Gå til innhold
Hundesonen.no

Avle på hund som er usikker på barn?

Loppa

Av Loppa,
i Debattkjelleren

 Share

Recommended Posts

Loppa Rookie

Loppa

Skrevet
Skrevet

Hva tenker dere om å avle på hund, i hovedsak med tanke på tispa, men også hannhunden, som er usikker på barn? Eksempelvis lett knurring (på en "snakkesalig" rase) og usikkerhet rundt barn? Dette gjelder ikke egne hunder, men er på generelt grunnlag. Hva tenker dere om oppdrettere som bevisst ikke har "testet"/unnlatt å undersøke sine avlshunder på hvordan de er rundt barn?

simira Grand Master

simira

Skrevet
Skrevet

Hvis usikkerheten er genetisk pga dårlig mentalitet så bør den jo ikke avles på. Om søsken og foreldre er trygge hunder og denne ble brukt som filledokke av et barn som valp og er preget av det så kan man jo vurdere det, om alle andre faktorer er på plass.

  • Like 1
Meg Grand Master

Meg

Skrevet
Skrevet (endret)
6 hours ago, Loppa said:

Hva tenker dere om å avle på hund, i hovedsak med tanke på tispa, men også hannhunden, som er usikker på barn? Eksempelvis lett knurring (på en "snakkesalig" rase) og usikkerhet rundt barn? Dette gjelder ikke egne hunder, men er på generelt grunnlag. Hva tenker dere om oppdrettere som bevisst ikke har "testet"/unnlatt å undersøke sine avlshunder på hvordan de er rundt barn?

jeg hadde nok droppet det. Det er så viktig at hunder fungerer rundt barn i dagens samfunn. Men VET du at det ikke er genetisk så er jeg ikke fullt så bastant.

Skjønt - en tispe påvirker valpene gjennom oppveksten også. Hvordan skal en gjøre det for å sosialisere valpene med barn om mor ikke er trygg rundt barn? 

Endret av Meg
  • Like 4
Stjerneskinn Mentor

Stjerneskinn

Skrevet
Skrevet

Hunder som potensielt kan skade litt uforutsigbare barn er jo det farligste vi kan ha i samfunnet. Så selv om man ikke bevisst omgås noen barn i egen krets, er det jo absolutt ikke egenskaper man burde ønske å videreføre mener jeg.

Nå betyr ikke at en hund som knurrer rundt barn nødvendigvis vil skade barn, men med mindre hunden har veldig gode grunner for å ha blitt tillært en slik adferd (altså mye mer enn bare ved uhell blitt litt skremt noen ganger), ville aldri jeg avlet på eller ønsket valp etter en slik hund selv hvertfall. 

  • Like 1
Tyttebæra Mentor

Tyttebæra

Skrevet
Skrevet

Jeg tenker at usikkerhet generelt har lite å gjøre i avl, usikkerhet som går på det sosiale ift. mennesker enda mindre. Det er ikke så mye som skiller en usikker hund fra en redd hund, og det skal lite til for at usikkerhet blir til redsel. I vårt samfunn blir de færreste hunder utsatt for så traumatiske hendelser med barn/voksne at det vil rettferdiggjøre at hundene reagerer på en sånn måte.

At hunder som ikke er vant med barn kan finne barn litt "ekle" og uforutsigbare er en ting, men de burde forholde seg rolige og vennlige. En hund som knurrer til folk uten at den har en veldig god grunn ville ikke jeg hatt hund etter.

  • Like 3
Malamuten Grand Master

Malamuten

Skrevet
Skrevet

Nei, det burde man ikke. Jeg vil påstå uansett for jeg tenker at sosiale og trygge hunder tåler mye før de blir usikre eller begynner å knurre, ergo er min tanke at usikkerhet stort sett kommer av en underliggende genetisk faktor og ikke en mishandlet hund med traumer. Mulig det ikke er helt kategorisk, men sånn for det meste iallefall. Og om en hund er usikker da, og potensielt pga erfaring (av tilstrekkelig mengde og alvorlighetsgrad til å sette slike spor), hvordan vet man det? Og hvorfor sjanse på det? Også verdt å huske på at reaksjonen på usikkerhet ikke nødvendigvis er forholdsmessig tilpasset graden av usikkerhet, så kombinert med "rett" bidrag fra partner kan det definitivt bli verre og. Og det trenger på ingen måte å være fordi man velger en dårlig partner. Partneren kan være tvers igjennom god og stødig. Både på papiret og i praksis. Og egenskapene den nedarvede er i utgangspunktet ønskelig og positive, men problemet blir jo da når de blir kombinert med en usikkerhet som skaper kluss i maskineriet. Det trenger ikke å være mye som skiller en hund som både knurrer og går vekk og en hund som går på/glefser. Eller en hund som bare skrur seg av og er passiv (og da om ikke annet virker enkel og grei, selv om man alltids kan diskutere effekten på hunden selv)kontra en som flykter i panikk. 

  • Like 2
QUEST Grand Master

QUEST

Skrevet
Skrevet (endret)
På 2.10.2018 at 10:39 AM, Loppa skrev:

Hva tenker dere om å avle på hund, i hovedsak med tanke på tispa, men også hannhunden, som er usikker på barn? Eksempelvis lett knurring (på en "snakkesalig" rase) og usikkerhet rundt barn? Dette gjelder ikke egne hunder, men er på generelt grunnlag. Hva tenker dere om oppdrettere som bevisst ikke har "testet"/unnlatt å undersøke sine avlshunder på hvordan de er rundt barn?

Til svar på spørsmålet; Nei! Det er ingen fare for at hunder  dør ut med det første, så man avler IKKE på usikre individer, enten det nå gjelder den ene eller annen form for usikkerhet. Avl på uegnede individer, skader  bare rasenes omtale og ikke minst hundesaken i et noe bredere perspektiv. 

Hvis en slik usikkerhet er meget utbredt i en rase, så bør man ta  skikkelig grep ASAP eller legge rasen død. Vi har nok skrullete hundr ( og eiere ikke minst) som det er, vi trenger  ikke flere. 

Endret av QUEST
  • Like 4

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

×
 Share
Gå til emneliste

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hollie
      Hunderase

      Av Hollie · Skrevet

      Hvordan er en kromfohrlander og kooiker og hovawart? 
    • Slitenhundeeier
      Masing på matmor

      Av Slitenhundeeier · Skrevet

      Det er helst jeg som tar ansvar for fôr, tur og trening. Siden jeg jobber langvakter har jeg jo også mye fritid, så det blir veldig naturlig at jeg har hovedansvaret. Men skal prøve å få de andre i huset til å ta i mer.  Begynne med å få en av de andre i huset til å ta han ut når jeg kommer hjem, slik som du foreslår 👍
    • Krelise
      Hvilket løpebelte / magebelte?

      Av Krelise · Skrevet

      Har god erfaring med Baggen softbelt. Ser de har det hos Troll. Det kan oppleves som litt klumpete for jogging, men til gåtur er det supert. Vet ikke hva du tenker om frontfestet der men jeg har ikke opplevd problemer med det.  Jeg liker spesielt at dempingen er i selve beltet så jeg kan bruke det båndet jeg vil. Ikke alltid så praktisk med strikkbånd. 
    • simira
      Masing på matmor

      Av simira · Skrevet

      Kan noen andre ta ham med ut når du kommer hjem?  Altså, når du kommer hjem, ignorere ham til du har fått tatt av deg og satt deg ned. Om han så begynner å mase om å få komme ut, at noen andre tar ham med ut litt. Det kan nok ta en del tid å snu denne adferden.  Det har jo også mye å si hvem som fôrer, går tur og trener med en hund. Gjør du det meste der, eller varierer det? Kan noen andre ta mer ansvar? 
    • Slitenhundeeier
      Masing på matmor

      Av Slitenhundeeier · Skrevet

      Jeg har litt utfordringer med whippet hannen min på 5 år. Det er veldig tydelig at jeg er hovedmennesket til hunden, han søker til meg, det er meg han blir mest glad når kommer hjem men det er også meg han maser mest på. Jeg jobber langvakter, og når jeg er på jobb så er hunden helt rolig. De andre i huset forteller at han ligger å slapper av og er rolig og snill stort sett hele dagen. Når jeg kommer hjem blir han jo veldig glad for at jeg kommer, men jeg får nesten ikke satt meg ned før han  begynner med klynking/gråting og skal ha meg med ut - jeg tar han da som regel med meg ut, selv om de hjemme forteller at det ikke er lenge siden han var ute. Etter vi har vært ute, så kan gjerne klynkingen fortsette litt, og det kan til tider også være klynking på natten. Akkurat nå er vi i en ekstra tøff periode, da det er løpetid på byggefeltet og hannhunden har det veldig tøft, han spiser nesten ikke og sover ikke - noe som igjen gjør at jeg heller ikke sover, for jeg må være med han for at han ikke skal holde hele huset våkent om natten. Jeg har tilbrakt nettene på et rom med han i bånd og med hørselvern på for å få sove. Jeg begynner å bli rimelig desperat 🙈😭 Jeg har avtale med dyrlege om å prøve ut kjemisk kastrasjon, slik at vi kanskje kan slippe dette igjen. Men jeg er også redd for at han skal reagere dårlig på det - at han kanskje blir mer klynkende og "masete". I kveld når jeg kom hjem fra jobb så har jeg ignorert hunden, jeg har vært ute med han, men ikke "snakket" til han eller anerkjent han på annet vis, det føles ikke bra men tenker kanskje at det er noe jeg bør gjøre i en periode? Er dette helt feil tenkt av meg? Noen som har råd og veiledning for å kanskje få en litt mer selvstendig hund når også jeg er hjemme?

  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...