt i löpet

Jag blev frågad över telefon om vad jag gjort tidigare i löpet, och jag var för trött för att få fram några särskilt vettiga svar. Det hade varit bra om jag hade fått frågorna skriftligt och fått lite tid på mig.

För övrigt har jag inga större anmärkningar på det som Finnmarksløpet publicerat.

Det måste vara så pass stor skillnad mellan tävlingens regler och gränsen där man riskerar hundarnas hälsa, så att man kan ligga nära tävlingens gränser när man konkurerar.
Man måste kunna köra ett löp hårt, och konkurrera på ett sätt där man ligger nära gränserna, utan att bli diskad och utan att man riskera hundarnas hälsa, annars är det gränserna som är satta fel. 

Om det nu skulle vara så att jag har genomfört mitt löp på ett sätt som ger grund till diskning, så måste gränserna ändras så att det tydligt framgår att man blir diskad om man gör så här.  Diskning av den här typen måste också föregås av en tydlig varning.
 Det måste vara tydligt vad som gäller.  

Finnmarkslöpet är den största och bästa tävling vi har i Europa så vi måste vara rädd om den. Jag hoppas att man i framtiden ska kunna köra Finnmarkslöpet och vara trygg på vad som gäller.

Jag hoppas att vi alla tillsammans ska kunna lära oss något av detta.
Vi tackar för allt stöd och omtanke vi har fått efter tävlingen

Petter Karlsson och Team Petter Karlsson Sleddogs

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Om ein fylgjer facebooksidene til mange av desse teama vil ein sjå at dei fokuserer mykje på hundane sine, legg ut bileter og presenterer nøkkelbikkjer. 

Enkelte kennelar har færre bikkjer og kan bruke meir tid på slikt, men ærleg tala. Om du har 30-40 bikkjer, og driv aktivt med LD hundekjøring, gjerne med jobb og kanskje familie ved sidan av, er det kanskje andre ting ein har å bruke tida på? Dagane går i eit frå tidleg morgon til sen kveld ved ein slik livsstil. Dei fleste hundekjørerar legg heller ikkje ut så mykje om seg ajljv, er stort sett andre rundt som syter for ei oppdatering i ny og ne. 

At enkelte er mindre opptekne av sosiale mediar enn andre ser eg meir eller mindre på som eit kvalitetsteikn på det personlege nivå. 

Me er alle ulike og for meg personleg er egne kontoar i sosiale mediar for einskild dyr langt vanskeligare å forstå. 

Kva gjeld reklame for sporten/rekruttering er det eit anna perspektiv. 

Endret av tessatroll
Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 hours ago, tessatroll said:

Om ein fylgjer facebooksidene til mange av desse teama vil ein sjå at dei fokuserer mykje på hundane sine, legg ut bileter og presenterer nøkkelbikkjer. 

Enkelte kennelar har færre bikkjer og kan bruke meir tid på slikt, men ærleg tala. Om du har 30-40 bikkjer, og driv aktivt med LD hundekjøring, gjerne med jobb og kanskje familie ved sidan av, er det kanskje andre ting ein har å bruke tida på? Dagane går i eit frå tidleg morgon til sen kveld ved ein slik livsstil. Dei fleste hundekjørerar legg heller ikkje ut så mykje om seg ajljv, er stort sett andre rundt som syter for ei oppdatering i ny og ne. 

At enkelte er mindre opptekne av sosiale mediar enn andre ser eg meir eller mindre på som eit kvalitetsteikn på det personlege nivå. 

Me er alle ulike og for meg personleg er egne kontoar i sosiale mediar for einskild dyr langt vanskeligare å forstå. 

Kva gjeld reklame for sporten/rekruttering er det eit anna perspektiv. 

jeg hadde likevel likt info om hundene :) Noen kjørere gjør jo det. 

jeg har bare 15 hunder selv, og muligens et annet fokus på hundekjøring enn de som ligger i toppen LD (vi kjører ikke LD, men vi konkurrerer aktivt da). jeg blir oppriktig glad når jeg leser hundekjøres beskrivelser av hundene sine og man ser mellom linjene at individet betyr mer enn bare et verktøy foran sleden. Det er nok ikke absolutt alle som er der. 

 

Endret av Meg
  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

Det kjem vel an på kvar ein har fokuset? Eg kjenner mange flinke hundekjørerar som bryr seg stort om bikkjene sine som ikkje er spes gira på å bruke tid på nett og sosiale mediar. 

Finn eg forøvrig deg i sosiale mediar @Meg? Eg synes nemlig også det er kjekt å følge med. Eg berre skjønar veldig godt dei som ikkje gidd halde på med oppdateringar. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, tessatroll said:

Det kjem vel an på kvar ein har fokuset? Eg kjenner mange flinke hundekjørerar som bryr seg stort om bikkjene sine som ikkje er spes gira på å bruke tid på nett og sosiale mediar. 

 

enig med deg der altså. 

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
    • Hva får hun for stress? Min Odin var også en lettstresset type og fungerte bedre med Eldepryl på sine eldre dager. Jeg tenker det er ganske naturlig at hun foretrekker det vante og trenger kontroll på omgivelsene med alderen. Det trenger ikke å være slutt enda, så lenge hun ikke har mye smerter og virker glad og fornøyd.  Blir det bjeffing om du har dem sammen, men begrenser området, altså ikke hele huset? Yngste begynner jo også å nærme seg voksen, og herjingen vil nok gi seg. Hvor lenge holder de på når de er alene sammen? Jeg tenker kanskje det er like greit for begge, og så får de legge seg og slappe av etterhvert?
    • Junior ligger og sover når hun er alene. Uten lyd. Den eldste har generelt mer og mer lyd med alderen. Gamlemor vil ha tilgang på hele huset slik hun er vant til. Hun finner seg ikke i å bli stengt inne på et rom,som for eksempel soverom/kjellerstue,der hun uansett pleier å legge seg. Døra må være åpen,så hun kan gå opp og ned trappa. De få gangene det har fungert på et slags vis, har junior lagt seg i gangen oppe, og gamlemor har lagt seg frivillig nede. Men,døra kan ikke være igjen mellom dem, for da blir det altså et voldsomt bråk som høres helt inn i huset til naboen.  Merker jo at hun begynner å bli litt gammel, men klarer ikke helt å tolke om hun glemmer litt noen ganger,kanskje. Syn og hørsel er det ingenting galt med,og alle undersøkelser hos veterinær er helt topp.  Har ingen forklaring på hvorfor hun bjeffer hele tiden når de er alene,  for hun er så glad i den lille frøkna. Det kan bli for voldsom leking når lillemor får overtenning, og derfor tenkte vi det var lurt å ha dem adskilt,men det vil gamlemor heller ikke. Spesielt dette prosjektet hun hadde med å meget bestemt jobbe intenst med å skyve bort kompostgrinda mellom dem for å komme seg inn til junior var litt spesielt å se på video.  Hun passer alltid på at junior har det bra, og helt siden valpen var bitteliten,har hun passet på henne som om det var hennes egen. Skal legge til at det er MYE bjeffing fra henne ellers også, ikke når vi er alene i familien, men på det meste annet. Det har blitt betraktelig verre med alder, og vi prøver å skjerme henne så godt vi kan. Vi har på radio så hun ikke skal høre så mye lyder, vi drar for gardinene så hun ikke skal få med seg alt som skjer utenfor osv. Jeg tror kanskje vi har litt skylapper på fordi vi ikke ønsker å se hvor ille lydnivået har blitt med alderen, men vi føler at hvis vi tilrettelegger nok for henne,så er hun fornøyd og har det bra. Og vi ønsker å strekke oss langt for at hun skal ha det bra. Det er mulig at alt handler om at hun er stressa,  kanskje er litt forvirret til tider,og at det er en grunn til at hun ikke klarer å roe seg.  Hun løper opp og ned trappa, bort til vinduene og bjeffer hele tiden. Så kan det bli stille litt,så er det på igjen. Når hun er hos hundepasser,så fungerer det bra, de bryr seg ikke om lyden, og hos veterinæren er hun helt rolig,og sitter med et stort smil på bordet.  På tur er hun helt rolig, ikke en lyd hvis det ikke kommer noen,da. Og inne og ute er hun stille hvis ingen kjører forbi,eller dukker opp på døra. I sommer har hun elsket å ligge hele dagen i skyggen, og sove.  Hun får metacam hver dag fordi vi mistenker artrose i et bein. Og hun får antidepressiva for stress. Beklager,dette ble nok litt rotete,  men vi har altså litt utfordringer med å forstå hva dette handler om. Er det kanskje vi som ikke skjønner at dette egentlig handler om en gammel hund som kanskje bør få slippe snart. Usikker. Faren min og svigerfar mener det.  Jeg har dratt det for langt med en syk hund før, så vi prøver å være veldig åpne for innspill. Hun virker altså som om hun har det bra når alt er kjent og slik det pleide å være. Når hun er alene hjemme slik hun var før når hun var eneste hund i heimen. Det er sjelden hun må være alene hjemme, det er ingen som er på jobb hele dagen lenger. Men,når vi tar med oss mini og drar,ser hun veldig blid ut,og går ned og legger seg med en gang.        
    • Hvordan er unghunden alene hjemme uten gamlemor? Jeg tenker at det kanskje er den yngste som rett og slett trenger mer alenetrening for å finne roen alene først. Jeg regner med dere har gjort de vanlige tingene med begge, som å gå tur eller aktivisering før dere går fra dem, har på radio, ikke for mye eller for lite plass, osv.  Hvis de er alene sammen med tilgang på kun ett rom og senger lett tilgjengelig, hvordan går det da? 
    • Vi er litt oppnådd her nå,så vi tar i mot tips med stor takknemlighet. Vi har en eldre dame på 11 år, og en unghund på 16 mnd. De går godt sammen. Utfordringer oppstår når de skal være hjemme alene. Begge takler fint å være hjemme alene hver for seg. Men, den gamle finner ikke roen når begge hundene er alene sammen. Heller ikke med kompostgrind mellom dem så de kan se hverandre,  da bruker hun tiden på å prøve å komme seg forbi grinda og inn til den andre hunden, og heller ikke i hvert sitt rom fungerer det. Vi har videoovervåkning på dem, og ser at den gamle går rundt og bjeffer omtrent hele tiden når hun vet at den andre hunden vår også er hjemme. Når hun er alene i huset, går hun og legger seg,og er helt stille. Hun er en litt nevrotisk og stressa type, samtidig veldig mild,og er veldig opptatt av unghunden, og at hun har det bra. Samtidig,når de er sammen,så blir det for mye når junior vil leke hele tiden. Så derfor er det best om de er hver for seg, men det hadde jo vært supert om de kunne være alene i samme hus. Slik det er nå så har vi prøvd oss litt fram, og det har blitt til at vi har tatt med oss junior,så pensjonisten får roa seg alene hjemme. Men,det er ikke alltid vi kan ta henne med oss, og da er det altså bjeffing omtrent non stop på den eldre. De er forresten lapphunder.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...