Jump to content
Hundesonen.no

Tisper som begynner å slåss


Recommended Posts

Har ei tispe på 10 mnd og en på 6,5 år. Tidligere begynte de å krangle hvis den ene tok maten til den andre. Men nå de siste dagene har de begynt å krangle uten vi vet hvorfor. Det er alltid den yngste så begynner slåssingen, men de har aldri bitt hverandre til blods enda. Ellers om dagene kan de leke fint å stelle hverandre. Jeg håper jo dette er noe som går vekk når yngste blir skikkelig voksen, men noen som har tips til hva vi kan gjøre for å stoppe slåssingen? Nå tar vi yngste ut i hagen for å roe seg ned.

Link to post
Share on other sites

Er det forskjellige situasjoner det skjer i? Inne? Ute? Både inne og ute? I lek? Kan det skje når en ligger å hviler at den andre bare går bort også blir det bråk? Kan den yngste fly på selv om den eldste gjør andre ting, bare går forbi liksom uten  å se på eller slikt eller er det i forbindelse med at de har en interaksjon av noe slag? Er det leker eller noe slikt i bildet? Eller kan det være forsvar på en av dere tobeinte?

Har yngste løpetid nå? Eller har hatt? Evt har eldste løpetid? Er de venner igjen etterpå?

Generelt sett så ville jeg ikke tatt hunden ut av rommet, ville heller roet henne inne, under kontroll. Enten i bånd eller med en legg deg kommando om hun har det. Ifht gjentagende slossing ville jeg vært litt skarp og gitt beskjed om at dette ikke er greit, samt vært litt føre var ifht situasjoner som kan skape slossing. Det kan selvsagt være litt vanskelig om dere ikke vet hva som setter seg i gang, men da er kanskje løsningen å være litt strengere på ro inne en stund så de ikke får oppsøke hverandre. Følg med litt om dere ser noe endring i kroppsspråk og sånt før slossing så kan dere evt ta tak i det. Kanskje leken er litt mer ufin før det smeller eller eldste prøver å si ifra om noe hun ikke liker eller noe.

Link to post
Share on other sites

Til nå har det kun skjedd inne, og lurer på om yngste er langsint. Eldste begynte å stjele maten til yngste når hun ikke vil ha, så kan det gå en halv time før yngste plutselig flyr på henne. yngste stjeler alltid leke fra den eldste, men den eldste går bare vekk, Hun har aldri stjelt leke fra den yngste. Det har for det meste skjedd i situasjoner hvor det inneholder mat eller bein, men ingen av dem har mat aggresjon mot oss tobeinte   

De blir venner igjen etter en liten stund og kan fint begynne å leke uten å slåss videre. De har heller aldri begynt å slåss etter lek, hvis leken blir for voldsom sier den eldste i fra og det blir respektert.  

Link to post
Share on other sites

Jeg tviler på at hun flyr på for noe som skjedde for en halvtime siden. Kunne gått med på det om hun fikk det med seg og ble sint der og da, men ble holdt unna av dere og ligger i ro fordi hun har fått beskjed om det, da kan det selvsagt hende at hun ligger å kverner på noe uoppgjort, men det stemmer liksom ikke helt med at de stort sett er venner heller, og da tenker jeg at det hadde vært enda tydeligere for dere hva som er triggere. 

Men skal jeg ta en gjetting så synes jeg det kan høres ut som noe ressursforsvar. De kan jo fint ha ressursforsvar ovenfor andre hunder selv om de ikke har det mot mennesker. En annen hund blir en litt annen form for konkurranse/"trussel". Det stemmer jo overens med at du sier det oftest er mat involvert. Det passer best med at de blir venner etterpå, hadde problemet vært generell aggresjon/usikkerhet mot samme kjønn eller mot denne spesifikke hunden så skulle det vært mer konsist.

Link to post
Share on other sites

Høres kanskje ut som om det bunner i ressursforsvar, basert på det du skriver? Ressursforsvar ovenfor hunder og ovenfor mennesker er vidt forskjellig og trenger ikke henge sammen. 

Jeg har selv en hund med kraftig ressursforsvar ovenfor andre hunder, så jeg har vært veldig streng her hjemme på ressurser. De får absolutt ikke lov til å stjele mat og tyggeting fra hverandre, noengang. Heller ikke stå og mase på den andre når den spiser. I starten da den nye valpen kom i hus stod jeg da som en fysisk sperre mellom hundene og kontrollerte situasjonen. Etterhvert lærte de seg at det ikke er lov til å stjele mat og tyggeting fra hverandre, så nå håndterer de det fint selv. Eldste har blitt veldig trygg på at yngste ikke vil prøve å stjele noe, så han er avslappet rundt henne og lager aldri bråk.

Link to post
Share on other sites

Du bør forebygge at det skjer så godt som mulig for min erfaring er at med tisper kan det fort utvikle seg til hat med alvorlig slossing som følge. Det som opprinnelig startet som ressursforsvar kan utvikle seg til noe mer alvorlig og mistillit mellom hundene. Og tisper som kommer til det steget ender fort opp med å aldri bli venner igjen? desverre! Så det er derfor viktig at du analyserer casen slik du gjør nå og at du setter inn nødvendige tiltak for å unngå mer uenighet ?

  • Like 1
Link to post
Share on other sites

Kan være at den yngste vil dominere den eldste og utfordrer den. Det blir gjerne slossing hvis den eldste ikke vil gi ifra seg sin status.   Hvis dette er tilfelle vil du også kunne se andre tegn på dette, som det å skal eie ting, ta ifra, dytte/presse den andre vekk,  Hindre den andre, ta plassen dens, ligge/sette seg oppå,  være først på alt osv.  Hvis den eldste ikke vil underkaste seg kan det bli slossing, og hvis slossingen ikke gir noe resultat av en "vinner" og ingen vil gi seg så kan det bli alvorlig. Da må man gjerne skille dem og kan ikke la dem være alene sammen.

https://www.kursagenten.no/artikkel/Aggresjon-mellom-hunder-1873

Men dette er bare 1 grunn, det finnes andre, som nevnt over.  Du må nok se på helheten og kartlegge situasjonene det oppstår, for å finne rett grunn.

Edited by Djervekvinnen
Link to post
Share on other sites

Jeg tenker også at dette ikke må få eskalere. Sørg for at de ikke har tilgang til hverandres mat, og heller ikke leker. Ta vekk matskålene når de har spist og fjern leker før de er ferdig lekt. Om det er deg som er ressursen så ikke la de ligge inntil deg så de kan opprettholde ressursforsvar for deg.
Den ene hunden min har ressursforsvar for meg og hun prøver å jage bort den andre innimellom, så jeg prøver å unngå at hun kan ligge hos meg og passe på enda mer enn hun gjør. Mine hunder er venner og lille opponerer ikke når eldste jager han vekk. Men likevel bør hun ikke få holde på.

Link to post
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Recently Browsing   0 members

    No registered users viewing this page.



  • Nye innlegg

    • Denne saken er så tragisk som den får blitt. Men jeg ser ikke så mange nyanser her, ærlig talt. Eier har vist oppsiktsvekkende dårlig dømmekraft hvis jeg tar det som er skrevet i media for god fisk. Når bikkja har vært innblandet i fire ulike episoder som til dels har endt med sår som måtte sys, og moren har selv sagt at svigermor har forklart at hunden ikke likte barn… Da skal hunden ikke skilles med en slik grind fra små barn som ikke har noen dømmekraft selv ennå. Jeg håper eier blir dømt her, tydeligere tegn på uaktsomhet blir det nesten ikke for meg.  
    • For en skrekkelig sak, en skrekkelig hendelse for alle involverte. Tenk å se kjæledyret ditt drepe barnebarnet sitt. Blod og skriking. Andre traumatiserte barn til stede. Jeg syns så synd på dem alle 😥   Alle er enig, i hvert fall nå; at denne hunden skulle vært avlivet for lenge siden. Stor, sterk, svart, har bitt flere ganger…. For ikke lenge siden var det underskriftkampanje og innsamling av masse penger for at en lite, søt, hvit hund (het han Teddy?) skulle få leve til tross for at den også beit mange (dvs eier greide ikke skjerme hunden fra disse situasjonene). Joda, vet at det er mange kilo i forskjell på disse hundene. Men det er klart at folk ikke alltid evner å vite hvor farlig en hund kan være, når den biter som en reaksjon på en hendelse. 
    • Jeg har aldri hatt problemer med rottiser, jeg har derimot personlig hatt ganske store problemer med andre "familievennlige" raser og blandinger. Noen episoder har vært ren feilvurdering fra eier eller uhell der hunden har kommet seg løs, men de aller fleste har faktisk vært forårsaket av eiere uten noen slags respekt for andre mennesker eller for hva hunden deres var i stand til. Så ja, det er et kulturproblem, det er jeg enig i, men etter min mening er det et kulturproblem som består seg i at man ikke har respekt for at bikkjer kan forårsake alvorlige skader. Jeg bryr meg ikke om hvor vidt det er veldig voldsom lek, hormoner, "skumle" instinkter eller dårlig nervekonstruksjon som er årsaken bak. Hunder som åpenbart har potensiale for å skade, settes i situasjoner der de kan få mulighet til å gjøre nettopp det fordi eier hardnakket påstår at "de ikke er farlige". De skal forstås ihjel og unnskyldes, heller enn at man tar signalene på alvor og tar forholdsregler etter det. Det er ikke et raseproblem etter min mening, hadde folk tatt slik adferd mer seriøst, hadde man ikke trengt å bekymre seg for verken løse, olme settere eller andre, "skumlere" raser.
    • Graderte sertifikater og regulering av kjøp kan vi bare glemme. Hvis vi er veldig heldige får vi kanskje en gang krav om et slags sertifikat for hundehold generelt som et minimum. Men ja, alle hunder skal liksom være for alle. Har du lyst på en høynivå brukshund fordi de ser bedre ut så kan du skaffe deg det. Jeg tviler sterkt på at "alle" oppdrettere av rasen er nøye med hvem de selger til, særlig de som bare har et kull på rottweileren de fikk av en venn som ikke greide å ha den lenger, osv. Det er alt for lite fokus på ulike rasers behov, og alt for mye fokus på at alle raser er "fine familiehunder". Det kan forsåvidt også høydriftsrasene være - så lenge de får behovene sine oppfylt og man tar hensyn til egenskapene de har. Men de aller, aller fleste undervurderer det behovet, også erfarne hundeeiere. Til syvende og sist er det bare tragisk for alle parter når uhellet er ute og det går helt galt.
    • Jeg har i andre sammenhenger fundert litt på om fokuset på byttedrift og gripevilje gjennom krav om bestått funksjonsanalyse er helt heldig på en så populær "selskapshund". Jeg banner kanskje i kirka nå, men er typiske bitearbeidsraser egnet for hvermannsen som ikke bruker hundene aktivt i jobb, eller trener på elitenivå i sport, men bare har dem for å ha dem og bare trener litt rekreasjonelt uten å ha det som en altoppslukende livsstil? Oppdrettere og raseentusiaster sier de er strenge med avl og distribusjon, men _veldig_ mange bare har en rottweiler bare for å ha en, men burde kanskje hatt en bullmastiff eller noe sånt i stedet. De må ha fått den brukshunden med sterke drifter, som de behandler som bare en kompishund fra noen.  Ikke bare er rasen godkjent for C-arbeid, den avles målrettet for det. Det er ønsket at rasen _skal_ være *på* og tenne på å jage og bite, og bør følgelig ikke havne i hendene på "lekfolk" som ikke er like obs på, og ikke jobber mye og målrettet med å få disse instinktene under kontroll, gjennom å lære hunden grundig når og hvordan den skal leve ut de sidene av seg selv.  Jeg vet det er et stort og komplisert spørsmål, fordi det er så mange raser og veldig vanskelig å gruppere bastant at noen er sånn og slik, og egnet til this or that og bør behandles sånn eller slik, men legger allikevel inn et argument for å innføre en form for sertifisering for å få selge og kjøpe krevende raser vi vet ikke egner seg til hvermannsens hundehold. Let the: "Ja, men vi hadde en fin <insert krevende rase> som bare familiehund og den var kjempesnill og gjorde aldri noe galt selv om ingen jobbet med den," shitstorm rage. Rottweiler er (i likhet med mange andre raser) ikke en type "ha den bare for å ha den" type hund. Ingen bør få ha en rottweiler bare for å ha en. Samme gjelder schæfer og <lang liste>. Vanskelig å skissere et reglement eller lovverk rundt, men det er på tide å innføre en form for graderte sertifikater for kjøp og salg av hund. Det forebygger ikke alle hendelser, men jeg tror det hjelper øke bevisstgjøringen.    Beklager tonen, men jeg måtte ventilere litt. Sykt tragisk hendelse. Om skyld skal plasseres på noen, så vil jeg sette den mer på hundekulturen vår enn eierens feilvurderinger. Jeg kan faktisk forstå (fra korte beskrivelser, jeg var ikke der) at hun feilvurderte de forutgående episodene som mindre alvorlige enn de viste seg å være. Det føles feil å skulle delta i en lynsjemobb mot en naiv og kanskje ikke så kunnskapsrik eier av en rase det har oppstått en urban myte om at bare er misforstått og demonisert. De er egentlig, i likhet med pitbull verdens tryggeste og snilleste hunder. Det er golden og puddel folk skal være redde for, i følge de urbane mytene. Denne tragedien + episoden i Sverige nylig har satt en skikkelig støkk i meg. Livredd for at hundehatere og tilhengere av raseforbud eller størrelsesbegrensninger skal få vann på mølla og piske opp frykt og dårlig stemning. Trenger minne meg selv og andre om at mens "bare" ca 12 barn blir drept av hunder i USA hvert år, så blir over 2000 barn drept av sine egne foreldre. Vi trenger ikke flere restriksjoner på hundehold uten at det samtidig åpnes muligheter, som f.eks. Canine Good Citizen-privilegier, som vil gi insentiver til økt kunnskap i befolkningen og en bedre hundekultur.    Ja til graderte sertifikater for kjøp og salg av ulike typer hunder. Flere begrensninger der begrensningene trengs og flere friheter der frihetene er fortjent og ikke er til urimelig fare eller ulempe for noen.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...