Gå til innhold
Hundesonen.no

'Skjønnhet' foran helse- eller riktige prikker viktigere enn sykdom..


QUEST
 Share

Recommended Posts

Det er til å rive seg i håret av. Helt hinsides all fornuft. Enkelte rasehundmennesker er fullstendig idioter. Det er helt HELT UFATTELIG hvordan dette hysteriet for renhet kan styre folks tanker på denne måten. Helt ubegripelig.

  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen raseentusiaster, altså... Det burde ikke være lov å avle på Dalmatinere som ikke er utkrysset. Det er jo ikke forsvarlig, eller greit, å avle på dyr (med vilje og vitende) som er garantert sykdommer. Nå kommer det ikke som et sjokk at det er mange syke dalmiser, alle de jeg har kjent/møtt, har vært syke eller blitt avlivet tidlig på grunn av sykdom. En av de hadde så alvorlige allergier at han måtte avlives ved 4-5 måneders alder (jeg kan selvfølgelig ha vært uheldig og møtt flere syke enn det som er normalen for rasen). Dalmatiner er jo selvfølgelig ikke den eneste rasen med mange helseproblemer, men ikke å støtte et program for friskere hunder er uhørt.

Jeg tenker flere raser ville hatt godt av et program som virkelig tar tak i problemer og jobber med dem. Altså et skikkelig organisert konsept der rasens helse er i høysetet, og det følges opp av noen som ikke personlig er involvert i rasen og «raseblind». Det er ganske tydelig at de fleste raser har endret seg mye på de siste 30 årene bare, og de fleste i en mer ekstrem retning. Likevel, spør man en oppdretter som har holdt på så lenge, ser h*n det gjerne ikke selv. 

Ikke noe vondt ment mot oppdrettere generelt, altså, mange gjør jo så godt de kan og ønsker det absolutt beste for sin rase, mens andre går etter det som vinner på utstilling :icon_confused: 

  • Like 2
  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Renhet" tatt alt for langt, åpenbart. Og dalmatineroppdrettere er ikke alene om det, dessverre. Er det rart raseavl får et dårlig rykte når man faktisk har oppdrettere som tror det er bedre å avle "rent" fremfor friskt? Som @Quack skriver - de avler beviselig på en genmangel som fører til at individer dør i ung alder. Det burde være forbudt (og er vel strengt tatt det i Norge?). Men hei, de har visst perfekte prikker (og man har ikke, gud forby, blandet dem med en annen rase) - så da er det greit?

  • Like 4
  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 timer siden, Nimbus skrev:

"Renhet" tatt alt for langt, åpenbart. Og dalmatineroppdrettere er ikke alene om det, dessverre. Er det rart raseavl får et dårlig rykte når man faktisk har oppdrettere som tror det er bedre å avle "rent" fremfor friskt? Som @Quack skriver - de avler beviselig på en genmangel som fører til at individer dør i ung alder. Det burde være forbudt (og er vel strengt tatt det i Norge?). Men hei, de har visst perfekte prikker (og man har ikke, gud forby, blandet dem med en annen rase) - så da er det greit?

Nå er jeg veldig fan av LUA og vil ha LUA selv i fremtiden ? Alle dalmatinere (HUA) har en genfeil som gjør dem utsatt for urinstein av typen urater. Dog er det ikke noe mange dalmatinere blir avlivet for i ung alder, så det stemmer ikke... Jeg har hørt om flere med urinstein, og ingen av dem avlivet av dette da det kan både behandles og opereres såfremt eier oppdager det ? Så genfeilen fører IKKE til at de dør i ung alder... Men genfeilen gjør at de ikke klarer å bryte ned puriner, noe som gjør foring til et viktig tema. Oppdrettere flest er flinke til å opplyse om kosthold når det gjelder "ja-mat" og "nei-mat". For eksempel så er innmat av dyr såkalt nei-mat da dette inneholder MYE puriner... Men JA, genfeilen er et raseproblem, men heldigvis noe vi kan fikse ved å avle inn LUA ? det er ingen LUA-kull i Norge enda... Men det er i Finland og Sverige, så jeg tror det kommer til Norge snart. Heldigvis ? Jeg selv har en dalmatiner hann på 8 1/2 år, som ikke har problemer med urinstein og har heller ikke hatt det... Men jeg forer på godt for, prøver å tenke på hva som inneholder puriner uten å være hysterisk.

Det er skikkelig trist det Kroatia gjør nå ?? Og det har fått store reaksjoner på facebookgrupper for LUA, dog vil ikke dette gi konsekvenser for andre land når det gjelder avl av LUA ?? hurrah!

Urinstein er nok ikke rasens største problem, MEN det er et problem man har en konkret løsning på ☺️ Så er det dette med hudproblemer og allergi, og gemyttissues... Jeg føler det er flere friske dalmiser enn syke, men samtid ikke at nettopp disse problemene blir tatt alvorlig nok av oppdretterne da enkelte er villige til å avle på både hannhundaggresjon og allergier... Slike oppdretter ødelegger mye for rasen! 

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 hour ago, Shlush said:

Nå er jeg veldig fan av LUA og vil ha LUA selv i fremtiden ? Alle dalmatinere (HUA) har en genfeil som gjør dem utsatt for urinstein av typen urater. Dog er det ikke noe mange dalmatinere blir avlivet for i ung alder, så det stemmer ikke... Jeg har hørt om flere med urinstein, og ingen av dem avlivet av dette da det kan både behandles og opereres såfremt eier oppdager det ? Så genfeilen fører IKKE til at de dør i ung alder... Men genfeilen gjør at de ikke klarer å bryte ned puriner, noe som gjør foring til et viktig tema. Oppdrettere flest er flinke til å opplyse om kosthold når det gjelder "ja-mat" og "nei-mat". For eksempel så er innmat av dyr såkalt nei-mat da dette inneholder MYE puriner... Men JA, genfeilen er et raseproblem, men heldigvis noe vi kan fikse ved å avle inn LUA ? det er ingen LUA-kull i Norge enda... Men det er i Finland og Sverige, så jeg tror det kommer til Norge snart. Heldigvis ? Jeg selv har en dalmatiner hann på 8 1/2 år, som ikke har problemer med urinstein og har heller ikke hatt det... Men jeg forer på godt for, prøver å tenke på hva som inneholder puriner uten å være hysterisk.

Det er skikkelig trist det Kroatia gjør nå ?? Og det har fått store reaksjoner på facebookgrupper for LUA, dog vil ikke dette gi konsekvenser for andre land når det gjelder avl av LUA ?? hurrah!

Urinstein er nok ikke rasens største problem, MEN det er et problem man har en konkret løsning på ☺️ Så er det dette med hudproblemer og allergi, og gemyttissues... Jeg føler det er flere friske dalmiser enn syke, men samtid ikke at nettopp disse problemene blir tatt alvorlig nok av oppdretterne da enkelte er villige til å avle på både hannhundaggresjon og allergier... Slike oppdretter ødelegger mye for rasen! 

Aha, takk for oppklaringen! Jeg synes uansett det, og døvheten, hos dalmatinere er kroneksempler på idiotisk avlsbeslutninger tatt basert på kun utseende som har ført til nokså ekstreme feil. At de lever godt så fremt man tar hensyn/opererer er selvfølgelig fint (jf. kortsnutede raser), men det burde ikke stoppe oss fra å nå, som vi faktisk vet bedre, avle ut og få inn de friske genene som mangler. Spesielt når det erenkelt som hos dalmisen. At det finnes oppdrettere som ikke bare velger å stikke hodet i sanda, men aktivt motarbeider gode tiltak for å få en friskere rase gjør meg uvel.

Hudproblemer og allergi ser ut til å bre om seg hos flere... Igjen - forskning ser ut til å støtte at dette kan knyttes til altfor selektiv avl over tid.

Bare for å tydeliggjøre: Jeg har egentlig ingen store problemer med enkeltraser! Blir kun frustrert over at det fortsatt, i 2018, er sånn at utseende > helse og mentalitet, for en god del. Synes i grunn man ser det over hele fjøla. Og det er få raser, om noen, som er så fryktelig mye bedre enn andre. Man må liksom leite med lupe, føles det som, etter seriøse oppdrettere uansett.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er et merkelig, merkelig tema. Enda merkeligere at det faktisk er et tema engang. Hvis vi i tillegg ser bort fra dette med helseaspektet, og bare fokuserer på dette med ‘raserenhet’.

OK at en hund med blanding baki leddene rent teknisk er blandingshund, men etter X antall generasjoner vil dette vaskes ut, at man virkelig er så beinharde på det er hinsides...

Det finnes raser med åpne stambøker, og andre som har ført slike prosjekter før, med godt resultat. Min egen rase, border collien, har åpen stambok, altså registrering på meritt, både i hjemlandet og til og med her i Norge. Det er jo absolutt en sårbar rase hva angår egenskapene man avler etter, og selekterer/bedømmer ved innlemming i stambok. Men det funker, fordi man har et klart mål og god gjennomføring, samt gagner det rasen på sikt!

Så lenge hunden er rasetypisk og kan kartlegges, hva er virkelig problemet?

Endret av maysofie
  • Like 10
  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 3. september 2018 at 9:30 AM, Nimbus skrev:

"Renhet" tatt alt for langt, åpenbart. Og dalmatineroppdrettere er ikke alene om det, dessverre. Er det rart raseavl får et dårlig rykte når man faktisk har oppdrettere som tror det er bedre å avle "rent" fremfor friskt? Som @Quack skriver - de avler beviselig på en genmangel som fører til at individer dør i ung alder. Det burde være forbudt (og er vel strengt tatt det i Norge?). Men hei, de har visst perfekte prikker (og man har ikke, gud forby, blandet dem med en annen rase) - så da er det greit?

At mange raseentusiaster av ymse raser er rasister i realiteten er dessverre ikke særlig overraskende.. 'Renhet' går foran alt, ikke minst helse. Det er bare å se hva slags ramaskrik og motstand diverse kryssningsprosjekter møter, når rasene er så skakk-kjørte og innavla at store deler av 'bestandene' blir syke/dør i ung alder. Flere raser har jo skremmende liten genpool med påfølgende resultater men denslags ser ikke ut til å bekymre talspersonene for renhet 'über alles'.. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med all den forskningen vi har tilgang til i dag er det en skam at man avler rasehunder på den måten som mange gjør. Viktigheten av genetisk variasjon tas ikke hensyn til, men klart, dette er et paradoks av den målrettede avlen mot mest mulig homogene hunder.

Jeg mistenker at årsaken til den økende forekomsten av allergi og andre immunrelaterte problemer stammer fra innavlen vi har holdt på med i lange tider nå. I mange raser vet man at det bevisst avles på defekter, og ikke som et ledd i å avle dem vekk. Dette er kritikkverdig fordi det er svært utetisk å bevisst avle fram syke dyr.

Føler at jeg blir mer og mer kritisk til raseavl for hvert år som går. Noen ildsjeler jobber hardt med å opprette gode indeks- og registreringsverktøy og fronte sunt avlsfokus. Men for hver ildsjel har vi sikkert 5 idioter med drittholdninger som nekter å forholde seg til basic, biologiske fakta.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Tyttebæra said:

Men for hver ildsjel har vi sikkert 5 idioter med drittholdninger som nekter å forholde seg til basic, biologiske fakta.

Det er det verste for meg i det hele. Det er ikke bare meninger eller tro, det er fakta folk nekter å ta innover seg. Fordi det er viktigere at det skal SE riktig ut, det er viktigere at det skal vinnes stort i konkurranser som ikke betyr en dritt, enn å forholde seg til biologi. Til uomtvistelige fakta. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 hour ago, Kangerlussuaq said:

Det er det verste for meg i det hele. Det er ikke bare meninger eller tro, det er fakta folk nekter å ta innover seg. Fordi det er viktigere at det skal SE riktig ut, det er viktigere at det skal vinnes stort i konkurranser som ikke betyr en dritt, enn å forholde seg til biologi. Til uomtvistelige fakta. 

Sant, det er fakta folk nekter å ta innover seg. At utstilling bidrar til et usunt eksteriør er jeg ikke i tvil om, men jeg tror denne motstanden mot å få inn nytt blod stikker mye dypere enn utstillingstitler. Det er rent rasesnobberi hinsides konkurranseform.

Ta motstanden mot lundehundprosjektet som et eksempel, der finnes det oppdrettere som blånekter for at rasen har et problem, enda det er tydelige beviser på innavlsdepresjon. Slik jeg forstår det er bakgrunnen ikke annet enn at:
"det er ikke sant at rasen er sykdomsbefengt",
"vi kan avle oss bort fra det, vi trenger bare mer tid",
"jeg har aldri hatt de rasetypiske sykdommene på mine hunder",
"problemene skyldes miljø, fôring, andres dårlige oppdrett, sett-inn-annen-selvforskyldt årsak",
"innkrysning ødelegger rasens særegnskaper",
"krysningsrasen vil føre med seg andre sykdommer og problemer inn i rasen",
"en hund med innkrysning 10 generasjoner bak er og forblir en blandingshund".
Rasen skal være ren, den skal være slik den "alltid" har vært.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ny dag, ny hund. Det er vel greia med valp. I går var han plutselig kjempesint på meg for å ha nerver til å spise mat. All mat er nå hans mat, ifølge et nytt vedtak jeg ikke ble invitert med i noen forhandlinger eller beslutningsprosess om. Det viser seg at jeg ikke skulle ha noen behov for å spise lenger. Ufattelig frekt av meg å begå et sånt brudd på nye regler, så fikk meg en velfortjent skjennepreken. På gårsdagens tur ble jeg hoppet opp på så mange ganger, jeg brukte sikkert en time på å febrilsk søke internett etter klarsignal for å vaske membranjakke med vanlig vaskemiddel. No luck. Nikwax utilgjengelig på lørdag kveld, så ble pent nødt til å gå ut, midt under ridestevne med masse fremmede på tunet og rundtomkring på en søndag, iført The Jacket of Shame som flagget min latskap/udugelighet som hundefører. Den har så mange poteavtrykk, foran, bak, på armene og begge sidene, den kunne passert som kamofarget hadde den vært grønn. Kan angre på å ha kjøpt svart, eller ta meg sammen og begynne gi Ede mer tydelig kjipe konsekvenser for å hoppe opp, tenkte jeg. Det var kanskje nok å tenke på det, for i dag hoppet han opp færre enn fem ganger i løpet av over en time tur, og de få gangene han gjorde det bare forstod han at dette ble veldig feil fra måten jeg IKKE reagerte på, fordi jeg taust og med steinansikt samlet meg til en indre diskusjon med me, myself and I om hvordan jeg skulle reagere. Ga meg antakelig et ansiktsuttrykk og en utstråling Ede forstod at ikke var til å kødde med. Satte ikke potene på meg mer enn to ganger de første 10 min av turen, og bare avbrøt på tur opp de neste få gangene. Mutteren er sååå glad for å mestre den kommunikasjonen der i dag. Vi gikk oss også plutselig på et par turgåere han ikke viste noen interesse for å hilse på. Kjempelettelse, der jeg instantly fikk skuldrene under ørene, klar til å kaste meg på langlina for drakamp på livet, fordi jeg bare hadde tørrfor i lommene og han var ikke sulten. Impulsiv hilseiver har vært den største adferdsutfordringen hittil. Han elsker mennesker! Nå viste han ingen interesse verken for å oppsøke dem, eller gira på å innkassere godis for passering. Bare så på dem og spaserte nonchalant og ledig og avslappet forbi sammen med meg, med hengende langline, uten bestikkelser. Føltes som å score et fotballmål. Han er stadig ivrig på å komme fortere hjem når vi nærmer oss hva han oppfatter som eget territorium, hvor det virker som han er keen på å inspisere og kontrollere ASAP når han husker at vi har forlatt det ubevoktet, men på langt lavere stressnivå enn før. Kun noen få byks fremover, som han selv synes straffet seg med de ubehagelige rykkene i selen - det liker han ikke - så han korrigerer seg selv mot trekking og byks. Alt i alt, den nest beste turen vi har gått sammen til nå. Minus for å vimse for mye foran meg, type snublefelle. Usikker på om det går an å kommunisere til ham at det bare er ok å passere rett foran meg på god avstand. I min verden er det enkle det beste når det kommer til å lage regler for hunden. Å tillate ham å vimse rundt foran meg, bare ikke krysse min bane nærmere enn to meter foran, det er komplisert å kommunisere tydelig. Å bare tillate ham å bevege seg på siden og krysse bak meg på langline i øde områder er kjipt. Usikker på hvordan løse problemet med snublefella. Han har så liten radius, han gjør det ganske ofte, og det irriterer vettet av meg. Ikke usannsynlig at det fører til en skade. Trenger råd og tips og triks og hjelp med den der.  Å fotografere ham er stadig like vanskelig. Det er koselig at nærheten til meg overgår verdien av lønn for vel utført sitt, men det hadde vært fint om han kunne bli sittende sånn plutselig, ikke bare i hva han oppfatter som treningssessions Her klasket han ned i dekk for å vise at han kan bedre enn jeg ba ham om.. ..og her viser han hvilken lynkjapp innkalling han har. Kanskje ikke kjappere enn lynet, men han er kjappere enn lyden, ikke verst: Håndsignal for "Bli" og "Bli nå for **** sittende denne gangen!" ser ganske like ut, så lett å forstå at Ede tolket denne som: "Kom!" Det er en oppgitt og resignert hånd en ser synke til bakken i nok et skuffende nederlag: Å bli ***** sittende er noe vi trenger trene mer på i mer ulike situasjoner for å generalisere mer. Han er god på det innendørs, ikke bare hjemme. Sentralstasjonen, med masse lyder og folk og greier er ok med både sittende, liggende og stående mens jeg går ganske langt unna. Har dog store problemer utendørs, og ikke pga distraksjoner, men fordi han kommer til meg. Mulig vindpust er en trigger for minner om å bli forlatt for alltid alene sammen med nabo og storebror utenfor butikker. Antakelig.  Minne selv på å senke forventningene og jobbe med det som om det er nyinnlæring utendørs. 
    • Noen som har erfaring med et slikt silver shade dekken? Fungerer det?
    • Jeg er veldig glad i pinewood sine vester. Har også en fra Helsitar som jeg liker, men velger nok pinewood over helsitar oftere. Grunnen er at lommene på pinewood sine vester er mye større og rommer mer, så jeg får plass til masse godbiter, leker, bånd og halsbånd i lommene, spesielt baklomma. Vet ikke hvilken størrelse du bruker, men ser pinewood har alt fra XS-3XL. Hvis du er interessert, så vet jeg om en rabattkode hos pinewood på 30% rabatt, som jeg tror fortsatt er aktiv
    • Tiden begynner bli overmoden for å lære some type of nesearbeid. Forventningen var å bare mestre smellerbrettet smooth, som et grunnlag for forstå ID og utvide derfra til romsøk og områdesøk. Det gikk ikke heeeelt etter planen, da Ede heller vil spise det hjemmelagde brettet i papp, og blir sur og klager og protesterer om jeg insisterer på at han må lukte på boksene for å få godis fra hånden. Det har ligget på hylla en stund. Kanskje krype til korset og kjøpe et av metall allikevel, heller enn å smøre tålmodigheten og jobbe videre med det vi har. Gjensidig forsterkning av frustrasjon er ikke gøy å jobbe med.  Vi har gått på en smell med capturing og shaping også. Fått captured mye fint, som f.eks. kryping, men ikke mange nok ganger til å få noe på cue, og han har begynt drite i hva jeg ber om når det er godis fremme, for å heller tilby den adferden han selv tror er av høyest verdi, som dekk istedenfor sitt når jeg ber om sitt, og han er fortsatt fornærmet og protesterer mot å gjøre noe som helst om det ikke er godis fremme når jeg ber ham.  Jeg har også ødelagt treapporten. Baklengskjedet så fint fra utgangsstilling, levering, holde den, plukke den opp. Han var uinteressert i selve apporten, så jeg hypet den litt opp med å bare la han løpe på impuls når jeg kastet og kjørte full fest når han kom løpende tilbake med den. Resultat? Han tror den har så høy verdi nå, han vil IKKE lenger levere den fra seg. Den er mer langt mer verdifull enn kampeleker, pipeleker og kaninpels, som han villig leverer på første forespørsel uten å bølle. Den overgår de godbitene jeg prøver bytte den til meg med.  ..og han TYGGER på den. Legger seg til for å gnage på den etter å ha terget meg med en catch me if you can, som han synes er SÅ gøy med akkurat den apporten, ikke noe annet. Det er KUN den han gjør det med. Alt annet er han helt kewl med å levere fra seg. *facepalm* Flaks at vi har brukt en litt rar treapport, så har vi den generiske i reserve til å trene inn på nytt siden, etter en laaaang periode med bare metallapport, og kanskje også tungapport før vi prøver oss på en ny en av tre.  Her om dagen fikk vi besøk av en diger flokk gjess på gjennomfart. De satt utover to hele jorder. Ede hadde ikke oppdaget dem ennå da jeg satte ham ned for et bilde før det braket løs. Feil vinkel til å få med noe i nærheten av omfanget. De var spredt utover hele åkeren til venstre for bildet. Kjempestor flokk. Stille før stormen, tenkte jeg, og var bekymret for å skremme de opp og jage de slitne langveisfarende avgårde når vi nærmet oss. Kråkene klagde til oss om okkupasjonen av matfatet sitt og ville antagelig ha hjelp med akkurat det. De var opprørte. Endte som moralsk supporter på kråkenes side i den konflikten der da vi kom til Salmonella Street mellom jordene, hvor det var så bombardert med gåsebæsj.. Turen bortover den veien mellom de to okkuperte jordene minnet meg om denne.  https://youtu.be/5iTTNRE-njM?si=Wjg9Rwk2RomhfZlw   Ikke sett dem ennå, og stusser på hva den lukten er: Det lukter virkelig merkelig  Zoom inn mot den smale stripen av dem i bakgrunnen på øverste bildet: Det var en så massiv mengde av dem utenfor bildet, det var dumt å ikke ta et panorama oversiktsbilde til skrekk og advarsel mot å bringe hunder med interesse for andre dyrs ekskrementer til området når gjess trekker gjennom. Den smale stripen av de her er bare en liten gjeng outsidere fra main goose society. Godt vi ikke ser dem igjen før til høsten. Håper på bedre impulskontroll under lineføring til da, eller enda bedre: Matvett. 
    • Kan henge meg på anbefalingen om Collie, men vær nøye på valg av oppdretter og linjer. Det er ikke å stikke under en stol at det finnes mentale brister innad i rasen. En god collie derimot er en enormt kjekk hund å ha! Så gå seriøst inn og møt hunder i flere settinger og se hvordan de tar ting, eventuelt om de har en MH så er jo den fin å få sett om de har filmet den f.eks. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...