Gå til innhold
Hundesonen.no

Varmedekken. Nødvendig?


gldnfx
 Share

Recommended Posts

Hei

Jeg har en (jakt) golden på ca. 8 mnd. Han er jo fortsatt en valp/unghund, så pels og fysikken generelt er ikke helt utviklet enda. 

Det jeg lurer på er hvor nødvendig det er med varmedekken for en slik hund(nå og i voksen alder). Hvor kaldt må det være for at det blir ukomfortabelt for han? 

Vi bor i Bergen, så kuldegrader er ikke noe vi er plaget med i det daglige. Men om vinteren er vi en del på fjellet, hvor temperaturen kryper ned mot 10-15 kuldegrader. 

Er det nødvendig for meg å kjøpe varmedekken?

Hvordan kan jeg se på hunden at det blir for kaldt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du ser på hunden om han fryser.  Da pleier de å skjelve og virker generelt ukomfortabel av seg. Holdningen endrer seg, krummer seg litt osv.  Det er lett å se. Ingen hunder skal måtte behøve å fryse, men om akkurat din hun vil trenge et dekken, må du bare vurdere. En golden har jo endel pels, så de er ikke de første hundene man kler på, men individer er også forskjellige, og pels kvaliteten.  Det finnes også mange ulike varianeter med hundeklær. Trenger ikke være det varmeste, men kanskje et lettere type dekken, fleece eller noe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han er vel godt i gang med voksenpelsen nå? I Bergen hadde eg nok ikke brukt dekken på han, kanskje bare på de sureste dagene med mye vind og regn. Bruker regndekken på mine belgere når været er ille, men det er mest for min egen del, for å slippe gjennomvåte hunder inne. 

På fjellet vinterstid bør du vurdere å bruke potesokker når dere er i aktivitet. Se litt an hvor mye snøen henger seg i pelsen under potene. Og gjerne ulldekken og liggeunderlag i pauser. Det er mest for å forhindre muskelskader på hunden. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så lenge hunden er i aktivitet ville jeg ikke bekymret meg veldig. Det er ganske individuelt hvor mye hunder tåler, uavhengig av pels, men ridgebacken vår (uten underull) går uten dekken til minus 5-6 grader. Men om vi er på kurs, eller turer der vi skal stå eller sitte stille noe særlig så er det på med dekken og evt liggeunderlag.

I deres tilfelle så vil jeg tippe at det kanskje er en del utedager på fjellet, kanskje skiturer med pauser og slikt? Isåfall ville jeg kjøpt et varmedekken til det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min gamle golden hadde relativt kort pels, mer som en jaktvariant, og hun gikk uten dekken ned til 10 kalde. Da ville hun gjerne ha potesokker og dekken. I jevn aktivitet kunne hun gå uten dekken enda kaldere også, men når hun eks gikk løs og surra i stallen flere timer om dagen var det greit med litt ekstra varme. I en alder av 10 år ble hun fryktelig kald, så de siste 2 vintrene gikk hun med dekken uansett. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Berger sikkert greit i aktivitet, men i pauser osv så kan vell behovet melde seg. Spesielt ute. Godt, isolerende underlag er iallefall viktig om man skal sitte stille. Når alt kommer til alt må du bare se an hunden, men de fleste hunder trenger dekken på det kaldeste. Spesielt om de er i ro. Og det er selvsagt for å slippe å fryse, men det kan og være litt forebyggende og en fin måte å ta vare på rygg og muskler på. Personlig kler jeg på litt for tidlig heller enn litt for sent, men overdriver ikke bruken. Har et dekken som er litt firet, men ikke supervarmt som vi bruker når det er litt i grenseland eller når vi er i aktivitet på skikkelig kalde dager også har vi et skikkelig godt å varmt et som vi bruker til hvile når det er kaldt.

  • Like 3
  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med Malamuten. Man bruker ikke dekken bare fordi hunden fryser, men for å forebygge plager i muskler og ledd. Ville definitivt brukt et vindtett og lett fôret dekken kalde dager med vind, som dekker godt over lårene (viktig muskelgruppe), samt hatt varmt dekken så fort hunden evt er i ro i kulden (viktigere å ha på ved sakte gåturer enn ved turer med mer tempo og). 

  • Like 2
  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når de skal ligge og vente i bilen med kuldegrader ute, kler jeg på dem. Ute, i aktivitet, går labbisene helt greit i -10, mens DSG-damen må kles på når temperaturen kryper under -5. De gamle hundene jeg har hatt, var mer frysen av seg, og likte å ha på dekken på kalde, blåsende dager, og i kaldt regn.  En golden vil nok tåle en god del kulde, såfremt den har den rette pelsen med rikelig underull.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Better safe than sorry, dekken er alltid kjekt å ha i bakhånd :) 

Sålenge hunden er i aktivitet så trenger man det sjeldent, unntak for vår del er når det er veldig vått, kaldt og vindfult - eller jentene er totalt nedrøytet. Det er greit å kunne slenge noe på dem i pauser, kald bil over lang tid (nødvendighet etter liggeunderlag) og andre roligere uteaktiviteter.

Hvor mye som skal til for at en hund fryser er meget individuelt, så det må du bare se ann din hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...