Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei

Jeg har en (jakt) golden på ca. 8 mnd. Han er jo fortsatt en valp/unghund, så pels og fysikken generelt er ikke helt utviklet enda. 

Det jeg lurer på er hvor nødvendig det er med varmedekken for en slik hund(nå og i voksen alder). Hvor kaldt må det være for at det blir ukomfortabelt for han? 

Vi bor i Bergen, så kuldegrader er ikke noe vi er plaget med i det daglige. Men om vinteren er vi en del på fjellet, hvor temperaturen kryper ned mot 10-15 kuldegrader. 

Er det nødvendig for meg å kjøpe varmedekken?

Hvordan kan jeg se på hunden at det blir for kaldt?

Skrevet

Du ser på hunden om han fryser.  Da pleier de å skjelve og virker generelt ukomfortabel av seg. Holdningen endrer seg, krummer seg litt osv.  Det er lett å se. Ingen hunder skal måtte behøve å fryse, men om akkurat din hun vil trenge et dekken, må du bare vurdere. En golden har jo endel pels, så de er ikke de første hundene man kler på, men individer er også forskjellige, og pels kvaliteten.  Det finnes også mange ulike varianeter med hundeklær. Trenger ikke være det varmeste, men kanskje et lettere type dekken, fleece eller noe.

Skrevet

Han er vel godt i gang med voksenpelsen nå? I Bergen hadde eg nok ikke brukt dekken på han, kanskje bare på de sureste dagene med mye vind og regn. Bruker regndekken på mine belgere når været er ille, men det er mest for min egen del, for å slippe gjennomvåte hunder inne. 

På fjellet vinterstid bør du vurdere å bruke potesokker når dere er i aktivitet. Se litt an hvor mye snøen henger seg i pelsen under potene. Og gjerne ulldekken og liggeunderlag i pauser. Det er mest for å forhindre muskelskader på hunden. 

Skrevet

Så lenge hunden er i aktivitet ville jeg ikke bekymret meg veldig. Det er ganske individuelt hvor mye hunder tåler, uavhengig av pels, men ridgebacken vår (uten underull) går uten dekken til minus 5-6 grader. Men om vi er på kurs, eller turer der vi skal stå eller sitte stille noe særlig så er det på med dekken og evt liggeunderlag.

I deres tilfelle så vil jeg tippe at det kanskje er en del utedager på fjellet, kanskje skiturer med pauser og slikt? Isåfall ville jeg kjøpt et varmedekken til det.

Skrevet

Min gamle golden hadde relativt kort pels, mer som en jaktvariant, og hun gikk uten dekken ned til 10 kalde. Da ville hun gjerne ha potesokker og dekken. I jevn aktivitet kunne hun gå uten dekken enda kaldere også, men når hun eks gikk løs og surra i stallen flere timer om dagen var det greit med litt ekstra varme. I en alder av 10 år ble hun fryktelig kald, så de siste 2 vintrene gikk hun med dekken uansett. 

Skrevet

Berger sikkert greit i aktivitet, men i pauser osv så kan vell behovet melde seg. Spesielt ute. Godt, isolerende underlag er iallefall viktig om man skal sitte stille. Når alt kommer til alt må du bare se an hunden, men de fleste hunder trenger dekken på det kaldeste. Spesielt om de er i ro. Og det er selvsagt for å slippe å fryse, men det kan og være litt forebyggende og en fin måte å ta vare på rygg og muskler på. Personlig kler jeg på litt for tidlig heller enn litt for sent, men overdriver ikke bruken. Har et dekken som er litt firet, men ikke supervarmt som vi bruker når det er litt i grenseland eller når vi er i aktivitet på skikkelig kalde dager også har vi et skikkelig godt å varmt et som vi bruker til hvile når det er kaldt.

  • Like 3
  • Thanks 1
Skrevet

Enig med Malamuten. Man bruker ikke dekken bare fordi hunden fryser, men for å forebygge plager i muskler og ledd. Ville definitivt brukt et vindtett og lett fôret dekken kalde dager med vind, som dekker godt over lårene (viktig muskelgruppe), samt hatt varmt dekken så fort hunden evt er i ro i kulden (viktigere å ha på ved sakte gåturer enn ved turer med mer tempo og). 

  • Like 2
  • Thanks 1
Skrevet

Når de skal ligge og vente i bilen med kuldegrader ute, kler jeg på dem. Ute, i aktivitet, går labbisene helt greit i -10, mens DSG-damen må kles på når temperaturen kryper under -5. De gamle hundene jeg har hatt, var mer frysen av seg, og likte å ha på dekken på kalde, blåsende dager, og i kaldt regn.  En golden vil nok tåle en god del kulde, såfremt den har den rette pelsen med rikelig underull.

Skrevet

Better safe than sorry, dekken er alltid kjekt å ha i bakhånd :) 

Sålenge hunden er i aktivitet så trenger man det sjeldent, unntak for vår del er når det er veldig vått, kaldt og vindfult - eller jentene er totalt nedrøytet. Det er greit å kunne slenge noe på dem i pauser, kald bil over lang tid (nødvendighet etter liggeunderlag) og andre roligere uteaktiviteter.

Hvor mye som skal til for at en hund fryser er meget individuelt, så det må du bare se ann din hund.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...