Gå til innhold
Hundesonen.no

Hjelp, valpen min knurrer og glefser.


Recommended Posts

Skrevet

Vi har fått oss en bichon havanais valp, han er nå 10 uker. Dagen etter han kom til oss skulle jeg klappe han, og han knurrer og glefser til meg. Jeg ble litt paff, men tenke at han kanskje var overstimuler(har 3 barn som mer enn gjerne vil leke med han.)

Etter denne hendelsen skjer det bare oftere og oftere. Jeg fikk beskjed om å sette han litt på plass av oppdretter, og gjorde det, og han har nå sluttet å knurre mot meg. Men han gjør det med barna mine fortsatt. Minstemann på 6 år kan knapt være borti han før han begynner å knurre.

Har vært i kontakt med oppdretter, og hun har nå hentet valpen for å observere han. Hun kunne bekrefte at han knurrer og blir "sint". Sier hun aldri har opplevde dette på en så ung valp og at hun tenker at denne valpen kanskje ikke passer inn i vår familie. Hun skal ha han til søndag for å ta videre observasjoner, eventuelt få en veterinær til å se på han.

Vi har blitt så glad i han og vil jo virkelig ikke gi han fra oss! 

Noen som har vært borti noe liknende hvor det har gått bra? Hva kan jeg gjøre? Vi kan ikke ha en hund som ikke godtar barna mine! 

Skrevet

Samme om han er sint, usikker eller hva det er, dette er ikke en hund jeg ville satset på å beholde med 3 barn og dere voksne som ikke har erfaring med slik adferd (?). Det blir nok bare unødig stress og problemer for både dere og valpen og muligens en hardere avskjed om noen uker/mnd når dere har blitt enda mer knyttet. Slik oppførsel er jo ofte knyttet til usikkerhet, stress etc pga et medfødt svakhet/mangel og sånn sett ikke bare bare å fikse. Ikke alltid det kan fikses heller, samme hvor flink man er. Så om oppdretter tilbyr seg å ta tilbake valpen hadde jeg gått for det alternativet og prøvd igjen med en annen valp.

  • Like 11
  • Thanks 1
Skrevet

Helt enig med Malamuten. Stopp problemet før det får bli et problem, og før dere knytter dere for mye. Gi valpen tilbake og forsøk på nytt, noen ganger får man bare "feilvare", på hunder forløper det litt annerledes enn på mennesker :) 

Skrevet
Akkurat nå, Lilleluna skrev:

Oppdretter har tilbydd oss pengene tilbake, så da må vi kanskje gå for den løsningen :icon_cry:

En god avgjørelse av begge parter. Hva med å vurdere en rase som er litt mer robust? 

Skrevet

Det ville jeg absolutt takket ja til. Det er mye verre å beholde han nå og bruke mye tid og krefter på å jobbe med dette og bli knyttet til han og så må han avlives/omplasseres etter en tid. Det er forferdelig å ha en hund man er livredd for skal plutselig klikke, spesielt om den omgås barn. Fint at oppdretter tar ansvar, selv om det er en selvfølge så er det ikke alltid det.

Skrevet
2 timer siden, Lilleluna skrev:

Vi har forelsket oss veldig i denne rasen, og den går vel for å være en fin familiehund?

Jeg syntes ikke en så liten rase er egnet for en barnefamilie. Da vil f.eks en retriever være mye mer egnet og tenker da spesielt på labrador. Eller en annen rase som er mer robust og kan takle å bli herjet med av barna.
Lykke til videre!

  • Like 2
Skrevet
Just now, Avani said:

Jeg syntes ikke en så liten rase er egnet for en barnefamilie. Da vil f.eks en retriever være mye mer egnet og tenker da spesielt på labrador. Eller en annen rase som er mer robust og kan takle å bli herjet med av barna.
Lykke til videre!

Men den kan også bli litt stor og voldsom for barna. Bichon er da en fin familiehund, så lenge ikke ungene får herje med den. Det bør de jo ikke uansett rase, strengt tatt. Og når yngste er 6 år bør det går fint.

  • Like 9
Skrevet (endret)
5 minutter siden, Lilleluna skrev:

Vi må ha en allergivennlig hund, da sønnen min reagerer på pels.

 

Det er, for å si det diplomatisk, sterkt omdiskutert om det finnes raser som kan kalles allergivennlige. Det er individer som produserer mindre allergener enn andre, men det er ikke raseavhengig. Det er i alle fall, kort oppsummert, det forskning har klart å komme fram til til nå. Så du kan «trygt» (i den grad man kan kalle det trygt å ha hund med en allergiker i hus) teste ut andre hunderaser.

Endret av tillien
Skrevet
On 7.9.2018 at 10:54 AM, Lilleluna said:

Vi har forelsket oss veldig i denne rasen, og den går vel for å være en fin familiehund?

Det er de nok bare man passer på at de ikke blir herjet for mye med.?

Skrevet

Hvordan går det @Lilleluna ? Ble det så at oppdretter beholder valpen? Jeg har selv en havanais, helt fantastisk rase :wub: Men denne valpen hørtes ut som den kanskje hadde hatt det bedre i ett litt roligere hjem, kanskje uten små barn.

Skrevet
7 minutter siden, roxie88 skrev:

Hvordan går det @Lilleluna ? Ble det så at oppdretter beholder valpen? Jeg har selv en havanais, helt fantastisk rase :wub: Men denne valpen hørtes ut som den kanskje hadde hatt det bedre i ett litt roligere hjem, kanskje uten små barn.

Etter å vært hos oppdretter i 2 dager fant vi ut at han var overstimulert. Han sov omtrent hele tiden mens han var der. Ble testet i noen situasjoner etter og ingen knurring.

Vi fikk han hjem på fredag og det var en helt ny valp. Han er mer fornøyd, og vi passer på at han får nok søvn og hvile. Ikke knurret eller glefset.

Virker som dette kan gå bra ❤

  • Like 10
Skrevet
59 minutter siden, Vilje skrev:

Så bra! :)

 

Vil anbefale dere å melde på valpekurs om dere kan, så får dere litt hjelp på veien! 

Takk, bare han er fullvaksinert ved 12 uker, skal vi gå på valpekurs ?

  • Like 1
Skrevet
On 9.9.2018 at 1:06 PM, Lilleluna said:

Etter å vært hos oppdretter i 2 dager fant vi ut at han var overstimulert. Han sov omtrent hele tiden mens han var der. Ble testet i noen situasjoner etter og ingen knurring.

Vi fikk han hjem på fredag og det var en helt ny valp. Han er mer fornøyd, og vi passer på at han får nok søvn og hvile. Ikke knurret eller glefset.

Virker som dette kan gå bra ❤

Så herlig når det løser seg slik. ?

Skrevet

Så bra at det løste seg! Valper trenger mye hvile og ro, og det er ikke alltid så lett for barna å la den søte valpen få sove i fred. Håper det fortsetter sånn! :) 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
    • Han trenger ikke å være løs, men jeg lurer på om balansen mellom mental og fysisk trening er riktig for ham. Har dere prøvd å kutte ned på søksarbeidet og løpe eller sykle med ham, eller lengre turer i langline? Bare 5-7 meter langt bånd gir mye mer frihet samtidig som du har kontroll på om han kommer over noe. Hvis han har god nok innkalling så kan jo evt munnkurv være et verktøy mot å spise alt. Det er det eneste jeg kan komme på å ta tak i, hva slags, hvor mye og riktig balanse mellom type aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...