Gå til innhold
Hundesonen.no

'Skjønnhet' foran helse- eller riktige prikker viktigere enn sykdom..


QUEST
 Share

Recommended Posts

Det er til å rive seg i håret av. Helt hinsides all fornuft. Enkelte rasehundmennesker er fullstendig idioter. Det er helt HELT UFATTELIG hvordan dette hysteriet for renhet kan styre folks tanker på denne måten. Helt ubegripelig.

  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen raseentusiaster, altså... Det burde ikke være lov å avle på Dalmatinere som ikke er utkrysset. Det er jo ikke forsvarlig, eller greit, å avle på dyr (med vilje og vitende) som er garantert sykdommer. Nå kommer det ikke som et sjokk at det er mange syke dalmiser, alle de jeg har kjent/møtt, har vært syke eller blitt avlivet tidlig på grunn av sykdom. En av de hadde så alvorlige allergier at han måtte avlives ved 4-5 måneders alder (jeg kan selvfølgelig ha vært uheldig og møtt flere syke enn det som er normalen for rasen). Dalmatiner er jo selvfølgelig ikke den eneste rasen med mange helseproblemer, men ikke å støtte et program for friskere hunder er uhørt.

Jeg tenker flere raser ville hatt godt av et program som virkelig tar tak i problemer og jobber med dem. Altså et skikkelig organisert konsept der rasens helse er i høysetet, og det følges opp av noen som ikke personlig er involvert i rasen og «raseblind». Det er ganske tydelig at de fleste raser har endret seg mye på de siste 30 årene bare, og de fleste i en mer ekstrem retning. Likevel, spør man en oppdretter som har holdt på så lenge, ser h*n det gjerne ikke selv. 

Ikke noe vondt ment mot oppdrettere generelt, altså, mange gjør jo så godt de kan og ønsker det absolutt beste for sin rase, mens andre går etter det som vinner på utstilling :icon_confused: 

  • Like 2
  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Renhet" tatt alt for langt, åpenbart. Og dalmatineroppdrettere er ikke alene om det, dessverre. Er det rart raseavl får et dårlig rykte når man faktisk har oppdrettere som tror det er bedre å avle "rent" fremfor friskt? Som @Quack skriver - de avler beviselig på en genmangel som fører til at individer dør i ung alder. Det burde være forbudt (og er vel strengt tatt det i Norge?). Men hei, de har visst perfekte prikker (og man har ikke, gud forby, blandet dem med en annen rase) - så da er det greit?

  • Like 4
  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 timer siden, Nimbus skrev:

"Renhet" tatt alt for langt, åpenbart. Og dalmatineroppdrettere er ikke alene om det, dessverre. Er det rart raseavl får et dårlig rykte når man faktisk har oppdrettere som tror det er bedre å avle "rent" fremfor friskt? Som @Quack skriver - de avler beviselig på en genmangel som fører til at individer dør i ung alder. Det burde være forbudt (og er vel strengt tatt det i Norge?). Men hei, de har visst perfekte prikker (og man har ikke, gud forby, blandet dem med en annen rase) - så da er det greit?

Nå er jeg veldig fan av LUA og vil ha LUA selv i fremtiden ? Alle dalmatinere (HUA) har en genfeil som gjør dem utsatt for urinstein av typen urater. Dog er det ikke noe mange dalmatinere blir avlivet for i ung alder, så det stemmer ikke... Jeg har hørt om flere med urinstein, og ingen av dem avlivet av dette da det kan både behandles og opereres såfremt eier oppdager det ? Så genfeilen fører IKKE til at de dør i ung alder... Men genfeilen gjør at de ikke klarer å bryte ned puriner, noe som gjør foring til et viktig tema. Oppdrettere flest er flinke til å opplyse om kosthold når det gjelder "ja-mat" og "nei-mat". For eksempel så er innmat av dyr såkalt nei-mat da dette inneholder MYE puriner... Men JA, genfeilen er et raseproblem, men heldigvis noe vi kan fikse ved å avle inn LUA ? det er ingen LUA-kull i Norge enda... Men det er i Finland og Sverige, så jeg tror det kommer til Norge snart. Heldigvis ? Jeg selv har en dalmatiner hann på 8 1/2 år, som ikke har problemer med urinstein og har heller ikke hatt det... Men jeg forer på godt for, prøver å tenke på hva som inneholder puriner uten å være hysterisk.

Det er skikkelig trist det Kroatia gjør nå ?? Og det har fått store reaksjoner på facebookgrupper for LUA, dog vil ikke dette gi konsekvenser for andre land når det gjelder avl av LUA ?? hurrah!

Urinstein er nok ikke rasens største problem, MEN det er et problem man har en konkret løsning på ☺️ Så er det dette med hudproblemer og allergi, og gemyttissues... Jeg føler det er flere friske dalmiser enn syke, men samtid ikke at nettopp disse problemene blir tatt alvorlig nok av oppdretterne da enkelte er villige til å avle på både hannhundaggresjon og allergier... Slike oppdretter ødelegger mye for rasen! 

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 hour ago, Shlush said:

Nå er jeg veldig fan av LUA og vil ha LUA selv i fremtiden ? Alle dalmatinere (HUA) har en genfeil som gjør dem utsatt for urinstein av typen urater. Dog er det ikke noe mange dalmatinere blir avlivet for i ung alder, så det stemmer ikke... Jeg har hørt om flere med urinstein, og ingen av dem avlivet av dette da det kan både behandles og opereres såfremt eier oppdager det ? Så genfeilen fører IKKE til at de dør i ung alder... Men genfeilen gjør at de ikke klarer å bryte ned puriner, noe som gjør foring til et viktig tema. Oppdrettere flest er flinke til å opplyse om kosthold når det gjelder "ja-mat" og "nei-mat". For eksempel så er innmat av dyr såkalt nei-mat da dette inneholder MYE puriner... Men JA, genfeilen er et raseproblem, men heldigvis noe vi kan fikse ved å avle inn LUA ? det er ingen LUA-kull i Norge enda... Men det er i Finland og Sverige, så jeg tror det kommer til Norge snart. Heldigvis ? Jeg selv har en dalmatiner hann på 8 1/2 år, som ikke har problemer med urinstein og har heller ikke hatt det... Men jeg forer på godt for, prøver å tenke på hva som inneholder puriner uten å være hysterisk.

Det er skikkelig trist det Kroatia gjør nå ?? Og det har fått store reaksjoner på facebookgrupper for LUA, dog vil ikke dette gi konsekvenser for andre land når det gjelder avl av LUA ?? hurrah!

Urinstein er nok ikke rasens største problem, MEN det er et problem man har en konkret løsning på ☺️ Så er det dette med hudproblemer og allergi, og gemyttissues... Jeg føler det er flere friske dalmiser enn syke, men samtid ikke at nettopp disse problemene blir tatt alvorlig nok av oppdretterne da enkelte er villige til å avle på både hannhundaggresjon og allergier... Slike oppdretter ødelegger mye for rasen! 

Aha, takk for oppklaringen! Jeg synes uansett det, og døvheten, hos dalmatinere er kroneksempler på idiotisk avlsbeslutninger tatt basert på kun utseende som har ført til nokså ekstreme feil. At de lever godt så fremt man tar hensyn/opererer er selvfølgelig fint (jf. kortsnutede raser), men det burde ikke stoppe oss fra å nå, som vi faktisk vet bedre, avle ut og få inn de friske genene som mangler. Spesielt når det erenkelt som hos dalmisen. At det finnes oppdrettere som ikke bare velger å stikke hodet i sanda, men aktivt motarbeider gode tiltak for å få en friskere rase gjør meg uvel.

Hudproblemer og allergi ser ut til å bre om seg hos flere... Igjen - forskning ser ut til å støtte at dette kan knyttes til altfor selektiv avl over tid.

Bare for å tydeliggjøre: Jeg har egentlig ingen store problemer med enkeltraser! Blir kun frustrert over at det fortsatt, i 2018, er sånn at utseende > helse og mentalitet, for en god del. Synes i grunn man ser det over hele fjøla. Og det er få raser, om noen, som er så fryktelig mye bedre enn andre. Man må liksom leite med lupe, føles det som, etter seriøse oppdrettere uansett.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er et merkelig, merkelig tema. Enda merkeligere at det faktisk er et tema engang. Hvis vi i tillegg ser bort fra dette med helseaspektet, og bare fokuserer på dette med ‘raserenhet’.

OK at en hund med blanding baki leddene rent teknisk er blandingshund, men etter X antall generasjoner vil dette vaskes ut, at man virkelig er så beinharde på det er hinsides...

Det finnes raser med åpne stambøker, og andre som har ført slike prosjekter før, med godt resultat. Min egen rase, border collien, har åpen stambok, altså registrering på meritt, både i hjemlandet og til og med her i Norge. Det er jo absolutt en sårbar rase hva angår egenskapene man avler etter, og selekterer/bedømmer ved innlemming i stambok. Men det funker, fordi man har et klart mål og god gjennomføring, samt gagner det rasen på sikt!

Så lenge hunden er rasetypisk og kan kartlegges, hva er virkelig problemet?

Endret av maysofie
  • Like 10
  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 3. september 2018 at 9:30 AM, Nimbus skrev:

"Renhet" tatt alt for langt, åpenbart. Og dalmatineroppdrettere er ikke alene om det, dessverre. Er det rart raseavl får et dårlig rykte når man faktisk har oppdrettere som tror det er bedre å avle "rent" fremfor friskt? Som @Quack skriver - de avler beviselig på en genmangel som fører til at individer dør i ung alder. Det burde være forbudt (og er vel strengt tatt det i Norge?). Men hei, de har visst perfekte prikker (og man har ikke, gud forby, blandet dem med en annen rase) - så da er det greit?

At mange raseentusiaster av ymse raser er rasister i realiteten er dessverre ikke særlig overraskende.. 'Renhet' går foran alt, ikke minst helse. Det er bare å se hva slags ramaskrik og motstand diverse kryssningsprosjekter møter, når rasene er så skakk-kjørte og innavla at store deler av 'bestandene' blir syke/dør i ung alder. Flere raser har jo skremmende liten genpool med påfølgende resultater men denslags ser ikke ut til å bekymre talspersonene for renhet 'über alles'.. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med all den forskningen vi har tilgang til i dag er det en skam at man avler rasehunder på den måten som mange gjør. Viktigheten av genetisk variasjon tas ikke hensyn til, men klart, dette er et paradoks av den målrettede avlen mot mest mulig homogene hunder.

Jeg mistenker at årsaken til den økende forekomsten av allergi og andre immunrelaterte problemer stammer fra innavlen vi har holdt på med i lange tider nå. I mange raser vet man at det bevisst avles på defekter, og ikke som et ledd i å avle dem vekk. Dette er kritikkverdig fordi det er svært utetisk å bevisst avle fram syke dyr.

Føler at jeg blir mer og mer kritisk til raseavl for hvert år som går. Noen ildsjeler jobber hardt med å opprette gode indeks- og registreringsverktøy og fronte sunt avlsfokus. Men for hver ildsjel har vi sikkert 5 idioter med drittholdninger som nekter å forholde seg til basic, biologiske fakta.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Tyttebæra said:

Men for hver ildsjel har vi sikkert 5 idioter med drittholdninger som nekter å forholde seg til basic, biologiske fakta.

Det er det verste for meg i det hele. Det er ikke bare meninger eller tro, det er fakta folk nekter å ta innover seg. Fordi det er viktigere at det skal SE riktig ut, det er viktigere at det skal vinnes stort i konkurranser som ikke betyr en dritt, enn å forholde seg til biologi. Til uomtvistelige fakta. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 hour ago, Kangerlussuaq said:

Det er det verste for meg i det hele. Det er ikke bare meninger eller tro, det er fakta folk nekter å ta innover seg. Fordi det er viktigere at det skal SE riktig ut, det er viktigere at det skal vinnes stort i konkurranser som ikke betyr en dritt, enn å forholde seg til biologi. Til uomtvistelige fakta. 

Sant, det er fakta folk nekter å ta innover seg. At utstilling bidrar til et usunt eksteriør er jeg ikke i tvil om, men jeg tror denne motstanden mot å få inn nytt blod stikker mye dypere enn utstillingstitler. Det er rent rasesnobberi hinsides konkurranseform.

Ta motstanden mot lundehundprosjektet som et eksempel, der finnes det oppdrettere som blånekter for at rasen har et problem, enda det er tydelige beviser på innavlsdepresjon. Slik jeg forstår det er bakgrunnen ikke annet enn at:
"det er ikke sant at rasen er sykdomsbefengt",
"vi kan avle oss bort fra det, vi trenger bare mer tid",
"jeg har aldri hatt de rasetypiske sykdommene på mine hunder",
"problemene skyldes miljø, fôring, andres dårlige oppdrett, sett-inn-annen-selvforskyldt årsak",
"innkrysning ødelegger rasens særegnskaper",
"krysningsrasen vil føre med seg andre sykdommer og problemer inn i rasen",
"en hund med innkrysning 10 generasjoner bak er og forblir en blandingshund".
Rasen skal være ren, den skal være slik den "alltid" har vært.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...