Gå til innhold
Hundesonen.no

Hjelp, valpen min knurrer og glefser.


Lilleluna
 Share

Recommended Posts

Vi har fått oss en bichon havanais valp, han er nå 10 uker. Dagen etter han kom til oss skulle jeg klappe han, og han knurrer og glefser til meg. Jeg ble litt paff, men tenke at han kanskje var overstimuler(har 3 barn som mer enn gjerne vil leke med han.)

Etter denne hendelsen skjer det bare oftere og oftere. Jeg fikk beskjed om å sette han litt på plass av oppdretter, og gjorde det, og han har nå sluttet å knurre mot meg. Men han gjør det med barna mine fortsatt. Minstemann på 6 år kan knapt være borti han før han begynner å knurre.

Har vært i kontakt med oppdretter, og hun har nå hentet valpen for å observere han. Hun kunne bekrefte at han knurrer og blir "sint". Sier hun aldri har opplevde dette på en så ung valp og at hun tenker at denne valpen kanskje ikke passer inn i vår familie. Hun skal ha han til søndag for å ta videre observasjoner, eventuelt få en veterinær til å se på han.

Vi har blitt så glad i han og vil jo virkelig ikke gi han fra oss! 

Noen som har vært borti noe liknende hvor det har gått bra? Hva kan jeg gjøre? Vi kan ikke ha en hund som ikke godtar barna mine! 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Samme om han er sint, usikker eller hva det er, dette er ikke en hund jeg ville satset på å beholde med 3 barn og dere voksne som ikke har erfaring med slik adferd (?). Det blir nok bare unødig stress og problemer for både dere og valpen og muligens en hardere avskjed om noen uker/mnd når dere har blitt enda mer knyttet. Slik oppførsel er jo ofte knyttet til usikkerhet, stress etc pga et medfødt svakhet/mangel og sånn sett ikke bare bare å fikse. Ikke alltid det kan fikses heller, samme hvor flink man er. Så om oppdretter tilbyr seg å ta tilbake valpen hadde jeg gått for det alternativet og prøvd igjen med en annen valp.

  • Like 11
  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt enig med Malamuten. Stopp problemet før det får bli et problem, og før dere knytter dere for mye. Gi valpen tilbake og forsøk på nytt, noen ganger får man bare "feilvare", på hunder forløper det litt annerledes enn på mennesker :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det ville jeg absolutt takket ja til. Det er mye verre å beholde han nå og bruke mye tid og krefter på å jobbe med dette og bli knyttet til han og så må han avlives/omplasseres etter en tid. Det er forferdelig å ha en hund man er livredd for skal plutselig klikke, spesielt om den omgås barn. Fint at oppdretter tar ansvar, selv om det er en selvfølge så er det ikke alltid det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Lilleluna skrev:

Vi har forelsket oss veldig i denne rasen, og den går vel for å være en fin familiehund?

Jeg syntes ikke en så liten rase er egnet for en barnefamilie. Da vil f.eks en retriever være mye mer egnet og tenker da spesielt på labrador. Eller en annen rase som er mer robust og kan takle å bli herjet med av barna.
Lykke til videre!

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Avani said:

Jeg syntes ikke en så liten rase er egnet for en barnefamilie. Da vil f.eks en retriever være mye mer egnet og tenker da spesielt på labrador. Eller en annen rase som er mer robust og kan takle å bli herjet med av barna.
Lykke til videre!

Men den kan også bli litt stor og voldsom for barna. Bichon er da en fin familiehund, så lenge ikke ungene får herje med den. Det bør de jo ikke uansett rase, strengt tatt. Og når yngste er 6 år bør det går fint.

  • Like 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 minutter siden, Lilleluna skrev:

Vi må ha en allergivennlig hund, da sønnen min reagerer på pels.

 

Det er, for å si det diplomatisk, sterkt omdiskutert om det finnes raser som kan kalles allergivennlige. Det er individer som produserer mindre allergener enn andre, men det er ikke raseavhengig. Det er i alle fall, kort oppsummert, det forskning har klart å komme fram til til nå. Så du kan «trygt» (i den grad man kan kalle det trygt å ha hund med en allergiker i hus) teste ut andre hunderaser.

Endret av tillien
Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 minutter siden, roxie88 skrev:

Hvordan går det @Lilleluna ? Ble det så at oppdretter beholder valpen? Jeg har selv en havanais, helt fantastisk rase :wub: Men denne valpen hørtes ut som den kanskje hadde hatt det bedre i ett litt roligere hjem, kanskje uten små barn.

Etter å vært hos oppdretter i 2 dager fant vi ut at han var overstimulert. Han sov omtrent hele tiden mens han var der. Ble testet i noen situasjoner etter og ingen knurring.

Vi fikk han hjem på fredag og det var en helt ny valp. Han er mer fornøyd, og vi passer på at han får nok søvn og hvile. Ikke knurret eller glefset.

Virker som dette kan gå bra ❤

  • Like 10
Lenke til kommentar
Del på andre sider

On 9.9.2018 at 1:06 PM, Lilleluna said:

Etter å vært hos oppdretter i 2 dager fant vi ut at han var overstimulert. Han sov omtrent hele tiden mens han var der. Ble testet i noen situasjoner etter og ingen knurring.

Vi fikk han hjem på fredag og det var en helt ny valp. Han er mer fornøyd, og vi passer på at han får nok søvn og hvile. Ikke knurret eller glefset.

Virker som dette kan gå bra ❤

Så herlig når det løser seg slik. ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...