Gå til innhold
Hundesonen.no

Tips til brukshundrase med "mildt" gemytt


Sprettballen
 Share

Recommended Posts

Sambo er med tid og stunder på utkikk etter en brukshund. Den blir nok i hovedsak trent i agility, men søk og lydighet er også på lista. Han ønsker at jeg skal hjelpe han med å finne rase. Han ville i utgangspunktet ha en border collie. Jeg for min del er ikke så fryktelig gira på det. Jeg har truffet en del border collier, og sjeldent møtt noe jeg ville hatt selv. Som regel er det ting som svært høyt stressnivå, mye uønsket gjeting og varierende gemytt som ligger til grunn for at jeg vil han skal vurdere andre raser. Jeg tenker som så at det er mulig å finne en god brukshund som fungerer til det han vil, men som ikke har så mye "greier" i tillegg.

Raser vi ser på, men som vi kunne tenkt oss mer informasjon om er:
Jakt golden.
Jakt cocker.
Australsk kelpie.
Shetland sheepdog.
Tervueren.
Groenendael.

Jeg er klar over at de to langhårsbelgerne kan slite med nervøsitet, men har hørt det har blitt tatt tak i og er bedre nå? Ellers går jo de tre siste både som selskapshunder og brukshunder, så det er viktig å evt. finne en oppdretter som lager hunder som kan brukes og ikke bare løpe venstresvinger. Jeg har ikke vært veldig imponert over driven i enkelte av disse hundene jeg har møtt, men det gjelder vel ikke alle?

Han er altså på utkikk etter en rase som har driven til å trenes mot konkurranse, da driv på både mat og lek, samt at det er en forholdsvis enkel hund i hverdagen og at det med litt research skal være mulig å få tak i en hund som er greit sammenskrudd mentalt. En hund som er grei å ha løs og som generelt er sosial ovenfor hunder og folk(trenger ikke være oversosial). 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes det er mye diller på belger, men ikke nødvendigvis store greier. De fleste lever fint med seg selv og er ikke nødvendigvis noe som krever masse arbeid eller noe, det bare er noen smågreier der lell som kanskje ikke hadde trengt å vært der. Dog kan man komme langt med valg av oppdretter, noen er flinkere enn andre både ifht mentalitet og bruksegenskaper. 

Jaktgolden, flotte hunder, men når jeg satt og så litt på rasen for noen år siden på vegne av noen andre ble jeg mildt sagt mørkeredd. Det var det dårlig stelt med helsa. Jeg tror ikke jeg fant noen kull hvor ikke størsteparten av kullsøsknene til mor/far hadde et eller annet,  veldig mye hd, noe aa, feilstilte øyehår samt allergi (som gjerne ikke står opplyst).. Det var flere tilfeller hvor avlsdyrene vær de eneste i sitt kull som var fri fra hd og blant søsken så spente det seg helt fra c til e..

Kelpie virker det og som det er en del å plukke på både ifht helse og mentalitet. Hjerte, rygg(ltv), sosial usikkerhet/usikkerhet generelt, variabelt med arbeidskapasitet osv. 

De to siste har jeg ikke så mye greie på. Men, det som slår meg generelt er at det begynner å bli veldig mye på de aller fleste raser. Noen har mye sjukdom, noen sliter veldig mentalt og noen har litt av begge. Også er det noen få raser hvor det virkelig er høy prosentandel som er rammet slik at man nesten ikke kommer unna samme hvor man kjøper eller hvor godt man undersøker og velger oppdretter. Så lenge man styrer unna de verste så tror jeg det øvrige har omtrent lik sannsynlighet for å få et eller annet, så sånn sett så er kanskje ikke helse/mentalitet det man trenger å velge rase etter. Til syvende og sist så er det jo ofte like problematisk og ender i samme utfall enten det er sterk grad hd, sterk allergi eller sterk redsel. Og i mindre alvorlig grad så er det jo gjerne uansett en liten ulempe enten det er det ene eller det andre. Velg den typen dere liker best og legg ned arbeid i å finne rett plass/rett kull å kjøpe hund fra.?

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uten å ha bred og vid erfaring med kjempemange individ av begge rasene så kan jeg driste meg til å si at det er ganske stor forskjell på sheltie og kelpie. Da tenker jeg aller mest på det mentale, der jeg tørr påstå at det er mye bedre stilt hos kelpien. Det er mye redsler på sheltie. De testes heller ikke veldig mye (MH), så sånn sett er det lettere å orientere seg på kelpie. 

Det sagt så er det fullt mulig å få en alright sheltie med lekelyst og som vil gjøre det godt i AG, men kelpien har bedre arbeidskapasitet generelt sett. Allikevel er det, som på de fleste raser, ting å være obs på både på den mentale og fysiske biten. 

Hos belgeren er det også varierende, og jeg har fått høre skryt om oppdrettere og kull som jeg senere har sjekket ut nærmere og som jeg aldri ville tatt i om jeg så hadde fått de kasta etter meg, så det er tydelig store variasjoner på hva folk legger i god mentalitet og arbeidslyst.

Endret av Tonje
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 hours ago, Sprettballen said:

Sambo er med tid og stunder på utkikk etter en brukshund. Den blir nok i hovedsak trent i agility, men søk og lydighet er også på lista. Han ønsker at jeg skal hjelpe han med å finne rase. Han ville i utgangspunktet ha en border collie. Jeg for min del er ikke så fryktelig gira på det. Jeg har truffet en del border collier, og sjeldent møtt noe jeg ville hatt selv. Som regel er det ting som svært høyt stressnivå, mye uønsket gjeting og varierende gemytt som ligger til grunn for at jeg vil han skal vurdere andre raser. Jeg tenker som så at det er mulig å finne en god brukshund som fungerer til det han vil, men som ikke har så mye "greier" i tillegg.

Raser vi ser på, men som vi kunne tenkt oss mer informasjon om er:
Jakt golden.
Jakt cocker.
Australsk kelpie.
Shetland sheepdog.
Tervueren.
Groenendael.

Jeg er klar over at de to langhårsbelgerne kan slite med nervøsitet, men har hørt det har blitt tatt tak i og er bedre nå? Ellers går jo de tre siste både som selskapshunder og brukshunder, så det er viktig å evt. finne en oppdretter som lager hunder som kan brukes og ikke bare løpe venstresvinger. Jeg har ikke vært veldig imponert over driven i enkelte av disse hundene jeg har møtt, men det gjelder vel ikke alle?

Han er altså på utkikk etter en rase som har driven til å trenes mot konkurranse, da driv på både mat og lek, samt at det er en forholdsvis enkel hund i hverdagen og at det med litt research skal være mulig å få tak i en hund som er greit sammenskrudd mentalt. En hund som er grei å ha løs og som generelt er sosial ovenfor hunder og folk(trenger ikke være oversosial). 

Av terv og groenendael ville eg ha sett på terv når du ønsker en som kan jobbe. Det er flere oppdrettere blant terv som ønsker seg hunder som kan jobbe enn det er hos groenendael (i vert fall om du vil ha en hund som både kan jobbe og eksteriørt er ok). Belger er ikke det eg generelt vil kalle stødige hunder, de er litt dillete, og handler ofte før de tenker. Forøvrig synes eg stress og manglende mot ofte er mer fremtredende enn mye nerver. Vær også obs på at eg har sett flere belgere som har håpløs hoppteknikk, sånn med tanke på agility. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om han vil satse mot agility, og at søk/lydighet er mer på hobby, og vil ha en hund som er "grei", så hadde jeg gått for en sheltie fra riktige linjer :)

De aller fleste sheltier er kjempegreie på det hverdagslige og med andre hunder. Det er en grunn til at man kan slippe 50+ sheltier sammen på et relativt lite område, og det går helt fint. 

Men du må såklart finne riktig oppdretter, som både avler på helse, godt driv og mentalt stabile hunder. Det skal være et godt sheltiekull nå som ble 3 hannhunder, men det kan hende alle er solgt. De er rundt 4-5 uker nå. 

Jeg har de samme inntrykkene og erfaringene av jakt golden, kelpie og belger som Malamuten. 

Jakt cocker kan og bli en knallfin hund i agility/søk/lydighet, men jeg har sett stor variasjon hos individene. Jeg har heller ikke oversikt over helsen, men jeg vet enkelte ikke tester sine hunder før avl... Jeg tenker at da må man ha interesse for "spaniel"-væremåten. Men det blir motsatt igjen hos gjeterhund, man må like væremåten og de positive/negative egenskapene man får med på kjøpet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jaktgolden passer i alle fall godt det du beskriver. Vennlige, morsomme hunder - som regel uten issues mot folk og fe. I all hovedsak enkle hunder, men det er ikke en hund du kan plassere i en krok og ta fram ved behov. Den krever sitt av oppmerksomhet og aktivitet i løpet av en dag - men den er ikke vanskelig eller sær på det, om du ser forskjell. Men du kan nok risikere en svært sosial hund (oversosial er et definisjonsspørsmål sier min :D ). Jaktlabrador er jo litt i samme gata, og selv om mye er likt så opplever jeg dem ofte som litt mindre (over)sosiale og litt mindre happy-go-lucky.

Ser Malamuten igjen nevner så mye helseproblemer at man blir mørkredd her lengre opp. Det er overhodet ikke min erfaring. Lite HD (et par C’er - muligens en D). Ikke feilstilte øyehår heller. Jeg har hørt om et individ med mageproblemer av ukjent opphav med svært dårlig utfall. Noen få med litt utslett fra tid til annen. Det er vel det - og jeg har vel oversikten over 2-3 titlals hunder. Jeg prøver ikke å friskmelde alle jaktgoldener, det er helt sikkert både dårlige kull og dårlige linjer. Men like lite som at jeg kan friskmelde «rasen» basert på mine erfaringer, mener jeg man bør sykemelde den basert på andres. Gjør dine egne undersøkelser uansett hvilken rase du faller på - det er det eneste du kan stole på.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for alle svar! Vi har litt å tygge her ser jeg. Det er i hovedsak raser jeg selv ikke har satt meg sånn kjempenøye inn i, fordi de aldri har vært spesielt aktuelle for min del, så det er derfor jeg spør. Når det kommer til aktivitetsnivå, så vet vi hva vi går til. Jeg er selv på min bruksschäfer nr. 2, så jeg vet hva det ligger i å ha en aktiv hunderase, og det vet sambo også. Nå har vi fire hunder sammen, og det er ikke sånn at han må ta hele ansvaret alene. Selv om han står som eier på papiret og det vil være hans treningshund, så er jeg jo behjelpelig med både aktivisering, trening og veiledning.

Grunnen til at jeg vil ha en hund med mildt gemytt er fordi han bare har hatt en hund før, så det å jobbe med masse diller vil vi helst slippe. Men klart, garantert er man jo aldri, så man jobber jo med det man får i hendene uansett.

Det som er mest viktig, er at det er forholdvis enkelt å finne en oppdretter som fokuserer på bruksegenskaper og har noe å vise til mtp. bruk av foreldredyr osv. 

Pr. nå ser det ut til at han synes kelpie og jaktgolden er mest aktuelle :) Hvilke helseplager er det viktigste å sjekke ut når det kommer til disse rasene?

Det er forøvrig bare å komme med tips til andre raser som kan passe, hvis dere kommer på noe :)

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Djervekvinnen said:

Hva med labrador?  Har inntrykk av at de er supre allround hunder ihvertfall. De finnes jo også i jaktvariant for mer motor.

Du postet akkurat  mens jeg klikket for å skrive akkurat det samme. Selv er jeg av den mening at standard-retrieverene er brukandes til langt det meste om man er litt nøye på oppdrett og ikke overforer dem. Og jeg ville heller valgt lab enn golden. Hva med toller? De har også litt rusk her og der, men ikke mer enn belgerene for eksempel.

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 hour ago, simira said:

Du postet akkurat  mens jeg klikket for å skrive akkurat det samme. Selv er jeg av den mening at standard-retrieverene er brukandes til langt det meste om man er litt nøye på oppdrett og ikke overforer dem. Og jeg ville heller valgt lab enn golden. Hva med toller? De har også litt rusk her og der, men ikke mer enn belgerene for eksempel.

 

Helt enig i det. Standard labrador har mye mer motor enn de fleste tror, og det er mye å ta av om man går for riktige linjer. Litt verre er det jo med tanke på tung kropp og agility, men igjen, om man går etter litt lettere linjer så vil ikke det være veldig problematisk.

Kelpie kan være en veldig god hund om du får riktig individ. De sliter tidvis med en del nervøsiteter.

Samme med belgeren, men om du vil ha en brukandes belger så burde du se på terv heller en gronnis.  Det er etter min erfaring mye mer redsler på de sorte enn brune. Men en god belger er en ufattelig god hund, både til hverdag og bruk.

Har litt samme erfaring som malamuten mtp golden. Har møtt mange som er syke, om det så er allergi, AD eller HD. I tillegg er de for mye "overalt" for meg, mtp at de gjerne hopper opp i ansiktet på folk og buser på som en tanks uten å tenke seg om. Veldig hyggelige hunder ofte, men ikke helt min type.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 timer siden, simira skrev:

Du postet akkurat  mens jeg klikket for å skrive akkurat det samme. Selv er jeg av den mening at standard-retrieverene er brukandes til langt det meste om man er litt nøye på oppdrett og ikke overforer dem.

Jeg er i utgangspunktet enig, men problemet oppstår gjerne når man, som Sprettballen nevner:

5 timer siden, Sprettballen skrev:

Det som er mest viktig, er at det er forholdvis enkelt å finne en oppdretter som fokuserer på bruksegenskaper og har noe å vise til mtp. bruk av foreldredyr osv. 

På retrieverklubbens valpelister er det laaangt mellom hvert kull hvor foreldrene kan vise til å ja vært brukt til noe som helst - om det ikke er snakk om jaktlinjer, da.  Bare utstilling. Videre selges de jo som regel ikke til slik bruk heller, slik at det er umulig å få noen særlig oversikt over hvordan slekta ellers fungerer også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tviler sterkt på at det blir en ustillingsvariant av retriever. Jeg synes de har mye pels og er tunge, selv når de holdes slanke. I tillegg så er de fleste jeg treffer ganske daffe og kjedelige når de blir voksne, selv om det er litt sprut i den når de er unge. Jeg synes det blir i overkant av lotto med tanke på driv, spesielt når det omtrent er umulig å undersøke oppdrettere når de ikke har noe å vise til på resultatsiden. 

Toller har jeg inntrykk av er veldig variert, både med bruksegenskaper og gemytt? De jeg har truffet har vært litt tunge å motivere synes jeg. Kan være jeg tar feil der. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan skrive litt lenger når jeg har bedre tid, men jeg har min første belger, og jeg er utrolig fornøyd med Ivrig. Han er vakker på utsiden og innsiden, og jeg tenker en som han passer helt perfekt i et hjem som vil ha både familiehund og konkurransehund. Han har en god av og på knapp. Han er veldig stødig og cool, og er enkel og ukomplisert. Ingen diller foreløpig. Han har fått ros av venner som har lånt han på tur og som har vist han i ringen på utstilling, som rett og slett kaller han gentleman og fantastisk, og det er slik jeg opplever han også. Jeg har ikke gjort noe for å få han slik, han bare er sånn. Jeg vet jeg har vært heldig, men jeg har også valgt oppdretter og linjer med omhu. Oppdretter er opptatt av mentalitet og at hundene skal kunne brukes samtidig som de har et godt eksteriør. Jeg hadde vært veldig nøye på hvor jeg hadde kjøpt belger og fra hvilke linjer. Jeg opplever han som en hund med medium til mye motor, dvs det er mer der jeg kan hente ut, men samtidig så er han ingen malle. Men det ønsket jeg heller ikke. Han er snill og vennlig og veldig sosial både med andre hunder og mennesker. Jeg ser han er litt skarpere enn setterne mine, men ikke mye. Han er nok en veldig mild utgave av rasen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville gått for jaktcocker. Kule hunder med mye driv. Garantert mediumhund i Agility, som er en fordel for hunden. Hadde jeg skulle valgt noe annet enn det jeg har så hadde det blitt en sånn en. Happy go lucky hunder, men noen av de har bein i nesen. Stor variasjon i både pelsmengde og trøkk etter min erfaring. Men aldri møtt en jaktcocker som ikke «funker». 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 timer siden, Sprettballen skrev:

Pr. nå ser det ut til at han synes kelpie og jaktgolden er mest aktuelle :) Hvilke helseplager er det viktigste å sjekke ut når det kommer til disse rasene?

For golden: HD/AD, iktyose, progressiv retinal atrofi (PRA), hudproblemer/allergier, mageproblemer/allergier. Så ville jeg sett det som et stort pluss at hunden er mentaltestet. Det vil kunne avdekke brister, og om ikke annet sier det noe om at oppdretter er seriøs. Sjekk spesielt skuddredsel - det er litt merkelig når en «gun dog» avles på som skuddredd. Og det skjer, sannsynligvis siden mange avler med tanke på annen aktivitet enn jakt. Ikkje bra. Ellers: Ja, sjekk resultater fra prøver/konkurranser, men ville ikke sett meg blind på det alene. Om feks moren ikke har rukket allverdens ennå, mens resten av slekta - inkludert far - gjør det bra, så ville jeg ikke tenkt mye på det.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 minutter siden, tillien skrev:

For golden: HD/AD, iktyose, progressiv retinal atrofi (PRA), hudproblemer/allergier, mageproblemer/allergier. Så ville jeg sett det som et stort pluss at hunden er mentaltestet. Det vil kunne avdekke brister, og om ikke annet sier det noe om at oppdretter er seriøs. Sjekk spesielt skuddredsel - det er litt merkelig når en «gun dog» avles på som skuddredd. Og det skjer, sannsynligvis siden mange avler med tanke på annen aktivitet enn jakt. Ikkje bra. Ellers: Ja, sjekk resultater fra prøver/konkurranser, men ville ikke sett meg blind på det alene. Om feks moren ikke har rukket allverdens ennå, mens resten av slekta - inkludert far - gjør det bra, så ville jeg ikke tenkt mye på det.

Takk for svar! Ja, jeg sjekker både bakover og utover, så om mor ikke har masse å vise til, så ser jeg hva som ligger i slekta uansett. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 timer siden, Garp skrev:

Jeg ville gått for jaktcocker. Kule hunder med mye driv. Garantert mediumhund i Agility, som er en fordel for hunden. Hadde jeg skulle valgt noe annet enn det jeg har så hadde det blitt en sånn en. Happy go lucky hunder, men noen av de har bein i nesen. Stor variasjon i både pelsmengde og trøkk etter min erfaring. Men aldri møtt en jaktcocker som ikke «funker». 

Mulig jeg har ekstremvarianten av jaktcocker (og så er han 9 måneder), men det er mye mer til en jaktcocker enn at de bare er happy go lucky. De jeg har møtt inkludert min egen er ganske krevende og voldsomme hunder, det er mye fart og futt døgnet rundt, og de krever MYE. I tillegg har i hvert fall min ganske heftig jaktinnstinkt, og er veldig på fugl ute på tur. Er man redd en BC blir for mye stress er ikke jaktcocker rett hund. Selv om min er kjempekul å jobbe med, og verdens søteste. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Vilje skrev:

Mulig jeg har ekstremvarianten av jaktcocker (og så er han 9 måneder), men det er mye mer til en jaktcocker enn at de bare er happy go lucky. De jeg har møtt inkludert min egen er ganske krevende og voldsomme hunder, det er mye fart og futt døgnet rundt, og de krever MYE. I tillegg har i hvert fall min ganske heftig jaktinnstinkt, og er veldig på fugl ute på tur. Er man redd en BC blir for mye stress er ikke jaktcocker rett hund. Selv om min er kjempekul å jobbe med, og verdens søteste. 

Når jeg sier stress, så mener jeg ikke en aktiv hund. Jeg mener en hund som går i overslagshandlinger på grunn av stress. Jeg vet hva det innebærer å ha en høyaktivitetshund.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Sprettballen skrev:

Når jeg sier stress, så mener jeg ikke en aktiv hund. Jeg mener en hund som går i overslagshandlinger på grunn av stress. Jeg vet hva det innebærer å ha en høyaktivitetshund.

Det tviler jeg ikke på. :) Var egentlig mer et svar på generelt grunnlag, tror mange faller for jaktcockeren sitt søte utseende og så får seg en heftig overraskelse når de får de i hus. Min er til tider klin kokos. :P Jaktgolden min kan ikke sammenlignes. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Sprettballen said:

Når jeg sier stress, så mener jeg ikke en aktiv hund. Jeg mener en hund som går i overslagshandlinger på grunn av stress. Jeg vet hva det innebærer å ha en høyaktivitetshund.

Nå har jeg ikke møtt mange, men inntrykket mitt er at ihvertfall noen individer av jaktspaniel-variantene (cocker og springer) tidvis er så høyt i stress at de sliter med å jobbe og å holde fokus. Men antar det kan ses på linjer og resultater, noe av det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, simira skrev:

Nå har jeg ikke møtt mange, men inntrykket mitt er at ihvertfall noen individer av jaktspaniel-variantene (cocker og springer) tidvis er så høyt i stress at de sliter med å jobbe og å holde fokus. Men antar det kan ses på linjer og resultater, noe av det.

Ja, det vil jeg helst unngå. Jeg har ikke truffet mange cockere, men de jeg har truffet virker kule å trene med. Vimsete, jada, men ikke helt "miste hodet". Det går bare litt fort og de vil mye. Er mitt inntrykk hvert fall. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 timer siden, Sprettballen skrev:

 

Pr. nå ser det ut til at han synes kelpie og jaktgolden er mest aktuelle :) Hvilke helseplager er det viktigste å sjekke ut når det kommer til disse rasene?

 

 

Hos kelpie er det greit å sjekke HD/AD (det finnes dog svært lite AD), LTV, hjertelidelse og allergi. Allergi-biten kjenner jeg ikke noe til, men min oppdretter tipset om dette og hun kjenner til flere hunder enn meg så jeg vil anta hun har hørt om noe.

Det er en god del oppdrettere som ikke tar ultralyd av hjertet enda, men det blir flere og flere etterhvert som det dukker opp (gjerne unge) hunder med hjertefeil. LTV-resultat blir ikke registrert i Norge og det er nok en god del som ikke sjekker for dette heller, men det er arvelig og greit å være obs på. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

18 timer siden, Vilje skrev:

Mulig jeg har ekstremvarianten av jaktcocker (og så er han 9 måneder), men det er mye mer til en jaktcocker enn at de bare er happy go lucky. De jeg har møtt inkludert min egen er ganske krevende og voldsomme hunder, det er mye fart og futt døgnet rundt, og de krever MYE. I tillegg har i hvert fall min ganske heftig jaktinnstinkt, og er veldig på fugl ute på tur. Er man redd en BC blir for mye stress er ikke jaktcocker rett hund. Selv om min er kjempekul å jobbe med, og verdens søteste. 

Er det jeg mener med bein i nesen ;) jeg har svart en person som er vant til brukshunder, så legger meg på linja med å svare henne. Ikke forklare at de ikke er noen ikeabamse osv. 

 

18 timer siden, Sprettballen skrev:

Når jeg sier stress, så mener jeg ikke en aktiv hund. Jeg mener en hund som går i overslagshandlinger på grunn av stress. Jeg vet hva det innebærer å ha en høyaktivitetshund.

Jeg har ikke erfaring med at de bikker over av stress, jeg ser aktive hunder som vil mye og elsker å jobbe.

 

17 timer siden, simira skrev:

Nå har jeg ikke møtt mange, men inntrykket mitt er at ihvertfall noen individer av jaktspaniel-variantene (cocker og springer) tidvis er så høyt i stress at de sliter med å jobbe og å holde fokus. Men antar det kan ses på linjer og resultater, noe av det.

Dette har jeg aldri opplevd, synes de er kule hunder med mye driv.

17 timer siden, Sprettballen skrev:

Ja, det vil jeg helst unngå. Jeg har ikke truffet mange cockere, men de jeg har truffet virker kule å trene med. Vimsete, jada, men ikke helt "miste hodet". Det går bare litt fort og de vil mye. Er mitt inntrykk hvert fall. 

Enig, dette inntrykket har jeg også!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

On 12/2/2018 at 11:42 PM, Ingidano said:

Av terv og groenendael ville eg ha sett på terv når du ønsker en som kan jobbe. Det er flere oppdrettere blant terv som ønsker seg hunder som kan jobbe enn det er hos groenendael (i vert fall om du vil ha en hund som både kan jobbe og eksteriørt er ok). Belger er ikke det eg generelt vil kalle stødige hunder, de er litt dillete, og handler ofte før de tenker. Forøvrig synes eg stress og manglende mot ofte er mer fremtredende enn mye nerver. Vær også obs på at eg har sett flere belgere som har håpløs hoppteknikk, sånn med tanke på agility. 

Jeg kan iallefall tipse om Nanduhria/high limit på groendael av brukslinjer av groendael. :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...