Gå til innhold
Hundesonen.no

Robuste og nervesterke raser


Stjerneskinn
 Share

Recommended Posts

Nesten helt umulig å svare på. 

Hundefolk kan se på samme rasen eller til og med samme hunden, og den ene mener hunden er nervesterk mens den andre synes den ikke er det. Det ligger veldig mye i øyet som ser.

Men det er klart at noen raser helt åpenbart har langt færre diller og redsler enn andre.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 hours ago, Woola said:

 

Hundefolk kan se på samme rasen eller til og med samme hunden, og den ene mener hunden er nervesterk mens den andre synes den ikke er det. Det ligger veldig mye i øyet som ser.

 

Helt klart, det poengterte jeg jo også. Jeg er ute etter deres meninger, ikke nødvendigvis en fasit. 

@Malamuten Jeg er ute etter deres meninger. Hva man legger i det er forskjellig, men da miljøsterke raser uten mye redsler og diller som har god avreagering hvertfall er det jeg mener med det, ja.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 hours ago, Stjerneskinn said:

Helt klart, det poengterte jeg jo også. Jeg er ute etter deres meninger, ikke nødvendigvis en fasit. 

@Malamuten Jeg er ute etter deres meninger. Hva man legger i det er forskjellig, men da miljøsterke raser uten mye redsler og diller som har god avreagering hvertfall er det jeg mener med det, ja.

Tror nesten jeg vil påstå ingen er det lengre. Det finnes selvsagt individer og muligens populasjoner her og der,  feks i andre land hvor noen fortsatt har hundene på tradisjonelt vis og til tradisjonelt arbeid, hvor det gjelder, men jevnt over er det dårlig stelt, synes jeg. Jeg antar at du tenker potensielle raser og sjekke ut  i fremtiden eller noe sånt? Sånn rent ut fra mentalitet  så har jeg igrunn ingen jeg synes er verdt å fremheve, men nå er det jo forskjellig hvordan disse svakhetene kommer til syne og i hvilken grad så sikkert noen som passer bedre for  deg enn andre, på tross av.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 minutes ago, Malamuten said:

Tror nesten jeg vil påstå ingen er det lengre. Det finnes selvsagt individer og muligens populasjoner her og der,  feks i andre land hvor noen fortsatt har hundene på tradisjonelt vis og til tradisjonelt arbeid, hvor det gjelder, men jevnt over er det dårlig stelt, synes jeg. Jeg antar at du tenker potensielle raser og sjekke ut  i fremtiden eller noe sånt? Sånn rent ut fra mentalitet  så har jeg igrunn ingen jeg synes er verdt å fremheve, men nå er det jo forskjellig hvordan disse svakhetene kommer til syne og i hvilken grad så sikkert noen som passer bedre for  deg enn andre, på tross av.

Har du oversikt over 400 raser? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Drittmentalitet vil man finne innad alle raser, og det tror jeg alltid man har gjort, men jeg vil tro flere er enige i at det virker som det står verre til i noen raser enn andre?

En tråd som dette vil alltid være subjektiv da den bygger på erfaringer. Går man ut fra RAS vil det også alltid være et spørsmål om hvor representativt de som har svart er for rasen som helhet. Likevel gir det en viss pekepinn tenker jeg.

I svenske RAS for fox terrier sto det f.eks for et tiår siden (eller noe sånt) at 20% av hundene (som ble reknet med i undersøkelsen) hadde blitt avlivet pga. mentalitet/adferd. Dette høres ikke usannsynlig ut for meg.  Belgerne har jeg for eksempel inntrykk av at kan ha en del utfordringer på det sosiale, redsler og sep. angst, og på aussie hører jeg også om mye dårlig mentalitet. Til sammenligning hører jeg sjeldnere om like alvorlige problemer med vorsteh og settere.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg føler selv jeg har en nervesterk rase selv om de kan være relativt dramatiske. De betrakter verden litt sånn utenifra men bryr seg liksom ikke. De kan godt hylskrike for stetoskopet på veterinærkontoret men hvilepuls avslører dem :D ikke redsler, ikke stress , ingen diller. Ellers har jeg ikke så mye erfaring med andre hundetyper :D 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har fire av samme rase, samme kjønn, samme oppdretter og jeg har hatt alle fra de er åtte uker. De har bodd på samme sted, fått samme oppvekst. Men alikevell kan jeg si at noen er nærvesterke på noe mens andre ikke er det. Noen er nærvesterke på mennesker mens redd miljø. Andre er supertrygge på miljø og bryr seg ikke om smell eller bråk. De er så forskjellige selv om de er fra samme linjer og samme oppdretter. Dem er også halvsøstre og kusiner. Men like ulike som hunderaser flest. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En nervesterk, eller stabil mentalt om du vil, hund, er for meg en hund som er sosial/tilgjengelig ovenfor det den er sosialisert på. I min hverdag er det mennesker og hunder. De skal ikke være miljøberørte i særlig grad. De kan gjerne bli skremte av noe, men da ønsker jeg at hunden på eget initiativ går å sjekker ut hva som var skummelt og finner ut av det selv i så stor grad som mulig. Utover dette vil man se forskjeller mellom raser og hvilke egenskaper som er framelsket. F.eks. hos whippeten, så vil en naturlig reaksjon på trusler være å muligens bjeffe/knurre, men trekker seg unna så langt det er mulig og stikke bort fra det som er truende hvis det er en mulighet. Schäferen derimot, ser jeg mer for meg at står i situasjonen og svarer med et truende kroppspråk tilbake igjen. 

Jeg synes egentlig at det er vanskelig å konkret beskrive hva som er en nervesterk hund på generelt grunnlag, for raser har forskjellige reaksjonsmønstre ut fra hvilke egenskaper de er avlet for. Men bottom line er vel det jeg beskrev ovenfor. Tilgjengelig, tørr å sjekke ut det den støkker av, ikke berørt av miljø i særlig grad eller lydberørte. Ikke redsler for det som kan anses som vanlige situasjoner i en vanlig hverdag hos folk flest. Men igjen, her er det ikke kun arv som spiller inn. Man må ikke glemme at miljø spiller en stor rolle også i dette. Bare noe helt enkelt som at jeg har fokusert mye på at valpen min ikke skal ha så høy forventninger og stress når vi går båndtur. Ergo trekker hun lite/ingenting i bånd når vi går tur. Vi har trent MASSE kontakt. I motsetning til når vi går til et sted der hun forventer at vi skal trene, da stiger stresset/forventninger og hun trekker mer. Broren derimot har de ikke jobbet med dette i samme grad som jeg, og henger på slep etter sin hund. Ingen i kullet har skilt seg ut nevneverdig mtp. mentalitet, så det er heller et produkt av miljø. Jeg har f.eks. fokusert en del på å opprettholde den gode avknappen min har hatt fra valpeben av, mens andre som ikke har fokusert på dette kan få en hund som sliter med å slappe av/avreagere like fort om de ikke har vært obs på det. Så mentalitet er sammensatt. Det er vanskelig å snakke om det ene uten å ta med det andre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 hours ago, Malamuten said:

Jeg antar at du tenker potensielle raser og sjekke ut  i fremtiden eller noe sånt? 

Nei, jeg spør her/andre plasser ofte på grunnlag av at jeg er nysgjerrig og ønsker å lære mer om eller høre andres synspunkter rundt hund/hundehold, og ikke fordi det nødvendigvis angår mitt hundehold personlig. ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

46 minutes ago, Stjerneskinn said:

Nei, jeg spør her/andre plasser ofte på grunnlag av at jeg er nysgjerrig og ønsker å lære mer om eller høre andres synspunkter rundt hund/hundehold, og ikke fordi det nødvendigvis angår mitt hundehold personlig. ?

Okei, det var ikke så nøye for svaret mitt før jeg innså jo mens jeg skreiv at det egentlig ikke spilte noen rolle på generelt grunnlag. Men virket bare på spm ditt som du var mer interessert i raser med disse kvalitetene enn å diskutere hva er god/dårlig mentalitet og hva legger folk i det. Og viss det var raser med spesifikke kvaliteter du helst var ute etter så kan jeg sikkert komme med et svar som er mer relevant til det, samme om det er rase du ønsker deg eller bare er nysgjerrig. Men om det er bare mentalitet generelt du tenkte mest på så trenger jeg jo ikke det ?

 

6 hours ago, Lothepus said:

Har du oversikt over 400 raser? 

Ikke personlig, nei. Mange kan man finne gode oversikter over på nett. Og mange møter man jo på sin vei, man ser hva som diskuteres på facebook og i div andre fora rundt om kring osv. 

4 hours ago, Tyttebæra said:

Drittmentalitet vil man finne innad alle raser, og det tror jeg alltid man har gjort, men jeg vil tro flere er enige i at det virker som det står verre til i noen raser enn andre?

For min del spørs det hva spm er. Spør man etter en rase hvor man med større sannsynlighet kan få en mer eller mindre enkel og uproblematisk hund så ja, jeg vil definitivt si at det er forskjell på raser(men ikke nødvendigvis fordi den ene er bedre mentalt på papiret. Bare en litt annen sammensetning og fremtoning). Spør man derimot om hvor det er mer regelen enn unntaket med faktisk god, sterk mentalitet så vil jeg si det er rimelig jevnt over dårlig. Og min påstand er vell at det er derfor vi har såpass mye tull rundt om med usikkerhet og aggresjon og panikk angst og alt sånt, fordi folk ikke skjønner at snill hund pluss snill hund ikke trenger å bety greie valper. Usikkerhet kan være veldig subtilt hos mange, men paret med rette partner så kan det plutselig gi kjipe konsekvenser hos etterkommere, samme hvor plettfrie linjene har virket i tidligere generasjoner. Så viktig å huske på. 

Endret av Malamuten
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Malamuten skrev:

Og min påstand er vell at det er derfor vi har såpass mye tull rundt om med usikkerhet og aggresjon og panikk angst og alt sånt, fordi folk ikke skjønner at snill hund pluss snill hund ikke trenger å bety greie valper. Usikkerhet kan være veldig subtilt hos mange, men paret med rette partner så kan det plutselig gi kjipe konsekvenser hos etterkommere, samme hvor plettfrie linjene har virket i tidligere generasjoner. Så viktig å huske på. 

Og så er jo problemet at på mange raser er ikke avlshundene så mye som innom en mentaltestdommer eller på noe vis blir bedømt på det mentale. Langt mindre hele kull. Man har derfor null oversikt, utover oppdretters ord, annet enn at den kan løpe venstresvinger. I tillegg er jo problemet at det er fryktelig subjektivt hva som er en god avlshund og hva som er god mentalitet. Hvis jeg skal ta en rase ut av lufta, så vil jeg løfte fram dvergpinschere. Bare for å ta et eksempel. Jeg møter sjeldent en dvergpinscher jeg ville tatt med meg hjem. De fleste jeg møter framstår som nervøse og utagerende. Selv helt små valper, rett etter leveringsalder ser man store tegn på mentale brister. Jeg har personlig møtt oppdrettere på rasen som rett ut sier at "de skal være sånn", når man kommenterer at de bjeffer på alt og alle, ikke tørr å hilse på nye mennesker, er vanskelig å få tilvent både det ene og det andre. Og med det fokuset, så er det ikke rart at mentaliteten på hundene blir deretter. 

Bare for å presisere, så er garantert ikke alle dvergpinschere slik og det er helt sikkert oppdrettere som er mer fornuftige i sin avl. Jeg sier bare det jeg selv observerer. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg forbinder mange raser som er kjent for å være "happy go lucky" til å være ganske nervesterke og ha god avreagering. Slike hunder som man har god feilmargin med. Cavalier, golden, labrador er klassiske som popper opp i huet mitt. Det er raser jeg kunne anbefalt "hvem som helst" under visse forutsetninger (helse på rasen, interesse hos eier)

 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Raksha skrev:

Jeg forbinder mange raser som er kjent for å være "happy go lucky" til å være ganske nervesterke og ha god avreagering. Slike hunder som man har god feilmargin med. Cavalier, golden, labrador er klassiske som popper opp i huet mitt. Det er raser jeg kunne anbefalt "hvem som helst" under visse forutsetninger (helse på rasen, interesse hos eier)

 

Enig.

Jeg har terrier og synes en god del av dem er veldig nervesterke. De kan ha samkjønnsdritt og fyrer seg lett opp, men de kommer veldig fort ned igjen og kommer gjennom nesten hva som helst uten å få diller og traumer i etterkant.

Også er det noen raser som jeg synes ikke er nervesterke by default, uansett individ. 

Jeg har aldri sett en netvesterk Terv eller Groenendal, men vet at en del av de jeg kjenner går for å være meget nervesterke og stødige. Jeg er bare ikke enig. Det samme med 90% av alle Collier jeg vet om.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Woola said:

Enig.

Jeg har terrier og synes en god del av dem er veldig nervesterke. De kan ha samkjønnsdritt og fyrer seg lett opp, men de kommer veldig fort ned igjen og kommer gjennom nesten hva som helst uten å få diller og traumer i etterkant.

Også er det noen raser som jeg synes ikke er nervesterke by default, uansett individ. 

Jeg har aldri sett en netvesterk Terv eller Groenendal, men vet at en del av de jeg kjenner går for å være meget nervesterke og stødige. Jeg er bare ikke enig. Det samme med 90% av alle Collier jeg vet om.

 

Haha jeg passer en airedale, og hun går bare under kallenavnet Traktoren her i huset. Dæven den bikkja er seig og bestemt! Men ja hun virker ganske nervesterk, men avreageringen er ikke den helt store syns jeg. Nå vet jeg ikke om hun er representativ,  men hun mangler avknapp og blir liksom ikke ferdig med ting, dog er det lite eller ingenting som skremmer henne da, så det er jo ikke et stort problem. Min 10mnd collie virker ekstremt myk i forhold, men hun har bedre avreagering og blir mye fortere ferdig med ting. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 6.10.2018 at 4:26 PM, Woola skrev:

Enig.

Jeg har terrier og synes en god del av dem er veldig nervesterke. De kan ha samkjønnsdritt og fyrer seg lett opp, men de kommer veldig fort ned igjen og kommer gjennom nesten hva som helst uten å få diller og traumer i etterkant.

Også er det noen raser som jeg synes ikke er nervesterke by default, uansett individ. 

Jeg har aldri sett en netvesterk Terv eller Groenendal, men vet at en del av de jeg kjenner går for å være meget nervesterke og stødige. Jeg er bare ikke enig. Det samme med 90% av alle Collier jeg vet om.

 

Skriver under på terver.. Det er skremmende mange som er helt rævva mentalt og burde  aldri vært noe i nærheten av avlet på. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tanta min sin Vest sibirske laika er helt cool. Ingenting piller på nesa til den hunden. Og samtidig slik ro og selvsikkerhet, men iboende sterke drifter (type killer instinkt). Tror slike type hunder som er avlet opp til å komme helt nært bjørn og store dyr har god psyke, og de må kunne arbeide og fungere.  Og det er også raser som ikke er så veldig vanlige.  Generellt sett mange jakthund raser har nok slike kvaliteter. Men igjen så har de jo sterke instinkter som kan være utfordrende.

Har også inntrykk av at flere husky typer kan være bra. Kjenner ikke til sibirsk, men alaskan har jeg sett mange bra, men også noen som har vært litt pinglete. Men som nevnt så kan man finne gode individer i alle raser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig enig med de som skriver at jakthunder generelt er veldig ukompliserte mentalt.

Etter egen erfaring er de tyske jakthundrasene generelt veldig sikre kort når det kommer til robusthet og nervekonstitusjon. Har to strihårsvorsteh nå som jeg ikke tror jeg har sett redde noen gang. ALT tas på strak arm. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det er en fin alder. Mine to yngste blir to år i slutten av april. Kjører med de alt fra 12 km til 3 mil. Har noen ruter der jeg må på asfalten litt så jeg kommer til en runde men da tar jeg hastigheten så lav som mulig og bruker potesokker. De med gummi er fint til asfalt. Jeg bruker hundepark (50 mål) 1-2 ganger i uka med flokken som variasjon.  Når jeg kun hadde én husky syklet jeg også rundt mila hver dag for at han skulle være fornøyd. Gåturer var/er han aldri ordentlig fornøyd med. Kunne gå i skogen flere timer for så å komme hjem og løpe rett bort til sykkelen.  
    • Har hatt en helt spinnvill dag på gratis valpekurs av instruktørstudenter på K9 Hundesenter, Midt-Norsk Kompetansesenter for Hund (som har busstopp rett utenfor, 25 min fra Trondheim sentrum innen samme billettsone). Kjempeflinke studenter og lærere og flott opplegg, men bevares for en villstyring han er i den settingen. Kurs/fellestrening er det gøyeste han vet. Han er så rolig og grei når vi er rundtomkring ellers, men akkurat i den settingen der er han bare i taket av forventninger og iver.  Lyd.  Så intens vokal.  All energien han har ombord. Sju sommere og sju vintre. Sommer er supert. Lett å be og verdens letteste å belønne med lek har blitt. Vinter kommer ut i form av lydbølger. Full storm. Verste jeg har opplevd. Har hatt to raser hvis første egenskap folk forbinder med dem er "gneldrebikkjer" og ingen av de to lagde lyd, så jeg trodde jeg var flink til å trene hund av med utidig lyd. Det var feil. Valgte de første ukene med Ede å avvente med å sette cue på hals, fordi det kom bare sutrete bjeffing, og den tonen og stemningen ville jeg ikke ha. Så glemte jeg å begynne jobbe med å få det på cue da det gikk over i mer riktig toneleie. Nå er jeg neck deep i alt annet enn shhhh-it fra Ede. Øverste prioritet den nærmeste tiden blir derfor lyd av og på.  Hilseiver er et annet problem jeg har påført meg ved å la ham ha en selvstendig relasjon med naboen. Det er jo kjempebra at de er glade i hverandre og har funnet sin omgangsrutine, men trenger lære Ede at det ikke er sånn vi hilser på fremmede. Arrangerte hilsesituasjoner er derfor prioritet nr to.  Å finne ro på kommando blir neste prioritet. Han er litt som Charlie Sheen på treningssenteret: "I've got one gear: GO!" ..eller, han har flere, men muttern knoter noe ****** med å finne ut av de. Oppleves som en automatkasse som innimellom henger seg opp på D. P-knappen lever sitt eget liv og slår plutselig inn midt på gulvet om en setter den i N for lenge. Ikke vanskelig å sette tilbake i D, men når en VIL ha den i P, så henger den seg ofte opp på D og gir gass av seg selv. Toyota har bedre self drive software. Vi har derfor meldt oss på "Selvbeherskelse og impulskontroll" kurs. Suksess er om det føles som wasted money når vi kommer dit, for det starter ikke før i april. Det er lenge til med den Duracell-krabaten her.  Dagens virkelige gladnyhet er at begge testiklene er nede i pungen nå. Tror den andre landet i morges, for Ede sluttet plutselig å jukke.  Han har jukket MYE, antakelig pga ubehag fra press ved den ene ballen stuck i lysken. I morges omfavnet han meg bare da jeg satt på huk foran vaskemaskinen. Labbene på skuldrene, kinn mot kinn. Ble stående sånn lenge og kose. Ikke ett jukk. Det var så koselig 💕🐾 Super happy av å vite at han ikke lenger har ubehag, slipper bekymringer for hyperaktiv testosteronproduksjon, kreft og østrogenoverskudd, slipper utgifter, risiko og ubehag ifbm kirurgi, og vi slipper søke og dokumentere for hvert stevne vi vil stille. Få vurdert bygning, tenner, bevegelser og pelskvalitet kan vi også gjøre, mest av pliktfølelse overfor oppdrettere, men også fordi muttern synes Ede fortjener bekreftelse på at han er søtnos og kjekkas, og hun liker ha en unnskyldning for å kle seg i blazer og høye hæler.  Ede er altså ikke lenger lille Jokke, og det er plutselig bare kos å få en omfavnelse. Kurs starter tidligere på formiddagen i morgen. Usikker på om vi skal forskyve frokost to timer, eller om vi skal satse på å bare spise ekstra godbiter på full mage i to timer. Heller mot å drøye leggetid i kveld, stå opp sent og ta frokosten på kurset, da jeg personlig tror det blir et mindre onde for fordøyelsen enn å trykke på med godis i to timer, to timer etter frokost. For det første liker jeg ikke gi ham godis. Han får alt fullforet sitt som godis fra hånden i intervaller som tilsvarer måltider. Ikke glad i å gi masse ekstra utenom. For det andre blir alt som gis i løpet av to timer, to timer etter frokost, det blir vel for dårlig oppløst før magesekken tømmer seg i tarmen. Blir bare vomfyll som hemmer næringsopptak fra måltidet.  Vi går altså for sen kveld og sen frokost, om ingen som vet bedre korrigerer meg på den i tide. 
    • De to oppdretterne står på lista over mulige, greit å få positiv feedback om dem begge   Æsj, piping.. Jaja, hadde litt av det på Pax, men fikk det sånn tålelig vekk etter hvert. Slikking er jo sært  Men det skal vel alltid være noe, hehe, ingen rase er perfekt. 
    • Her blir valpen mest sannsynlig krypt. Trodde testikkelen ville komme ned, fordi den lå følbar nær åpningen da den andre ramla ned, men den har vært litt jojo. Nesten nede, lenger opp igjen, liggende i åpningen, tilbake inn i kanalen, nå rett bak åpningen. I følge Grok (AI) så snevrer den ringen seg sammen ved 16 ukers alder (mandag), og det er derfra bare 5-10% sjanse for at stenen kommer på plass i pungen innen 6 mnd. Helt ok med å ikke kunne stille ut. Ikke noe behov for sportschampionat eller avkom, men veldig i tvil om å fjerne den eller ikke før puberteten, mens den er liten. Frykter den vil hyperprodusere kjønnshormoner, og de er det nok av fra normale testikler i puberteten. Det teller ikke som kastrering ihht NKK reglement om en bare fjerner en unilateralt krypt testikkel og beholder den normale?  Er forøvrig overbevist om at han jukker pga ubehag fra den testikkelen som sitter i lysken. Presser sikkert på kringliggende vev, asymmetrisk følelse, som antakelig er et irritasjonsmoment. Virker sånn. 
    • Ny bytur. Konsert fra avstand. Masse livlige folk overalt. Etablerte et vennskap med en søt toårig jente på bussen. Koselig spasertur med storebror. Sitt under marsj i gågata, fem meters avstand. Tur gjennom teknobelyst konsertområde med rosa trær etter event va over, og så en øl på Mikrobryggeriet. Ede fikk ikke være med inn til baren for å handle, men vekteren ville gjerne passe han imens. Ingen protester fra Edes side, som synes hun var søt. Han var litt furten over at vi ikke fikk gå inn da jeg kom ut igjen, han synes det så spennende ut innenfor dørene, men ikke furten nok til å holde en emo konsert pga. Han er fullstendig trygg på fulle folk og tette folkemengder nå. Anser det som helt normalt. Forbinder alkoholånde med trivelige folk som vil hilse med gjensidig berøring, og han elsker det, heldigvis. Sovnet nonchalant og trygg på ståkete buss full av fulle bygdetullinger i supporterutstyr og god VM-stemning på vei hjem.    Edit: Jeg unnlot nevne en utrivelig opplevelse, fordi det er et så touchy subject, men det er sant, det skjedde, og #notallmuslims, jeg kjenner til selverklært troende muslimer som har hund (inne, normalt hundehold) også, fordi det ikke står noe negativt eller noen instruks om hvordan ha hunder i Koranen, det står bare i hadith, så det må være greit å fortelle om dette uten å frykte bli beskyldt for å være rasistisk eller islamofob: Vi gjorde en kort stopp utenfor en tilfeldig butikk for å omorganisere innhold i lommer og bærenett, hvorpå det dukket opp en ansatt på hver side, fra hver sin dør. De sa noe til hverandre på arabisk, og den ene utbrøt "Najis!" før de forsvant inn igjen. Første gang jeg har sett Ede engstelig, med stiv hale ned mellom beina. Han må ha plukket opp vibber fra de. Svart hund sammen med kaffir kvinne uten tildekket hår var visst ikke velkomne til å bruke fortauet utenfor den butikken der. Irriterende når folk skremmer hunden med sånne vibber at han ender med halen stiv mellom beina. Han som alltid ellers har selvsikkert kroppspråk med ledig høy haleføring.  Det tok ham heldigvis bare en meter forbi butikken og inn i folkemengden med VM-supportere på tur hjem for å løfte halen igjen. Fort glemt. .. håper jeg. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...