Gå til innhold
Hundesonen.no

Varmedekken. Nødvendig?


gldnfx
 Share

Recommended Posts

Hei

Jeg har en (jakt) golden på ca. 8 mnd. Han er jo fortsatt en valp/unghund, så pels og fysikken generelt er ikke helt utviklet enda. 

Det jeg lurer på er hvor nødvendig det er med varmedekken for en slik hund(nå og i voksen alder). Hvor kaldt må det være for at det blir ukomfortabelt for han? 

Vi bor i Bergen, så kuldegrader er ikke noe vi er plaget med i det daglige. Men om vinteren er vi en del på fjellet, hvor temperaturen kryper ned mot 10-15 kuldegrader. 

Er det nødvendig for meg å kjøpe varmedekken?

Hvordan kan jeg se på hunden at det blir for kaldt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du ser på hunden om han fryser.  Da pleier de å skjelve og virker generelt ukomfortabel av seg. Holdningen endrer seg, krummer seg litt osv.  Det er lett å se. Ingen hunder skal måtte behøve å fryse, men om akkurat din hun vil trenge et dekken, må du bare vurdere. En golden har jo endel pels, så de er ikke de første hundene man kler på, men individer er også forskjellige, og pels kvaliteten.  Det finnes også mange ulike varianeter med hundeklær. Trenger ikke være det varmeste, men kanskje et lettere type dekken, fleece eller noe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han er vel godt i gang med voksenpelsen nå? I Bergen hadde eg nok ikke brukt dekken på han, kanskje bare på de sureste dagene med mye vind og regn. Bruker regndekken på mine belgere når været er ille, men det er mest for min egen del, for å slippe gjennomvåte hunder inne. 

På fjellet vinterstid bør du vurdere å bruke potesokker når dere er i aktivitet. Se litt an hvor mye snøen henger seg i pelsen under potene. Og gjerne ulldekken og liggeunderlag i pauser. Det er mest for å forhindre muskelskader på hunden. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så lenge hunden er i aktivitet ville jeg ikke bekymret meg veldig. Det er ganske individuelt hvor mye hunder tåler, uavhengig av pels, men ridgebacken vår (uten underull) går uten dekken til minus 5-6 grader. Men om vi er på kurs, eller turer der vi skal stå eller sitte stille noe særlig så er det på med dekken og evt liggeunderlag.

I deres tilfelle så vil jeg tippe at det kanskje er en del utedager på fjellet, kanskje skiturer med pauser og slikt? Isåfall ville jeg kjøpt et varmedekken til det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min gamle golden hadde relativt kort pels, mer som en jaktvariant, og hun gikk uten dekken ned til 10 kalde. Da ville hun gjerne ha potesokker og dekken. I jevn aktivitet kunne hun gå uten dekken enda kaldere også, men når hun eks gikk løs og surra i stallen flere timer om dagen var det greit med litt ekstra varme. I en alder av 10 år ble hun fryktelig kald, så de siste 2 vintrene gikk hun med dekken uansett. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Berger sikkert greit i aktivitet, men i pauser osv så kan vell behovet melde seg. Spesielt ute. Godt, isolerende underlag er iallefall viktig om man skal sitte stille. Når alt kommer til alt må du bare se an hunden, men de fleste hunder trenger dekken på det kaldeste. Spesielt om de er i ro. Og det er selvsagt for å slippe å fryse, men det kan og være litt forebyggende og en fin måte å ta vare på rygg og muskler på. Personlig kler jeg på litt for tidlig heller enn litt for sent, men overdriver ikke bruken. Har et dekken som er litt firet, men ikke supervarmt som vi bruker når det er litt i grenseland eller når vi er i aktivitet på skikkelig kalde dager også har vi et skikkelig godt å varmt et som vi bruker til hvile når det er kaldt.

  • Like 3
  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med Malamuten. Man bruker ikke dekken bare fordi hunden fryser, men for å forebygge plager i muskler og ledd. Ville definitivt brukt et vindtett og lett fôret dekken kalde dager med vind, som dekker godt over lårene (viktig muskelgruppe), samt hatt varmt dekken så fort hunden evt er i ro i kulden (viktigere å ha på ved sakte gåturer enn ved turer med mer tempo og). 

  • Like 2
  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når de skal ligge og vente i bilen med kuldegrader ute, kler jeg på dem. Ute, i aktivitet, går labbisene helt greit i -10, mens DSG-damen må kles på når temperaturen kryper under -5. De gamle hundene jeg har hatt, var mer frysen av seg, og likte å ha på dekken på kalde, blåsende dager, og i kaldt regn.  En golden vil nok tåle en god del kulde, såfremt den har den rette pelsen med rikelig underull.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Better safe than sorry, dekken er alltid kjekt å ha i bakhånd :) 

Sålenge hunden er i aktivitet så trenger man det sjeldent, unntak for vår del er når det er veldig vått, kaldt og vindfult - eller jentene er totalt nedrøytet. Det er greit å kunne slenge noe på dem i pauser, kald bil over lang tid (nødvendighet etter liggeunderlag) og andre roligere uteaktiviteter.

Hvor mye som skal til for at en hund fryser er meget individuelt, så det må du bare se ann din hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...