Gå til innhold
Hundesonen.no

Er du en prepper?


julnil
 Share

Recommended Posts

34 minutes ago, Ozzy said:

En halv dag på vinteren uten strøm, så må vi uansett stikke, for her er all varme avhengig av strømmen :lol:

Samme her, og det er det eneste jeg faktisk er litt bekymret for. Vi hadde strømbrudd her engang midt på kaldeste vinteren og da gikk det vel ikke mer enn 3-4 timer før det ble så kaldt at vi måtte evakuere.

Det må da finnes noe slags varmeovn på batteri? Gass gidder jeg ikke...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 hours ago, Tonje said:

Jeg kan tenke meg at folk som er glad i konspirasjonsteorier nå sitter å legger hodene i bløt; hvorfor ber de oss forberede oss nå? Hva skjer? Noen vet noe! Noe er på gang! :shocked::lol:

Føler meg truffet, jeg eelsker konspirasjonsteorier ? Er ikke gått i krisemodus enda da, og ikke prepper jeg heller, men må innrømme at jeg lurte litt første gang jeg hørte om denne beredningslista (som forøvrig ikke er spesielt lenge siden.. Dårlig med sånt i Budapest tydeligvis!) 
Vet ikke helt om jeg er mer eller mindre utsatt her nede i Budapest enn jeg ville vært i Nord-Norge da, dersom det er Russland/USA-konflikt de er redde for...

Snøskred og naturkatastrofe? Mindre utsatt her! Zombieapokalypse? Steindau. Raskt! :lol:

  • Haha 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Wilhelmina skrev:

Samme her, og det er det eneste jeg faktisk er litt bekymret for. Vi hadde strømbrudd her engang midt på kaldeste vinteren og da gikk det vel ikke mer enn 3-4 timer før det ble så kaldt at vi måtte evakuere.

Det må da finnes noe slags varmeovn på batteri? Gass gidder jeg ikke...

Stearinlys avgir en ikke ubetydelig varmeeffekt. Avhengig av størrelse på rommet (man kan jo velge å holde varmen i det minste i en katastrofesituasjon) så tipper jeg 10-20 lys vil gi mer enn nok varme til å ha det greit.

Her er en som har laget en Telys-ovn. Avgir ca 1100W i 4,5 timer.

(Huff ... er vi, sånn litt motvillig, langt på vei inn i prepper-land nå? :o )

Endret av tillien
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med mine matallergier ville jeg nok raskt dødd uansett, kan evt. bake haugevis med knekkebrød og tørke kjøtt. Vann er greit å ha i hus uansett, plutselig kokevarsel eller vannavstengning kan skje selv utenom "dommedag". Batterier har jeg men lommelykt mangler, har godt med varme klær. Heldigvis er leiligheten godt isolert, her er også all oppvarming avhengig av elektrisitet. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Godt rustet for en zombieapokalypse. Om det er snakk om atomkrig kan jeg bare krysse fingrene og håpe på at jeg kun ender opp med å lyse i mørket.

Kan være litt mer seriøst da, si. Krisehåndtering har vært en av oppgavene mine gjennom ulike jobber. Er godt kjent med ROS-analyser og har tatt noen forberedelser ovenfor sannsynlige risiki. Da snakker vi mest om naturkatastrofer med potensiale til å ta liv og sannsynlighet for skader på infrastruktur. I praksis begrenser det seg til flom og skogbrann, selv om sistnevnte ikke er veldig reelt siden jeg bor midt i sentrum. Ei heller handler det om innhamstring av mat, men heller å ikke oppbevare eiendeler i kjelleren.

Det er hundreogørten ting som kan inntreffe. Å ta hensyn til alt det er, i beste fall, en deprimerende tilværelse.

*Prøver også begrense tid brukt på kirkegård. Et ****** kjipt sted å være om zombieapokalypsen skulle inntreffe.

Endret av Tommy
  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

13 timer siden, Quack skrev:

Jeg tror helt ærlig ikke at prepperne stiller så mye bedre når SHTF  (shit hits the fan) eller hva det nå er de sier... De har mat i hva, 6 måneder? Og så da? Hvor mange av de kommer til å overleve etter det? Jeg tenker jo at skal du være ordentlig preppet, så må du være selvforsynt.

Jeg tror virkelig de stiller sterkere. Det er mange som har mat vesentlig lengre enn 6 måneder! Og selvforsyning er en stor del av det å være prepper. Alt fra dyrking av mat til å lage redskap til jakt og fiske fra scratch. Alle mulige måter å rense vann på. Nedgravde kjøretøy som kan gå på vedgass slik at drivstoff ikke er noe tema. Produksjon av medisiner. Våpen og eksplosiver for beskyttelse.

Dessuten er dette folk som også prepper mentalt. De har øvelser og har sikkert visualisert alle mulige situasjoner utallige ganger. Noe som er uvurderlig i en panikksituasjon. Legg til at dette ofte er mennesker som helt klart ser seg selv som folk som ikke vil nøle med å drepe andre mennesker. Om ikke annet i selvforsvar. Det er langtfra alle som er i stand til det.

Det som evt taler i mot disse menneskene (i den grad de er en homogen gruppe) tror jeg er at det er en meget spesiell gruppe, med et meget spesielt syn på verden. Hvordan fungerer de i lag i praksis når ting blir virkelig ille? Hvordan forholder grunnleggende paranoide folk seg til andre i gruppen sin og andre grupper? På sikt har jo historien vist at evne til samarbeid er avgjørende for langsiktig overlevelse. Så det er kanskje en fare for at mange av disse miljøene kan implodere av seg selv eller kollapse når «trusler» utenfra melder seg. Her bare filosoferer jeg høyt altså, det er spennende å tenke på!

Og så skal det sies at prepping i Norge nok er noe annet enn prepping i USA. USA har enorme landområder hvor folk kan leve «off grid» allerede i dag. Det er en kultur for å skulle klare seg selv, for å ikke være avhengig av staten. Tvert i mot er det store grupper som ser på staten som fienden. Slik er det jo ikke i Norge. Her vet staten hvor alle bor og folk er klare for å motta hjelp. Norge er ganske oversiktlig. Forutsatt at styre og stell er intakt, dog :o

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 timer siden, tillien skrev:

Jeg tror virkelig de stiller sterkere. Det er mange som har mat vesentlig lengre enn 6 måneder! Og selvforsyning er en stor del av det å være prepper. Alt fra dyrking av mat til å lage redskap til jakt og fiske fra scratch. Alle mulige måter å rense vann på. Nedgravde kjøretøy som kan gå på vedgass slik at drivstoff ikke er noe tema. Produksjon av medisiner. Våpen og eksplosiver for beskyttelse.

Dessuten er dette folk som også prepper mentalt. De har øvelser og har sikkert visualisert alle mulige situasjoner utallige ganger. Noe som er uvurderlig i en panikksituasjon. Legg til at dette ofte er mennesker som helt klart ser seg selv som folk som ikke vil nøle med å drepe andre mennesker. Om ikke annet i selvforsvar. Det er langtfra alle som er i stand til det.

Det som evt taler i mot disse menneskene (i den grad de er en homogen gruppe) tror jeg er at det er en meget spesiell gruppe, med et meget spesielt syn på verden. Hvordan fungerer de i lag i praksis når ting blir virkelig ille? Hvordan forholder grunnleggende paranoide folk seg til andre i gruppen sin og andre grupper? På sikt har jo historien vist at evne til samarbeid er avgjørende for langsiktig overlevelse. Så det er kanskje en fare for at mange av disse miljøene kan implodere av seg selv eller kollapse når «trusler» utenfra melder seg. Her bare filosoferer jeg høyt altså, det er spennende å tenke på!

Og så skal det sies at prepping i Norge nok er noe annet enn prepping i USA. USA har enorme landområder hvor folk kan leve «off grid» allerede i dag. Det er en kultur for å skulle klare seg selv, for å ikke være avhengig av staten. Tvert i mot er det store grupper som ser på staten som fienden. Slik er det jo ikke i Norge. Her vet staten hvor alle bor og folk er klare for å motta hjelp. Norge er ganske oversiktlig. Forutsatt at styre og stell er intakt, dog :o

 

Jo, for så vidt. Jeg har bare sett så mange preppere som ikke har mulighet til selvforsyning. De har ikke settepotet, korn eller frø, de har ingen dyr eller lignende, og ingen erfaring med å dyrke selv. De vet ikke hvor mye de må så og når for å ha mat nok til alle i familien. Det er jo helt avgjørende for å overleve over lengre tid. 

Jeg tror nok også at mange av øvelsene ikke kan sammenlignes med hvordan det blir på ekte. Det mentale må være på plass på flere måter, man må kunne holde seg kald og ikke få panikk - og det vet jeg ikke egentlig om de er noe bedre til. Altså, noen av prepperne er helt sikkert bedre stilt enn den gjengse nordmann/person generelt, men jeg tror at en majoritet av prepperne ikke kommer til å overleve så veldig lenge.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har vedovner i alle husets etasjer. Vi har 4 1000 liters dunker stående med vann og sikkert nok ved til 2090 selv om hele nabolaget får :P  Ingen mat stående klart, men har tenkt flere ganger å ta noen kurs på ulike metoder å konservere mat (ikke fordi jeg tror dommedagen vil komme, men fordi jeg synes det er spennende.) men vi er bønder og samboer er jeger så liker å tro vi hadde klart oss bra. Over en lengre krise måtte vi ha tatt endel av hundene og sluppet kuene fri regner jeg med, men kjekt å ha hest når man til slutt går tom for diesel. Vi har forøvrig egen dieseltank også, og endel aggregater. Ser for meg at vårt største problem ville vært å forsvare alt dette her for alle andre uten noe :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er så lite forberedt på en krise som jeg kan få blitt jeg. Ikke har vi matlager og ikke vann. Det eneste vi har mye av er ved så vi klarer oss en vinter, eller en halv om det er eneste varmekilde. Vi har varme klær og tepper da, men ellers er vi in deep shit om vi ikke kan handle mat på butikken. Vi har heldigvis en dieselbil i tillegg til elbilen om ulykken skulle være ute. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 timer siden, Quack skrev:

Jo, for så vidt. Jeg har bare sett så mange preppere som ikke har mulighet til selvforsyning. De har ikke settepotet, korn eller frø, de har ingen dyr eller lignende, og ingen erfaring med å dyrke selv. De vet ikke hvor mye de må så og når for å ha mat nok til alle i familien. Det er jo helt avgjørende for å overleve over lengre tid. 

Jeg tror nok også at mange av øvelsene ikke kan sammenlignes med hvordan det blir på ekte. Det mentale må være på plass på flere måter, man må kunne holde seg kald og ikke få panikk - og det vet jeg ikke egentlig om de er noe bedre til. Altså, noen av prepperne er helt sikkert bedre stilt enn den gjengse nordmann/person generelt, men jeg tror at en majoritet av prepperne ikke kommer til å overleve så veldig lenge.

Preppere kommer helt sikker i mange versjoner og er helt sikkert ikke så homogen som jeg forsøker å framstille dem. Miljøet tiltrekker nok helt sikkert en del som ikke er så dønn seriøse som de hardcore-prepperne jeg ser for meg, og da blir det et litt annet regnestykke, ja. Jeg mener at en prepper som ikke vet hvordan man kan produsere mat bare er en wannabe-prepper :D 

Øvelser blir aldri som på ekte. Og de gir aldri noen garanti for hvordan noen reagerer når ting virkelig går galt. Men forskning viser at øvelser og visualisering øker sjansen for rasjonell handling i ekstremsituasjoner betraktelig. Det gjelder til og med for noe så enkelt (men fælt) som et fly i brann hvor man skal komme seg ut nødutgangen så raskt som mulig. Bare det å ha tenkt igjennom hvor man sitter, hvilken nødutgang man skal bruke, hvilken som er backup,  og hvilken vei man skal ta for å komme dit, og så visualisere dette, øker sjansen for at du kommer deg ut med livet i behold. Mens andre står og leter etter bagasjen sin i hattehylla ... fordi automatikken slår inn og da gjør mange det man normalt gjør når man forlater et fly.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingen prepper overhodet her, i en real krise så hadde jeg vært en av den som virkelig ikke hadde orket eller klart å kampe for egen tilværelse :lol: 

Eneste vi kan være stilt med er fryser med noe mat, tørrmat, hermetikk, aggregat på låven, ekstra drivstoff og ved/varme i massevis. Vann er det dårlig stilt med. Noen dager skulle vi nok fint ha klart oss her helt alene, men videre enn det i en ordentlig krise.

Det er riktignok mange tanker som kan falle en inn når man tror krisen er der. Vi hadde kraftig lynnedslag ikke så langt fra husveggen nå i høst, helt ut av det blå, tordenskrall som skrek «BOMBE!» i hodet mitt. Strømmen gikk momentant, huset ristet og bang’et fortsatte i nesten et halvminutt. Mye scenarioer og overlevelsestanker som drar gjennom hodet på kort tid, både at man er bedre og dårligere stilt enn man hadde trodd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...