Gå til innhold
Hundesonen.no

Tydeligvis allergisk mot hund, hva gjør jeg nå?


Dufus
 Share

Recommended Posts

Hei!

Jeg har den siste uken fått en kraftig reaksjon som jeg ikke har visst hva kommer av. Kraftige hevelser i ansiktet og sterk kløe i huden. Jeg har vært sengeliggende i en uke i forkant av dette, og det har vært en høst full av stress, så jeg har tenkt at immunforsvaret er litt skakkjørt og kroppen mottakelig for det meste. I dag kom svaret på allergiprøvene, og det var deprimerende lesing.. viser allergi mot en hel masse pollen, og en rekke dyr, bl.a katt og hund. Vi har begge deler.. Har vokst opp med hund, har hatt hund før etter jeg flyttet hjemmefra, og har nå hatt hund siden februar. Ingen antydning til allergisk reaksjon før nå. Er det noe som helst håp om at dette er noe som kan funke hvis denne akutte reaksjonen jeg har fått bare roer seg? Hvor starter vi? Hvilke grep er lurt å gjøre? Sitter bare og gråter nå, er så redd for at dette betyr at vi ikke kan ha dyr..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den er litt kjip, men kan som du sier være at immunforsvaret er litt skakkjørt.

Jeg har bare erfaringer med dyr som er allergiske, men jeg ville startet med en skikkelig storvask. Mopp, klut og såpevann, vaske det som vaskes kan i vaskemaskinen. Ingen dyr på soverommet og minst mulig opp i ansiktet fram til immunforsvaret ditt kommer seg ovanpå igjen. Vask hender etter kontakt med de firbeinte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, MaritaS skrev:

Den er litt kjip, men kan som du sier være at immunforsvaret er litt skakkjørt.

Jeg har bare erfaringer med dyr som er allergiske, men jeg ville startet med en skikkelig storvask. Mopp, klut og såpevann, vaske det som vaskes kan i vaskemaskinen. Ingen dyr på soverommet og minst mulig opp i ansiktet fram til immunforsvaret ditt kommer seg ovanpå igjen. Vask hender etter kontakt med de firbeinte.

Ja, jeg er «heldigvis» bortreist i helgen, så forhåpentligvis får kroppen noen dager til å hente seg inn slik at reaksjonen blir dempet litt.. har kun hudreaksjon, ingen symptomer i luftveier og øyne, så har et håp om at ekstra godt renhold slik at det er begrenset hvor mye hår og partikler jeg kommer i kontakt med kan gjøre litt nytte. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som allergiker og hundeelsker som fikk beskjed om at jeg var allergisk mot hund, jeg skjønner deg utrolig godt. Jeg er veldig allergisk mot husstøvmidd, og fikk beskjed om at jeg også var allergisk mot hund. Vi vasket og ryddet alt, byttet ut gamle madrasser, dyner og puter, gikk fra gardiner til persienner og generelt endret på mye, og har i ettertid blitt testet flere ganger for både hunde- og middallergi, og hatt mindre utslag på midd, og ikke utslag på hund. På den tiden jeg var verst hadde vi nettopp flyttet til et nytt sted, og det var en del stress med i bildet. Legen forklarte allergi litt som en demning, som blir fylt mer med hver ting du reagerer på. Når vi fjernet ting som utløste min allergi og hindret nye midd fra å «bosette» seg i huset, ble også hundeallergien borte. Jeg har ikke reagert på hund før eller siden. Det er en utrolig kjedelig situasjon å være i, men ved å fjerne så mye annet du reagerer på som mulig, så tror jeg du kan leve godt med hund i framtiden også :) Spesielt siden du ikke har reagert på hund før. Jeg kjenner flere andre hundeallergikere som også kan leve godt med hund, så lenge de rengjør ofte og vasker hundene regelmessig. 

Håper du finner ut av det og at reaksjonen gir seg! 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Quack skrev:

Som allergiker og hundeelsker som fikk beskjed om at jeg var allergisk mot hund, jeg skjønner deg utrolig godt. Jeg er veldig allergisk mot husstøvmidd, og fikk beskjed om at jeg også var allergisk mot hund. Vi vasket og ryddet alt, byttet ut gamle madrasser, dyner og puter, gikk fra gardiner til persienner og generelt endret på mye, og har i ettertid blitt testet flere ganger for både hunde- og middallergi, og hatt mindre utslag på midd, og ikke utslag på hund. På den tiden jeg var verst hadde vi nettopp flyttet til et nytt sted, og det var en del stress med i bildet. Legen forklarte allergi litt som en demning, som blir fylt mer med hver ting du reagerer på. Når vi fjernet ting som utløste min allergi og hindret nye midd fra å «bosette» seg i huset, ble også hundeallergien borte. Jeg har ikke reagert på hund før eller siden. Det er en utrolig kjedelig situasjon å være i, men ved å fjerne så mye annet du reagerer på som mulig, så tror jeg du kan leve godt med hund i framtiden også :) Spesielt siden du ikke har reagert på hund før. Jeg kjenner flere andre hundeallergikere som også kan leve godt med hund, så lenge de rengjør ofte og vasker hundene regelmessig. 

Håper du finner ut av det og at reaksjonen gir seg! 

Takk for svar, dette var utrolig godt å lese!

 Tenkte å høre med hundepasseren om hun kan passe hunden litt lengre enn vi egentlig hadde booket henne, slik at vi får tatt en skikkelig rundvask hjemme når vi kommer hjem. 

Merker bare hvor kraftig det har blusset opp nå etter jeg leste beskjeden fra lege om allergi, så tror helt klart at stress og det psykiske har en stor innvirkning. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan bare føye til at jeg også fikk påvist allergi mot husstøvmidd, som tenåring. I samme slengen fikk jeg også noe utslag på hund og katt. Det var nok midden som var hovedproblemet - og at dyr, naturlig nok, ofte drar meg seg ekstra støv og skitt inn i hjemmet. Kan begynne å klø og få rennende nese i møte med hunder som jeg mistenker rett og slett er nokså skitne (at hunder som røyter ikke trenger å vaskes er en sannhet med modifikasjoner), eller når vi passer noen som legger fra seg mye småhår rundt omkring. Har røytefri hund selv, og det har gått knirkefritt - selv om hun blir veldig sporadisk vasket. En liten pause og et rent hjem for å nullstille systemet høres lurt ut! Vask hunden godt også. Lykke til :) 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk påvist pelsdyrallergi da Mira var 4-5 år, og gjorde noen tiltak og klarte å beholde henne. Prøvde en hel haug allergimedisiner til jeg fant den som passet best. Hunden ut av soverommet, støvsuge ofte, vaske hunden ofte. Petal clense og sånne ting prøvde jeg, 0 effekt. Gikk sånn akkurat, men ble tydelig verre med årene. Så sovnet Mira inn nå 12 år gammel i sommer og jeg kjøpte en allergivennlig hund - wow for en forskjell! Kan virkelig puste igjen, er ikke kronisk tett i nesa osv. Så du får nesten kjenne litt på hvor mye du blir plaga, og om du klarer å holde på helsa samtidig som du har pelsdyr i hus.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Flere gode råd over, men vil bare dra fram et viktig punkt når det gjelder selve hunden. Forskning viser at en av de viktigste faktorene som påvirker hvor mye allergener en hund avgir er evt eksem og hudproblemer hos hunden. Overdreven og/eller feil vask og dårlig tørking av hunden kan gi slike problemer hos hunden og dermed øke allergiproblemene dine også. Så ikke vask hundens naturlige pels/hudfunksjon ihjel.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er allergisk mot hund. Merker det ikke så mye i hverdagen egentlig, bortsett fra at jeg kan bli litt tett i nesen innimellom og nyse litt. Har en spray som jeg tar innimellom :)

For meg er det ikke aktuelt å kvitte seg med hunden uansett. Han betyr veldig mye for meg og jeg er så inderlig glad i han... Dessuten har jeg tatt på meg ansvaret det er å ha hund og det er et ansvar jeg tar seriøst :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 26.10.2018 at 11:34 PM, Mardina skrev:

Jeg er allergisk mot hund. Merker det ikke så mye i hverdagen egentlig, bortsett fra at jeg kan bli litt tett i nesen innimellom og nyse litt. Har en spray som jeg tar innimellom :)

For meg er det ikke aktuelt å kvitte seg med hunden uansett. Han betyr veldig mye for meg og jeg er så inderlig glad i han... Dessuten har jeg tatt på meg ansvaret det er å ha hund og det er et ansvar jeg tar seriøst :D

Takk for svar. Jeg har merkelig nok ingen reaksjon i luftveier og øyne. Heldigvis, må jeg kanskje si, for hvis den hevelsen jeg har gått med i ansiktet hadde satt seg i munn og/eller svelg hadde det vært livstruende. 

 

Å omplassere hunden er absolutt ikke et ønske, jeg tar også ansvaret som katte- og hundeeier seriøst, og det å ha dyr betyr enormt mye for min livskvalitet. Jeg har imidlertid også et ansvar som mor, kone, ansatt og bedriftseier. Håper at, slik som det blir nevnt lengre opp her, det er slik at begeret mitt har blitt fylt opp pga flere ulike faktorer, og at det går an å leve med dyr i hus når jeg har fått hentet meg inn igjen og vi gjør noen grep i hjemmet. Har bedt om å bli henvist til spesialist slik at jeg forhåpentligvis kan få vite litt mer om hvilke faktorer som kan spille inn og hva jeg kan gjøre for å forebygge. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Eurasier, og sannsynligvis pyrineer, er ikke hunder jeg vil anbefale om man har noe ambisjoner i hundesport. Bichon utgår på bjeffingen. Det er (heldigvis!) forskjell på raser, og det er en grunn til at noen raser går igjen, på godt og vondt. Av gruppe 1 har du jo colle, lang- og korthår. Det har vært noe mentale svakheter på dem, men jeg har inntrykk av at det bedres. Det er himla mye røyting og børsting. Og så vil jeg generelt sett fraråde sports/jaktvarianter av rasene. Alle disse er aktive bruksraser som tåler å brukes en god del uten å være hypervarianten. Noen av jaktvariantene har mye stress og dårligere mentalitet. Det er ikke alle som får dem til, og jeg synes helt ærlig at de bør være hos noen som jakter, eller minimum satser mye på hundesport.
    • Hahaha! Har tenkt lenge for å klare komme på noen raser å supplere med. Det er alltid golden, labrador og springer som foreslås, fordi de er hva de er, og de andre rasene er det ikke.  Det ble vanskelig. Raser med masse, tykk pels vil ikke jogge i varmen, så pyrineer og eurasier utgår på det.  Bichon? De individene jeg har møtt har vært fine og gitt et inntrykk av rasen som fin. Jeg kommer heller ikke på flere raser som passer alle kriteriene like godt som de Simira nevner.  Aldri hørt om en kjip labrador, men det ble avlet noen lite rasetypiske og dårlige golden under store popularitetsbølger, og det finnes visst sure og gretne springere også. Velg oppdretter med omhu.    Edit: "retrieverne" ville jeg unntatt Nova Scotia Duck Tolling, Curly Coated og Chesapeak Bay fra. De to første er ihvertfall noe annet enn typisk lab og golden. Nervøsitet blant første, vokt på andre. Siste er jeg usikker på, men den er sjelden, og det er sikkert en grunn til det. 
    • Jeg er enig med resten. Om man har økonomi selv til dekke mye er det jo veldig bra!   Dyrlege prisene har økt ganske så mye de siste årene da så det jeg betalte for operasjon av kreft kul i 2016 til forrvge hunden min var ca det samme jeg nylig betalte til hun jeg har nå for ørerens under lett bedøvelse og blodprøve 11300-,   Jeg har ikke økonomi til ikke ha forsikring med de prisene som er nå. Har hatt Agria siden 2006 og er godt fornøyd med de.Har ikke brukt de så alt for mye men,endel har det jo blitt. Årssummen øker jo jevnt og trutt der også selv om rasen jeg har ike er den dyreste forsikre. Var på litt over 4000,- for 8 år siden nå er den på 8000,-
    • Med tanke på ønske om terapihund, hundesport og familieliv så tenker jeg jo at retrieverene, eventuelt engelsk springer spaniel eller storpuddel, er generelt gode alternativer. Husk også at barn under 16 ikke skal ha selvstendig ansvar for hund. Det er litt rom for tolkning der, men jeg ville ihvertfall gjort en seriøs vurdering på hvordan barnet vil takle og håndtere en uventet situasjon på tur, om hunden kommer seg løs og skremmer noen, blir angrepet av en annen hund, jager vilt e.l.
    • Hei! Vi er en familie på 6, 4 barn fra 15år til 1år. Jeg er hovedsakelig den som har lyst på hund, og det vil nok jeg som hovedsakelig har ansvar for både luftig og trening. Håper også at de to eldste på 15 og 12 skal kunne lufte uten problem. Jeg har tidligere hatt flere hunder i hus, blant annet Border Collie, Rottweiler, Dobermann-blanding og Chihuahua. Jeg trives nok best med hunder i gruppe 1, men ønsker meg nå noe mer stødig, uten for mye risiko for mentale brister, vokt osv.  Jeg kommer nok heller ikke til å være like aktiv på trenings fronten, selv om jeg har et ønske om både lp og agility på hobbybasis.    Hunden vil hovedsakelig være familiehund, og være en del av hverdagskaoset, med masse lek og moro, følging på fotballtreninger, en joggetur i ny og ne, lengre turer i helger. Min store lidenskap er hund, så mentalttrening vil bli lagt inn litt hit og dit innimellom.    Den må tåle besøk, nye situasjoner og helst ikke ty til bjeffing ved hver minste ting. Vet at dette er ting som også må trenes på, men ønsker en rase der det er 90% sjanse for å lykkes enn 10%. Hvilke raser tenker dere kan passe inn hos oss? Har også en drøm om å utdanne denne hunden til terapi hund, men det vil tiden vise.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...