Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Herregud, så uheldig du har vært! Ikke moro å høre i det hele tatt, fortsatt god bedring til Nitro. Håper du slipper mer komplikasjoner nå! :hug:

Skrevet
9 timer siden, Djervekvinnen skrev:

Ble ny operasjon i går. :no:  Denne gangen hos en annen  stor klinikk. De fjerna halen helt. Dyrlegen sa at prognosene var mye bedre å ta alt, enn å amputere delvis, pga blodsirkulasjon og uro i området.  Så nå har jeg en haleløs greyhound!   Nå er det jo ikke mer man kan gjøre, så hvir det ikke går bra nå ja da vet jeg ikke hva som skjer. :icon_cry: Stakkars Nitro har gått igjennom mye denne jula.

Så trasig! :no: Håper det går bra denne gangen, god bedring til Nitro! 

  • Like 1
Skrevet
6 timer siden, Djervekvinnen skrev:

Ja det er nå bare at jeg ikke er like uheldig som deg nå @Debbie  :(

Går han ikke på antibiotika da ? :) Jeg driver jo med sau og av og til må vi amputere halene på lam, feks etter at mora har tråkka på de. Der er det veldig stor risiko for at bakterier vandrer opp til ryggraden og gir lammelse, derfor gir vi antibiotika med en gang det oppdages, ikke bestandig dyrlegen kommer på dagen for å amputere. Men har ikke opplevd komplikasjoner *bank i bordet* så lenge de står på antibiotika :)  

  • Like 1
Skrevet (endret)

Takk alle sammen!  :hug: Ja han har gått på antibiotika i 3 uker nå. Dyrlegen sa at det ikke var noe betennelse der han opererte, så jeg skulle fortsette i 1 uke til for å forebygge. Men er fortsatt redd for at det skal skje komplikasjoner. *krysse fingre*

Han tar det hele veldig bra. Litt ubehag å legge seg. Og han har et litt annen ganglag. Sikkert pga plaster og slikt som er i nærheten av rumpehullet og gir ubehag der.  Han blir sikkert å merke det i forhold til litt balanse også. En hale som har gått ned til bakken nesten er nå helt borte.  Det er jo nå jeg fortsatt skulle hatt dobermann :teehe:

Endret av Djervekvinnen
Skrevet

Vi fjernet en hårsekk cyste på halen den 12. desember. Ayla er Alano Espanol så det er jo lang hale, stor fart og helt vill logring der og, men i litt mindre skala enn med deg, hehe. 

Etter operasjonen var det for lite hud til å sy såret så det måtte gro åpent. Det ble også skåret to ekstra mindre snitt i huden ved siden av operasjonssåret for at det lettere skulle trekke seg sammen. Halen ble barbert så bandasjering var ikke noe problem. 2 dager etter var vi hos vet og skiftet bandasje og alt så fint ut og hun gikk på antibiotika slik i tilfelle.
Dag 5 derimot verket såret mye og luktet stygt. I tillegg var hun slapp så det var tydelig at noe var galt. Så vi måtte forberede oss på amputasjon sa dyrlegen. Da ville de ta hele, siden en stump bare vil logre 100 ganger fortere og sansynligvis få sår. Men hun ville prøve et siste knep hun hadde brukt før for å redde halen.
Det var å ta et 50mm K-rør(elektrikerrør) og tape fast til halen med Tensoplastbandasje, slik at såret ikke var i en lukket bandasje, men fikk luft og fremdeles var beskyttet. Fikk tak i et par meter med slik rør sånn at jeg kunne lage en ny bit hver dag å bruke etter rens. Hun frarådet all bruk av rensemiddel, kun lett klapping med bommullspad og saltvann og et tynt lag Flamazin før vi satte på nytt rør. I tillegg kjøpte vi krage som sikkert var beregnet på Bernen Sennen for hun fikk jo tak i den lange halen UANSETT! Det gikk utover både folk og julepynt, men hun så ikke ut til å bry seg noe særlig om skjermen. Dette fungerte meget bra og såret tørket fint ut, og etter et døgn var lukten borte. Vi fikk beskjed om å ta av skorpen om vi merket at det var verk under, men la den være om det kjentes "solid" ut. Nå har såret begynt å gro veldig fint og har krympet en god del så vi bruker kun krage og ikke rør lenger. Var med vet i går, og nå var de helt sikre på at dette går bra. 

Er jo litt for sent for din del, men tipset med plastrør kan jo hjelpe noen som kommer ut for det samme :)

  • Like 1
  • 2 weeks later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...