Gå til innhold
Hundesonen.no

Hjelp, valpen min knurrer og glefser.


Lilleluna
 Share

Recommended Posts

Vi har fått oss en bichon havanais valp, han er nå 10 uker. Dagen etter han kom til oss skulle jeg klappe han, og han knurrer og glefser til meg. Jeg ble litt paff, men tenke at han kanskje var overstimuler(har 3 barn som mer enn gjerne vil leke med han.)

Etter denne hendelsen skjer det bare oftere og oftere. Jeg fikk beskjed om å sette han litt på plass av oppdretter, og gjorde det, og han har nå sluttet å knurre mot meg. Men han gjør det med barna mine fortsatt. Minstemann på 6 år kan knapt være borti han før han begynner å knurre.

Har vært i kontakt med oppdretter, og hun har nå hentet valpen for å observere han. Hun kunne bekrefte at han knurrer og blir "sint". Sier hun aldri har opplevde dette på en så ung valp og at hun tenker at denne valpen kanskje ikke passer inn i vår familie. Hun skal ha han til søndag for å ta videre observasjoner, eventuelt få en veterinær til å se på han.

Vi har blitt så glad i han og vil jo virkelig ikke gi han fra oss! 

Noen som har vært borti noe liknende hvor det har gått bra? Hva kan jeg gjøre? Vi kan ikke ha en hund som ikke godtar barna mine! 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Samme om han er sint, usikker eller hva det er, dette er ikke en hund jeg ville satset på å beholde med 3 barn og dere voksne som ikke har erfaring med slik adferd (?). Det blir nok bare unødig stress og problemer for både dere og valpen og muligens en hardere avskjed om noen uker/mnd når dere har blitt enda mer knyttet. Slik oppførsel er jo ofte knyttet til usikkerhet, stress etc pga et medfødt svakhet/mangel og sånn sett ikke bare bare å fikse. Ikke alltid det kan fikses heller, samme hvor flink man er. Så om oppdretter tilbyr seg å ta tilbake valpen hadde jeg gått for det alternativet og prøvd igjen med en annen valp.

  • Like 11
  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt enig med Malamuten. Stopp problemet før det får bli et problem, og før dere knytter dere for mye. Gi valpen tilbake og forsøk på nytt, noen ganger får man bare "feilvare", på hunder forløper det litt annerledes enn på mennesker :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det ville jeg absolutt takket ja til. Det er mye verre å beholde han nå og bruke mye tid og krefter på å jobbe med dette og bli knyttet til han og så må han avlives/omplasseres etter en tid. Det er forferdelig å ha en hund man er livredd for skal plutselig klikke, spesielt om den omgås barn. Fint at oppdretter tar ansvar, selv om det er en selvfølge så er det ikke alltid det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Lilleluna skrev:

Vi har forelsket oss veldig i denne rasen, og den går vel for å være en fin familiehund?

Jeg syntes ikke en så liten rase er egnet for en barnefamilie. Da vil f.eks en retriever være mye mer egnet og tenker da spesielt på labrador. Eller en annen rase som er mer robust og kan takle å bli herjet med av barna.
Lykke til videre!

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Avani said:

Jeg syntes ikke en så liten rase er egnet for en barnefamilie. Da vil f.eks en retriever være mye mer egnet og tenker da spesielt på labrador. Eller en annen rase som er mer robust og kan takle å bli herjet med av barna.
Lykke til videre!

Men den kan også bli litt stor og voldsom for barna. Bichon er da en fin familiehund, så lenge ikke ungene får herje med den. Det bør de jo ikke uansett rase, strengt tatt. Og når yngste er 6 år bør det går fint.

  • Like 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 minutter siden, Lilleluna skrev:

Vi må ha en allergivennlig hund, da sønnen min reagerer på pels.

 

Det er, for å si det diplomatisk, sterkt omdiskutert om det finnes raser som kan kalles allergivennlige. Det er individer som produserer mindre allergener enn andre, men det er ikke raseavhengig. Det er i alle fall, kort oppsummert, det forskning har klart å komme fram til til nå. Så du kan «trygt» (i den grad man kan kalle det trygt å ha hund med en allergiker i hus) teste ut andre hunderaser.

Endret av tillien
Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 minutter siden, roxie88 skrev:

Hvordan går det @Lilleluna ? Ble det så at oppdretter beholder valpen? Jeg har selv en havanais, helt fantastisk rase :wub: Men denne valpen hørtes ut som den kanskje hadde hatt det bedre i ett litt roligere hjem, kanskje uten små barn.

Etter å vært hos oppdretter i 2 dager fant vi ut at han var overstimulert. Han sov omtrent hele tiden mens han var der. Ble testet i noen situasjoner etter og ingen knurring.

Vi fikk han hjem på fredag og det var en helt ny valp. Han er mer fornøyd, og vi passer på at han får nok søvn og hvile. Ikke knurret eller glefset.

Virker som dette kan gå bra ❤

  • Like 10
Lenke til kommentar
Del på andre sider

On 9.9.2018 at 1:06 PM, Lilleluna said:

Etter å vært hos oppdretter i 2 dager fant vi ut at han var overstimulert. Han sov omtrent hele tiden mens han var der. Ble testet i noen situasjoner etter og ingen knurring.

Vi fikk han hjem på fredag og det var en helt ny valp. Han er mer fornøyd, og vi passer på at han får nok søvn og hvile. Ikke knurret eller glefset.

Virker som dette kan gå bra ❤

Så herlig når det løser seg slik. ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...