Gå til innhold
Hundesonen.no

Sår på halen til besvær!


Recommended Posts

9 timer siden, Djervekvinnen skrev:

Ble ny operasjon i går. :no:  Denne gangen hos en annen  stor klinikk. De fjerna halen helt. Dyrlegen sa at prognosene var mye bedre å ta alt, enn å amputere delvis, pga blodsirkulasjon og uro i området.  Så nå har jeg en haleløs greyhound!   Nå er det jo ikke mer man kan gjøre, så hvir det ikke går bra nå ja da vet jeg ikke hva som skjer. :icon_cry: Stakkars Nitro har gått igjennom mye denne jula.

Så trasig! :no: Håper det går bra denne gangen, god bedring til Nitro! 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 timer siden, Djervekvinnen skrev:

Ja det er nå bare at jeg ikke er like uheldig som deg nå @Debbie  :(

Går han ikke på antibiotika da ? :) Jeg driver jo med sau og av og til må vi amputere halene på lam, feks etter at mora har tråkka på de. Der er det veldig stor risiko for at bakterier vandrer opp til ryggraden og gir lammelse, derfor gir vi antibiotika med en gang det oppdages, ikke bestandig dyrlegen kommer på dagen for å amputere. Men har ikke opplevd komplikasjoner *bank i bordet* så lenge de står på antibiotika :)  

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk alle sammen!  :hug: Ja han har gått på antibiotika i 3 uker nå. Dyrlegen sa at det ikke var noe betennelse der han opererte, så jeg skulle fortsette i 1 uke til for å forebygge. Men er fortsatt redd for at det skal skje komplikasjoner. *krysse fingre*

Han tar det hele veldig bra. Litt ubehag å legge seg. Og han har et litt annen ganglag. Sikkert pga plaster og slikt som er i nærheten av rumpehullet og gir ubehag der.  Han blir sikkert å merke det i forhold til litt balanse også. En hale som har gått ned til bakken nesten er nå helt borte.  Det er jo nå jeg fortsatt skulle hatt dobermann :teehe:

Endret av Djervekvinnen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi fjernet en hårsekk cyste på halen den 12. desember. Ayla er Alano Espanol så det er jo lang hale, stor fart og helt vill logring der og, men i litt mindre skala enn med deg, hehe. 

Etter operasjonen var det for lite hud til å sy såret så det måtte gro åpent. Det ble også skåret to ekstra mindre snitt i huden ved siden av operasjonssåret for at det lettere skulle trekke seg sammen. Halen ble barbert så bandasjering var ikke noe problem. 2 dager etter var vi hos vet og skiftet bandasje og alt så fint ut og hun gikk på antibiotika slik i tilfelle.
Dag 5 derimot verket såret mye og luktet stygt. I tillegg var hun slapp så det var tydelig at noe var galt. Så vi måtte forberede oss på amputasjon sa dyrlegen. Da ville de ta hele, siden en stump bare vil logre 100 ganger fortere og sansynligvis få sår. Men hun ville prøve et siste knep hun hadde brukt før for å redde halen.
Det var å ta et 50mm K-rør(elektrikerrør) og tape fast til halen med Tensoplastbandasje, slik at såret ikke var i en lukket bandasje, men fikk luft og fremdeles var beskyttet. Fikk tak i et par meter med slik rør sånn at jeg kunne lage en ny bit hver dag å bruke etter rens. Hun frarådet all bruk av rensemiddel, kun lett klapping med bommullspad og saltvann og et tynt lag Flamazin før vi satte på nytt rør. I tillegg kjøpte vi krage som sikkert var beregnet på Bernen Sennen for hun fikk jo tak i den lange halen UANSETT! Det gikk utover både folk og julepynt, men hun så ikke ut til å bry seg noe særlig om skjermen. Dette fungerte meget bra og såret tørket fint ut, og etter et døgn var lukten borte. Vi fikk beskjed om å ta av skorpen om vi merket at det var verk under, men la den være om det kjentes "solid" ut. Nå har såret begynt å gro veldig fint og har krympet en god del så vi bruker kun krage og ikke rør lenger. Var med vet i går, og nå var de helt sikre på at dette går bra. 

Er jo litt for sent for din del, men tipset med plastrør kan jo hjelpe noen som kommer ut for det samme :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...