Gå til innhold
Hundesonen.no

Tydeligvis allergisk mot hund, hva gjør jeg nå?


Recommended Posts

Skrevet

Hei!

Jeg har den siste uken fått en kraftig reaksjon som jeg ikke har visst hva kommer av. Kraftige hevelser i ansiktet og sterk kløe i huden. Jeg har vært sengeliggende i en uke i forkant av dette, og det har vært en høst full av stress, så jeg har tenkt at immunforsvaret er litt skakkjørt og kroppen mottakelig for det meste. I dag kom svaret på allergiprøvene, og det var deprimerende lesing.. viser allergi mot en hel masse pollen, og en rekke dyr, bl.a katt og hund. Vi har begge deler.. Har vokst opp med hund, har hatt hund før etter jeg flyttet hjemmefra, og har nå hatt hund siden februar. Ingen antydning til allergisk reaksjon før nå. Er det noe som helst håp om at dette er noe som kan funke hvis denne akutte reaksjonen jeg har fått bare roer seg? Hvor starter vi? Hvilke grep er lurt å gjøre? Sitter bare og gråter nå, er så redd for at dette betyr at vi ikke kan ha dyr..

Skrevet

Den er litt kjip, men kan som du sier være at immunforsvaret er litt skakkjørt.

Jeg har bare erfaringer med dyr som er allergiske, men jeg ville startet med en skikkelig storvask. Mopp, klut og såpevann, vaske det som vaskes kan i vaskemaskinen. Ingen dyr på soverommet og minst mulig opp i ansiktet fram til immunforsvaret ditt kommer seg ovanpå igjen. Vask hender etter kontakt med de firbeinte.

Skrevet
Akkurat nå, MaritaS skrev:

Den er litt kjip, men kan som du sier være at immunforsvaret er litt skakkjørt.

Jeg har bare erfaringer med dyr som er allergiske, men jeg ville startet med en skikkelig storvask. Mopp, klut og såpevann, vaske det som vaskes kan i vaskemaskinen. Ingen dyr på soverommet og minst mulig opp i ansiktet fram til immunforsvaret ditt kommer seg ovanpå igjen. Vask hender etter kontakt med de firbeinte.

Ja, jeg er «heldigvis» bortreist i helgen, så forhåpentligvis får kroppen noen dager til å hente seg inn slik at reaksjonen blir dempet litt.. har kun hudreaksjon, ingen symptomer i luftveier og øyne, så har et håp om at ekstra godt renhold slik at det er begrenset hvor mye hår og partikler jeg kommer i kontakt med kan gjøre litt nytte. 

Skrevet

Som allergiker og hundeelsker som fikk beskjed om at jeg var allergisk mot hund, jeg skjønner deg utrolig godt. Jeg er veldig allergisk mot husstøvmidd, og fikk beskjed om at jeg også var allergisk mot hund. Vi vasket og ryddet alt, byttet ut gamle madrasser, dyner og puter, gikk fra gardiner til persienner og generelt endret på mye, og har i ettertid blitt testet flere ganger for både hunde- og middallergi, og hatt mindre utslag på midd, og ikke utslag på hund. På den tiden jeg var verst hadde vi nettopp flyttet til et nytt sted, og det var en del stress med i bildet. Legen forklarte allergi litt som en demning, som blir fylt mer med hver ting du reagerer på. Når vi fjernet ting som utløste min allergi og hindret nye midd fra å «bosette» seg i huset, ble også hundeallergien borte. Jeg har ikke reagert på hund før eller siden. Det er en utrolig kjedelig situasjon å være i, men ved å fjerne så mye annet du reagerer på som mulig, så tror jeg du kan leve godt med hund i framtiden også :) Spesielt siden du ikke har reagert på hund før. Jeg kjenner flere andre hundeallergikere som også kan leve godt med hund, så lenge de rengjør ofte og vasker hundene regelmessig. 

Håper du finner ut av det og at reaksjonen gir seg! 

Skrevet
Akkurat nå, Quack skrev:

Som allergiker og hundeelsker som fikk beskjed om at jeg var allergisk mot hund, jeg skjønner deg utrolig godt. Jeg er veldig allergisk mot husstøvmidd, og fikk beskjed om at jeg også var allergisk mot hund. Vi vasket og ryddet alt, byttet ut gamle madrasser, dyner og puter, gikk fra gardiner til persienner og generelt endret på mye, og har i ettertid blitt testet flere ganger for både hunde- og middallergi, og hatt mindre utslag på midd, og ikke utslag på hund. På den tiden jeg var verst hadde vi nettopp flyttet til et nytt sted, og det var en del stress med i bildet. Legen forklarte allergi litt som en demning, som blir fylt mer med hver ting du reagerer på. Når vi fjernet ting som utløste min allergi og hindret nye midd fra å «bosette» seg i huset, ble også hundeallergien borte. Jeg har ikke reagert på hund før eller siden. Det er en utrolig kjedelig situasjon å være i, men ved å fjerne så mye annet du reagerer på som mulig, så tror jeg du kan leve godt med hund i framtiden også :) Spesielt siden du ikke har reagert på hund før. Jeg kjenner flere andre hundeallergikere som også kan leve godt med hund, så lenge de rengjør ofte og vasker hundene regelmessig. 

Håper du finner ut av det og at reaksjonen gir seg! 

Takk for svar, dette var utrolig godt å lese!

 Tenkte å høre med hundepasseren om hun kan passe hunden litt lengre enn vi egentlig hadde booket henne, slik at vi får tatt en skikkelig rundvask hjemme når vi kommer hjem. 

Merker bare hvor kraftig det har blusset opp nå etter jeg leste beskjeden fra lege om allergi, så tror helt klart at stress og det psykiske har en stor innvirkning. 

  • Like 1
Skrevet

Kan bare føye til at jeg også fikk påvist allergi mot husstøvmidd, som tenåring. I samme slengen fikk jeg også noe utslag på hund og katt. Det var nok midden som var hovedproblemet - og at dyr, naturlig nok, ofte drar meg seg ekstra støv og skitt inn i hjemmet. Kan begynne å klø og få rennende nese i møte med hunder som jeg mistenker rett og slett er nokså skitne (at hunder som røyter ikke trenger å vaskes er en sannhet med modifikasjoner), eller når vi passer noen som legger fra seg mye småhår rundt omkring. Har røytefri hund selv, og det har gått knirkefritt - selv om hun blir veldig sporadisk vasket. En liten pause og et rent hjem for å nullstille systemet høres lurt ut! Vask hunden godt også. Lykke til :) 

  • Like 1
Skrevet

Jeg fikk påvist pelsdyrallergi da Mira var 4-5 år, og gjorde noen tiltak og klarte å beholde henne. Prøvde en hel haug allergimedisiner til jeg fant den som passet best. Hunden ut av soverommet, støvsuge ofte, vaske hunden ofte. Petal clense og sånne ting prøvde jeg, 0 effekt. Gikk sånn akkurat, men ble tydelig verre med årene. Så sovnet Mira inn nå 12 år gammel i sommer og jeg kjøpte en allergivennlig hund - wow for en forskjell! Kan virkelig puste igjen, er ikke kronisk tett i nesa osv. Så du får nesten kjenne litt på hvor mye du blir plaga, og om du klarer å holde på helsa samtidig som du har pelsdyr i hus.

  • Like 1
Skrevet

Flere gode råd over, men vil bare dra fram et viktig punkt når det gjelder selve hunden. Forskning viser at en av de viktigste faktorene som påvirker hvor mye allergener en hund avgir er evt eksem og hudproblemer hos hunden. Overdreven og/eller feil vask og dårlig tørking av hunden kan gi slike problemer hos hunden og dermed øke allergiproblemene dine også. Så ikke vask hundens naturlige pels/hudfunksjon ihjel.

  • Like 3
Skrevet

Jeg er allergisk mot hund. Merker det ikke så mye i hverdagen egentlig, bortsett fra at jeg kan bli litt tett i nesen innimellom og nyse litt. Har en spray som jeg tar innimellom :)

For meg er det ikke aktuelt å kvitte seg med hunden uansett. Han betyr veldig mye for meg og jeg er så inderlig glad i han... Dessuten har jeg tatt på meg ansvaret det er å ha hund og det er et ansvar jeg tar seriøst :D

Skrevet
På 26.10.2018 at 11:34 PM, Mardina skrev:

Jeg er allergisk mot hund. Merker det ikke så mye i hverdagen egentlig, bortsett fra at jeg kan bli litt tett i nesen innimellom og nyse litt. Har en spray som jeg tar innimellom :)

For meg er det ikke aktuelt å kvitte seg med hunden uansett. Han betyr veldig mye for meg og jeg er så inderlig glad i han... Dessuten har jeg tatt på meg ansvaret det er å ha hund og det er et ansvar jeg tar seriøst :D

Takk for svar. Jeg har merkelig nok ingen reaksjon i luftveier og øyne. Heldigvis, må jeg kanskje si, for hvis den hevelsen jeg har gått med i ansiktet hadde satt seg i munn og/eller svelg hadde det vært livstruende. 

 

Å omplassere hunden er absolutt ikke et ønske, jeg tar også ansvaret som katte- og hundeeier seriøst, og det å ha dyr betyr enormt mye for min livskvalitet. Jeg har imidlertid også et ansvar som mor, kone, ansatt og bedriftseier. Håper at, slik som det blir nevnt lengre opp her, det er slik at begeret mitt har blitt fylt opp pga flere ulike faktorer, og at det går an å leve med dyr i hus når jeg har fått hentet meg inn igjen og vi gjør noen grep i hjemmet. Har bedt om å bli henvist til spesialist slik at jeg forhåpentligvis kan få vite litt mer om hvilke faktorer som kan spille inn og hva jeg kan gjøre for å forebygge. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...