Gå til innhold
Hundesonen.no

Ønsker en turhund, førstegangshund


simen
 Share

Recommended Posts

Hei,

Har planer om å få meg hund neste år, mot høsten.

Er veldig nysgjerrig på polarhunder, men er redd jeg ikke klarer å få nok tid til en slik hund.

Jobber som bas, har kontor, så mulighet til å ta med hund på jobb. 0700-1600 arbeidstider.

Fritiden går så å si bare til å være i skog og mark, og i ferier er det opp i fjellene.

Driver med fuglejakt på høsten, men ingen planer om en jakthund ifm dette.

Er redd jeg ikke klarer å tilfredsstille en polarhunds behov, da jeg har skjønt disse hundene nesten krever en Lars Monsen, og er en krevende hund som nr 1. (har vært med å oppdra en irsk setter)

 

Ønsker da tips om andre alternativer, det jeg da ser etter:

* strl mellom / stor

* tåler kulde (mener ikke at den skal kose seg i -30 å sove i snøen, men skal klare seg fint i telt på vinterstid)

* nysgjerrig

* leken

* lett å oppdra 

* "lett-trent"

- litt vanskelig å si hva jeg ser etter, vil at den skal ha mye av egenskapene til polarhundene, men samtidig ikke fult så mye.

Har sett litt på toller, som kunne vært noe, og c. spaniel, men blir litt i minste laget, samtidig er det noen øreproblemer på rasen.

Takker alle tips!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 59
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

alt er jo relativt såklart. Jeg hadde en islandsk fårehund, som også bruker lyd i sitt opprinnelige arbeide. vi ble fortalt at det var enkelt å trene den til å være stille. Det var det ikke Lyd var r

Vi trener sammen med to lapske, som er totale motsetninger. Den ene holder aldri kjeft, mens den andre bjeffer minimalt. Men sistnevnte vil jeg jo i aller høyeste grad kalle unntaket fra reglen, og å

Det er ingen raser, og ytterst få individer,  som står å bjeffer konstant. En hund med lyd i lek og når den blir oppgiret og evt noe varsling er vell stort sett så mye lyd man får hva kommer til rases

Du beskriver vel i stor grad en husky uten lett-trent-delen. Det vil si, mange raser kan passe det meste der, utenom kuldedelen.

Hva med lapphund? Både finsk, svensk og lapsk vallhund har god pels. De er ikke like lett å trene som retrieverene, men langt mer enn polarhundene. Om du har sett på cockeren kan jo kanskje springer spaniel være et alternativ, men jeg vet ikke om det er en hund jeg ville tatt med på telttur om vinteren.

Ellers tror jeg ikke en polarhund/husky er for mye for det du beskriver, om du kan avse delen med lett å trene.

Endret av simira
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, simira skrev:

Du beskriver vel i stor grad en husky uten lett-trent-delen. Det vil si, mange raser kan passe det meste der, utenom kuldedelen.

Hva med lapphund? Både finsk, svensk og lapsk vallhund har god pels. De er ikke like lett å trene som retrieverene, men langt mer enn polarhundene. Om du har sett på cockeren kan jo kanskje springer spaniel være et alternativ, men jeg vet ikke om det er en hund jeg ville tatt med på telttur om vinteren.

Ellers tror jeg ikke en polarhund er for mye for det du beskriver, om du kan avse delen med lett å trene.

Takk for svar.

 

lapsk vallhund skal jeg sjekke opp nærmere. Vet du noe om lynne om denne rasen?

Ligger springer spaniel nærme setterne, med tanke på jakt og energi?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 minutes ago, simen said:

Hei,

Har planer om å få meg hund neste år, mot høsten.

Er veldig nysgjerrig på polarhunder, men er redd jeg ikke klarer å få nok tid til en slik hund.

Jobber som bas, har kontor, så mulighet til å ta med hund på jobb. 0700-1600 arbeidstider.

Fritiden går så å si bare til å være i skog og mark, og i ferier er det opp i fjellene.

Driver med fuglejakt på høsten, men ingen planer om en jakthund ifm dette.

Er redd jeg ikke klarer å tilfredsstille en polarhunds behov, da jeg har skjønt disse hundene nesten krever en Lars Monsen, og er en krevende hund som nr 1. (har vært med å oppdra en irsk setter)

 

Ønsker da tips om andre alternativer, det jeg da ser etter:

* strl mellom / stor

* tåler kulde (mener ikke at den skal kose seg i -30 å sove i snøen, men skal klare seg fint i telt på vinterstid)

* nysgjerrig

* leken

* lett å oppdra 

* "lett-trent"

- litt vanskelig å si hva jeg ser etter, vil at den skal ha mye av egenskapene til polarhundene, men samtidig ikke fult så mye.

Har sett litt på toller, som kunne vært noe, og c. spaniel, men blir litt i minste laget, samtidig er det noen øreproblemer på rasen.

Takker alle tips!

Man trenger IKKE være Lars Monsen for å ha polarhund :) Har du oppdratt en setter, blir en en husky enkelt i forhold. Man må ikke gå fem mil hver dag for å kunne ha en siberian. La dem trekke deg på sparkesykkel, ski, sykkel e.l. Det er moro for både hund og eier. 

Jeg har siberians og synes IKKE de er vanskelige å trene. Det er klart, om du ønsker å konkurrere i LP elite, så er en siberian ikke et førstevalg. De er vanskelig å ha løs pga jaktinstinkt, og en må jobbe litt for å finne ut hva hunden motiveres av. Men vanskelig å trene, nei :) Jeg er kanskje noe miljøskadd da.  

 

Lapsk vallhund er en helt annen type hund enn siberian og ah,  disse er gjetere og har mer lyd. 

 

 

 

 

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har to lapske, herlige hunder og de blir ofte beskrevet med "mye lyd". Det er helt som man gjør det til selv. Ja det er kroppsgjetere og _skal_ ha lyd da det er arbeidsverktøyet deres, men det er ikke sånn at de går rundt å bjeffer i tide og utide. Mine bjeffer kun under lek, aldri vært noe problem med lyd i hverdagen. Faren min har en siberian og en AH så føler jeg har litt sammenligningsgrunnlag, og jeg hadde valgt lapsk igjen anyday! ;-) eneste er hvis det er viktig for deg med en hund som trekker godt, mine trekker ikke, men igjen det kan være fordi vi jobbet mye med at de ikke skulle trekke fra de var små. Bare spør om det er noe du lurer på ang rasen :-) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

16 minutes ago, simen said:

Hei,

Har planer om å få meg hund neste år, mot høsten.

Er veldig nysgjerrig på polarhunder, men er redd jeg ikke klarer å få nok tid til en slik hund.

Jobber som bas, har kontor, så mulighet til å ta med hund på jobb. 0700-1600 arbeidstider.

Fritiden går så å si bare til å være i skog og mark, og i ferier er det opp i fjellene.

Driver med fuglejakt på høsten, men ingen planer om en jakthund ifm dette.

Er redd jeg ikke klarer å tilfredsstille en polarhunds behov, da jeg har skjønt disse hundene nesten krever en Lars Monsen, og er en krevende hund som nr 1. (har vært med å oppdra en irsk setter)

 

Ønsker da tips om andre alternativer, det jeg da ser etter:

* strl mellom / stor

* tåler kulde (mener ikke at den skal kose seg i -30 å sove i snøen, men skal klare seg fint i telt på vinterstid)

* nysgjerrig

* leken

* lett å oppdra 

* "lett-trent"

- litt vanskelig å si hva jeg ser etter, vil at den skal ha mye av egenskapene til polarhundene, men samtidig ikke fult så mye.

Har sett litt på toller, som kunne vært noe, og c. spaniel, men blir litt i minste laget, samtidig er det noen øreproblemer på rasen.

Takker alle tips!

Sier som Meg, polarhunder er ikke voldsomt krevende De liker for all del å være ute og blir gjerne med på lange turer hele dagen, men de krever langt mindre sånn jevnt over. En av de enklere rasene vil jeg si, på mange måter. De må ofte holdes i bånd pga jaktinnstinkt og stor selvstendighet, men utover det er de stort sett veldig enkle. De er hardføre, man trenger oftest lite "utstyr" med til hunden, de har sjeldent utfordringer som at de jager/gjeter folk, biler, sykler osv. det er stort sett 0 lyd/varsling/vaktinnstinkter med unntak av litt "prating", har man mange så kan det hende det blir litt lyd når de blir litt oppspilte, men ellers lite. De er stort sett gode på å slappe av når de ikke jobber og stort sett veldig sosiale og stødige, både til folk og hunder(malamute og grønnlandshund kan ha noe samkjønnsaggresjon og har litt mer temperament om det oppstår gnissninger med andre hunder av samme kjønn). Jeg vil i grunn kalle de lettlærte og, de er oftest lett å motivere med mat og lærer fort, men det spørs hva du tenker på med lettlært. De er ikke hunden man gjør det lett for seg selv med i hundesport ala lydighet feks, de kan lære momentene, men det er noe annet å jobbe over lang tid, flere øvelser på rad uten belønning i mellom osv. Og dette er ikke nok til å overskygge jaktinnstinktet stort sett, om de ser noe de vil løpe etter. Leken, vell, de er ikke alltid så interessert i å kjempe om ei fille eller løpe etter en ball feks om det er det du tenker på, selv om noen liker det.   De kan være ganske destruktive i ung alder uavhengig av mosjonsmengde, men om du har mulighet til å ha med hunden på jobb så er det vell mer eller mindre helt uproblematisk. 

Kan jeg bare spørre hvorfor du ikke vurderer fuglehund feks? De er jo flotte turhunder som regel og i tillegg så vil du jo da få mulighet til å ha med på jakt, om du vil. 

Ellers tror jeg toller vil være midt i blinken ifht det du beskriver, men vær litt obs på mentalitet evt når du velger kull/oppdretter. Springer vil nok også være en fin hund for deg regner jeg med, fra linjer med litt futt i iallefall(noen blir veldig daffe og laidback), men de har vell ikke noen voldsomt god pels mtp kulde og litt upraktisk pels som får klumper i snøen så man gjerne må ha på både sokker og dekken/kondomdrakt, i visse temperaturer og føre iallefall. Alt ettersom hvilken type du evt skulle interessere deg for kan du jo sjekke ut jaktspringer/workingspringer og i tillegg til den "vanlige". Samme rase, men linjer hvor fokus har vært på jakt og bruksegenskaper. De er gjerne litt mindre/lettere type, mindre lengde på pels og mer energiske. Disse blir jo ikke stående fuglehunder som setter osv, men de brukes til støkkjakt nært fører og apportering. 

Det er vell igrunn mange raser som kan passe godt. minus evt pels/kuldetolleranse. De vil jo uansett kunne være med i telt året rundt, men krever jo da mer tilrettelegging og tilpasning. Dekken, pose, godt underlag osv. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 hours ago, Myrsnipp said:

Jeg har to lapske, herlige hunder og de blir ofte beskrevet med "mye lyd". Det er helt som man gjør det til selv. Ja det er kroppsgjetere og _skal_ ha lyd da det er arbeidsverktøyet deres, men det er ikke sånn at de går rundt å bjeffer i tide og utide. Mine bjeffer kun under lek, aldri vært noe problem med lyd i hverdagen. Faren min har en siberian og en AH så føler jeg har litt sammenligningsgrunnlag, og jeg hadde valgt lapsk igjen anyday! ;-) eneste er hvis det er viktig for deg med en hund som trekker godt, mine trekker ikke, men igjen det kan være fordi vi jobbet mye med at de ikke skulle trekke fra de var små. Bare spør om det er noe du lurer på ang rasen :-) 

alt er jo relativt såklart. Jeg hadde en islandsk fårehund, som også bruker lyd i sitt opprinnelige arbeide. vi ble fortalt at det var enkelt å trene den til å være stille. Det var det ikke :) Lyd var rett og slett en del av hunden. Sånn vurderer jeg også lapphundene og andre spisshunder som gjeter med lyd. 

Endret av Meg
  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 timer siden, Meg skrev:

alt er jo relativt såklart. Jeg hadde en islandsk fårehund, som også bruker lyd i sitt opprinnelige arbeide. vi ble fortalt at det var enkelt å trene den til å være stille. Det var det ikke :) Lyd var rett og slett en del av hunden. Sånn vurderer jeg også lapphundene og andre spisshunder som gjeter med lyd. 

Er nok ganske individuelt ja, som mange andre egenskaper/uvaner :-) 

 

edit: skrivefeil

Endret av Myrsnipp
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ett lite tips. Se på Eurasier også. Jeg kjenner ett par stykker. Snille og greie hunder, de er ikke akkurat brukshunder hvor man kan nå langt. Men greie familiehunder begge to. 

Jeg har møtt noen aldeles nydelige finske og svenske lapphunder også. 

Ellers har du feks langhåret collie, de er ofte lette å ha løse på. 

Springer spaniel er jo fine hunder. Kan hende de må ha på ett varmedekken når du sitter stille når du er på tur på vinteren. Hvis det er ok så har du mange raser å velge i ? 

Endret av Silyeah
Lenke til kommentar
Del på andre sider

15 hours ago, Myrsnipp said:

Er nok ganske individuelt ja, som mange andre egenskaper/uvaner :-) 

 

edit: skrivefeil

hehe ja- men jeg har oppsøkt NISK spesialutstilling noen ganger etter at min islender ikke var mer- bare for å se. Det er ikke bare han som lager lyd for å si det sånn :) Egentlig godt å få bekrefta, for jeg trodde jeg var usedvanlig dårlig hundeeier som ikke klarte å trene hunden...  Det ER fort en del av rasen, og det samme gjelder lapphundene de gangene jeg har vært rundt lapphundringen

Endret av Meg
Lenke til kommentar
Del på andre sider

39 minutter siden, Meg skrev:

hehe ja- men jeg har oppsøkt NISK spesialutstilling noen ganger etter at min islender ikke var mer- bare for å se. Det er ikke bare han som lager lyd for å si det sånn :) Egentlig godt å få bekrefta, for jeg trodde jeg var usedvanlig dårlig hundeeier som ikke klarte å trene hunden...  Det ER fort en del av rasen, og det samme gjelder lapphundene de gangene jeg har vært rundt lapphundringen

Jeg har ingen erfaring med islandsk fårehund så de kan jeg ikke uttale meg om. Men hva legger du i mye lyd? Ja du har vært rundt utstillingsringen og der var det lyd, men betyr det at «da er det nok mye lyd ellers også»? Mener du de går og bjeffer i histen og pisten på tur? Når det ringer på døra? Når det kommer folk? Når de hører lyder? Hvis de passerer folk/hunder/andre dyr? Når de hilser? Hvis de kjeder seg? Veldig vanskelig å tolke «mye lyd». Eneste erfaringen jeg har gjort meg er at det virker som de finske er mer løsmunna, men jeg har aldri levd med en finsk i hverdagen, så jeg kan ikke si at det faktisk er sånn. Jeg kjenner til en flat som bråker når han hører lyder, når det kommer folk han kjenner og når det ringer på døra, er flat en rase med mye lyd da?

Personlig med mine to er lyd absolutt ikke en utfordring i hverdagen, og bråker nok mindre enn den nevnte flaten bortsett fra under lek og agilitytrening, men det er nok fordi at gjeterinstinktet blir trigga, for det er sånn at de er avlet til å ha lyd når de gjeter, ikke _hele tiden_. Men akkurat det lever vi helt fint med. Ikke meninga å være kverulerende, men som sagt er det vanskelig å vite hva du legger i «mye lyd». Har oppigjennom levd med to siberian, en jämt og en terrier, de var vel heller ikke særlig muse stille ?

 

tillegg: hvorfor det er mye lyd i utstillingsringen har jeg vel mine teorier om, men trenger kanskje ikke utbrodere det her.. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen raser er helt stille rund utstilligngsringen, f.eks myndene... Lydnivået rundt en utstillingsring reflekterer det generelle lydnivået hos rasen. 

Lapsk vallhund er det mye lyd i, til tross for at noen ikke syns det utgjør et problem i hverdagen. Jeg fikk en gang ødelagt et kurs jeg deltok på fordi en lapsk vallhund bjeffet konstant. Ufattelig slitsomt... 

Bjeffing og lyd generelt er vanskelig å trene bort. Om lite lyd er viktig ville jeg helt klart styrt bort fra raser med mye lyd (varslere, hunder som tradisjonelt har brukt lyd under arbeid, osv).

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 9.10.2018 at 10:45 PM, Meg skrev:

Man trenger IKKE være Lars Monsen for å ha polarhund :) Har du oppdratt en setter, blir en en husky enkelt i forhold. Man må ikke gå fem mil hver dag for å kunne ha en siberian. La dem trekke deg på sparkesykkel, ski, sykkel e.l. Det er moro for både hund og eier. 

Jeg har siberians og synes IKKE de er vanskelige å trene. Det er klart, om du ønsker å konkurrere i LP elite, så er en siberian ikke et førstevalg. De er vanskelig å ha løs pga jaktinstinkt, og en må jobbe litt for å finne ut hva hunden motiveres av. Men vanskelig å trene, nei :) Jeg er kanskje noe miljøskadd da.  

 

Lapsk vallhund er en helt annen type hund enn siberian og ah,  disse er gjetere og har mer lyd. 

 

 

 

 

 

Har du mulighet til å fortelle litt mer rundt siberian husky. Gjerne litt om fra valpestadiet og videre til en typisk hverdag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

35 minutter siden, Elisabeth00 skrev:

Noen raser er helt stille rund utstilligngsringen, f.eks myndene... Lydnivået rundt en utstillingsring reflekterer det generelle lydnivået hos rasen. 

Lapsk vallhund er det mye lyd i, til tross for at noen ikke syns det utgjør et problem i hverdagen. Jeg fikk en gang ødelagt et kurs jeg deltok på fordi en lapsk vallhund bjeffet konstant. Ufattelig slitsomt... 

Bjeffing og lyd generelt er vanskelig å trene bort. Om lite lyd er viktig ville jeg helt klart styrt bort fra raser med mye lyd (varslere, hunder som tradisjonelt har brukt lyd under arbeid, osv).

Første påstand er jeg uenig i. Jeg ser derimot at jeg tydeligvis har vært utrolig heldig med mine to, og også oppdretterene mine med sine og de andre med lapsk som jeg kjenner til. Jeg tror man skal være litt forsiktig med å uttale seg om raser hvis man ikke har annen kunnskap om rasen enn observasjoner på avstand her og der. Hvis noen hadde spurt etter whippet så hadde jeg ikke uttalt meg pga at jeg ikke har noen/mye personlig erfaring med rasen, selvom jeg kanskje har sett ett eksemplar eller to med div uvaner. Da hadde jeg latt noen med whippet svare da de kan gi en mer korrekt beskrivelse av rasen. 

Hvis jeg hadde opprettet en tråd som dette når jeg skulle kjøpe meg min første lapske og det eneste rådet/erfaringen om rasen jeg hadde fått hadde vært «vær obs på mye lyd!» så hadde jeg nok valgt bort rasen. Og hvis jeg da i ettertid hadde møtt på feks en som er lik som mine hadde jeg blitt utrolig lei meg fordi jeg hadde gått glipp av muligheten til å ha en så fin og trivelig hund. Jeg anbefaler svært sjelden div raser til folk, også min egen, da de ikke passer for alle. Men ut i fra TS sine ønsker kan man ikke si at man ikke anbefaler en lapsk, de passer jo hans ønsker perfekt; de tåler kulde godt, har pels som fungerer godt i snø, er rimelig førerorientert (litt forskjell innad i rasen), leken, trenbar, mange er enkle å ha løse, er med på ski og bærer kløv og er generelt en veldig frisk og sunn rase. 

Nå er det ikke meninga å være «hårsår»  på egen rase her, men jeg synes det er et ufortjent «rykte» de har på seg med «mye lyd». Og jeg synes det er synd hvis folk som feks TS skal velge bort lapsk bare pga den påstanden, for den blir jo ikke begrunnet. Hva er mye lyd? Er det lyd som er et problem i hverdagen? 

Har forresten møtt en dvergschnauzer som bjeffa _mye_ på et kurs, så de anbefaler jeg sjelden til noen...

Endret av Myrsnipp
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Myrsnipp skrev:

Første påstand er jeg uenig i. Jeg ser derimot at jeg tydeligvis har har vært utrolig heldig med mine to, og også oppdretterene mine med sine og de andre med lapsk som jeg kjenner til. Jeg tror man skal være litt forsiktig med å uttale seg om raser hvis man ikke har annen kunnskap om enn observasjoner på avstand her og der. Hvis noen hadde spurt etter whippet så hadde jeg ikke uttalt meg pga at jeg ikke har noen/mye personlig erfaring med rasen, selvom jeg kanskje har sett ett eksemplar eller to med div uvaner. Da hadde jeg latt noen med whippet svare da de kan gi en mer korrekt beskrivelse av rasen. 

Hvis jeg hadde opprettet en tråd som dette når jeg skulle kjøpe meg min første lapske og det eneste rådet/erfaringen om rasen jeg hadde fått hadde vært «vær obs på mye lyd!» så hadde jeg nok valgt bort rasen. Og hvis jeg da i ettertid hadde møtt på feks en som er lik som mine hadde jeg blitt utrolig lei meg fordi jeg hadde gått glipp av muligheten til å ha en så fin og trivelig hund. Jeg anbefaler svært sjelden div raser til folk, også min egen, da de ikke passer for alle. Men ut i fra TS sine ønsker kan man ikke si at man ikke anbefaler en lapsk, de passer jo hans ønsker perfekt; de tåler kulde godt, har pels som fungerer godt i snø, er rimelig førerorientert (litt forskjell innad i rasen), leken, trenbar, mange er enkle å ha løse, er med på ski og bærer kløv og er generelt en veldig frisk og sunn rase. 

Nå er det ikke meninga å være «hårsår»  på egen rase her, men jeg synes det er et ufortjent «rykte» de har på seg med «mye lyd». Og jeg synes det er synd hvis folk som feks TS skal velge bort lapsk bare pga den påstanden, for den blir jo ikke begrunnet. Hva er mye lyd? Er det lyd som er et problem i hverdagen? 

Har forresten møtt en dvergschnauzer som bjeffa _mye_ på et kurs, så de anbefaler jeg sjelden til noen...

Enig med deg, fikk litt dårlig følelse av kommentarer her på lapsk, samtidig kommer godfølelsen tilbake med slike svar som dine. 

Alt i alt står jeg mellom en s. husky og v. lapphund.

Jeg får begynne å høre litt rundt med oppdrettere, å få litt kontakt rundt om.

Om du har noen oppdrettere å anbefale, tar jeg gjerne imot tips :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, simen skrev:

Enig med deg, fikk litt dårlig følelse av kommentarer her på lapsk, samtidig kommer godfølelsen tilbake med slike svar som dine. 

Alt i alt står jeg mellom en s. husky og v. lapphund.

Jeg får begynne å høre litt rundt med oppdrettere, å få litt kontakt rundt om.

Om du har noen oppdrettere å anbefale, tar jeg gjerne imot tips :)

Så bra! Jeg tror nemlig en lapsk hadde passet deg ypperlig! Faren min har som tidligere nevnt en siberian (og har også hatt en tidligere) og de er også kjempe fine hunder med mye mer trekkinstinkt. Samtidig har de også mye mer jaktinstinkt og man må derfor være mye mer på vakt enn med mine slik at den ikke kommer løs. Jeg synes det er digg å kunne ha hunden løs innimellom, godt både for meg og hunden, og bare det å kunne ta de løs ut og inn fra bilen uten å tenke på at de stikker er digg.

Begge mine er faktisk fra Sverige. I Norge synes jeg det dessverre er litt for mye utstillingsfokus på rasen, og ikke så mye fokus på bruksegenskaper. I Sverige eller Finland derimot er det mye mer fokus på at hundene skal fungere, ikke bare se bra ut. Meld deg inn i gruppa «lapsk vallhund» på Facebook så får du se masse forskjellige individer (er også oppdrettere der) og sjekk ut hjemmesiden til svensk lapphundklubb og evt den norske. Men jeg anbefaler egentlig å se litt mer i Sverige. Er ikke noe mer stress å kjøpe hund der annet enn at de må ha pass og markkur, men det fikser jo oppdretter :-)  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo, det er mye lyd i lapphunder, og nei, det er ikke nødvendigvis opp til en selv hva man får. Det betyr ikke at lapphunder bjeffer konstant i tide og utide, men det er lyd, uten at det trenger å være noe problem i hverdagen. Særlig når de er gira, og /eller når de jobber. Jeg kjenner både oppdrettere og eiere av flere lapphunder, og som dommer ser jeg ganske mange (hovedsaklig finske riktignok) i ringen. Det er en rasegruppe som er avlet for å ha lyd, og det har de. Hvis man legger arbeid i det fra starten og er heldig med hunden kan man få det ned på et minimum. De fleste er også rolige og stille inne/hjemme (så lenge det ikke er noe å varsle på), men å gi inntrykk av at man kan skaffe seg en lapphund og regne med at den ikke har noe lyd er veldig feil. Når det er sagt synes jeg alle tre rasene kan passe godt for trådstarter.

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, simira skrev:

Jo, det er mye lyd i lapphunder, og nei, det er ikke nødvendigvis opp til en selv hva man får. Det betyr ikke at lapphunder bjeffer konstant i tide og utide, men det er lyd, uten at det trenger å være noe problem i hverdagen. Særlig når de er gira, og /eller når de jobber. Jeg kjenner både oppdrettere og eiere av flere lapphunder, og som dommer ser jeg ganske mange (hovedsaklig finske riktignok) i ringen. Det er en rasegruppe som er avlet for å ha lyd, og det har de. Hvis man legger arbeid i det fra starten og er heldig med hunden kan man få det ned på et minimum. De fleste er også rolige og stille inne/hjemme (så lenge det ikke er noe å varsle på), men å gi inntrykk av at man kan skaffe seg en lapphund og regne med at den ikke har noe lyd er veldig feil. Når det er sagt synes jeg alle tre rasene kan passe godt for trådstarter.

 

Nå har jeg ikke sagt at de _ikke_ har lyd, men hvis det eneste man kan kommentere om en rase når ts etterspør er "mye lyd" synes jeg det er utrettferdig mot rasen. Ang uthevet, dette tror jeg gjelder ganske mange raser. Og som nevnt har mine lyd under lek og agilitytrening (ikke lydighetstrening og de få utstillingstreningene/utstillingene vi har vært på), men det er da virkelig ikke et problem. TS skal ha med seg hunden på tur på fjellet og på kontoret, det tror jeg skal gå rimelig bra uten lyd. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Myrsnipp said:

Nå har jeg ikke sagt at de _ikke_ har lyd, men hvis det eneste man kan kommentere om en rase når ts etterspør er "mye lyd" synes jeg det er utrettferdig mot rasen. Ang uthevet, dette tror jeg gjelder ganske mange raser. Og som nevnt har mine lyd under lek og agilitytrening (ikke lydighetstrening og de få utstillingstreningene/utstillingene vi har vært på), men det er da virkelig ikke et problem. TS skal ha med seg hunden på tur på fjellet og på kontoret, det tror jeg skal gå rimelig bra uten lyd. 

Det startet med å si at du har to som ikke har noe særlig lyd, og det er opp til en selv hva en får. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, simira skrev:

Det startet med å si at du har to som ikke har noe særlig lyd, og det er opp til en selv hva en får. ;)

Ja? Og jeg har da påpekt når de har lyd? Selvfølgelig har vi også jobbet med at de ikke skal bjeffe i visse situasjoner fra de var små, men gjelder det faktisk bare lapphunder? Vi har ikke akkurat lagt ned en helvettes jobb med å avvenne de bjeffing. Jeg vil si det har vært en ganske normal valpeoppdragelse. Trenger man ikke å jobbe med det når man har valp av annen rase? At de kan bjeffe på en syklist, en fugl eller en paraply? Etter erfaring med to SH, to jämt og en terrier har ikke det vært tilfellet her vertfall. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...