Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hvilke raser mener du at generelt regnes for å være nervesterke?

Hva med raser med generelt en tøff psyke som ikke er kjent for å skulle være samkjønnaggressive (spesielt hanner)? 

Hva man legger i dette er selvsagt individuelt, men ønsker forskjellig synspunkter her.

Skrevet

Spørs hva du mener med nervesterk. Er det bare ukomplisert og uten redsler så finnes det en del. Mener du faktisk tøff så er det langt ferre, og få raser, om noen, hvor jeg vil si at dette er opprettholdt gjennom avl i dag. Dessverre.

  • Like 2
Skrevet

Nesten helt umulig å svare på. 

Hundefolk kan se på samme rasen eller til og med samme hunden, og den ene mener hunden er nervesterk mens den andre synes den ikke er det. Det ligger veldig mye i øyet som ser.

Men det er klart at noen raser helt åpenbart har langt færre diller og redsler enn andre.

  • Like 1
Skrevet
9 hours ago, Woola said:

 

Hundefolk kan se på samme rasen eller til og med samme hunden, og den ene mener hunden er nervesterk mens den andre synes den ikke er det. Det ligger veldig mye i øyet som ser.

 

Helt klart, det poengterte jeg jo også. Jeg er ute etter deres meninger, ikke nødvendigvis en fasit. 

@Malamuten Jeg er ute etter deres meninger. Hva man legger i det er forskjellig, men da miljøsterke raser uten mye redsler og diller som har god avreagering hvertfall er det jeg mener med det, ja.

Skrevet
5 hours ago, Stjerneskinn said:

Helt klart, det poengterte jeg jo også. Jeg er ute etter deres meninger, ikke nødvendigvis en fasit. 

@Malamuten Jeg er ute etter deres meninger. Hva man legger i det er forskjellig, men da miljøsterke raser uten mye redsler og diller som har god avreagering hvertfall er det jeg mener med det, ja.

Tror nesten jeg vil påstå ingen er det lengre. Det finnes selvsagt individer og muligens populasjoner her og der,  feks i andre land hvor noen fortsatt har hundene på tradisjonelt vis og til tradisjonelt arbeid, hvor det gjelder, men jevnt over er det dårlig stelt, synes jeg. Jeg antar at du tenker potensielle raser og sjekke ut  i fremtiden eller noe sånt? Sånn rent ut fra mentalitet  så har jeg igrunn ingen jeg synes er verdt å fremheve, men nå er det jo forskjellig hvordan disse svakhetene kommer til syne og i hvilken grad så sikkert noen som passer bedre for  deg enn andre, på tross av.

  • Like 1
Skrevet
10 minutes ago, Malamuten said:

Tror nesten jeg vil påstå ingen er det lengre. Det finnes selvsagt individer og muligens populasjoner her og der,  feks i andre land hvor noen fortsatt har hundene på tradisjonelt vis og til tradisjonelt arbeid, hvor det gjelder, men jevnt over er det dårlig stelt, synes jeg. Jeg antar at du tenker potensielle raser og sjekke ut  i fremtiden eller noe sånt? Sånn rent ut fra mentalitet  så har jeg igrunn ingen jeg synes er verdt å fremheve, men nå er det jo forskjellig hvordan disse svakhetene kommer til syne og i hvilken grad så sikkert noen som passer bedre for  deg enn andre, på tross av.

Har du oversikt over 400 raser? 

Skrevet

Drittmentalitet vil man finne innad alle raser, og det tror jeg alltid man har gjort, men jeg vil tro flere er enige i at det virker som det står verre til i noen raser enn andre?

En tråd som dette vil alltid være subjektiv da den bygger på erfaringer. Går man ut fra RAS vil det også alltid være et spørsmål om hvor representativt de som har svart er for rasen som helhet. Likevel gir det en viss pekepinn tenker jeg.

I svenske RAS for fox terrier sto det f.eks for et tiår siden (eller noe sånt) at 20% av hundene (som ble reknet med i undersøkelsen) hadde blitt avlivet pga. mentalitet/adferd. Dette høres ikke usannsynlig ut for meg.  Belgerne har jeg for eksempel inntrykk av at kan ha en del utfordringer på det sosiale, redsler og sep. angst, og på aussie hører jeg også om mye dårlig mentalitet. Til sammenligning hører jeg sjeldnere om like alvorlige problemer med vorsteh og settere.

  • Like 1
Skrevet

Jeg føler selv jeg har en nervesterk rase selv om de kan være relativt dramatiske. De betrakter verden litt sånn utenifra men bryr seg liksom ikke. De kan godt hylskrike for stetoskopet på veterinærkontoret men hvilepuls avslører dem :D ikke redsler, ikke stress , ingen diller. Ellers har jeg ikke så mye erfaring med andre hundetyper :D 

  • Like 1
Skrevet

Jeg har fire av samme rase, samme kjønn, samme oppdretter og jeg har hatt alle fra de er åtte uker. De har bodd på samme sted, fått samme oppvekst. Men alikevell kan jeg si at noen er nærvesterke på noe mens andre ikke er det. Noen er nærvesterke på mennesker mens redd miljø. Andre er supertrygge på miljø og bryr seg ikke om smell eller bråk. De er så forskjellige selv om de er fra samme linjer og samme oppdretter. Dem er også halvsøstre og kusiner. Men like ulike som hunderaser flest. 

Skrevet

En nervesterk, eller stabil mentalt om du vil, hund, er for meg en hund som er sosial/tilgjengelig ovenfor det den er sosialisert på. I min hverdag er det mennesker og hunder. De skal ikke være miljøberørte i særlig grad. De kan gjerne bli skremte av noe, men da ønsker jeg at hunden på eget initiativ går å sjekker ut hva som var skummelt og finner ut av det selv i så stor grad som mulig. Utover dette vil man se forskjeller mellom raser og hvilke egenskaper som er framelsket. F.eks. hos whippeten, så vil en naturlig reaksjon på trusler være å muligens bjeffe/knurre, men trekker seg unna så langt det er mulig og stikke bort fra det som er truende hvis det er en mulighet. Schäferen derimot, ser jeg mer for meg at står i situasjonen og svarer med et truende kroppspråk tilbake igjen. 

Jeg synes egentlig at det er vanskelig å konkret beskrive hva som er en nervesterk hund på generelt grunnlag, for raser har forskjellige reaksjonsmønstre ut fra hvilke egenskaper de er avlet for. Men bottom line er vel det jeg beskrev ovenfor. Tilgjengelig, tørr å sjekke ut det den støkker av, ikke berørt av miljø i særlig grad eller lydberørte. Ikke redsler for det som kan anses som vanlige situasjoner i en vanlig hverdag hos folk flest. Men igjen, her er det ikke kun arv som spiller inn. Man må ikke glemme at miljø spiller en stor rolle også i dette. Bare noe helt enkelt som at jeg har fokusert mye på at valpen min ikke skal ha så høy forventninger og stress når vi går båndtur. Ergo trekker hun lite/ingenting i bånd når vi går tur. Vi har trent MASSE kontakt. I motsetning til når vi går til et sted der hun forventer at vi skal trene, da stiger stresset/forventninger og hun trekker mer. Broren derimot har de ikke jobbet med dette i samme grad som jeg, og henger på slep etter sin hund. Ingen i kullet har skilt seg ut nevneverdig mtp. mentalitet, så det er heller et produkt av miljø. Jeg har f.eks. fokusert en del på å opprettholde den gode avknappen min har hatt fra valpeben av, mens andre som ikke har fokusert på dette kan få en hund som sliter med å slappe av/avreagere like fort om de ikke har vært obs på det. Så mentalitet er sammensatt. Det er vanskelig å snakke om det ene uten å ta med det andre.

Skrevet
6 hours ago, Malamuten said:

Jeg antar at du tenker potensielle raser og sjekke ut  i fremtiden eller noe sånt? 

Nei, jeg spør her/andre plasser ofte på grunnlag av at jeg er nysgjerrig og ønsker å lære mer om eller høre andres synspunkter rundt hund/hundehold, og ikke fordi det nødvendigvis angår mitt hundehold personlig. ?

Skrevet (endret)
46 minutes ago, Stjerneskinn said:

Nei, jeg spør her/andre plasser ofte på grunnlag av at jeg er nysgjerrig og ønsker å lære mer om eller høre andres synspunkter rundt hund/hundehold, og ikke fordi det nødvendigvis angår mitt hundehold personlig. ?

Okei, det var ikke så nøye for svaret mitt før jeg innså jo mens jeg skreiv at det egentlig ikke spilte noen rolle på generelt grunnlag. Men virket bare på spm ditt som du var mer interessert i raser med disse kvalitetene enn å diskutere hva er god/dårlig mentalitet og hva legger folk i det. Og viss det var raser med spesifikke kvaliteter du helst var ute etter så kan jeg sikkert komme med et svar som er mer relevant til det, samme om det er rase du ønsker deg eller bare er nysgjerrig. Men om det er bare mentalitet generelt du tenkte mest på så trenger jeg jo ikke det ?

 

6 hours ago, Lothepus said:

Har du oversikt over 400 raser? 

Ikke personlig, nei. Mange kan man finne gode oversikter over på nett. Og mange møter man jo på sin vei, man ser hva som diskuteres på facebook og i div andre fora rundt om kring osv. 

4 hours ago, Tyttebæra said:

Drittmentalitet vil man finne innad alle raser, og det tror jeg alltid man har gjort, men jeg vil tro flere er enige i at det virker som det står verre til i noen raser enn andre?

For min del spørs det hva spm er. Spør man etter en rase hvor man med større sannsynlighet kan få en mer eller mindre enkel og uproblematisk hund så ja, jeg vil definitivt si at det er forskjell på raser(men ikke nødvendigvis fordi den ene er bedre mentalt på papiret. Bare en litt annen sammensetning og fremtoning). Spør man derimot om hvor det er mer regelen enn unntaket med faktisk god, sterk mentalitet så vil jeg si det er rimelig jevnt over dårlig. Og min påstand er vell at det er derfor vi har såpass mye tull rundt om med usikkerhet og aggresjon og panikk angst og alt sånt, fordi folk ikke skjønner at snill hund pluss snill hund ikke trenger å bety greie valper. Usikkerhet kan være veldig subtilt hos mange, men paret med rette partner så kan det plutselig gi kjipe konsekvenser hos etterkommere, samme hvor plettfrie linjene har virket i tidligere generasjoner. Så viktig å huske på. 

Endret av Malamuten
  • Like 1
Skrevet
1 time siden, Malamuten skrev:

Og min påstand er vell at det er derfor vi har såpass mye tull rundt om med usikkerhet og aggresjon og panikk angst og alt sånt, fordi folk ikke skjønner at snill hund pluss snill hund ikke trenger å bety greie valper. Usikkerhet kan være veldig subtilt hos mange, men paret med rette partner så kan det plutselig gi kjipe konsekvenser hos etterkommere, samme hvor plettfrie linjene har virket i tidligere generasjoner. Så viktig å huske på. 

Og så er jo problemet at på mange raser er ikke avlshundene så mye som innom en mentaltestdommer eller på noe vis blir bedømt på det mentale. Langt mindre hele kull. Man har derfor null oversikt, utover oppdretters ord, annet enn at den kan løpe venstresvinger. I tillegg er jo problemet at det er fryktelig subjektivt hva som er en god avlshund og hva som er god mentalitet. Hvis jeg skal ta en rase ut av lufta, så vil jeg løfte fram dvergpinschere. Bare for å ta et eksempel. Jeg møter sjeldent en dvergpinscher jeg ville tatt med meg hjem. De fleste jeg møter framstår som nervøse og utagerende. Selv helt små valper, rett etter leveringsalder ser man store tegn på mentale brister. Jeg har personlig møtt oppdrettere på rasen som rett ut sier at "de skal være sånn", når man kommenterer at de bjeffer på alt og alle, ikke tørr å hilse på nye mennesker, er vanskelig å få tilvent både det ene og det andre. Og med det fokuset, så er det ikke rart at mentaliteten på hundene blir deretter. 

Bare for å presisere, så er garantert ikke alle dvergpinschere slik og det er helt sikkert oppdrettere som er mer fornuftige i sin avl. Jeg sier bare det jeg selv observerer. 

  • Like 2
Skrevet

Jeg forbinder mange raser som er kjent for å være "happy go lucky" til å være ganske nervesterke og ha god avreagering. Slike hunder som man har god feilmargin med. Cavalier, golden, labrador er klassiske som popper opp i huet mitt. Det er raser jeg kunne anbefalt "hvem som helst" under visse forutsetninger (helse på rasen, interesse hos eier)

 

  • Like 2
Skrevet
Akkurat nå, Raksha skrev:

Jeg forbinder mange raser som er kjent for å være "happy go lucky" til å være ganske nervesterke og ha god avreagering. Slike hunder som man har god feilmargin med. Cavalier, golden, labrador er klassiske som popper opp i huet mitt. Det er raser jeg kunne anbefalt "hvem som helst" under visse forutsetninger (helse på rasen, interesse hos eier)

 

Enig.

Jeg har terrier og synes en god del av dem er veldig nervesterke. De kan ha samkjønnsdritt og fyrer seg lett opp, men de kommer veldig fort ned igjen og kommer gjennom nesten hva som helst uten å få diller og traumer i etterkant.

Også er det noen raser som jeg synes ikke er nervesterke by default, uansett individ. 

Jeg har aldri sett en netvesterk Terv eller Groenendal, men vet at en del av de jeg kjenner går for å være meget nervesterke og stødige. Jeg er bare ikke enig. Det samme med 90% av alle Collier jeg vet om.

 

Skrevet
Just now, Woola said:

Enig.

Jeg har terrier og synes en god del av dem er veldig nervesterke. De kan ha samkjønnsdritt og fyrer seg lett opp, men de kommer veldig fort ned igjen og kommer gjennom nesten hva som helst uten å få diller og traumer i etterkant.

Også er det noen raser som jeg synes ikke er nervesterke by default, uansett individ. 

Jeg har aldri sett en netvesterk Terv eller Groenendal, men vet at en del av de jeg kjenner går for å være meget nervesterke og stødige. Jeg er bare ikke enig. Det samme med 90% av alle Collier jeg vet om.

 

Haha jeg passer en airedale, og hun går bare under kallenavnet Traktoren her i huset. Dæven den bikkja er seig og bestemt! Men ja hun virker ganske nervesterk, men avreageringen er ikke den helt store syns jeg. Nå vet jeg ikke om hun er representativ,  men hun mangler avknapp og blir liksom ikke ferdig med ting, dog er det lite eller ingenting som skremmer henne da, så det er jo ikke et stort problem. Min 10mnd collie virker ekstremt myk i forhold, men hun har bedre avreagering og blir mye fortere ferdig med ting. 

Skrevet
På 6.10.2018 at 4:26 PM, Woola skrev:

Enig.

Jeg har terrier og synes en god del av dem er veldig nervesterke. De kan ha samkjønnsdritt og fyrer seg lett opp, men de kommer veldig fort ned igjen og kommer gjennom nesten hva som helst uten å få diller og traumer i etterkant.

Også er det noen raser som jeg synes ikke er nervesterke by default, uansett individ. 

Jeg har aldri sett en netvesterk Terv eller Groenendal, men vet at en del av de jeg kjenner går for å være meget nervesterke og stødige. Jeg er bare ikke enig. Det samme med 90% av alle Collier jeg vet om.

 

Skriver under på terver.. Det er skremmende mange som er helt rævva mentalt og burde  aldri vært noe i nærheten av avlet på. 

Skrevet

Tanta min sin Vest sibirske laika er helt cool. Ingenting piller på nesa til den hunden. Og samtidig slik ro og selvsikkerhet, men iboende sterke drifter (type killer instinkt). Tror slike type hunder som er avlet opp til å komme helt nært bjørn og store dyr har god psyke, og de må kunne arbeide og fungere.  Og det er også raser som ikke er så veldig vanlige.  Generellt sett mange jakthund raser har nok slike kvaliteter. Men igjen så har de jo sterke instinkter som kan være utfordrende.

Har også inntrykk av at flere husky typer kan være bra. Kjenner ikke til sibirsk, men alaskan har jeg sett mange bra, men også noen som har vært litt pinglete. Men som nevnt så kan man finne gode individer i alle raser.

Skrevet

Veldig enig med de som skriver at jakthunder generelt er veldig ukompliserte mentalt.

Etter egen erfaring er de tyske jakthundrasene generelt veldig sikre kort når det kommer til robusthet og nervekonstitusjon. Har to strihårsvorsteh nå som jeg ikke tror jeg har sett redde noen gang. ALT tas på strak arm. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
    • Jeg skjønner ikke at en oppdretter skal se det som noe negativt at dere har en trygg, voksen hund fra før. Ja, det er noen som har fordommer, men hvis hunden faktisk ikke har noe problemer med utagering eller aggresjon hverken mot folk eller andre hunder, eller ressursforsvar eller andre ting, så vil de fleste seriøse oppdrettere se det som positivt. "Dominant" er et ord som trigger veldig mange diskusjoner i hundemiljøer. En dominant hund lager ikke bråk, den kan "ta kontroll", men en dominant hund er som oftest en trygg hund som kan ha god innvirkning på de rundt seg. Hvis hunden din er den som kan finne på å gå mellom do hunder som bråker kan det godt være hun er dominant. Dominans i denne sammenhengen betyr ikke å undertrykke og bølle med, den typen adferd er det vanligvis utrygge hunder som har. Det er en stor misforståelse at dominant adferd hos hund er en dårlig ting og et tegn på "dårlig oppdragelse" eller at den prøver å ta over styringen i husholdningen. Det er ikke så mye å forklare, hvis du sier til oppdretter at dere har en stor voksen, trygg hund fra før så bør det bare være positivt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...