Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Herregud, så uheldig du har vært! Ikke moro å høre i det hele tatt, fortsatt god bedring til Nitro. Håper du slipper mer komplikasjoner nå! :hug:

Skrevet
9 timer siden, Djervekvinnen skrev:

Ble ny operasjon i går. :no:  Denne gangen hos en annen  stor klinikk. De fjerna halen helt. Dyrlegen sa at prognosene var mye bedre å ta alt, enn å amputere delvis, pga blodsirkulasjon og uro i området.  Så nå har jeg en haleløs greyhound!   Nå er det jo ikke mer man kan gjøre, så hvir det ikke går bra nå ja da vet jeg ikke hva som skjer. :icon_cry: Stakkars Nitro har gått igjennom mye denne jula.

Så trasig! :no: Håper det går bra denne gangen, god bedring til Nitro! 

  • Like 1
Skrevet
6 timer siden, Djervekvinnen skrev:

Ja det er nå bare at jeg ikke er like uheldig som deg nå @Debbie  :(

Går han ikke på antibiotika da ? :) Jeg driver jo med sau og av og til må vi amputere halene på lam, feks etter at mora har tråkka på de. Der er det veldig stor risiko for at bakterier vandrer opp til ryggraden og gir lammelse, derfor gir vi antibiotika med en gang det oppdages, ikke bestandig dyrlegen kommer på dagen for å amputere. Men har ikke opplevd komplikasjoner *bank i bordet* så lenge de står på antibiotika :)  

  • Like 1
Skrevet (endret)

Takk alle sammen!  :hug: Ja han har gått på antibiotika i 3 uker nå. Dyrlegen sa at det ikke var noe betennelse der han opererte, så jeg skulle fortsette i 1 uke til for å forebygge. Men er fortsatt redd for at det skal skje komplikasjoner. *krysse fingre*

Han tar det hele veldig bra. Litt ubehag å legge seg. Og han har et litt annen ganglag. Sikkert pga plaster og slikt som er i nærheten av rumpehullet og gir ubehag der.  Han blir sikkert å merke det i forhold til litt balanse også. En hale som har gått ned til bakken nesten er nå helt borte.  Det er jo nå jeg fortsatt skulle hatt dobermann :teehe:

Endret av Djervekvinnen
Skrevet

Vi fjernet en hårsekk cyste på halen den 12. desember. Ayla er Alano Espanol så det er jo lang hale, stor fart og helt vill logring der og, men i litt mindre skala enn med deg, hehe. 

Etter operasjonen var det for lite hud til å sy såret så det måtte gro åpent. Det ble også skåret to ekstra mindre snitt i huden ved siden av operasjonssåret for at det lettere skulle trekke seg sammen. Halen ble barbert så bandasjering var ikke noe problem. 2 dager etter var vi hos vet og skiftet bandasje og alt så fint ut og hun gikk på antibiotika slik i tilfelle.
Dag 5 derimot verket såret mye og luktet stygt. I tillegg var hun slapp så det var tydelig at noe var galt. Så vi måtte forberede oss på amputasjon sa dyrlegen. Da ville de ta hele, siden en stump bare vil logre 100 ganger fortere og sansynligvis få sår. Men hun ville prøve et siste knep hun hadde brukt før for å redde halen.
Det var å ta et 50mm K-rør(elektrikerrør) og tape fast til halen med Tensoplastbandasje, slik at såret ikke var i en lukket bandasje, men fikk luft og fremdeles var beskyttet. Fikk tak i et par meter med slik rør sånn at jeg kunne lage en ny bit hver dag å bruke etter rens. Hun frarådet all bruk av rensemiddel, kun lett klapping med bommullspad og saltvann og et tynt lag Flamazin før vi satte på nytt rør. I tillegg kjøpte vi krage som sikkert var beregnet på Bernen Sennen for hun fikk jo tak i den lange halen UANSETT! Det gikk utover både folk og julepynt, men hun så ikke ut til å bry seg noe særlig om skjermen. Dette fungerte meget bra og såret tørket fint ut, og etter et døgn var lukten borte. Vi fikk beskjed om å ta av skorpen om vi merket at det var verk under, men la den være om det kjentes "solid" ut. Nå har såret begynt å gro veldig fint og har krympet en god del så vi bruker kun krage og ikke rør lenger. Var med vet i går, og nå var de helt sikre på at dette går bra. 

Er jo litt for sent for din del, men tipset med plastrør kan jo hjelpe noen som kommer ut for det samme :)

  • Like 1
  • 2 weeks later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...