Gå til innhold
Hundesonen.no

Rare eller komiske ting hunden din gjør


tillien
 Share

Recommended Posts

Sansa har en del merkelig fakter og vaner som av og til får hjertet til å smelte, av og til får meg til å le så jeg nesten pisser på meg og av og til får meg til å undre på hva det egentlig dreier seg om. Eller en god blanding av disse.

Tenkte det kunne være morsomt og kanskje lærerikt å høre om andres opplevelser med sin(e) hund(er). Kanskje man får avkreftet at hunden er så sær som man tror? Eller bekreftet at joda, klumpen er akkurat så spesiell som man trodde! Og om noen har mer eller mindre kvalifiserte innspill på hva adferden betyr eller skyldes, så kan man kanskje lære noe også?

Uansett, her er min litt tilfeldige topp tre (de første jeg kom på):

1. Brumming

Sansa «snakker» i form av en slag nesebrumming. Hun høres ut som en gammel dieselmotor! Og urkomisk å høre på. Jeg har tolket det utelukkende som en positiv lyd, litt som glad-logring, men jeg kan ta feil! Sikkert som banken kommer hun rett etter at hun har spist kveldsmat (ikke på morgenen!). Setter seg rett foran meg, og brummer i vei mens hun presser seg inntil bena mine med brystet. Hun er veldig klar for kos og presser hode mot håmda mi, evt strekker halsen slik at hun kan kløs der. Det kan sikker vare rundt et minutt, helt til jeg overser henne eller hun får komme opp i fanget mitt.

2. Markies er dritgodt!

... om kvelden. Og kun om kvelden. Helt siden hun var valp har vi hatt en rutine på at når hun har lagt seg der hun skal sove, og jeg er på tur å legge meg på soverommet, så får hun en Markies. Det startet nok grunnet at jeg hadde dårlig samvittighet for å la henne ligge alene (det er nok bare 3 meter mellom oss, men jeg lukker døren). Om hun skjønner det er Markies på vei (jeg henter den i skapet, lukt), så begynner hun å sikle om den ikke kommer relativt raskt. Når hun får den, så knaskes den ned med stor innlevelse. Det ser virkelig ut som hun nyter den! Forsøk å gi en Markies på dagtid? Nei, takk ... sånt liker jeg ikke. Hun bare lukter på den. Kan ta den i munnen, men den spyttes ut. Veldig rare greier!!

3. Stein i skogen.

Hvis jeg setter meg ned i skogen, finner hun ofte en halvstor stein og kommer til meg med den (hun er veldig forsiktig når hun løfter den i munnen). Hun stiller seg tett, tett inntil bena mine, men med siden mot meg. Forsøker jeg å ta hånden mot munnen hennes - så vris hodet vekk fra meg. Tar jeg hånden tilbake ser hun rett fram igjen. Om jeg stryker/klør henne på hals/bak øre/skulder/hode så ser det ut som hun nyter det noe helt enormt og presser tilbake. Hele tiden forsøker hun å komme enda nærmere meg - ikke bare ved å presse, men ved å bruke bena til å forflytte seg enda nærmere. Selv om det jo ikke går! Hun kan stå slik veldig lenge, mange minutter og jeg skjønner ikke hva det hele dreier seg om!

Noen andre med historier eller forklaringer?

  • Haha 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oi det er mange ting? hun er ekstrem på å snakke. Hvis hun er glad, misfornøyd eller vil leke. Hver gang det er noe hun vil så sitter hun bamse. Typisk hvis hun er sulten, vil ha kos, eller tigger. Så er hun sykelig opptatt av å gjemme tyggebeina sine. Må gjemmes og spares til senere. Alltid. Hvis hun ikke finner egnet gjemmested så løper hun rundt med beinet i munnen og gråååter og gråter mens hun ser på oss med dådyrøyne. Prøver mange steder, men blir aldri fornøyd? og så elsker hun å gnikke seg inntil ting. Har en rutine at hver gang vi kommer inn fra tur så gnikker hun seg langs sofaen. Frem og tilbake 100 ganger mens hun grynter som en gris.

  • Haha 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Blundehunden har en artig lek som han har funnet på selv. Den gjøres best med tennisball og valgfritt hjelpemiddel, for eksempel en sko. Leken går ut på å putte ballen oppi skoen og bære den rundt. En variant av denne er ball i hundeseng eller ball inni teppe eller håndkle. Hvis det er tennisball med pip i så kan man gjerne pipe den gjennom teppet/hva det skulle være. En annen lek er tennisball i munnen mens man dribler tennisball nr.2 mellom labbene. Og sist men ikke minst den irriterende "sprett ball under møbel og fang den når den kommer ut igjen" fordi ofte blir ballen liggende for langt innunder til at han får tak i den og da er det grining og pirking på oss og bedende blikk til vi finner frem kosteskaftet og fisker ut ballen. Repeteres til matmor blir sprø og konfiskerer ballen.

Ellers er han veldig glad i å pusse tenner og sitter på badet og maser på sin tur hver kveld.

Italieneren er bare snål, men sikkert ikke spesielt rar til italiener å være.

  • Haha 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Sona skrev:

Ellers er han veldig glad i å pusse tenner og sitter på badet og maser på sin tur hver kveld.

:D:D:D

Ser det for meg! :D Og det kunne ikke vært lengre fra min sitt forhold til å pusse tenner. Det er INGENTING hun gjemmer seg for ... bortsett fra tannkosten sin. Dusjing, tørking (håndkle), kloklipp, analkjerteltømming (under sterk tvil, dog) - henholdsvis huffda, yeeessssss, whatever og ok da din syke jævel ... men ser hun snurten av noe som ligner tannkosten eller tannkremen sin så springer hun på plassen sin, legger seg med snuten/øynene mot veggen (noe hun ellers aldri gjør) og later som hun sover ... (jeg rører henne aldri på plassen sin, så hun vet hun slipper så lenge hun ligger der)...

Morsomt hvor forskjellig de er disse dyra :)

  • Haha 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trez pleier å sukke tungt hver eneste kveld når vi har lagt oss og lyset går av for kvelden. 
Han pleier også å late som om han må ut og lufte seg, for så å stille seg forventningsfullt opp ved kommoden i gangen som inneholder tyggegodis. 
Trez pleier også å nesedytte meg i baken når han mener eg er for treg :) 

Tahlly har ikke så masse greier, men han prater mye, og "koseknurrer" når folk hilser på han. Og uler når klørne klippes :whistle:

  • Haha 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her det mye sukking og huffing og fnysing hvis jeg prøver å lure Hennes Høyhet med ut i dårlig vær. Og "dårlig" er jo da alt annet enn varmegarder og opphold :teehe:

I tillegg tar hun jobben som vekkerklokke meget alvorlig. Klokka halv seks begynner hun å dytte meg på skuldra med labben, og sånn holder hun på til jeg ikke gidder mer og står opp. Før jeg fikk hund var jeg tidenes B-menneske, det har endra seg litt kan du si...

  • Haha 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

ene min tar helt av når hun skal legge seg. Hun sentrifugerer inne i huset sitt (eller i sofaen), og halmen fyker i alle retninger. I sofaen må jeg ha et løst teppe så hun ikke graver i stykker hele sofaen :) Alt sammen med knurre/pratelyd. Høres helt forstyrra ut. Må få filma det en gang. 

Den samme hunden tar en seiersrunde når hun har gått på do. Da også med samme lyd. 

 

Endret av Meg
  • Like 1
  • Haha 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er lista lang :D Den ene jobber i politiet og er veldig opptatt av å opptre korrekt, det eneste rare han gør er å gni seg som en katt, han er ikke noe glad i å bli klappet i hodet men han skal gni seg langs klappehånden fra hjørnetanna og helt bak til halen. . Den andre gjør mye , ikke så mye rart kanskje men vi ler mye allikevel :)  Når jeg kommer hjem fra jobb tar hun førtielleve runder i huset og eller hagen ( etter årstid og åpen dør ) med sko. Vi bytter godbit mot sko men da løper hun først avgårde og legger sko i samlingen sin ( ute om sommeren) før hun kommer tilbake for godbiten. Vinn-vinn for henne som ikke blir av med noe :D I mellomtiden sitter da politihunden i givakt i sengen sin for å bli klappet først. Han setter seg der når han hører jeg kommer  :)   De prøver å lure hverandre med å løpe til døra og bjeffe om bare èn har noe , når den med spislig også løper til døra for å bjeffe bytter det spislige eier selvsagt. De løper også ut eller til stuedøra for å bjeffe hvorpå de spurter til kjøleskapet :) feilslått trening . Når det er noe hun vil klorer hun hardt, som en katt med skikkelig klør, gjelder som regel mat eller peisen - at noen må tenne på..   Hun teller  :)  Om menneskene sitter nede i stua går hun ned og teller for å se at alle sitter der før hun går opp og raider kjøkkenbenken :/ 

 Går alltid sist og legger seg , etter at lyset er slukket og hun har telt at alle har gått alle har gått så raider hun kjøkkenbenken :)  Hun stjeler alt alltid og raskeste veien er alltid en rett linje uansett om det innebærer over stuebordet . Hun drar ut 2 meter torky fra holderen på veggen over kjøkkenbenken og stjeler frukt for den andre hunden for det liker hun ikke selv men det gjør han... En dag banket det på ytterdøra , jeg åpnet og der stod hunden med tørrfisken sin . Hvordan hun hadde kommet seg ut av hagen er fremdeles et mysterium men hun hadde heldigvis vett til å banke på rett hus :)  Så det går stort sett på sånne ting , ikke sånne søte kosepåfunn , hun er nok ei sånn jente som kaster stein , stjeler i butikken og går med capsen bak frem . Eneste hun gjør som er litt søtt er at hun klapper seg selv på hender som henger rett ned. De henger som regel i borzoihodehøyde . Også bråker hun noe fryktelig når hun skal legge seg ( til sist etter at alle andre har gått opp og lyset har vært av så hun kan raide kjøkkenbenken) , hannen ligger på gulvet og hun må forbi ham for å komme til sin seng. Da må hun ha lys for å se hvor hun går. Ergo man slår i døra, hardt så noen våkner og kan lyse for henne. Sånn går no dagan med borzoi :D 

  • Like 1
  • Haha 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tolleren er veldig glad i krem. Altså håndkrem, ansiktskrem, body lotion, salve, hva som helst egentlig. Nam nam. Er nesten umulig å ta på seg håndkrem, for han kommer og skal slikke den av igjen ?

Om kvelden har han fast leggerutine. Han tar først en rundt i senga og ser om noen har tatt på seg krem, så tar han seg kanskje tid til litt kos før han må krype under senga vår hvor det egentlig ikke er plass, og så må han grave grave grave i gulvet (heldigvis linoleum) til han syns han har fått gravd seg til en fin plass, så kan han sove :wub: 

Og så er han bordtoller. Skal opp overalt! Hagebordet har jeg gitt opp, det er plassen hans ? Og er det en stol et sted, på jobb eller hundetrening, skal han opp i den. 

Eurasieren har stooor personlig sone. Og så er han kjempesvær, faktisk. Sikkert 2 meter i alle retninger. Så han får ikke plass i sofaen om det ligger ei pute der eller om noen sitter en meter lenger bort ?

Og på tur er det viktig å ta seg en kræsj. Eller fem. Best er det når det er snø, så han kan rulle rundt og rundt i den. Om sommeren er det best å rulle på asfalt, helst midt i bilveien?

Endret av Thea
  • Haha 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 timer siden, tillien skrev:

:D:D:D

Ser det for meg! :D Og det kunne ikke vært lengre fra min sitt forhold til å pusse tenner. Det er INGENTING hun gjemmer seg for ... bortsett fra tannkosten sin. Dusjing, tørking (håndkle), kloklipp, analkjerteltømming (under sterk tvil, dog) - henholdsvis huffda, yeeessssss, whatever og ok da din syke jævel ... men ser hun snurten av noe som ligner tannkosten eller tannkremen sin så springer hun på plassen sin, legger seg med snuten/øynene mot veggen (noe hun ellers aldri gjør) og later som hun sover ... (jeg rører henne aldri på plassen sin, så hun vet hun slipper så lenge hun ligger der)...

Morsomt hvor forskjellig de er disse dyra :)

Tannkremen smaker jo så godt :P  Den andre hater å pusse tennene og gjemmer seg når hun hører at han får pusset sine.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, Wilhelmina skrev:

Her det mye sukking og huffing og fnysing hvis jeg prøver å lure Hennes Høyhet med ut i dårlig vær. Og "dårlig" er jo da alt annet enn varmegarder og opphold :teehe:

 

Vår også driver med det. Kan plutselig holde seg i eeeevigheter om det er dårlig vær, og hvis noen reiser seg og går ut i gangen har han plutselig "sovnet" i senga si med hodet under et teppe i tilfelle de skal ta på sko og ta han med ut... Kunne sverget på at han titter ut av vinduet i blant for å sjekke om det fortsatt er dårlig vær, og graver seg dypere ned i sofaen om han ikke er fornøyd med det han ser.

Ved hviletid her går det i henting og arrangering av puter og tepper til den store gullmedalje. Noen dager skal flest mulig oppi senga/sofaen, andre dager dytter han alle ut igjen og tar med én eller to tilbake. Men stort sett er det visst best med flest mulig, ser det ut til. Om jeg reiser meg fra sofaen for å hente noe, så ligger plutselig alle putene litt nærmere hverandre da jeg kommer tilbake, stort sett med ridgeback på tvers av alle sammen. 

Også styrer han fælt med margbeina sine! For det første kan de kun tygges på da alle (både jeg og samboer) er hjemme, han syns ikke det er noe vits i å kose seg med bein om det mangler en i husholdet. For det andre bruker alltid masse tid når han får et nytt bein før han kommer i gang med den gnagingen han egentlig gleder seg til. Han må snuse på det og bære det litt rundt først. Flytter det fra rom til rom eller fra teppe til senga si, leker litt med det på gulvet, går ifra en stund, og så plutselig er det klart til å begynne å gnage på. Og sist men ikke minst har han nok på et eller annet tidspunkt opplevd at det har kommet marg ut av et bein som har kræsjet i noe, for han har begynt å kaste dem i veggen når han syns det begynner å bli lite snask igjen... Litt mindre heldig for interiøret akkurat den vanen der :gaah:

  • Haha 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, han her han et noe merkelig velkomst"rituale" med meg, nemlig å ikke hilse. Altså, han rører ikke en tå når jeg kommer hjem fra arbeid. Ligger som regel flatt ut på sengen sin eller gulvet. Så når jeg nærmer meg, logrer han bittelitt med halen, snur seg på ryggen og "ber" meg klappe han på magen. :P Ellers går han bananas når alle andre kommer.

  • Haha 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kunne skrevet en hel bok om Gnagsårets særheter. :P

Hans kryptonitt er tepper. Hvis han maser og jeg ikke er i humør, er det bare å hive på ham et teppe, da slukner han momentant. Hver kveld når han skal legge seg for kvelden må han ha teppe over seg. Hvis han klarer å surre seg ut av teppet i løpet av natta og ikke får det skikkelig over seg igjen, kommer han og vekker noen. Holder det gående til noen gidder å stå opp for å bre over ham.

Han er en sofistikert herre som bare spiser sunn mat, kake og kaffebrød. Lukter ikke en gang på potetgull, godteri eller junk. 

Han er også veldig glad i å sole seg. Hvis det er en smal sprekk mellom gardinene som slipper en smal stripe solskinn inn i huset, er det der du finner ham. Hvis sprekken er for smal til at han får hele seg i solen, kan han ligge og sutre misfornøyd med seg selv.

  • Like 2
  • Haha 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, trill skrev:

Og sist men ikke minst har han nok på et eller annet tidspunkt opplevd at det har kommet marg ut av et bein som har kræsjet i noe, for han har begynt å kaste dem i veggen når han syns det begynner å bli lite snask igjen... Litt mindre heldig for interiøret akkurat den vanen der :gaah:

:lol: Magiii!

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 14.12.2018 at 9:07 PM, Kristiin skrev:

Hun er redd fisene sine som lager lyd. Kjappe seg bort fra faren, og ligger å "skulker" på åstedet..

Haha, her også! Først skvetter hun til. Så er det ned å ta en luktesjekk. Da kvepper hun til igjen og stirrer helt sjokkert på meg med vidåpne øyne og åpen munn. :D

  • Haha 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

:lol: så gøy tråd!

 

Maui er halvt katt. Han går oppå alt. Han sitter på dolokket og ruller ut dopapir, han stjeler alt han kan stjele, det være seg mat, sko, votter, leker... alt. Han gidder knapt å reise seg når jeg kommer hjem. Ligger til jeg kommer bort til han, når det kommer besøk derimot er han helt i hundre. Han hylgjesper hver morgen. Det er så vanvittig høy lyd, som om han roper alt han klarer. Det morsomme er at mammaen hans gjesper akkurat likt :teehe: Han legger seg i husets minste lenestol som er en barnestol fra IKEA som han så vidt får trykket rumpa si oppi. Han hopper opp i vinduskarmen, oppi do hvis vi ikke passer på. Han får gå ut og inn her for vi har inngjerdet tomt. Han går ut, finner seg noe ved som han vet han ikke får ta med inn, kommer på døra og vil inn, når jeg åpner løper han tulling med veden i munnen mens han knurrer og bjeffer og er helt vill. Jeg sier «neivel» lukker døren og jeg rekker knapt å snu meg før han er der igjen, samme opplegg. Han kan stå og pipebjeffe for at jeg skal komme som om det står om liv å komme inn, samme runde med veden når jeg åpner. Det gidder jeg jo ikke så jeg bare lar han stå der da og ynke seg, og da når jeg etter en lengre stund åpner så kommer han slukøret inn. Kjedelig mams. 

Et par videoer av bølleriet hans :teehe:

https://instagram.com/p/BrSWrVhnrQd/

 

https://instagram.com/p/BrXv8AaniPD/

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • 😥 Får håpe du likevel har mer tid med henne ❤️
    • Da ble det CT i går, og alt gikk fint mtp. hjertet. Bildene viser at det ikke er blokkert spyttkjertel, men kreft.
    • Jeg blir dårlig av å lese om den adferden der. ..fra eieren, altså. Idiot. Sånne som det der er årsaken til at jeg har vurdert svi av altfor mye penger på å skaffe meg formell kompetanse som hundetrener - for å ha noe konkret å skilte med i sånne tilfeller som det der - fordi jeg er en spinkel og feminint utseende kvinne som fremmede menn stort sett ALDRI respekterer som et intelligent og kompetent vesen, med mindre de tror det hjelper dem komme ned i buksa på meg, men jeg kom til at sånne aldri kommer til å høre på noen som meg uansett, fordi de har sett DogDaddy på YouTube, eller: "Familien min drev oppdrett av schæfer på 80-tallet, så jeg KAN hund, lille venn." 
    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...