Gå til innhold
Hundesonen.no

Pris på hunder til omplassering .


Frøken Strøken
 Share

Recommended Posts

1 hour ago, Frøken Strøken said:

 

Det eneste de burde ha fokus på er å skaffe dyra bra hjem!

Hvorfor?

Nå er det ikke alle omplasseringshunder som omplasseres fordi eier ikke greier å ta seg av dem.. Og hvor mye verditap tenker du det er på en et år gammel hund? Bruksmessig har man vell knapt gått glipp av noen ting og for mange kan det nå være positivt å slippe å ha valp. Noen er til og med helsetestet øynet tryggere kjøp enn en valp er.

Og sånn utover det så bestemmer markedet. De som synes det er fair de kjøper, de som ikke er interessert, de lar det være.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er veldig mange årsaker til at hunder omplasseres, at eier ikke kan ta vare på den lenger er bare en av dem.

Ei er det slik at en hund nødvendigvis taper verdi av å være eldre enn 8 uker. Rase, premiering, trening, helsetester osv. kan skyve prisen opp.

Jeg lurer også på hvorfor du mener en som vil ha noen lapper for hunden tenker mindre på et godt hjem enn en som gir den bort gratis? Kan du ikke betale 10 000,- for en hund, har du vel strengt tatt ikke råd til å ha hund den dagen veterinærregningene begynner å rulle ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 timer siden, Malamuten skrev:

Hvorfor?

Nå er det ikke alle omplasseringshunder som omplasseres fordi eier ikke greier å ta seg av dem.. Og hvor mye verditap tenker du det er på en et år gammel hund? Bruksmessig har man vell knapt gått glipp av noen ting og for mange kan det nå være positivt å slippe å ha valp. Noen er til og med helsetestet øynet tryggere kjøp enn en valp er.

Og sånn utover det så bestemmer markedet. De som synes det er fair de kjøper, de som ikke er interessert, de lar det være.

 

Hvorfor omplasseres de da? Tenker du at det kan være positivt for et dyr å bli omplassert? Men unntaket av de dyra som ikke får det de trenger selvsagt.

Å kreve 10.000kr for en hund på feks 18 mnd syns jeg er helt bak mål.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingen kan spå fremtiden, ergo vil uforutsette endringer i folks liv kunne påvirke mulighetene til å ha det hundeholdet de mener hunden fortjener. 
Mange har lagt mye tid (og penger) i hundene sine, og en del av dem selges/omplasseres med alt utstyr og videreført forsikring, helsesjekker i boks m.m.
Andre igjen selges billig, eller gis bort, ofte uten noe som helst (og er du heldig får du vite den egentlige grunnen til omplasseringen). 
Det finnes plenty billige/gratis hunder, så man kan jo bare bla seg forbi de som ikke passer lommeboka, eller som føles feilpriset. 
Jeg ville forventa et og annet om hunden kosta 10.000, men det er ikke sikkert jeg forventer det samme som andre. 
Det er ingen fasit på dette, men mulighetene til å få seg gratis hund er absolutt til stede (men da er det ikke sikkert man får hund med papirer etc.)

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Frøken Strøken skrev:

Hvorfor omplasseres de da? Tenker du at det kan være positivt for et dyr å bli omplassert? Men unntaket av de dyra som ikke får det de trenger selvsagt.

Å kreve 10.000kr for en hund på feks 18 mnd syns jeg er helt bak mål.

 

Jeg tror de fleste hunder takler en omplassering. Jeg har tatt inn to voksne hannhunder, og det har gått så bra begge gangene. 

Det selges en drøss med voksne hunder til 10 000 +. Jeg syns absolutt dette kan forsvares for en hund som er frisk (helsetester OK), har de egenskapene som ny eier ønsker (god trekkhund, god jakthund mm.) og har et bra gemytt. Jeg hadde selv enkelt kjøpt inn en voksen hund om den har det jeg ønsker av egenskaper. 

 

Min ene omplassering kosta egentlig 8000 kr. Jeg hadde ikke de pengene liggende da jeg ble oppmerksom på han. Eier var så fornøyd med det livet vi kunne tilby hunden, så vi fikk kjøpe han til under halv pris. Jeg har fint råd til å eie hundene mine, men jeg har ikke penger til ny hund liggende til enhver tid. Jeg må alltid spare inn og skrape sammen når vi skal kjøpe inn ny hund - men penger til mat, forsikringer og enkle vet.utgifter har vi (vi har 4 hunder - så blir litt utgifter).

Endret av Heidihj
  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

De absolutt fleste hunder takler omplassering, og i mange tilfeller er det også gode grunner som går utenom det at de ikke får det de trenger. Jeg tror jeg tok 4000 (eller 5?) for min voksne, ureg labradortispe. Hun fikk det hun trengte og veldig mye mer, men avgjørelsen om å omplassere henne er den beste jeg har gjort. Hun hadde så ekstremt god kjemi med de hun bor hos nå, og for dem er hun hunden med stor h. Den kjemien hadde jeg aldri med henne, og hun har det helt fantastisk på fjerde året nå hos disse.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 000,- for en ettåring ser jeg ingen som helst problemer med. Spesielt hvis hverdagslydigheten sitter. I enda større grad dersom det er en brukshund hvor man er kommet godt i gang med grunntreningen. Legg til at hunden kanskje er røntget (det er raskt 3000,-) og/eller andre helsetester og at man ofte kan få med en del utstyr.

Så vil det selvsagt være et tidspunkt hvor en såpass stor del av hundens forventede levealder er passert at man kan begynne å snakke om at det bør kompenseres ytterligere for. Tror ikke jeg personlig ville tenkt slik før det minst var snakk om 2 år.

Ellers synes jeg kommentaren din om at «folk ikke klarer å ta vare på hundene sine» er skivebom. Det kan være ekstremt mange forståelige grunner til at slik skjer. Det er ikke nødvendigvis noe nederlag eller noe uetisk over det. En person med slike holdninger ville kommet ekstremt langt ned på min liste dersom jeg skulle komme i en slik situasjon en gang. Enda en grunn til å ikke sette prisen altfor lavt: Man slipper unna useriøse henvendelser fra folk som bare er ute etter «billig» hund, som ser omplassereren som noe stakkarslig som ikke fortjener noe, og folk som ikke ser verdien i det arbeidet som alt er lagt ned.

 

 

 

 

  • Thanks 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk hunden min gratis omplassert til meg. Det er IKKE dermed sagt at han hadde det vondt og forferdelig der han kom fra. Snarere tvert imot, de var veldig glad i han. Men det var en del andre faktorer, som gjorde at han ble omplassert. 

Jeg hadde gladelig betalt det det kostet, om det var en omplasseringshund jeg hadde veldig lyst på  :)

Og som flere andre har påpekt, ofte er det markedet som styrer prisene :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

10000 for en 1-2 år gammel renraset hund er en helt grei pris, verdi tapet kan umulig vær veldig stor på et par år  under normale omstendigheter. Grunnen til omplassering kan være veldig mange, ikke bare at man ikke klarer å ta seg av den, men livet går- det står ikke stille. Dermed kan mye skje på 1år eller 7 år fx, omplasserte hunden min på 7 år pg at den andre ble avlivet å den gjen levende ikke trivdes som alene hund, i den situasjonen hadde jeg to valg kjøpe ny hund å beholde den gjenværende  eller omplassering til noen med hund fra før,  for meg var ny hund ikke aktuelt pg at livet går å ting endrer seg. Men pg alder ble det aldri snakk om å ta betalt. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sier da ikke at de har den vondt  og forferdelig heller. Jeg sier at eier ikke har mulighet til å ha hunden lenger. 

Absurd å snakke om verditap i denne sammenheng. Det er da vitterlig ikke en sofa. Jeg omplasserte ei tispe på 2 år en gang og krevde ikke ei krone. Det var viktig for meg at hun kom til et godt hjem . Penger var faktisk ikke et tema.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Frøken Strøken said:

Jeg sier da ikke at de har den vondt  og forferdelig heller. Jeg sier at eier ikke har mulighet til å ha hunden lenger.

En del har jo mulighet til å beholde hundene sine da, men de velger å se etter et annet hjem der hunden kan få mer oppmerksomhet eller passer bedre inn av diverse grunner. Så lenge hunden har det bra bryr den seg neppe om hvem den bor hos.

Just now, Frøken Strøken said:

Absurd å snakke om verditap i denne sammenheng. Det er da vitterlig ikke en sofa. Jeg omplasserte ei tispe på 2 år en gang og krevde ikke ei krone. Det var viktig for meg at hun kom til et godt hjem . Penger var faktisk ikke et tema.

Det er jo du som peker på tapt verdi når du mener at en hund ikke er verdt ei krone lenger når den skal omplasseres. Du antyder at man må gi bort en hund gratis for å finne et godt hjem, når realiteten er at mange gode hjem gjerne betaler for å få en frisk ettåring av spesifikk rase med godt gemytt og uten noen form for problemadferd.

  • Like 1
  • Thanks 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Frøken Strøken skrev:

Jeg sier da ikke at de har den vondt  og forferdelig heller. Jeg sier at eier ikke har mulighet til å ha hunden lenger. 

Absurd å snakke om verditap i denne sammenheng. Det er da vitterlig ikke en sofa. Jeg omplasserte ei tispe på 2 år en gang og krevde ikke ei krone. Det var viktig for meg at hun kom til et godt hjem . Penger var faktisk ikke et tema.

Du har fått mange gode grunner for hvorfor mange her ikke ser det som unaturlig å ta en del penger for en omplasseringshund. Du har selvsagt lov til å være uenig i det. Jeg skjønner bare ikke hvorfor.

En rimelig mottaker av en slik hund klarer å se verdien av den jobben som er nedlagt, og synes det er verdt noen kroner om ikke annet. 10 000,- kroner vil ikke være i nærheten av å dekke kostnadene den som omplasserer har hatt i forbindelse med hunden, så det er ikke snakk om å få igjen pengene sine. Og i min bok er det ikke det som er poenget heller. Det er, foruten det som alt er nevnt, også snakk om å få tak i nye eiere som bryr seg nok til å gidde å bruke litt penger. Gratis dyr er sjelden en god idé - det er slike som havner i grøfta når eiere skal på ferie.

Nei, det er ikke en sofa. Og derfor bør ikke en hund gis gratis bort heller. Det kan selvsagt finnes unntak dersom man kan omplassere til noen som man kjenner godt, men selv da mener jeg det er rimelig at ny eier ser verdien i både hund og det som er lagt ned av arbeid til å kunne betale noe penger. Målet for alle er uansett å finne et best mulig hjem - å gi den bort gratis er ikke noen sikrere vei til å oppnå det.

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 hours ago, Frøken Strøken said:

Hvorfor omplasseres de da? Tenker du at det kan være positivt for et dyr å bli omplassert? Men unntaket av de dyra som ikke får det de trenger selvsagt.

Å kreve 10.000kr for en hund på feks 18 mnd syns jeg er helt bak mål.

 

Dårlig kjemi, kanskje hunden ikke har helt de egenskapene de ønsket så de vil ha plass til en annen hund, kanskje hverdagen er litt travel ja, hva som helst. Det finnes mange årsaker og ikke alle må bli kvitt hunden(kanskje ikke i det hele tatt, eller ihvertfall ikke med en gang). Selvsagt er verdien i hunden relevant, man kjøper jo hund fordi man vil ha hund. En ettåring eller en toåring har i de fleste tilfeller alt man vil ha og man taper ingenting på å kjøpe en hund som ikke er valp. Så hvorfor skal da prisen være viktig? Jeg har og gitt vekk to hunder, men jeg har og kjøpt en voksen hund til 15000 og jeg tenkte å kjøpe en tispe i vår som kosta 25000 pluss reise til og fra Tyskland. Hvorfor ikke? Med unntak av problemhunder så er det jo tryggere å kjøpe en ung/voksen hund kontra en valp...

Positivt å bli omplassert, tja, de fleste ville sikkert ikke det om de kunne svart selv, men det gjør neppe noe skade på hunden nei om det er det du tenker på.

1 hour ago, Frøken Strøken said:

Jeg sier da ikke at de har den vondt  og forferdelig heller. Jeg sier at eier ikke har mulighet til å ha hunden lenger. 

Absurd å snakke om verditap i denne sammenheng. Det er da vitterlig ikke en sofa. Jeg omplasserte ei tispe på 2 år en gang og krevde ikke ei krone. Det var viktig for meg at hun kom til et godt hjem . Penger var faktisk ikke et tema.

Hvor er motsetningen? Oppdrettere vil vell og gå gode hjem til valpene sine, likevel koster de penger. Og bare fordi man tar betaling for omplasseringshunden sin så betyr ikke det at man er mindre opptatt av hvor hunden havner..

Det er vell ikke absurd å snakke om verditap? En hund har en verdi for de fleste av oss. En emosjonell verdi selvfølgelig, men også bruksverdi. Og man har kanskje lagt ned en del penger i hunden som er relevant og kjekt også for de neste eierne. Det kommer med en verdi det også. Kanskje skal man kjøpe ny hund selv og å få er det kanskje litt relevant hva man får igjen for hunden man selger og. Er det brukshund eller noe sånt så er man jo nærmere en pltenskelm start, man slipper å vente på at valpen blir voksen. Og ellers har jo hunden alt det en valp har. Den vil gjøre samme nytta,  så verdien burde ikke være noe mindre heller. Men det er jo uansett ikke noe problem, om folk er enig med deg så blir jo ikke hundene solgt da, da må de evt ned på pris, og blir de solgt så er det vell marked for det.

Endret av Malamuten
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 hours ago, Frøken Strøken said:

Hvorfor omplasseres de da? Tenker du at det kan være positivt for et dyr å bli omplassert? Men unntaket av de dyra som ikke får det de trenger selvsagt.

Å kreve 10.000kr for en hund på feks 18 mnd syns jeg er helt bak mål.

 

Jeg Kjøpte en 7 mnd gammel hund til langt.over 10 000. Han var godt på vei  i trening og veldig lydig. Han ble kjøpt fordi jeg ikke orket valp, og han var (og er) en god jakthund. Det lå masse treningstimer i den hunden, hadde vært helt bak mål om han bare ble gitt bort. Jeg kjøper gladelig voksen hund igjen. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En jeg kjenner kjøpte seg en "jakt-labrador", 8 mnd gammel. Betalte 2000,- MER enn valpepris. Jeg reagerte først negativt på det (hadde liksom ikke forventet at oppdretter ville ta full valpepris + mer). Men så så jeg verdien med å få en hund som var kanskje litt trent, renslig og ferdig med valpetiden.

Det stemte jo ikke; hunden gjorde fra seg inne som den var valp. Overhode ikke trent på noen måte, og har panikk for å ligge i bur (Har nok blitt liggende i bur alt for mye i de første månedene av sitt liv). Ikke miljøtrent m.m.

Den hunden hadde i mine øyne tapt seg i verdi fra den var valp, da det var mye å "rette" opp i. 

Det skal nok noe til for at jeg betaler valpepris eller mer for en voksen hund. Da skal jeg vite mye (og godt) om hunden.

Men ingen dyr bør gis bort gratis (eller underpriset)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kunne ha betalt 10 000 for en hund på rundt året. Det er jo nærmest en valp enda. Men da hadde kravene vært høyere enn ved kjøp av en liten valp. Da tenker jeg på hunden har vært en helt sunn, uproblematisk hund fra før, med all grunnferdigheter innlært og ikke noen traumer fra tiden før. At omplasseringen hadde vært pga grunner som livsituasjon ol. vært i hjemmet fra valpetiden og ikke pga de ikke fikk til hunden eller andre problemer.

Jeg har brent meg på omplassering en gang før. Husker ikke hva vi betalte, eller om vi faktisk gjorde det.  Tror ikke det, for det var tredje hjemmet så da ville de bare ha et stabilt hjem til hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hva er forskjellen på omplassering og salg? 

Jeg kan godt KJØPE en voksen hund for 10 000 + om den har meritter eller annet som gjør det intr. Men en omplasseringshund, fordi eier ikke har anledning til å ha den lenger, vil jeg ikke gi så mye for. For meg er det en forskjell der. for hunden som må bytte hjem er det jo ikke det da. 

Endret av Meg
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 hour ago, Rufs said:

En jeg kjenner kjøpte seg en "jakt-labrador", 8 mnd gammel. Betalte 2000,- MER enn valpepris. Jeg reagerte først negativt på det (hadde liksom ikke forventet at oppdretter ville ta full valpepris + mer). Men så så jeg verdien med å få en hund som var kanskje litt trent, renslig og ferdig med valpetiden.

Det stemte jo ikke; hunden gjorde fra seg inne som den var valp. Overhode ikke trent på noen måte, og har panikk for å ligge i bur (Har nok blitt liggende i bur alt for mye i de første månedene av sitt liv). Ikke miljøtrent m.m.

Den hunden hadde i mine øyne tapt seg i verdi fra den var valp, da det var mye å "rette" opp i. 

Det skal nok noe til for at jeg betaler valpepris eller mer for en voksen hund. Da skal jeg vite mye (og godt) om hunden.

Men ingen dyr bør gis bort gratis (eller underpriset)

Klart, i likhet med valper er ikke alle voksne hunder et varp. Jeg ville ikke betalt særlig mye for en hund med diverse adferdsutfordringer, helseproblemer, dårlige/uprøvde egenskaper, feil stamtavle, høy alder ol. (men så er ikke dette hunder jeg ville skaffet uansett, om jeg så fikk dem gratis og fikk sponset utgiftene livene deres ut).
    Som man gjerne bruker litt tid på å undersøke når man kjøper valp, burde man sjekke ut en unghund eller voksen hund minst like godt.

I tilfellet du skisserer ser man at den klassiske "tilbud og etterspørsel" slår inn. Jaktavla (mer eller mindre...) retrievere selger som hakka møkk, selv linjer med mye dritt. Men sett bort fra rase: jeg ville ikke betalt over valpepris for den hunden, men det du nevner er likevel sånt som er relativt enkelt å fikse. Valpepris kunne vært helt ok hvis hunden ellers tegnet godt mtp. mentalitet, helse og jaktegenskaper.

Når jeg kjøper hund er jeg mer opptatt av den genetiske pakken bikkja kommer med enn hva den har lært. Det er mye enklere å jobbe med en hund som har blitt lært lite enn en hund som har blitt lært mye feil.

Endret av Tyttebæra
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg solgte en sheltie på 16 mnd for valpepris til en i familien. Hun var øyelyst som valp, HD-fri, AD-fri, PL-fri, sjekket CEA, DM og MDR1 og hun var stilt ut som junior med vg i dårlig pelskondisjon. Hunden var godt grunntrent og lydig. Grunnen til salget var at hun ikke fungerte som agilityhund pga manglende "driv", men fungerte ekstremt bra som familie/hobby-hund. 

På det "åpne"-markedet kunne man sikkert tatt mer enn valpepris for henne. Men vi hadde allerede tre andre kjente hjem å vurdere, og det viktigste var at hun kom til et godt hjem. Det var ingen som syntes det var rart at vi tok valpepris for henne. Derimot var det noen som trodde hun skulle bli solgt for mer enn valpepris. 

Jeg tror jeg kunne ha betalt mer enn valpepris for en hund på 1 år, men pga. min hobby (agility), så skulle hunden vært godt grunntrent i agility og helsetestet frisk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 hours ago, Rufs said:

En jeg kjenner kjøpte seg en "jakt-labrador", 8 mnd gammel. Betalte 2000,- MER enn valpepris. Jeg reagerte først negativt på det (hadde liksom ikke forventet at oppdretter ville ta full valpepris + mer). Men så så jeg verdien med å få en hund som var kanskje litt trent, renslig og ferdig med valpetiden.

Det stemte jo ikke; hunden gjorde fra seg inne som den var valp. Overhode ikke trent på noen måte, og har panikk for å ligge i bur (Har nok blitt liggende i bur alt for mye i de første månedene av sitt liv). Ikke miljøtrent m.m.

Den hunden hadde i mine øyne tapt seg i verdi fra den var valp, da det var mye å "rette" opp i. 

Det skal nok noe til for at jeg betaler valpepris eller mer for en voksen hund. Da skal jeg vite mye (og godt) om hunden.

Men ingen dyr bør gis bort gratis (eller underpriset)

Det er jo svindel rett og slett om det ikke er opplyst om og/eller selger ikke er interessert i å kompensere eller ta tilbake hunden. Slikt kan man jo heldigvis sikre seg greit i mot med en kontrakt rundt det tema/prøvetid etc.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Meg skrev:

hva er forskjellen på omplassering og salg? 

Jeg kan godt KJØPE en voksen hund for 10 000 + om den har meritter eller annet som gjør det intr. Men en omplasseringshund, fordi eier ikke har anledning til å ha den lenger, vil jeg ikke gi så mye for. For meg er det en forskjell der. for hunden som må bytte hjem er det jo ikke det da. 

Dette skjønner jeg ikke. Prisen skal altså avgjøres på grunnlag av hvorfor eier ikke kan/vil ha hunden i sitt eie lenger og ikke hunden i seg selv, om jeg forstår deg rett?

Altså, som et eksempel: Eier A gikk lei av hundesport x (som også er det du trener) og ønsket å selge hunden. Hun vil heller satse på en annen hundesport og der egner ikke hunden seg. Eier B elsket hunden over alt på jord, men har blitt alvorlig syk og kan rett og slett ikke ta seg av hunden. Om vi da i begge tilfeller snakker om en 14 mnd gammel hund med god avstamming, godt grunntrent, godt i gang med trening i hundesport x og med gode helsetester - så tenker du at kun eier A bør få noe særlig med penger for hunden?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

En mellomstor hund koster fort 10-15000 i året bare i fôr og forsikring, man har treningstimer, tur, oppdragelse, lufting på natt osv osv det første året iallefall som man kan slippe unna. Det meste av trening de første to årene handler jo kun om forberedelse og oppbygging, hensyn må tas, kanskje kan ikke valpen bli med på alt man vil og det skaper tilrettelegging eller ekstraarbeid osv. Pluss selvsagt kjøpesum og evt helsetesting etter 12 mnd som fort er noen tusenlapper. Og evt noen utstillinger, test eller prøver. At det ikke skulle være ok å selge for en brøkdel av det man har brukt selv og sparer kjøper før skjønner ikke jeg iallefall. Selv ikke det ikke alt dette er gjennomført. Men en frisk, trivelig hund hvor man vet hva man får er virkelighet godt kjøp og mye tryggere enn et valpekjøp, pluss at man sparer noen kr og slipper valpetid om man ikke ønsker det.

Hvorfor folk selger spiller vell heller ingen rolle så lenge hunden er bra, snill, frisk eller hva man nå synes er viktig. Men klart om hunden må bort så har man jo kanskje litt mer å forhandle med om man ønsker å prute på pris kontra noen som ikke er avhengig av noe raskt salg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 minutes ago, tillien said:

Dette skjønner jeg ikke. Prisen skal altså avgjøres på grunnlag av hvorfor eier ikke kan/vil ha hunden i sitt eie lenger og ikke hunden i seg selv, om jeg forstår deg rett?

Altså, som et eksempel: Eier A gikk lei av hundesport x (som også er det du trener) og ønsket å selge hunden. Hun vil heller satse på en annen hundesport og der egner ikke hunden seg. Eier B elsket hunden over alt på jord, men har blitt alvorlig syk og kan rett og slett ikke ta seg av hunden. Om vi da i begge tilfeller snakker om en 14 mnd gammel hund med god avstamming, godt grunntrent, godt i gang med trening i hundesport x og med gode helsetester - så tenker du at kun eier A bør få noe særlig med penger for hunden?

jeg er ikke enig med meg selv, men jeg tenker at omplassering : da kan man ikke beholde hunden, av ulike grunner.  Salg: da selger man hunden, av ulike grunner. For hunden er det jo det samme. så jeg vet ikke helt. Men jeg synes det er feil å si omplassering når man selger hunden for full pris. Da SELGER man den.  Jeg har selv kjøpt hunder som ble SOLGT, og jeg har overtatt hunder som ble omplassert.  jeg har solgt valper, og omplassert en hund (gratis, til en venn. Hunden trivdes ikke så godt i stor flokk. forøvrig en god hund, trekkhundchampion og utstilt med 2 x res cert) (jeg sier ikke at man skal omplassere hunder gratis nei, det må være opp til hver enkelt å bestemme)

Endret av Meg
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...